Informasjons hefte Presse mappe

Presentasjon om: "Informasjons hefte Presse mappe"— Utskrift av presentasjonen:

1 Informasjons hefte Presse mappe

2 Innhold Hvorfor Eliminate Info om Kiwanis Info om Unicef
Info og fakta om stivkrampe blant mødre og nyfødte Tips til aktiviteter Media Pressetekster Sjekkliste fremdriftsplan Spørsmål og svar Informasjons materiell Hva kan bestilles Kontakt personer Nettadresser

3 Hvorfor Eliminate Kiwanis – Unicef Sammen for barn – Sammen for fremtiden Vi gjør det igjen for verdens barn ! Sammen gjorde vi en stor forskjell for verdens barn i 1994 med Jod prosjektet IDD. Utropt som en av verdens største helse triumfer.

4 Hvorfor Eliminate Kiwanis International og UNICEF samarbeider om Eliminate prosjektet i en global kampanje for å bekjempe stivkrampe blant mødre og nyfødte på verdensbasis innen Slik at ingen nyfødte og deres mødre dør av denne grusomme sykdommen. Stivkrampe dreper rundt babyer og mange av deres mødre hvert år. Sykdomsforløpet er smertefullt. Nyfødte lider av sterke kramper og er ekstremt følsomme for lys og berøring. For å eliminere stivkrampe må mer enn 100 millioner mødre og deres fremtidige barn vaksineres. Det skal vi og kan vi få til gjennom Eliminate prosjektet. Kiwanis klubbene rundt om i verden gjør en fantastisk innsats og skal bidra med 110 millioner dollar. Disse midlene gjør det mulig for Unicef å kjøpe vaksiner, sprøyter, sikre lagring og transport og få tusenvis av dyktige medarbeidere til å informere og sette vaksine. Stivkrampe nærmer seg eliminering på verdensbasis. Nå er det de fattigste og de som er mest vanskelig å nå som gjenstår. Med Kiwanis på laget er det mulig å nå de siste utsatte barna og deres mødre – sammen skal vi nå målet. Med denne kampanjen sen der vi et budskap om at alle kvinner, uansett hvor de lever, fortjener å føde friske barn, Og barna deres fortjener å vokse opp og få mulighet til å oppnå sitt fulle menneskelige potensial. Vi i Kiwanis gjør at barn blir sett både lokalt og internasjonalt. Vi skal nå målet vårt i Eliminate prosjektet med å bygge på det vi er gode på. Det lokale engasjementet og de innsamlingsaktivitetene vi allerede gjør.

5 Kiwanis Eliminate organisering
Vi bruker den positive betegnelsen Eliminate ambassadør om alle som har en oppgave i forbindelse med prosjektet. Eliminate abassadør i hver klubb - informere og motivere klubben til aktiviteter Eliminate ambassadør i hver divisjon - informere og motivere klubbene til deltagelse Eliminate prosjekt komite i District Norden - informere og motivere og støtte internt - markedsføre eksternt

6 Kontakt informasjon – nyttige lenker
Prosjektkomite District Norden: Distriktskoordinator Komite medlem Hilde E. Meyer Lennart Carlsson KC Horten Freia KC Nesodden Tlf: Tlf: E-post: E-post: Nyttige lenker:

7 Kiwanis historie Hva er Kiwanis ? Navnet Kiwanis ”Nunc Kee wanis ” går tilbake til et utrykk for Otchipew indianerne. Det betyr på engelsk ” we trade ” / ” we have a good time ” , som på norsk blir: Vi handler – Vi har det hyggelig. Kiwanis er en global internasjonal og moderne humanitær organisasjon med uavhengige klubber. I District Norden er det 68 klubber og nesten medlemmer. Kiwanis medlemmer ønsker å bidra til å gjøre samfunnet bedre, gjennom sitt uselviske arbeid nasjonalt og internasjonalt. Kiwanis er en internasjonal humanitær organisasjon av frivillige som aktivt arbeider for barn og unge. Vi er mennesker i ulike yrker som er villige til å utvikle prosjekter sammen med partnere i den sosiale sektor, og engasjere seg i støtte til andre. Vi ønsker å bidra til å forbedre kvaliteten i livet til mennesker i sårbare situasjoner, med fokus på barn og unge. Motto: Serving the Children of the World ! Barn først og fremst ! Hver Kiwanis klubb er en selvstendig enhet som jobber målrette for å gjør andres liv bedre.

8 6667år med resultater for barn og samfunn
Nødhjelp til europeiske barn og massehelse-kampanjer Utviklings-tiårene Barns overlevelse og utvikling FNs barne-konvensjon (1989) Anerkjennelse av barns rettigheter Formidable mål nådd, nye settes Barn i hjertet av FNs tusenårsmål 2000- Etterkrigstidens Europa var det barna som hadde det verst. For å hjelpe opprettet FN et barnefond i Fondet skulle i utgangspunktet være et kortvarig nødhjelpsprosjekt og fikk navnet the United Nations International Children’s Emergency Fund (UNICEF). Men i 1953 ble det bestemt at UNICEF skulle fortsette arbeidet sitt for alle verdens barn og bli en permanent del av FN-systemet . UNICEFs navn ble da endret til United Nations Children’s Fund, men fortsatt med den velkjente forkortelsen. På 1950-tallet jobbet UNICEF primært med å forbedre barns helse. I 1959 ble erklæringen om Barnets rettigheter enstemmig vedtatt av FNs generalforsamling og UNICEF fikk mandat til å gjennomføre erklæringen. Denne erklæringen definerer barns rett til beskyttelse, utdanning, helsetilbud, et sted å bo og god ernæring. I tråd med dette utvidet UNICEF på 1960-tallet sitt engasjement til å gjelde alle de behov et barn har. Det ble starten på UNICEF store arbeid for utdanning. I 1965 fikk UNICEF Nobels Fredspris for sitt arbeid med å bekjempe fattigdom og gi barn en bedre framtid. På 1970-tallet begynte UNICEF sitt arbeid for å hjelpe gatebarn og funksjonshemmede barn. 1979 var FNs Internasjonale Barneår, og verdens oppmerksomhet ble for alvor rettet mot barns rettigheter. Etter det internasjonale barneåret var UNICEF blant pådriverne for en konvensjon om barns rettigheter. I 1989 ble FNs konvensjon om barnets rettigheter enstemmig vedtatt av FNs generalforsamling, og for første gang ble barnas egne menneskerettigheter nedfelt i ett, internasjonalt bindende dokument. Barnekonvensjonen ble fulgt opp med et Verdenstoppmøte for barn i New York i Toppmøtet vedtok en handlingsplan med spesifikke, tidsbestemte mål for å ivareta alle barns helse og sikkerhet, og det lanserte en kampanje for at flere land skulle ratifisere og implementere Barnekonvensjonen. Dette påvirket også UNICEFs eget arbeidsprogram. Ressurser og programmer ble innrettet for å oppfylle toppmøtets målsetninger. På FNs tusenårstoppmøte i 2000 ble verdens ledere enig om åtte felles mål, FNs tusenårsmål, for å bekjempe fattigdommen i verden. Målene skal nås innen 2015. I 2001 startet en internasjonal barnebevegelse, The Global Movement for Children, kampanjen "Si ja for barna". Gjennom kampanjen fikk barn og unge over hele verden si sin mening om 10 grunnleggende tiltak for å bedre barns levevilkår. Mer enn 94 millioner menneske sa sin mening, og utdanning ble rangert som det viktigste for å sikre barn en bedre fremtid. Både statsledere og barn og unge fra 189 land deltok i 2002 på FNs spesialsesjon om barn. Deltakerne gjennomgikk fremskrittene som er gjort for barn etter barnetoppmøtet i 1990, kartla de utfordringene som gjenstår, diskuterte nye problemstillinger som har oppstått, og utarbeidet en ny internasjonal dagsorden for barn. FNs spesialsesjon om barn var den første av slike sesjoner som var eksklusivt viet barn og den første som inkluderte barn som offisielle delegater. Nobels fredspris 1965 8 sammen for barn

9 Unicef – Unicef Norge UNICEF er verdens ledende hjelpeorganisasjon for barn og jobber for at ALLE barn skal få de samme rettighetene som er nedfelt i Barnekonvensjonen. UNICEFkjemper barn og unges sak med fokus på de mest utsatte og arbeider primært med å forbedre levekårene til barn i utviklingsland. Vår erfraring og tilstedeværelse har gitt oss kunnskap om hva som må til og kraften for å skape varige endringer. Engasjementet og arbeidet er basert på prinsippene om toleranse, gjensidig forståelse, solidaritet og fred mellom folkene. UNICEF er politisk og religiøst uavhengig. UNICEF Norge`s visjoen er å være en drivende kraft for en verden der alle barns rettigheter blir realisert. Vi jobber målrettet for å spre kunnskap om, påvirke og skape engasjement for å sikre nødvendige midler til å realisere barns rettigheter i verden. Vi i UNICEF tror at fremtiden formes av de som har mest tro på at den kan endres. UNICEFer takknemlig for å ha Kiwanis med på laget i å forme fremtiden. Dere tror på endring – dere tror på en verden fri for stivkrampe. Sammen kjemper vi for at alle barn og deres mødre får den nødvendige vaksineringen som trengs for å bekjempe stivkrampe. Som UNICEF toppleder Anthony Lake har uttalt: ” Vi har flere og flere bevis for at investeringer i sosial sektor, og i barns rettigheter, spesielt i barns helse og utdanning, bryter eksisterende fattigdomssirkler, skaper mer stabile samfunn Og bidrar til bærekraftig vekst”.

10 Unicef`s historie For å hjelpe barna i etterkrigstidens Europa opprettet FN et barnefond i Fondet skulle i utgangpunktet være et kortvarig nødhjelpsprosjektog fikk navnet : United Nations International Children`s Emergency Fund UNICEF. Men i 1953 ble det bestemt at UNICEF skulle fortsette arbeidet sitt for alle verdens barn og bli en permanent del av FN systemet. UNICEF `s navn ble da endret til United Nations Children`s Fund, men fortsatte med den velkjente forkortelsen UNICEF. På 1950 tallet jobbet UNICEF primært med å forbedre barn helse. I 1959 ble erklæringen om Barnets rettigheter enstemmig vedtatt av FN`s generalforsamling, og UNICEF fikk mandatet til å gjennomføre erklæringen. Denne erklæringen definerer barns rett til beskyttelse, utdanning, helsetilbud, et sted å bo og god ernæring. I tråd med dette utvidet UNICEF på 1960 tallet sitt engasjement til å gjelde alle behov et barn har. Det ble starten på UNICEF store arbeid for utdanning. I 1965 fikk UNICEF Nobels Fredspris for sitt arbeid med å bekjempe fattigdom og gi barn en bedre framtid. I 1979 var FN`s Internationale Barneår, og verdens oppmerksomhet ble for alvor rettet mot barns rettigheter. Etter det internationale barneåret var UNICEF blant pådriverne for en konvensjon for barns rettigheter. I 1989 ble FN`s konvensjon om barns rettigheter enstemmig vedtatt av FN`s generalforsamling, og for første gang ble barns egne menneskerettigheter nedfelt i ett internasjonalt bindende dokument. UNICEF fikk mandat til å følge opp Barnekonvensjonen. Ett viktig skritt i oppfølgingen var Verdenstoppmøte for barn i New York i Toppmøtet vedtok en handlingsplan med spesifikke, tidsbestemte mål for å ivareta alle barns helse og sikkerhet, og det lansertes en kampanje for at flere land skulle ratifisere og implementere Barnekonvensjonen.

11 Unicef`s historie På FN`s tusen årstoppmøte i 2000 ble verdens ledere enige om åtte felles mål, FN`s tusenårsmål, for å bekjempe fattigdommen i verden og der barns rettigheter er viktige parametre. Målene skal nås innen 2015 og UNICEF. UNICEF har har hele tiden hatt sterk tro og håp på at verden skal bli bedre. Gjennom å tenke nytt og være innovative har vi reddet flere barneliv enn noen annen humanitær organisasjon. Eksempel på mål som er nådd: Polio ble utryddet i India i 2012 – en bragd av dimensjoner Aldri har flere gått på skole – fra 120 millioner for 10 år siden 61 millioner i dag. barn døde hver dag for rundt 10 år siden, i dag er tallet Tallet der redusert med fra nesten 12 millioner i 1990 til rundet 6,9 millioner i 2011. Dette på tross av at verdens befolkning har økt med mer enn en milliard i samme periode. Nytt mål: Det er nå 80 % av vaksinedekning i verden og UNICEF har satt seg som mål om at det sal være 100 % dekning i 2018. Kiwanis vil bidra til dette med å bekjempe stivkrampe. Mer info om Unicef på: og

12 Info og fakta om stivkrampe
Hva er stivkrampe ? Stivkrampe er en ofte dødelig infeksjonssykdom som er forårsaket av en bakterie som finnes i jord og avføring. Bakterien kom komme inn i kroppen via en flis, en torn, fra skitt under negler eller et åpent sår. I kroppen formerer bakterien seg og gir fra seg et nerve ødeleggende toksin ( tetanospasmin ), som angriper sentralnervesystemet og forårsaker smertefulle muskelkramper og lammelser. Stivkrampebakterien kan smitte alle som ikke har blitt vaksinert mot den. Spesielt utsatt er kvinner og nyfødte i avsidesliggende områder, i de fattigste landene i verden, som ikke er vaksinert og ikke har tilgang til medisinsk behandling. Har en fått stivkrampe fins det ingen reell behandling av årsaken. Bare en hurtig intensiv medisinsk behandling kan redusere alvorlighetsgraden av sykdommen. Det gjør at nesten alle spedbarn som får stivkrampe i utviklingsland dør av sykdommen. Selv i områder hvor intensiv medisinsk behandling er mulig, dør 70 % av de nyfødte med stivkrampe, fordi foreldrene enten ikke har penger til behandling eller de bor langt fra nærmeste sykehus. Veldig mange nyfødte dør hjemme uten at de er registrert. Dette som mangel på fødselsregistrering, helsestasjoner eller praksis i å rapportere en fødsel selv når barnet dør kort tid etter fødselen .

13 Info og fakta om stivkrampe
Hvordan får mor og barn stivkrampe ? Nyfødte kan bli smittet med stivkrampe når de blir født i et uhygienisk miljø. Det kan være at navlestrengen blir kuttet med urene instrumenter, barnet blir tatt hånd om av en fødsels hjelper med skitne hender eller at den nyfødte pakkes inn skitne / infiserte tepper. Noen steder er det rituellleskikker som bidrar til at barnet blir smittet, for eksempel når barnet eller navlen blir gnidd med kumøkk, aske eller leire. Mødre kan bli infisert med stivkrampe når de må føde i uhygienisk milø. Hva skjer etter en er blitt infisert med stivkrampebakterier ? Kroppen til en nyfødt som får i seg stivkrampebakterier brytes ned svært raskt og barnet dør vanligvis i løpet av 14 dager. Barnet kan i utgangspunktet se helt friskt ut. De første symptomene kommer vanligvis etter to til tre dager etter fødselen, etter hvert som bakterien formerer seg og kroppen forgites mer og mer. Det begynner med at kjeven og ansiktsmusklene er spent. Munnen blir stadig stivere, slik at den ikke kan åpnes og barnet får ikke lenger ta til seg melk. Kroppen stivner, er vridd og anspent når barnet blir utsatt for lys, lyd eller berøring. Til slutt hindrer disse anfallene de repiratoriske musklene å fungere, slik at barnet ikke får puste og dør.

14 Info og fakta om stivkrampe
Hvordan forhindre en stivkrampeinfeksjon av mor og barn ? Vaksinering og hygienisk miljø under og etter fødselen bidrar til å beskytte den nyfødte og moren. Vaksinen inneholder giften av Tetanusbazillus, men som har blitt modifisert slik at den ikke lenger kan utløse sykdommen. Kroppen gjenkjenner dette fremmede stoffet og bygger antistoffer. Hvis kroppen senere blir infisert med stivkrampe, blir den virkelige giften absorbert av disse antistoffene, og hindrer utbrudd av sykdommen. Vaksinen er trygg og kostnadseffektive som beskytter ikke bare gravide kvinner mot sykdommen, men også barnet i de to første levemånedene. Hav er retningslinjene for stivkrampe vaksinasjon av gravide kvinner og nyfødte ? Stivkrampe kan enkelt forbygges ved å gi kvinner i fertil alder en serie på tre vaksinedoser, som koster 1, 8 dollar. Denne kostnaden inkluderer vaksiner, sprøyter, sikker lagring og transport. Hvis mor er beskyttet går antistoffene deres videre til deres barn, som også er vaksinert på denne måten de to førstemånedene av sitt liv. Deretter må barnet blir barnet immunisert som en del av en kombinert vaksine mot difteri, stivkrampe og kikhoste, som inngår i mange lands vaksinasjonsprogram.

15 Info og fakta om stivkrampe
I hvilke land er gravide og neonatal ( nyfødt ) stivkampe fortsatt en trussel ? Se oppdaterte tall på : - kart viser utviklingen i prosjektet Trykk på ett og ett av landene og informasjon om situasjonen i det enkelte land kommer opp. Pr. juni 2013 er det 28 land, de fattigste blant de fattige i verden, hvor stivkrampe fortsatt er en stor fare for hundretusener av kvinner og barn. Stivkrampe dreper ett barn hvert 9.minutt. Hva gjør UNICEF for å beskytte mor og barn mot stivkrampe ? Vaksinering er det viktigste og mest effektive helsetiltak. UNICEF bidrar derfor i de berørte landene, til å organisere store vaksinasjonskampanjer for millioner av gravide kvinner og barn. UNICEF kjøper vaksiner, sørger for kjølebokser og transport, samt kurser helsearbeidere for å sette vaksinen. UNICEF hjelper også med opplysning om viktigheten av vaksiner Hvor finner dere mer informasjon om Eliminate prosjektet ?

16 Innsamling – Hva kan vi gjøre
Kiwanis er gode på inntektsbringende aktiviteter ! LOTTERIER SALG DUGNADER/JOBBER Båtlotteri Adventskalende Arrangere markeder Kakelotteri Årskalender Vakt ved arrangement Kunstlotteri Kaffe og vafler Plukke søppel Hyttelotteri Bruktmarked St. Hans feiring Reiselotteri Loppetorv Flytteoppdrag Varetelling Pakking Det skal vi fortsette med !

17 Innsamling – Hva kan vi gjøre
Eliminate relaterte aktiviteter ! LOTTERIER SALG DUGNADER/JOBBER Kunstlotteri Gavebrev Infostand Blomsterbrev Bøsseinnsamling Julekort Verve faddere Armbånd Innsamlingsstaffet med lokale bedrifter Samarbeide med lokale festivaler Ta med Eliminate stand ved alle arrangementer Bare egen fantasi setter grenser !

18 UNICEF bøsser Vi har fått låne innsamlings bøsser av UNICEF.
Det er fordelt 2 bøsser i hver divisjon. Det kan lånes flere ved en større bøsseinnsamling. Ansvarlig for bøssene er divisjons ambassadøren. Klubbene deler på å bruke disse. Retningslinjer for bruk av bøssene er sendt til klubbene. De skal til enhver tid følges ! Retningslinjene til høyre.

19 Innsamling – Hva kan vi gjøre
Bli Eliminate fadder kr. 200,- pr. mnd. 200 medlemmer = ,- kr. pr. år. ( Tilsvarer 13,6 % av våre medlemmer ) Verve Eliminate faddere kr. 200,- pr. mnd. 400 faddere = ,- kr. pr. år. Totalt kr. pr. år.

20 Hva kan prosjektkomiteen bidra med
Formidling av ideer og tips til gjennomføring Lommeguider og brysjyre med Eliminate informasjon Lage Gavebrev og Blomsterbrev Eliminate armbånd for salg Julekort for salg Plakat: Redd 10 liv 100 kr Informerende og motiverende foredrag i klubb og divisjon Arrangere foredrag med Unicef Informasjons hefte – Presse mappe Ta kontakt med oss. Vi vil gjerne hjelpe. ( Se tidligere ark for kontakt informasjon )

21 Redd 10 liv kr

22 Blomsterbrev – Gavebrev

23 Banner Kiwanis Club Åsgårdstrand
har laget to slike bannere som de bruker ved sine arrangementer. Klubber i nærheten har lånt de ved behov. Distriktets prosjekt komite har også lånt de ved behov. Divisjon Akershus og Viken har bestilt sitt eget banner, som lånes ut til klubbene. Ta kontakt med KC Åsgårdstrand om dere har spørsmål.

24 Mediemal Hva kommer i media ? I medieverden er det enkelte ting som gjelder for å få spalteplass. Aktualitet: Informasjon og aktiviteter som har en klar start og slutt fanger lettere medias oppmerksomhet. Nærhet: Det som skjer i egen by / lokalsamfunnet interesserer ofte mer enn det som skjer sentralt eller langt unna. Kjendiser: Kjente personer, prestisje og sosial status spiller en viktig rolle i media Få med lokale helter som kan fortelle om prosjektet. Overrask: Det originale, uvanlige, unike, vittige kommer lettere i media enn det hverdagslige. Konflikt: Har en mulighet til å spisse budskapet og skape debatt , blir det lettere mottatt i media enn budskap alle kan enes om. Relevans: Dersom det har politisk, økonomisk eller sosial relevans og jo flere mennesker som er berørt av aktiviteten, jo større relevans og jo større interesse har det for media. For nasjonale eller regionale medier, er kriteriet relevans veldig viktig. For lokale medier er aktualitet, nærhet og kjente personer de viktigste kriteriene. Det at Kiwanis samler inn til UNICEF, er nok ikke interessant nok for verken landsdekkende eller regionale medier. Hvis herr eller fru X som er medlem av en Kiwanis klubben deltar på innsamlingen , er det mer relevant for media som hører til i nedsalgsfeltet for Kiwanis klubben. Dersom en lokal politiker eller kjendis deltar i innsamlingen på en eller annen måte er sjansen for omtale enda større.

25 Mediemal Hvilke media er av interesse for oss ? For lokale medier handler det om lokale hendelser, det være seg for den lokale avisen, radio eller TV. Det er disse mediene vi skal henvende oss til. Blir saken svært god blir den plukket opp av nasjonale medier. Vi skal også tenke hvilke medier som leser / ser vår målgruppe og ofte vil vi innse at de aller fleste leser og ser på lokalmediene. Det kan være lurt å arrangere en ide dugnad sammen i klubben for å avklare følgende spørsmål: - Hvilke fagblader og andre aviser i lokalmiljøet er kjent ? - Hvilke bedrifter har egne kundemagasiner eller ansatte magasin ? - Hvilke internett plattformer er egnet for formidling av budskapet vårt ? - Er det andre klubber eller nettverk som vi kan bruke til å spre informasjon ( f.eks via e-post eller nyhetsbrev ) - Hva annet av reklame materiell, plakater, infotavler etc. er tilgjengelig for oss raskt og gratis ? Hvordan kontakter vi media ? For en klubb som ønsker å informere om et gitt arrangement og motivere så mange mennesker som mulig til å donere, kan en forhåndsomtale med invitasjon være mer nyttig enn dekning av selve arrangementet. Ideelt vil det være ønskelig med ”både og”, men det er ikke alltid oppnåelig. Likevel bør en ha som fast mal å informere både før og etter hendelsen. Dersom dere har bestemt i hvilket media dere ønsker omtale ,kan dere selge inn en større sak eksklusivt til dette media. Dette bør avklares på forhånd i klubben, dersom noen har personlig kontakt bør en bruke disse.

26 Mediemal – hva gjør vi når
Fremdriftsplan overfor media i forbindelse med et arrangement: Før arrangementet: Informasjon / Pressemelding om arrangementer bør sendes på e-post til så mange aviser / medier som mulig. For mindre, regionale og lokale medier er det lurt å ringe på forhånd og fortelle om arrangementet, tid og sted. Kom da raskt til poenget , hva du vil fortelle. Etter å ha pratet med mediet på telefon bør en alltid følge opp med å sende informasjon på e-post rett etterpå. Det øker sannsynligheten for at de tar med saken. Det er viktig å være ute i god tid, og det er lurt å sjekke innleveringsfrister. Stort sett ør en ta første kontakt 14 dager før arrangementet, men noen kan ha lengre innleveringsfrister. To, tre dager før arrangementet tar klubben igjen en telefon til mediene og minner om, og forteller om arrangementet. Her kan man / bør man igjen invitere mediet til arrangementet. Under arrangementet: Det må være avtalt hvem i klubben som har ansvaret for mediene som kommer på arrangementet. Den personen bør ha informasjon / pressemelding kopiert opp , og deles ut til pressen som kommer. Den informasjonen gjør det lettere for journalisten å lage saken.

27 Mediemal – hva gjør vi når
Etter arrangementet. Det er lurt å sende en kort pressemelding i form av en ” suksess melding ”. Ofte har et brev, gjerne skrevet av et kjent Kiwanis medlem, like stor, om ikke større sjanse for å bli offentliggjort. Igjen er det verdt å ta en telefon og informere om pressemeldingen / brevet. Verdt å vite: En redaksjonell tekst er ikke reklame. Redaktøren forbeholder seg retten til å redigere teksten. Dersom en vil være sikker på hva som skrives og hvordan det ser ut, kan det være bedre å kjøpe annonseplass. Bruk av bilder av privatpersoner uten samtykke er ikke lov. Men dersom personer for eksempel er med i en demonstrasjon, deltar i et offentlig arrangement eller veldedighets arrangement, og er på et bilde med flere mennesker kan en bruke bildet uten samtykke. Dersom man ønsker å å sikre sitatene i et presseoppslag er det lurt å be om gjennomlesning, og godkjenning av sitatene før det går i trykken. Men en har ingen rett til å kreve å se sitatene satt inn i teksten. Dersom en er usikker på om det blir en kritisk vinkling i omtalen, kan dere spørre om å få lese saken før den går i trykken.

28 Mediemal – e-post til redaktør
Eksempel på pressetekst: E-post til redaktør: Kjære…….( navn på redaktør ) Kiwanis Club Nesodden skal holde en auksjon der alle inntektene går til UNICEF sitt arbeid for å bekjempe stivkrampe som dødsårsak hos mødre og nyfødte. Vi har flere spennende auksjonsobjekter ( gi helst et eksempel på gjenstand ), og lokale helter stiller opp ( oppgi helst ett eller to kjente navn som kommer. Vi håper dere vil skrive en forhåndsomtale av arrangementet og dekke selve auksjonen. ” Stor Kiwanis auksjon: Spennende auksjonsobjekter – Alle inntektene går til UNICEF`s arbeid for å bekjempe stivkrampe. ” Dato og tid: Sted: Arrangør: Informasjon: ( eksempelvis hjemmeside, respondent ) Vedlagt vil du finne mer informasjon om auksjonen og formålet. Ta kontakt med oss for mer informasjon. Med vennlig hilsen Navn på kontaktperson, telefonnummer, e-post

29 Mediemal - vedlegg til e-post
Vedlegget til e-posten, med mer informasjon: Stor Kiwans auksjon, med spennende auksjonsobjekter. Alle inntektene går til UNICEF`s arbeid for å bekjempe stivkrampe død hos mødre og nyfødte. ( ukedag ) den ( dato og klokkeslett ) er det stor auksjon i ( lokalet/ stedet ) i ( byen / stedet ). ( Fortell om auksjonen, noen av de mest attraktive objektene, hvem som skal være auksjonariu, Og andre kjente personer som skal være tilstede ). I tillegg til auksjonen blir det en kafè med salg av hjemme bakte kaker og nystekte vafler. Inntektene av denne auksjonen og kafèsalget går til vårt internasjonale prosjekt Eliminate. Hvert 9. minutt, hver dag, hele året, dør nyfødte barn av stivkrampe. Derfor samarbeider Kiwanis med UNICEF i en global kampanje om å utrydde stivkrampe blant nyfødte og deres mødre. Målet er at innen 2017 er det ingen barn eller mødre som dør av denne grusomme sykdommen. I Norge og mange andre land er det ingen som blir smittet av stivkrampe lenger fordi vi har gode vaksinasjonsprogram. I verden i dag er det de fattigste og de som er vanskeligst å nå, som gjenstår. Sammen med Kiwanis klubbene rundt om i verden, gjennomfører vi ulike innsamlingsaktiviteter for å samle inn totalt 110 millioner dollar innen 2015, der Kiwanis klubbene i Norden skal bidra med 4 millioner kroner. Disse midlene gjør det mulig for UNICEF å kjøpe vaksiner, sprøyter, sikre lagring og transport, og få tusenvis av dyktige medarbeidere til å informere og sette vaksiner. Kiwanis og UNICEF mener at alle kvinner, uansett hvor i verden de lever, fortjener å føde friske barn, og barna deres fortjener å vokse opp og få mulighet til å oppnå sitt fulle menneskelige potensial. Med å støtte oss blir du med å gi flere kvinner og deres barn denne muligheten.

30 Mediemal – pressemeldinger
Pressemelding før arrangementet: I pressemeldingen før arrangementet kan dere skrive mer av det som står i vedlegget, som dere sendte ut i første henvendelse. Husk – tittel, ingress og skriv viktig informasjon som når og hvor auksjonene finner sted. Pressemelding – brev til redaktør etter arrangementet: (Tittel): KIWANIS – Vellykket innsamlingsauksjon (Ingress): Kiwanis Club Nesodden takker alle som bidro til en vellykket auksjon og for den sjenerøse støtte som ble gitt til vårt internasjonale arbeid for å støtte kampen i å bekjempe stivkrampe. (Kort om hendelsen, f.eks): På lørdag var det stort oppmøte på ”Holt gård”, der over 100 store og små auksjonsobjekter gikk under hammeren. Auksjonarius og…. (kjentfolk) bidro til å sette den gode stemningen og fikk skrudd opp prisene. (Gi her eksempler på hva noen av objektene gikk for). Auksjonen og kakesalget, som gikk unna i det fine været, dro inn …….kroner. Disse midlene vil utgjøre en stor forskjell for mange kvinner og deres nyfødte. Midlene gir mang kvinner den nødvendige stivkrampevaksinen som gjør at deres nyfødte ikke dør av stivkrampe. ( Fortell litt mer om stivkrampe og arbeidet som gjøres for å bekjempe stivkrampe ) Kiwanis Club Nesodden retter en stor takk til alle som bidro til et meget vellykket arrangement.

31 Mediemal – sjekkliste Når Hva Utføres 8 uker før Forarbeid Kommunikasjonskonsept Mål, dato, sted, program, ansvarlig, budsjett Hvilke media – Kanaler – Kontakter 8 uker før Media liste Opprette eller oppdatere medieliste Hvilke medier kan kontaktes pr. tlf – hovedmedier Har vi personlige kontakter vi kan benytte Hvilke tidsfrister gjelder for innsendelser av saker Produsere informasjon og pressemeldinger 1-2 uker før Tipse mediene Gi eksklusiv informasjon Eksempelvis intervju med en kjent person som skal være med 1-2 uker før Sende ut invitasjoner De mediene dere har definert som hovedmedier 1 uke før Dokumentasjon til mediene Produsere mediemappe 2-5 dager før Ringe Følge opp hovedmedier pr. tlf På dagen Arrangementet Følge opp mediene som kommer på arrangementet Rett etter ”Suksess info ” Legge ut om hvordan arrangementet gikk på nettsider og i e-poster 1-20 uker etter Oppfølging Media overvåking – analysere mediedekning – Sluttrapport

32 Tusen takk ! For ditt engasjement ! Vær stolt av hva vi får til ! Du og Kiwanis gjør en forskjell ! Sammen skal vi eliminere stivkrampe ! Sammen for barn – Sammen for fremtiden !