Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen1 Kognitiv utvikling Hukommelse, begreper, læring og opplæring Stephen von Tetzchner Utviklingspsykologi Barne- og ungdomsalderen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen1 Kognitiv utvikling Hukommelse, begreper, læring og opplæring Stephen von Tetzchner Utviklingspsykologi Barne- og ungdomsalderen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen1 Kognitiv utvikling Hukommelse, begreper, læring og opplæring Stephen von Tetzchner Utviklingspsykologi Barne- og ungdomsalderen

2 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen2 Hukommelse •Arbeidshukommelse/korttidshukommelse - omfatter det vi gjør mens vi gjør det f.eks. arbeider med et problem •Langtidshukommelse - prosedural - hvorden vi går fram - deklarativ – det som gjenkalles som et bilde eller et utsagn •Disse har ulikt nevrologisk grunnlag

3 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen3 Arbeidshukommelse •Arbeidshukommelse/korttidshukommelse Vanlig å måle ved at en gjengir et antall tallsifre i korrekt rekkefølge: voksne 7±2, 2- åring 2, 5-åring 4, en 7-åring 5 - hva med telefonnummer? •Erfaring påvirker arbeidshukommelsen – f.eks. når en blir vist et bilde av noe er interessert i, vil en huske flere ting enn den som ikke er interessert •Strategier for å huske utvikles med alder – f.eks. å gjenta for seg selv, eller å danne visuelle bilder av hendelser, motoriske mønstre

4 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen4 Langtidshukommelse 1 •Deklarativ kunnskap kan være - semantisk, dvs. at den omfatter fakta, ”det man vet” eller - episodisk, dvs. at den omfatter det en selv har deltatt i •Prosedural kunnskap kan være vaner, lærte ferdigheter

5 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen5 Langtidshukommelse 2 •gjenkjenning – dvs. at en viser at en har kunnskap når en reagerer som om et fenomen er kjent, f.eks. når en ser et bilde i avisa som en tidligere har sett på utstilling •gjenkalling – dvs. at en først blir presentert for et fenomen, f.eks. når en forteller om noe som har hendt

6 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen6 Hukommelse hos barn •Barn under 3 år husker semantisk – som fakta (s.223) •Barn over 3 år husker episodisk – fakta ledsaget av følelse av deltakelse og involvering jf. å få søsken for barn ± 3 år

7 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen7 Hukommelse og språk Det er ingen klar sammenheng mellom språkutvikling og hukommelse. Dvs. at barn med mangelfull språkutvikling kan bli undervurdert mht. hvor mye de husker Alternativer til å be barna tale kan være å be dem gjøre/vise, tegne/male

8 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen8 Begrepsutvikling •Begrep: mental representasjon av en kategori av fenomener som objekter, hendelser, personer •Begrepsdannelse: utviklingen av den mentale representasjonen

9 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen9 Tre grunnleggende forhold for barns forståelse av verden •rom – objekter mm finnes selv om de ikke sees, eller endrer posisjon •tid – objekter mm finnes også til andre tidspunkt enn her og nå Tid har tre dimensjoner: - rekkefølge, varighet og intervaller •kausalitet/sammenheng – årsak- virkning

10 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen10 Teorier om kategorisering av objekter Trekkteorier Begrepskjennetegn: •i perseptuelle kategorier: f.eks. visuelle egenskaper ved objekter (rund = ball, glass, hjul, knapp) •funksjonelle trekk - hva en kan gjøre med objektene (trille = ballen, hjulet, knappen)

11 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen11 Teorier om kategorisering av objekter Prototypeteorier •Begrepsforståelsen er utviklet fra den første kjennskapen til fenomener f.eks. bord; fra ett til flere utseender, fugler; som har noen like trekk, men ikke er fullstendig like •Prototyper er helhetsorienterte og ikke kjennetegnavhengige

12 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen12 Hierarkiske begreper Overordnet nivå FiskBlomster Grunnleggende nivå StørjefiskRoser Underordnet nivå MakrellAustinrose

13 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen13 Hierarkiene varierer Overordnet nivå BlomsterRoser Grunnleggende nivå RoserKlatreroser Underordnet nivå KlaseroserHeidelberg

14 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen14 Kulturavhengig kategorisering •Vår kultur kategoriserer ofte i hierarkier •Andre kulturer kategoriserer i virksomheter f.eks. - øks, sag, hoggestabbe = felle og kløve ved - traktor, plog, jorde = pløye og forberede for ny såing •Noen kulturer vil da ikke være i stand til å kategorisere øks, plog, hammer fordi de ikke har hierarkiske kategorier

15 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen15 Strategier i begrepsdannelsen •kategorisere ved å sammenlikne egenskaper ved ukjente objekter, hendelser osv, med kjente f.eks. struts har fjær, to bein og to vinger og begripes som ”fugl” (topp-ned) •kategorisere ved å se etter felles kjennetegn ved en gruppe objekter, hendelser osv. f.eks. pakke, bukse, handkle, reise, gå i vannet i basseng/innsjø/havet = badetur (bunn-opp)

16 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen16 Språk og begreper To ytterpunkter •Språket former barnets begreper •Ord er kun merkelapper på begreper barn allerede har utviklet

17 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen17 Språk først, så begreper •Språket former begreper Et ytterliggående standpunkt er tilbakevist, men hva med denne: ”Jeg går svanger med en bok”

18 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen18 Begreper først, så språk •Piaget står for standpunktet om begreper først, så språk •Vygotskij forsøker en syntese: begreper/tenkning og språk har ulike røtter der ikke-språklig og språklig tenkning påvirker hverandre

19 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen19 Begreper avhengig av språk ? •Kommunikasjonshemmede har måter å uttrykke sine ideer på selv om talespråket mangler •Hva ville begrepet ”demokrati” vært uten språk?

20 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen20 Læring og opplæring •Læring er en relativt varig endring i atferdspotensiale, som følge av tidligere erfaring (Dalland) •Læring blir vanligvis def. som forholdsvis varige endringer i opplevelse og atferd som er resultat av erfaring (Tetzchner) •Læring er et relativt varige endringer i atferd som skyldes erfaring, og ikke modning, skader, eller forgiftning (Svartdal og Flaten) Læring er en prosess med et resultat

21 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen21 Læring - Habituering •Habituering – et barn presenteres for et fenomen en rekke ganger til det slutter å reagere med oppmerksomhet på fenomenet – barnet blir vant til det, dvs. har lært det å kjenne

22 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen22 Læring – Klassisk betinging •En ubetinget stimulus (f.eks. en lyd ved øret) fører til en ubetinget reaksjon/respons (fryktreaksjon) •En ny stimulus (en hvit kanin) vises straks før den ubetingete stimulusen (lyden ved øret). Den nye stimulusen er nøytral •Ved gjentatte presentasjoner vil den nøytrale stimulusen alene føre til fryktreaksjon hos barnet. Den blir en betinget stimulus og reaksjonen blir en betinget respons – den er lært •Den nøytrale stimulusen må komme før den ubetingete for at barn skal lære

23 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen23 Læring - Operant betinging •Atferd endres som følge av de konsekvenser atferden har hatt •Atferdens konsekvenser påvirker sannsynligheten for atferden Eks - gjør lekser, får gode karakterer, gjør mer lekser - kjører fort, får bot, kjører etter fartsgrensene

24 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen24 Operant betinging – belønning og straff •Belønning/forsterkning øker atferds sannsynlighet Forsterkning kan være positiv – få noe en ønsker, eller negativ – fjerne ubehag eller noe en ikke ønsker •Straff minsker atferds sannsynlighet Straff kan være positiv – tilføre ubehag eller noe en ikke ønsker, eller den kan være negativ ved at en fjerner noe som ønskes

25 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen25 Belønning og straff - eksempler •Positiv forsterkning – Per arbeider og får skryt for vel utført arbeid •Negativ forsterkning – Kari rydder rommet og mor lar være å skjenne •Positiv straff – Håvard kaller Bente ei hurpe og mor smikker til han på munnen •Negativ straff – Bodil gjør ikke leksene, men leker med Herdis i steden. Hun blir sendt på rommet sitt uten Herdis

26 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen26 Imitasjon •Imitasjon er handlinger som gjentas etter observasjon av andres handlinger. Kalles også observasjonslæring. •Umiddelbar eller utsatt imitasjon •Imitasjon reduserer barns behov for å lære ved å prøve og feile Sentral teoretiker: Albert Bandura – Social learning theory

27 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen27 Læring ved prøving og feiling Læring ved innsikt •En prøver og lykkes og gjentar det samme Eller en prøver, feiler, prøver igjen og lykkes til en viss grad, gjentar med noe endring til en lykkes •Innsikt forutsetter begreper om de gjeldende fenomener, kognisjon/tanker om det som skal utføres – mental prøving/feiling og så iverksetting

28 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen28 Perspektiver på opplæring Logisk konstruktivisme •Læringen kommer som et resultat av utviklingen – barn konstruerer sin kognisjon •Opplæringen er barnesentrert og legger til grunn barns utviklingsnivå som setter grenser for hva barn kan lære •Barn er aktive deltakere i egen læring •Læreren legger til rette situasjoner og spørsmål og barn skaper sin egen intellektuelle vekst

29 Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen29 Perspektiver på opplæring Sosialkonstruktivisme •Læringen kommer som et resultat av at barn er sosialt beredt, aktivt og i samhandling med mer kompetente barn og voksne •Lærerens rolle er å være regissør og veileder •Virksomheten i læringssituasjonen er kulturbestemt •Opplæringen tar hensyn til den nære utviklingssonen og læreren eller mer kompetente barn bidrar med hjelp (stilas)


Laste ned ppt "Høgskolen i Telemark Inge Jørgensen1 Kognitiv utvikling Hukommelse, begreper, læring og opplæring Stephen von Tetzchner Utviklingspsykologi Barne- og ungdomsalderen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google