Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Beitebruk til sau og storfe • Ulike beitesystemer • Stell og vedlikehold av beite • Høstbeite og innvintring Beitebruk for kjøttproduksjon1.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Beitebruk til sau og storfe • Ulike beitesystemer • Stell og vedlikehold av beite • Høstbeite og innvintring Beitebruk for kjøttproduksjon1."— Utskrift av presentasjonen:

1 Beitebruk til sau og storfe • Ulike beitesystemer • Stell og vedlikehold av beite • Høstbeite og innvintring Beitebruk for kjøttproduksjon1

2 Avling fra ulike beiteareal, eksempel FEm/daa Fulldyrka, raigras, Jæren, godt drevet750 Fulldyrka, Østlandets dalbygder450 do, dårlig drevet250 Kulturbeite, godt, Østlandets dalbygder300 Kulturbeite, dårlig, Østlandets dalbygder150 Utmark10-50 Beitebruk for kjøttproduksjon2

3 Valg av beitesystem • Viktige momenter ved valg av beiteopplegg: o Dyretall o Størrelse og kvalitet på beitearealet o Hvor beitearealet ligger – avstand til tun/driftsbygning o Tid for lamming/kalving o Opplegg for anna fôring/tilleggsfôring o Krav/ønske til arbeidsbehov, investeringer m.m. Beitebruk for kjøttproduksjon3

4 Beitesystemer • Kontinuerlig beiting o Enkel løsning, utnytter arealet dårlig, men marginale ressurser bra o Ekstensive arealer, sinkyr, kalver og kviger o Utnytter under 60% av grasavlinga • Kontrollert beite o Styrer areal og beitetilbud. Mulig å opprettholde høg produksjon o Utnytter 60-80% av grasavlinga o Stripebeiting / skiftebeiting

5 Beitebruk for kjøttproduksjon5 Kontinuerlig beite Fordeler: • Lite arbeid med gjerding • Gir dyra ro Ulemper: • Utfordrende å beholde god beitekvalitet gjennom heile sommeren • Må tilpasse dyretall etter tilvekst A. Kontinuerlig beite

6 Beitebruk for kjøttproduksjon6 Skiftebeite Fordeler: • Beitet får hvile • Bedre arealutnytting • Bedre beitekvalitet gjennom sommeren Ulemper: • Mer gjerding C. Skiftebeite Til slått vår/forsommer

7 Beitebruk for kjøttproduksjon7 Stripebeite med bakgjerde Fordeler: • Som skiftebeite, men enda bedre arealutnytting • Kan beite litt lengre gras Ulemper: • Krever daglig flytting av gjerde B. Stripebeite med bakgjerde

8 Begrens beitetida Resultat fra Løken i Valdres. Beita med sau. Beitebruk for kjøttproduksjon8 Dato for påslipp Beiteopplegg Totalavling kg TS/daa Avlingsreduksjon kg TS /daa 20.mai1 ukes beiting + 2 slåtter1216 Kontinuerlig beiting + 2 slåtter mai1 ukes beiting + 2 slåtter1069 Kontinuerlig beiting + 2 slåtter jun1 ukes beiting + 2 slåtter1137 Kontinuerlig beiting + 2 slåtter jun1 ukes beiting + 2 slåtter1006

9 Beitetid og plantestørrelse Beitebruk for kjøttproduksjon9 Den beste tida for beiting er når plantene er fra cm høge 100% grønne blad gjennom hele sesongen Vegetativt stadium

10 Beitetilbud, antall skifter og hviletid • Beitetilbud må være 25 % større enn planlagt opptak • God vekst  kort hvileperiode  få skifter • Dårlig vekst  lang hvileperiode  flere skifter • Graset må være minst 5-8 cm ved første vårslipp, siden cm ved slipp på nytt beite • Beitet bør aldri bli avbeitet lengre enn ned til 5-8 cm • Arealkravet dobles fra vår til høst. o Må ha mulighet til maskinell høsting. Beitebruk for kjøttproduksjon10

11 Grashøyde og kviletid Beitebruk for kjøttproduksjon11

12 Stell beitet fra våren • ”Våronn” i engåra o Tromling  Før det blir for tørt  Pga: stein, gjødselrester, vånd/jordrotte, kjøreskader o Innsåing / reparasjonssåing  God spireråme !  Unngå sundkjøring  Tromling Beitebruk for kjøttproduksjon12

13 Tidlig beiteslipp • Viktig å holde planter på vegetativt stadium, dvs slippe tidlig (før 15 cm) ! • Sterkeste vekst på vår og forsommer o Blir lett forvokst beite hvis det skal være ”nok” • Slipp på min. 5-8 cm gras: gunstig for tilvenning til beiting – ta rask første avbeiting • Seint slipp: planter strekker seg, mot slått, og vekstpunkt blir utsatt – gir tregere gjenvekst • Ettårig raigras bør pusses maskinelt ved cm Beitebruk for kjøttproduksjon13

14 Riktig beitetrykk • Beitetrykk: antall dyr pr. dekar pr. dag • Rett beitetrykk gir: o God utnytting av areal o Mindre arbeid med stell av beitet o Rolige dyr • Feil beitetrykk gir: o Mer ugras o Større behov for tilleggsfôring, pussing osv • Beitetrykk må tilpasses vær (tråkkskader) • Utfordring: ujevn tilvekst i forhold til fôrbehov Beitebruk for kjøttproduksjon14

15 Praktisk gjødsling av beite • Viktigste tilpasning på våren o Låg/moderat N-mengde: 3-5 kg/daa o Relativt kaliumfattig gjødsel – mindre beitekrampe o Utsatt gjødsling kan begrense planteveksten litt o Obs! på evt behov for fosfor, svovel, selen, mfl. o Sterk vårgjødsling + seint slipp = overvokst beite • Ca 1 kg N/daa pr uke gjennom sesongen, avhengig av avlingspotensiale o 3-5 kg N/gjødsling o Tilpasning antall skifter og hviletid • Gjødsle lite og ofte – jevnere tilvekst og kvalitet Beitebruk for kjøttproduksjon15

16 Gjødsling i forhold til kløver Beitebruk for kjøttproduksjon16 Eksempelet nedenfor er hentet fra Dansk Landbrugsrådgivning og viser hvordan de anbefaler en gjødslingsstrategi i forhold til kløverinnhold. 600 fôrenheter/daa Pst. KløverMars/aprilJuniJuliAugustTotal Nitrogen > Fosfor 2,5 Kalium 7

17 Ettersommer-/høstgjødsling • Protein i fôret viktig for tilvekst i dyra – kan oppnås med N-gjødsling eller med kløver • Gjødsling til håbeite har gitt økt tilvekst hos dyra i flere fôringsforsøk • Plantetilvekst er liten på slutten av sesongen, dvs gjødslinga skal være svak • Eng/beite som skal overvintre må ikke gjødsles seint • Grønnfôr (raigras) kan gjødsles lønnsomt 2-3 uker seinere enn engvekster, men liten mengde Beitebruk for kjøttproduksjon17

18 Husdyrgjødsel på beite • Husdyrgjødsel bør prioriteres på andre areal • Ulemper, bl.a.: parasittsmitte og ugrasfrø med gjødsla • Bedre avbeiting etter andre dyreslag • Må ha lite gjødsellukt og –rester o Lang tid mellom spredning og avbeiting o Små mengder o Vannblanda gjødsel eller vatning etter spredning o Ny spredeteknikk ? • Heller før slått enn beite Beitebruk for kjøttproduksjon18

19 Pussing av beite • Formål med pussing: o Bli ”kvitt” vraka gras o Spre gjødselruker o Stimulere plantene til vegetativ vekst • Beitet bør pusses etter hver avbeiting • Må seinest starte etter 2. avbeiting og før 1. slått Beitebruk for kjøttproduksjon19

20 Høstbeite • Engplanter som skal overvintre må bygge opp ”matpakke” o Skal ha fred i innvintringa o Beite, slått, gjødsling stimulerer ny vekst – ”matpakka” brukes opp o Trenger 3-4 uker, avhengig av vær o Ofte i konflikt med periode for hjemmebeite etter fjell-/skogsbeiteperiode • Bruk areal som ikke skal overvintre • Bruk grønnfôrvekster !!! • Rask, skånsom beite etter innvintring kan tåles Beitebruk for kjøttproduksjon20

21 Beste tiltak for godt beite Fra svensk undersøkelse av praktisk drift: • Tidlig beiteslipp • Oppdelt gjødsling • Hyppig pussing Beitebruk for kjøttproduksjon21

22 Bedring av beite • Vår o Isåing av kvitkløver, sveiv på 500g/daa når snøen har gått o Gjerding med varige stolper o Evt. tromling (raigrasbeite) o Overflatekalking på ekstensive arealer, kan bruke opp mot 500 kg CaO-ekv. • Høst o Grashøyde ~6 cm ved innvintring o Pussing, gjerne med voksne dyr uten lam/kalv o Dra ut kuruker  Kjettinger, ugrasharv eller armeringsnett Beitebruk for kjøttproduksjon22

23 Ugrasbekjempelse ? • Ugrasbekjempelse: primært i gjenleggsåret. • Hvis varig eng: høsten (storfe) og midt-sommer for sau grunnet vekststagnasjon. Ta hensyn til kløver. • Høymolebekjempelse til 20 kr / daa for medlemmer i Landbruksrådgivinga. Ally er off-label-godkjent, sprøytetidspunkt vår (tidlig) eller høst • Brennesle bør pusses ned med ryddesag/ryddeblad. Sau spiser ikke nesle. Storfe kan spise nesle hvis tørt. • Sølvbunke skjæres med ryddesag om våren, punktsprøyting med Roundup. Unge planter kan beites  tidlig beiteslipp. Beitebruk for kjøttproduksjon23

24 Indikatorplanter i beite • Sur jord: Linbendel, stemorsblom, åkerreddik, engkvein, sølvbunke, engsyre, småsyre, engmose • Skrinn (næringsfattig) jord: Engkvein, rødsvingel, småsyre, følblom, engmose • Våt jord: Vassarv, dikesvineblom, knereverumpe, sølvbunke, lyssiv, knappsiv, myrsnelle, engsoleie, krypsoleie, engkarse • Pakka jord: tunrapp, knereverumpe, tungras • Hardt beitepress og mye tråkk: vassarve, kildeurt, tunrapp, knereverumpe • Næringsrik jord: brennesle • God pH (+lite gjødsling): kløverarter Beitebruk for kjøttproduksjon24

25 Vanning • På Østlandet er vann oftest minimumsfaktor for avlingsnivå • Beiteplanter har/får grunt rotsystem, er derfor utsatt for tørke • Rimelig vanntilgang vesentlig for jevn tilvekst og utvikling – trolig mest lønnsomme vekst å vanne… Beitebruk for kjøttproduksjon25

26 Kalking • Kulturplantene trives best ved pH 6 o Mens (varige) beiter ofte er sure • God kalktilstand gir: o Større avling o Mer smakelig fôr o Bedre konkurranseevne mot ugras • Jordartene har ulik bufferevne - må kalkes ulikt ! • Overflatekalking inntil kg/daa gir sjelden problem med avbeiting Beitebruk for kjøttproduksjon26


Laste ned ppt "Beitebruk til sau og storfe • Ulike beitesystemer • Stell og vedlikehold av beite • Høstbeite og innvintring Beitebruk for kjøttproduksjon1."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google