Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Kan bruk av læringsstrategier gi et kunnskapsløft?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Kan bruk av læringsstrategier gi et kunnskapsløft?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Kan bruk av læringsstrategier gi et kunnskapsløft?

2 Fundamenter •For å utvikle kompetanse innenfor et fag eller fagområde må eleven (a) ha solid faktisk kunnskap, (b) forstå fakta og ideer i tilknytning til et begrepsmessig rammeverk, og (c) organisere kunnskapen slik at det kan lette gjenfinning og anvendelse. Brandsford, J., Brown, A., Rodney, R. (2001) How People Learn. Brain, Mind, Experience, and School. National Research Council. Washington: National Academy Press.

3 Fundamenter •Overfladisk dekning av alle emnene i et fagområde må bli erstattet av en dyptgående behandling av færre emner som tillater at nøkkelbegreper i faget blir forstått… Det må være et tilstrekkelig antall dybdestudier for at elevene skal gripe de definerende begrepene innenfor et spesifikt område i en disiplin. Brandsford, J., Brown, A., Rodney, R. (2001) How People Learn. Brain, Mind, Experience, and School. National Research Council. Washington: National Academy Press.

4 Fundamenter •Metakognisjon kan hjelpe barn/elever til å få kontroll over sin egen læring ved å bli bevisste sin egen tenkning innenfor faget og fagområdet. Metakognisjon må integreres i læreplaner, fag og fagområder. Brandsford, J., Brown, A., Rodney, R. (2001) How People Learn. Brain, Mind, Experience, and School. National Research Council. Washington: National Academy Press.

5 Hva sier St.melding nr. 30 ( ) i Kultur for læring? •Læringsstrategier defineres som evne til å organisere og regulere egen læring, kunne anvende tid effektivt, kunne løse problemer, planlegge, gjennomføre, evaluere, reflektere og erverve nye kunnskap og viten, og kunne tilpasse og anvende dette i nye situasjoner i utdanning, arbeid og fritid. Dette er vesentlig i arbeidet med å legge til rette for livslang læring.

6 Og Læringsplakaten? Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål. Det innebærer også refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner. Gode læringsstrategier fremmer elevenes motivasjon for læring og evne til å løse vanskelige oppgaver også i videre utdanning, arbeid eller fritid. LK 06: Prinsipper for opplæringen (Læringsplakaten)

7 Opplæringen skal bidra til at elevene er seg bevisst hva de har lært og hva de må lære for å nå målene. Hvilke læringsstrategier elevene bruker for individuell læring og læring sammen med andre, vil avhenge av deres forutsetninger og den aktuelle lærings-situasjonen. Opplæringen skal gi elevene kunnskap om betydningen av egen innsats og om bevisst bruk og utvikling av læringsstrategier. LK 06: Prinsipper for opplæringen (Læringsplakaten)

8 "Lære å lære” betyr: •at elevene blir bevisst på egen læring og læringsstrategier gjennom at de uttrykker på mange forskjellige måter hva de kan, hva de har lært og hva de gjorde for å lære. •Kan du ikke uttrykke hva du har lært - har du heller ikke lært det! Carol Santa

9 Utfordringer •Hvordan kan vi undervise elever hvis vi ikke vet hvordan de lærer? •Hvordan kan vi ivareta elevenes rett til tilpasset opplæring uten å ta hensyn til hvordan elevene lærer? •Favoriserer min undervisning en spesiell læringsstil hos mine elever? •Kan man sette opp kos mot kunnskap? •Er (mer) disiplin svaret på bedre læring? •Er udemokratiske regler og merkelige sanksjoner svaret på bedre læring i skolen? •Kan utfordrende undervisning ”disiplinere” elevene?

10 Hva vil/ønsker vi? •“We learn more by looking for the answer to a question and not finding it than we do from learning the answer itself.” Lloyd Alexander (1924 – 2007)

11 Være forberedt Bygge opp selvtillitt Lage en positiv atmosfære Gi utfordrende oppgaver Ha fokus på nøkkelbegrep er Gi problemløsnings oppgaver Riktig/reell feedback Være engasjert Respektere elever

12 95% av det vi gjør annerledes i en klasse, har positive effekter for læring •Alle forsøk og endringer med fokus og vekt på å øke læring, vil mest sannsynlig ha effekt •Hundretusen vis av slike læringsforbedrende opplegg introduseres med angivelig stor effekt •De fleste har lite verdi, fordi læringen er av midlertidig karakter •Det er de varige effektene vi er ute etter

13 John Hattie Influences on Student Learning by Prof John Hattie, 2003 “In my research of more than 500,000 studies, I have found that the teachers expertise, not only the teacher themselves, that makes the difference for the students learning process” Nøkkelfaktorer for læring  Det må være utfordrende (elevene må strekke seg etter ny viten)  Det må gis reell feedback  Dyp representasjon av nøkkel begreper “These factors classify for 80 % and are probably sufficient enough to point out the main differences between the expert teacher and teachers with experience.”

14 Not everything that counts can be counted, and not everything that can be counted counts Sign hanging in Einstein's office at Princeton

15 Lærings og praksis soner Kompetans e Øvre læringsgrens e Kunnskap (automatiser t) Lærings sone Praksis sone

16 Hva er egentlig læringsstrategier? •En læringsstrategi består av en rekke læringsoperasjoner (Helstrup 2005) •Eleven må vite hvilke strategier som er effektive i forhold til lærestoffet og oppgavens egenart

17 Hva er egentlig læringsstrategier? •Læringsstrategier er prosedyrer eller teknikker som den lærende kan bruke for å gjennomføre en oppgave (learning task). Noen læringsstrategier kan observeres, som å ta notater eller lage grafiske fremstillinger, mens andre læringsstrategier er mentale prosesser og kan derfor ikke observeres. (min oversettelse, Chamot 1999)

18 Learning to learn •Læreren kan få innsikt i elevenes mentale prosesser ved å diskutere deres tilnærminger til spesielle læringsoppgaver. Disse samtalene hjelper ikke bare læreren til å forstå eleven bedre, de hjelper også eleven til å forstå seg selv bedre som lærende. (min oversettelse, Chamot 1999)

19 Den pedagogiske utfordring •Det finnes flere måter å kategorisere læringsstrategier: –Hukommelsesstrategier (repetisjonsstrategier) –Utdypingsstrategier (elaboreringsstrategier) –Organiseringsstrategier –Forståelse og kontroll •Strategier er ofte mer virkningsfulle når de brukes i rette kombinasjoner (Chamot) •En sak er å lære en strategi, en større utfordring er kanskje å lære elevene i hvilke sammenhenger denne strategien er hensiktsmessig

20 Hukommelses-strategier •Grunntallet for den naturlige logaritme: 2, – å huske dette tallet er som 2.7 Ibsen Ibsen •”Lille Grimme Arne Trenger Ris” •Snakk sammen to og to om viktigheten av å kunne fakta. Gi noen eksempler

21 Utdypingsstrategier •Eleven konstruerer relasjoner mot noe han kan fra før •Kunnskap må organiseres i vårt mentale system for at vi skal være i stand til å gjenkalle kunnskap i passende situasjoner •Eks.: Atomenes oppbygning har noen likhetstrekk med solsystemet – hvor langt kan denne sammenligningen være riktig å bruke? •Når går det over til å bli misoppfatninger

22 Forståelse og kontroll •Forståelsesovervåking: Hvor godt forstår eleven det man forsøker å lese eller å skrive om? •Å overvåke egen forståelse: metakognisjon •Kontroll: a) Etter at eleven har utført en regneoperasjon – eller b) strategisk oppmerksomhet – personlige mål

23 Finnes det snarveier til læring med forståelse? •”Mot i brystet – vett i pannen…” •”Øve, øve jevnt og trutt…” •Hva om en elev ikke behersker avkoding av ord, eller sliter med å forstå innholdet i tekster som leses

24 Elevene: dårlige i bruk av strategier? •Få elever hadde fått systematisk opplæring i strategibruk, og om lag en fjerdedel mente at de ikke behersket de ulike arbeidsmåtene godt nok til å kunne bruke dem (Wennevold i Imsen, 2005:319)

25 Evaluering av reform-97 •Hvordan leder lærere klasseromssamtalene? (Klette) •Individualisering av læringsarbeidet på bekostning av fellesskapet, ”jungelens lov” ?(Imsen) •Hvor er læreren? (Haug) •Setter lærere faglige krav? (Herzberg)

26 Fra PISA 2003: •Norske elever rapporterer om mindre vektlegging av læringsstrategier enn gjennomsnittet i OECD (Kjærnsli mfl 2004:244)

27 Læringsstrategier og struktur •Eksempler på strukturelle grep i læringsarbeidet –Logg – øve metalæring, refleksjon –Lærerstyrt samtale – modellæring –Ulike fagvurderinger for å strukturere arbeid – hjelp i tilpasset opplæring –Elevsamtaler, forberedte

28 LÆRENDE PERSON Læringsoppgavens krav og tidsbegrensning Tilgjengelige ressurser Lærerforventninger/oppfatninger Sosial kontekst/ støtte Kunnskaper og ferdigheter Kunnskap om: -jeg selv som lærende -Faglige oppgaver -Læringsstrategier -Faglig innhold -Læringskontekst MOTIVASJON: -Å sette seg og å bruke mål --framtidsperspektiv -Orientering mot mestring -Forventning om mestring -Attribusjon til strategisk innsats -Positive følelser -Interesse, verdier og innstillinger Ferdighet i: -bruk av læringsstrtegier (repetisjon, organisering, elaborering og overvåking) SELVREGULERING: -tidsplanlegging Systematisk tilnærming til læring og oppgaveløsning( målsetting, refleksjon, planlegging, valg, overvåking, evaluering, modifisering) Overvåking og regulering av føleleser, motivasjon, konsentrasjon og fo rståelse

29 What did you learn in school today? What did you learn in school today, dear little boy of mine? I learnd that Washington never told a lie I learned that soldiers seldom die I learned that everybody’s free That’s what the teacher said to me And that’s what I learned in school today That’s what I learned in school (Tom Paxton)

30 Jeg skriver, ergo forstår jeg •Gjennom faglogger hjelper vi elevene til å utvikle metaspråk om egen læring (Olga Dysthe, Frøydis Hertzberg) •God i forhold til forespeiling, igangsetting, underveisvurdering og egenevaluering •Hjelp til å lære elevene hensiktsmessige strategier •Oppfølging

31 Hvordan lærer du? 1)Hvordan kan strategikunnskap hjelpe deg til å lære? 2)Hvordan kan selvinnsikt hjelpe deg til å lære? 3)Hvordan kan oppgavekunnskap hjelpe deg til å lære? 4)Hvordan kan fagkunnskap hjelpe deg til å lære? 5)Hvordan kan kunnskap om konteksten hjelpe deg til å lære? (Weinstein,1998)

32 Fra Nasjonale prøver 2005, 7. trinn 1. Look at the picture, what do you see?

33 Oppgavekunnskap 3. DO TASK a) OR b) a) Write a text, 3 or 4 paragraphs. Start with the sentence “One day when I came home from school, I found the front door wide open.” Give your text a title. b) Write your own text, 3 or 4 paragraphs, using this picture.

34 Lærerrollen og strategier •Tilrettelegging av læringsarbeid og bruk av strategier krever tydelige lærere som kan lede klasseromssamtaler, som tør å stille faglige krav og som kan bruke både kollektive og individuelle læringsarenaer.

35 Et språk for læring? •Dersom vi skal kunne snakke om læringsstrategier, må vi kunne fortelle elevene hvordan vi selv bruker ulike læringsstrategier i et språk som den enkelte elev forstår. •Hvordan forklarer vi andre hvilke strategier vi bruker? •Hvor bevisst er vi på hvilke strategier vi bruker? •Bruker vi de samme strategiene i matematikk som i språkfag?

36 Kunnskapsløftet •Kompetansemål etter 2. årstrinn: Bruke enkle strategier for leseforståelse og reflektere over leste tekster (Skriftlige tekster) •7. trinn: Bruke varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekst i ulikt tempo.

37 Læringsplakaten •Stimulere elevene og lærlingenes/lærekandidatens til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. •Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. •Legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærerkandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid.

38 Læreren som modell •Demonstrer strategibruk for elevene •Gjenta regelmessig, la det bli rutine •La elevene øve seg på å bruke strategier over tid •Be elevene fortelle hverandre/skrive hvordan de bruker strategier •Snakk med elevene om hvordan de gjør det, og hva som er vanskelig/lett

39 What did you learn in school today? Det demokratiske budskap, vi skal lære elever også til å bli kritiske, selvstendig tenkende og med mulighet for å lære for livet Ved å gi dem strategier for læring, et redskap for å lære, kan vi kanskje gi dem et bedre utgangspunkt for et kunnskapsløft?

40 Et eksempel om lyd •Klassen skal begynne på temaet lyd i naturfag •Kompetansemål for: •7. trinn: Elevene skal kunne gjennomføre forsøk med lyd, hørsel og støy, beskrive og forklare resultatene og hvordan vi kan skjerme oss mot uønsket lyd

41 Opphenting – skape nysgjerrighet Hvordan oppstår lyd? Hvordan brer lyd seg i rommet? Hvordan kan du stoppe lyd? Hva er lyd?

42 Øret Lydbølger er fortetning/fortynning av luft

43 Lydbølger

44 Høye og lave toner •Vi hører toner fra 20 Hz – Hz. •De laveste frekvensene kalles bass-toner og de høye diskant-toner. •En enstrøken-a er en tone med frekvensen 440 Hz. •En oktav betyr en fordobling av tonehøyden.

45 Viktig om læring •Læring kommer ikke av seg selv •Læring forutsetter arbeid •Betydningen av å arbeide ut fra tydelige læringsmål •I læringsprosessen er det viktig med struktur, oversikt og forenkling •Læring skjer i samspill med omgivelser hvor kompetente andre er viktige for å videreutvikle elevens allerede eksisterende kunnskap

46 Lesestrategier Hva er formålet med lesinga? •For å lære •For å gjøre •For å oppleve Gjør lesinga mer effektiv! Gjør eleven bevisst på hvorfor han leser.

47 Lese for å lære •Læresamtale (To og to elever snakker sammen om hva de vet om temaet på forhånd. Ca 3 min.) •Læringslogg (Elevene kan skrive ned det de vet om temaet på forhånd. Ca 3 min.) •Fri assosiasjon (Ustrukturert tankekart på tavla) •Strukturert tankekart lages felles på tavla •Lag en oversikt over lærestoffet/evt. kapitlet: Antall sider, overskrifter, illustrasjoner, margtekster, oppsummering, o.l. før en begynner på selve gjennomgangen/arbeidet.

48 Eksempel: Matematikk Nytt kapittel: Brøk Brøk Gjøre en brøk om til blanda tall Gjøre blanda tall om til brøk Legge sammen to brøker med lik nevner Legge sammen to brøker med ulik nevner

49 Lese for å gjøre •Følge en instruks •Følge punkt for punkt, gjør det du blir bedt om •Være nøyaktig, ikke hopp over viktige ledd i instruksen •En må forstå alle ordene i teksten

50 Lese for å oppleve •Bevisstgjøre elevene om tekstlige strukturer •Viktige stikkord for alle tekster: –Hvor? –Hvem? –Når? –Hva?

51 Hva? •Strategier for å lære •Evne til å lære fagstoff og løse en oppgave •Framgangsmåter elevene bruker for å organisere egen læring

52 Hvilke? •Tankekart •Styrkenotat •Kolonnenotater •Venn-diagram •VØSLE •FoSS

53 Bruk av tankekart

54 Eksempel på tankekart Kosthold HelseUtseende Kultur/religion Ansvar Spiseregler/faste Eget Mobbing Selvopptatthet Fedme Økonomi Spiseproblemer Offentlig

55 Styrkenotat •1. Kosthold –2. Helse •3. Fedmeepidemi •3. Økonomi •3. Spiseforstyrrelser –2. Ansvar •3. Offentlig •3. Eget/privat –2. Kultur/religion •3. Spiseregler -religiøse •3. Forskjellig klima: forskjellig kosthold •3.Globalisering –2. Utseende •3. Godt selvbilde •3. Mobbing •3. Selvopptatthet

56 Kolonnenotater

57 Kolonnenotat Rødreven Kjennetegn Mat Levesett -Rødbrun pels -Buskete hale -Hvit haletipp -Mus -Smågnagere -Hare -Hi --Skumrings- og nattdyr

58 Venn-diagram •Diagram som synliggjør likheter og ulikheter mellom to objekter/temaer Rikt land Kristen religion Ca 4,5 mill innbygggere Sosialdemokrati Ligger i Europa Islamsk religion Diktatur Ligger i Midt- Østen (Asia) Olje- Prod.land Vakker natur Norge Iran

59 VØSLE

60 FoSS •Forholdet Spørsmål - Svar (Raphael 1982) •Spørsmålene deles inn i to hovedkategorier:1) I boka 2)I hodet I boka (Reproduksjonsspørsmål) I hodet (Refleksjonsspørsmål) Akkurat derForfatteren og jeg Tenk og leitPå egen hånd

61 Diskusjonsoppgave •Snakk sammen om hvordan du stimulerer elevene til å bruke egne læringsstrategier

62 Læringsoppgaver– en utfordring for læreren

63 Læringsoppgaver og IKT

64 Mangfoldet av oppgaveformer •Individuell repetisjon, refleksjon, øving •Gruppediskusjon med plenumsdrøfting •Muntlig presentasjon, individuell eller gruppe •Posterpresentasjon, veggavis, webside •Tradisjonell skriftlig tekst

65 Læringsoppgave som redskap Oppgave Elev IKT Andre redskap Kunnskap Ferdighet Kompetanse Deltakere Aktører Lærer Redskap Bearbeiding av informasjon til kunnskap Utvikling av ferdighet og kompetanse Fokus for prosessen (Objekt for aktiviteten) Resultat Oppgaven må styre prosessen i retning ønsket resultat Oppgaven må gi en viss åpning for ulike veier mot resultatet Forståelsen av oppgaven må være gjenstand for fortolkning Deltakerne må ha et våkent blikk for samvirket mellom ulike redskaper og for forholdet redskap – prosess – resultat Deltakerne må være åpne for å diskutere og justere retningen på aktiviteten/prosessen underveis ?

66 Oppgaver i en IKT-kontekst •IKT som strukturert ressurs –Med ferdig innhold/oppgaver: Viten.no •IKT som semistrukturert pedagogisk ressurs –Tilrettelagt pedagogisk struktur: LMS, Skoleavisa •IKT som semistrukturert åpen ressurs –Kommunikasjonstjenester: diskusjonsfora, epost, chat, –Social software: Facebook, YouTube, Second Life, blogg, wiki •IKT som ikke-strukturert, åpen ressurs –Websider Økende utfordringer

67 Oppgaver og internett •Internett tilbyr muligheter for passiv kildebruk –Oppgaven må legge opp til en kildebruk som hindrer reproduksjon •Internett tilbyr mange redskaper og er samtidig en kompleks kontekst –Oppgaven må gi hjelp til å håndtere og strukturere konteksten –Oppgaven må tydeliggjøre hvilke eller hva slags nettstoff som skal brukes som redskap –Oppgaven bør ikke være så styrende at den hindrer selvstendighet og kreativitet

68 Strategier

69 Vise kjennskap til skoletekst-sidene •Linker –http://www.daria.no/skole/http://www.daria.no/skole/ •Bruk tekstene aktivt: –Vis at du kjenner nettstedene –Kopier besvarelser og diskuter vurdering med klassen

70 Strategier for å forhindre reproduksjon •Styre hvilke kilder som brukes: –Navngi kilder: •Bestemme nettsted, nettside •Dele ut kilde som skal kombineres med nettstoff •Oppgi lærebokstoff som skal kombineres med nettstoff –Kreve aktuelle kilder: bruk av ferskt stoff (”datostempling”) •Stille krav til dokumentasjon av kildebruk –La elevene begrunne valg av kilder –La elevene bruke kilder aktivt: sammenligne, analysere, tolke, drøfte, diskutere

71 Kildevalgets betydning •Maksimale Kilder –Komplette, dekkende informasjon, grundig drøfting –Inviterer til reproduksjon –Fratar eleven selvstendighet •Optimale kilder –Ikke-komplette –Inviterer til kritisk lesning og sammenligning –Gir eleven en selvstendig stemme –En fullstendig kilde kan danne referanseramme for vurdering av ikke-komplette kilder

72 Strategier for å sikre kunnskapsutvikling •Oppgaver som inviterer til diskusjon og drøfting –Hypoteseformulering og hypotesetesting –Rangering av kilder etter informasjonsverdi og formidlingsevne –Sammenligning og vurdering av kilder versus lærebokframstilling •Oppgaver som inviterer til kildemangfold –Utfordre elevene til å bruke ulike kilder •Multimediale, tekstkilder, muntlige kilder. –Uttelling for å kombinere ulike typer kilder

73 Utvikling av problemstilling •Problembasert læring –Elevene styrer temavalg, utvikler problemstilling og velger kilder –Omfattende og tidkrevende –Trener elever i hele prosjektprosessen •Problemorientert undervisning (Skram) –Lærer serverer problemstilling som utfordring –Avgrenset og tidsbesparende –Trener elever i drøftings- (og presentasjonsdelen) av prosjektprosessen

74 Norskfaget som brytningsfag •Et fag i spenningsfeltet mellom tradisjon og nyutvikling •Tradisjonen –Stiloppgavene: tradisjon for enkildebruk (temahefte) •Ungdomstrinnets Norsk med IKT utfordrer –Særemne: store utfordringer –Norsk muntlig: fra eksaminasjon til presentasjon(?) •Utfordringer –Eksperimenter med to-kilde-oppgaver: •En gitt (ensidig) og en selvvalgt (motstykke) •En gitt (overfladisk) og en selvvalgt (grundigere)

75 Eksempler

76 Oppgave med styrende instruks: Autentisk eksempel KRL •Læreplanmål etter 10. trinn: –Mål for opplæringen er at eleven skal kunne innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange muslimer •Oppgaveformulering: –Oppgave 1:Før du tar i bruk internett- Hva tror du at muslimene er opptatt av i dag? –Oppgave 2: Gå inn på nettstedet islam.no. Hvilke saker er muslimene opptatt av- lag en kort oversikt og gå i dybden på 2 aktuelle saker. –Oppgave 3: Gå inn på enten vg.no, dagbladet.no eller aftenposten.no, Hvilke saker/artikler skriver avisene om som omhandler muslimer og islam, beskriv kort 3 temaer? –Oppgave 4: Sammenligne ”sakene” du har funnet på islam.no og i nettavisene. Fokuserer de på ulike ting? Hvis ja, hva og hvorfor tror du det er slik? Styring som rydding av kontekst og som kontroll. Blir det rom for selvstendighet? Sammenligning som incitament til kunnskapsbygging. Bedre med gruppeopplegg? Presentasjonsdelen ikke synliggjort (kompetansen) Mulig ytterligere aktualisering: forumdiskusjoner (ungdomsfora)

77 Oppgave med åpen instruks: Alternativt eksempel KRL •Læreplanmål etter 10. trinn: –Mål for opplæringen er at eleven skal kunne innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mange muslimer •Oppgaveformulering: –Besøk ett norsk muslimsk nettsted og en norsk nettavis og sjekk hvilke islam-saker som får oppmerksomhet. Diskuter om muslimer er opptatt av de samme sakene som mediet legger vekt på. –Gi en 10 minutters presentasjon for klassen hvor dere kort begrunner kildevalg, hva dere diskuterte og resultatet av diskusjonen (hva dere ble enige om og hva dere var uenige om). Større handlingsrom, større mulighet for tidsspille Incitament til drøfting for å gi rom for besvarelser på ulike nivå. Legger opp til diskuterende gruppeprosess. Tydeliggjør diskusjonsaspektet

78 •Problemstillinger knyttet til bioteknologi og genteknologi •Utfordringen: å lage en oppgave som er tilpasset nett-informasjonen •Sjekke nettet først: google Eksempel samfunnsfag/etikk/ naturfag/norsk

79 Tradisjonelle oppgaver •Presentasjon/drøfting –Lag en presentasjon over temaet genteknologi og etikk –Er genteknologi etisk forsvarlig? Skriv en artikkel der du drøfter dette spørsmålet. •Arbeidsoppgaver –Nevn tre eksempler på hvordan mennesket påvirker naturen ved hjelp av genteknologi –Gjør rede for noen argumenter for og mot å bruke genteknologi –Hva mener du/gruppen om

80 Genteknologi og etikk Kort omtale av svensk rapport Særoppgave av Adrianna Solowiej Spørsmål/svar om eksamensoppgave i biologi Rettelser fra nasjonalbiblioteket Referanse til artikkel av Ulla Schmidt Eksamensoppgave i biologi

81 Mattilsynet Forskningsetikk Føre-var-prinsippet Ta vare på arven Patent på liv? Mennesket og naturen Litt selektiv vinkling?

82 Strøtanker Ukjent forfatter Lett tilgjengelig Lite dybde

83 En kort linksamling Link til bioteknologinemda

84 Tidsskriftartikkel Juridisk perspektiv Lovgivning i lys av livssyns- pluralismen

85 Bioteknologinemnda Tidsskriftet Genialt Skulemateriell Lenkesamling Svært mye stoff Seriøst stoff Til dels krevende stoff

86 Bioteknologi: Spesifisert oppgave •Bruk lærebok, bibiliotek, nettsøk. –Vær oppmerksom på nettstedet •Individuelt arbeid –Lag en liste over konkrete eksempler på bruk av genteknologi. –Prøv å finne et eksempel der du synes det er opplagt etisk galt å bruke genteknologi. Begrunn ditt syn. –Prøv å finne et eksempel der du synes det er opplagt etisk riktig å bruke genteknologi. Begrunn ditt syn. –Prøv å finne et eksempel (eller flere) der du synes det er vanskelig å si hva som er riktig og galt. Begrunn hvorfor dette er vanskelig. –Prøv å finne ut hvorfor du vurderer disse spørsmålene forskjellig. •Gruppearbeid –Legg fram deres valg av saker og se om dere kan bli enige i gruppen. Hvis dere er uenige, prøv å gjøre tydelig hva dere er uenige om.

87 Genteknologi: Åpnere oppgaver •Bruk lærebok, bibiliotek, nettsøk. •Alternativ 1: Velg et omstridt område innenfor genteknologien. Gjør rede for ulike syn og hvordan disse synene begrunnes. Forsøk å vurdere hvilket syn som er best begrunnet. •Alternativ 2 (kildespesifikk): Velg et omstridt område innenfor genteknologien. Trekk fram to skriftlige kilder som formidler hvert sitt syn. Vis hvordan kildene argumenterer og vurder argumentene opp imot kunnskaper om genteknologi og etikk som du har fra lærebøker og andre kilder. •Søkestrategier: –Vær oppmerksom på nettstedet –Eks på søkeord, tema kloning: kloning riktig, kloning galt, cloning good, cloning bad

88 Eksempel engelsk Eksamensoppgave 2007 •Fra Informasjon til forberedelsesdelen Ifølge læreplanen skal du kunne ”velge og bruke innhold fra ulike kilder på en selvstendig, kritisk og ansvarlig måte”. I forberedelsen må du holde orden på kildene dine, slik at du kan vise til dem på eksamen. Kildehenvisninger må du skrive som fotnoter eller i en parentes der kilden blir brukt. Om du kopierer deler av en kilde, må du oppgi det som sitat. Du vil bli honorert for å produsere en selvstendig tekst tilpasset ordlyden i oppgaven. Språket skal være situasjonstilpasset. God tekstoppbygging og kreative, personlige løsninger som er relevante for oppgaven, vil bli honorert. •Oppgaveinstruks During your preparation day you were asked to review and reflect on English literary texts and films you have studied as well as other English films and literary texts that have interested you. You were asked to focus on what they tell us about people making difficult choices, work and careers and social conditions. You were also asked to read and reflect on ”I Hear America Singing” by Walt Whitman.

89 Eksempel engelsk Eksamensoppgave 2007 •Alternativ A. Can literature and art cause debate and influence society? Is it true that ”the pen is mightier than the sword?” You have been asked to give a talk at your local club. You choose to discuss how literature and/or films may start a debate or influence society, using examples from English texts and/or films. Write the manuscript for your talk. Give your manuscript a suitable title. •Alternativ C Making difficult decisions is part of life. Deciding on an education or a career might be difficult. Deciding what to do if a friend of yours does something dishonest, or if you se somebody being bullied or treated unfairly might be worse? Write a personal text in which you present characters and situations from at least two English-language texts where dilemmas or difficult decisions play an important role. Give your text, which is to appear in a school magazine, a suitable title.

90 Eksempel engelsk Eksamensoppgave 2007 •Grep: •Prosedyre –Temaorientert forberedelse og kildearbeid –Problemstilling kunngjøres på prøvedagen –Skriving uten tilgang til nye kilder •Krav til tekst –Krever eksplisitt bruk av kilder –Kilder må vinkles inn mot en oppgaveordlyd eller problemstilling –Rettes mot spesifikke mottakere og kontekst (tilpasning av form og framstilling) –Selvstendighet og kreativitet framheves som vurderingskriterium

91 Oppgaveformulering og det multimediale •Hva med bilder, video og lyd? •IKT framhever formaspektet i økende grad •Estetikk og formidlingsformer som del av oppgaveinnhold? –Som kildekritisk aspekt –Som aspekt ved elevenes presentasjoner/tekster •Vektlegging, vurderingskriterier? •Forholdet mellom innhold og form

92 Oppsummering •Gjennomtenking av forholdet mellom oppgaven og IKT som redskaper •Plagiatkontroll •Kombinasjon av struktur og rom for kreativitet •Krav til spesifikk kildebruk •Stimulere til diskuterende, drøftende prosesser

93 Oppgave •Hvordan kan du som lærer lage mer åpne problembasert oppgaver i ditt fag?


Laste ned ppt "Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Kan bruk av læringsstrategier gi et kunnskapsløft?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google