Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Å tenke sosiologisk Bauman snakker om menneskene som påvirker oss (enten de er fjerne eller nære) Dette handler om sosiale strukturer. Hvordan vi påvirkes.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Å tenke sosiologisk Bauman snakker om menneskene som påvirker oss (enten de er fjerne eller nære) Dette handler om sosiale strukturer. Hvordan vi påvirkes."— Utskrift av presentasjonen:

1 Å tenke sosiologisk Bauman snakker om menneskene som påvirker oss (enten de er fjerne eller nære) Dette handler om sosiale strukturer. Hvordan vi påvirkes og formes av dem. Strukturbegrepet =mønstre (for samhandlingen (interaksjonen))

2 Forgjengere Etterfølgere Konsosiater (nære) Samtidige (fjerne) Jeget Økte stereotypier Mindre empati Grovere kategorier Tradisjon / historisk hukommelse Påvirkning Interaksjon / kommunikasjon Handling (spor, overføring av mine fortolkede verdier Sosial avstand

3 Brudd i kontinuiteten: Vi og de •Inngruppen –Oss og Vi – ofte familien eller andre primærreasjoner •Utgruppen –De og Dem – andre ofte ”sekundærrelasjoner”

4 Sosial avstand Inngruppen Utgruppen Vi / oss De / dem Tilhørighet Trygghet Nærhet Fortrolighet Lojalitet Ro Forutsigbarhet Klart bilde Positive forventninger Jegets tilhørighet Mistenksomhet Motvilje Redsel / frykt Uro Uforutsigbarhet Syndebukk for inngruppens sosiale problemer Kan utgjøre et fiendebilde ”En gruppe jeg hverken kan eller vil tilhøre” Utgruppa gir / representerer S Sosial konstruksjon Sosial konstitusjon

5 Inngruppe – Utgruppe Vagt bilde Negative forventninger Mistenksomhet Motstand Omtales i form av grove Kategorier Generalisert ”Fremmed” Kan representere trussel mot inngruppa Omtales i finere, mer nyanserte kategorier Kan føle seg truet av utgruppa Samlende fiendlighet overfor utgruppa (etablering av fiendebilder av ”dem”) Preget av ideen om klare – statiske skiller mellom oss og dem Språ / uttrykk / beskrivelser av bestemte Handlinger – som representerer forandring ”Frihetskamper” / krig Demonstranter Revolusjon Terrorisme Bråkmakere Opptøyer / revolt

6 Motsetningen er uoppløselig. Det ene går ikke uten det andre

7 Mitt klassifiseringsprinsipp for å ordne verden Bruken av ”oss” eller ”vi”: •Det gode – det onde •Kjønn •Klasse •Nasjon

8 Eksempler (husk at grensene mellom inn- og utgruppa er relative og bevegelige, ikke endelige og statiske! •Barnet som observerer sin ”inngruppe” fra utsiden –Drømmen som løsning – wannabe’s? •Vi i prosjektgruppa skulle møte De innsatte •VI vant, DE tapte (landslagskampen) •JEG FIKK en god karakter, DE GA meg en dårlig •VI ansatte, DE pasientene •VI elever og DERE lærere •Opptattheten av kategorier (Definisjonen av ulike studenter – i en forsamling av studenter – sortere barnevernsstudenter og sosionomstudenter) •Hottentott-venus / Darwin: –”Normalitet” – det kjente vs det ”abnorme”, det ukjente •Fysisk antropologi / raseforskning / skallemåling

9 Sosiologi / samholdslære (Durkheim) •Integrering – integrasjon – desintegrasjon •Hva holder et samfunn sammen? (Durkheim) –Høy grad av arbeidsdeling •Organisk solidaritet (prinsippet om forskjell, fotballaget) –Lav grad av arbeidsdeling •Mekanisk solidaritet (prinsippet om likhet, roerne) •2 revolusjoner –Franske •Trigger / muliggjør sosial / politisk endring –Industrielle •Trigger / muliggjør teknologisk / økonomisk industriell endring

10 Fig. Normer og roller. Utgangspunkt: Sulkunen (1990)

11 Eks. på avvik som brudd på sosionom- normaliteten (forventningene knyttet til sosionomrollen •Dating av klienter •Kriminell sosionom •Å være naken på jobben •Å jobbe mot de andres måter å utøve yrket på –Tilslag på alle søknader –Eller avslag –Den nye – revolusjonere arbeidsmetoder –”Farlig konformitet”, lite kritisk vurdering / skjønn / bom

12 Roller = forventninger Knyttet til bestemte posisjoner, oppgaver eller situasjoner i et sosialt system Eks.: i forhold til kjønn Eller førskolelærerprofesjonen Eller foreldrerollen/rollen som mor eller far. Mønster = struktur F eks ”kultur”: -Kan ses som mønster av …. Sosialt avvik =brudd med forventningene knyttet til en rolle / en egenskap, f.eks kjønn: -Menn i skjørt -Mozart -Den kvinnelige soldaten -Læreren som sitter under talestolen -Bestemor m bukser -Langt hår på gutter 60-tallet -Gro H. -Homofili i USA el N. frem til 70-tallet -Espen Esther -”Den første hjemmepappa” -Å jobbe som en av få menn -i en barnehage --Brudd med forventninger knyttet til helse Normer = regler Verdier = oppfatninger av godt og ondt i et samfunn F. Eks et tradisjonellt heterofilt kjønnsrollemønster som ”idealfamilien” Sosial gruppe (lite sosialt system), preget av en fast(ere) interaksjons(samhandlings )struktur Serie Serialitet Motstand / problem Sosialisering: overføring av kultur –verdier og normer, læring av sosiale ferdigheter Ideer om normalitet – for eks sunne kropper, femininitet, maskulinitet, seksualitet Sanksjoner / disiplin Sosial identitet ( egen oppfatning om hvem vi er )

13 Sosiologi: den generelle samfunnsvitenskapen •Avgrensning av sosiologi fra andre fag •Ulike forståelser av samfunn –Kropp –Maskin –Summen av all interaksjon –Formasjon av institusjoner –Sosiale systemer

14 –Grupper av mennesker –Relasjoner mellom mennesker –Sosial konstruksjon –"stort kompleks av mellommenneskelige forbindelser..." (Interaksjonssystemer)

15 Interaksjonssystemer •Nasjonalstat •Sosialkontoret •Det psykiatriske sykehuset •Familie •Fokus: menneskelige fellesskap ("sosiale systemer") •Grupper •Organisasjoner

16 •Grunnleggende tema: Sosiale relasjoner, interaksjon (samhandling) og sosiale situasjoner •Definisjon av sosiologien: ”Det systematiske studiet av den sosiale virkelighet. Den samfunnsvitenskapen som systematisk empirisk utforsker og beskriver relasjonene mellom individer eller større og mindre grupper av individer. Sosiologiens mål blir dermed den samlede kunnskapen om mønstrene og prosessene i sosialt liv.”

17 Sosiologiens tema og definisjon forts. •Legger vekt på den sosiale situasjonen (Max Weber) "En situasjon der menneskene orienterer sine handlinger mot hverandre. -Det vev av meninger, forventninger og handlinger som er et resultat av slike gjensidige orienteringer...”

18 Virksomheten i barnehagen som eksempel •Sosial samhandling mellom de ulike aktørene –Sosial samhandling - Gjensidig påvirkning - sosial og personlig utvikling - sosial identitet •Sosial gruppe: preget av regelmessig sosial samhandlig •Sosial struktur

19 •utvikling av en egen gruppekultur egne normer og verdier, bestemte forventninger som ikke rettes mot folk utenfor gruppa. •Gruppa ofte sett på som et ”sosialt system” –Mer regelmessig og forutsigbart, tydeligere normer for handlingsmønsteret - tydeligere handlingsmønstre

20 •Andre sosiale systemer / fellesskap •organisasjonen –storsamfunnet –Organisasjon –større –ofte mer målrettet handling og samhandling

21 •Gruppa –Minst to personer (dyade) –= minst én relasjon –ofte definert som mer enn en relasjon (ikke fasitsvar) –Samhandlingen i gruppa er preget av –noe varighet –gjentakelse –samhold (integrasjon)

22 Gruppa forts. •Grunnenhet i all sosial interaksjon •Primærgrupper (”Den første”) –Vanlig å bruke om familien. P.-preget av følelsesmessig tilknytning, allsidighet, personorientering •Sekundærgrupper –Integrasjonsfaktoren: bestemt oppgave, sakstilknytning, "spesifisitet", saks (objekts) orientering

23 •Inngrupper •Utgrupper •Referansegrupper •Roller, forventninger •Kulturbegrepet: normer, verdier –rett, galt, stygt, pent, nyttig, unyttig,verdifullt og ikke, skikk og bruk, språk, produkter, –Arbeid med barn: kulturoverføring –Kultur - áll menneskelig virksomhet som er lært •Læres gjennnom sosialiseringsprosessen

24 Andre sentrale fagbegreper / variabler •Sosialisering •Sosial ulikhet, klasser og lag •Kjønn •Det flerkulturelle og multietniske •Samfunnsendringer og barns oppvekstvilkår •Kulturell frisetting

25 Diskusjon: Etnosentrisk holdning eller kulturrelativistisk?

26 •Innse at andres normer, verdier og forestillinger også har noe for seg •= ha flere perspektiver i situasjonsanalyser •vi må med andre ord være litt sosiologer i sosialt arbeid •Perspektiv-poenget •Etnosentrisme og kulturrelativitet

27 Rollebegrepet, rolleforståelse •Avgrensning av rollebegrepet –definerer den sosiale interaksjonens former (Sulkunen) –Baserer seg på andres forventninger •Internalisering –Gradvis prosess hele livet, der man stadig bytter roller –(Sosialiseringsprosessen) –Internalisering som kroppsliggjørin •Jfr. visse yrker. •Rolleattributter –Markering ved hjelp av tegn •Overgangsriter

28 Ulike typer roller •Erhvervede i størst grad knyttet til hva vi gjør •Situasjonsbundne •Preedy –Hyggelige, metodiske, fornuftige, katteaktige, skjødesløse og fiskeren Preedy •posisjons- el. stillingsroller (f. eks. knyttet til yrker) •kan ses i sammenheng med sosial mobilitet - (Linton) både som makrofenomen og mikrofenomen •Åpent samf.: stor sosial mobilitet, sosial bevegelse

29 Ulike typer roller, rollekonflikt forts. •Tilskrevne (statusroller (status quo, preget av stabilitet))

30 Rollerepertoaret og dets problemer (sosius) •Rollesettet (settet av forventninger til én og samme rolle) •Sosius •Rollekonflikter –Rollesettkonflikter –Sosiuskonflikter

31 Eksempel: førskolelæreren (Basert på Sataøen og Hyrve, 1994: s. 123)

32 Fig. Skoleelevens rollesett Kameraten Klasse- kameraten Vennen Naboens barn Barnet Korps-medlemmet Eleven En i gjengen Utgruppas forventninger Referansegruppenes forventninger Inngruppas / ”sammenlikninmgsgruppas” forventninger (Sulkunen, 1990)

33 Sulkunen forts. •Referansegrupper •Reransegrupper - bevegelige, det samme med inn/ og utgrupper •sender forventninger

34 Rollebalanse og rollekonflikt •fungerer de ulike rollene harmonisk eller står de i motsetning til hverandre? •Samme spm. vedrørende forventningene til en rolle innen samme gruppe

35 Rollerigiditet (spesielt innen marginal/grenseroller) •Når sosial mobilitet er umulig, men forventningene om det er sterke –fremhevning av rollekjennetegnenes betydning •Uniformshysteriet i Frelsesarmeen •Vaktmesteruniformen eller de hvite frakkene. –"overdrive rollens mest oppskattede sider” •Kvinner som nedtoner sin intelligens og fremhever det mannen liker best •Avgrensninga av rollen nedover •Identifisering med rollen oppover

36 Rolleforståelse og avvik •stempling •primær- sekundæravvik •Rollen betoner avvik som relasjon, interaksjon, ikke som individuell egenskap

37 Goffman og dramaturgien •Preedy •Rollen som iakttatt •Rollebevissthet og makt. Definisjon av situasjonen •Opptredener. Masken •Backstage •Frontstage / fasaden •Kulisser •Om å avgi (ikke-trad) og gi inntrykk (trad.)


Laste ned ppt "Å tenke sosiologisk Bauman snakker om menneskene som påvirker oss (enten de er fjerne eller nære) Dette handler om sosiale strukturer. Hvordan vi påvirkes."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google