Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring ”To må man være” Ungdoms boligetablering på 1990-tallet Hans Christian Sandlie NOVA.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring ”To må man være” Ungdoms boligetablering på 1990-tallet Hans Christian Sandlie NOVA."— Utskrift av presentasjonen:

1 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring ”To må man være” Ungdoms boligetablering på 1990-tallet Hans Christian Sandlie NOVA

2 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Ungdom som ”problemgruppe” • Historisk sett vært et sentralt tema i norsk boligpolitikk –Fremtidens samfunnsborgeres velferd • 1990-tallet var ikke et unntak: –Individualisering og ”Risikosamfunnet” –”ungdom presses ut av boligmarkedet” –”ungdom kjøper og låner over evne” –”moderne ungdom har nye boligpreferanser” • ”Aldri har det vært så ille som akkurat nå”

3 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Disposisjon • Hva påvirker de unges boligetablering og –ønsker? • Dimensjoner i boligvalget • Boligetablering som prosess • Etableringsfasens overganger – et ”typisk etableringsforløp” • Ungdoms boligetablering på 1990-tallet • Utviklingen etter årtusenskiftet • Hva med fremtiden?

4 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Hva påvirker de unges boligetablering og –ønsker? • individuelle, strukturelle og kulturelle faktorer –Gjensidig påvirkning mellom enkeltaktører og sosiale forhold • Individuelle: –Ønsker, oppfatninger og muligheter • Strukturelle: –Livsløpsmønster –Utvikling i boligsektoren • Kulturelle: –Generelle verdiorienteringer i befolkningen

5 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Dimensjoner i boligvalget • Bak et valg av bolig eller en beslutning om å flytte ligger det som oftest en vurdering av en rekke problemstillinger –Hvor ønsker man å bo? Hvilken boligstandard har man behov for eller er ønskelig? Hvor lenge regner man med å bli boende? Skal man eie eller leie? Hvilket servicetilbud er ønskelig i nabolaget? Hvilket bomiljø er ønskelig eller mulig? • Tre sentrale dimensjoner i et boligvalg: –Bytteverdi –Bruksverdi –Symbolverdi • Viktige forutsetninger: –Tidsperspektiv (transaksjonskostnader) –Grad av forpliktelse –Praktiske og symbolske behov og økonomiske muligheter

6 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Boligetablering som prosess • Å bo som livsprosjekt –Ulike krav og forventninger til bolig i ulike faser av livet • Boligetablering i to trinn: –Første trinn: Flytte ut av foreldrehjemmet (midlertidig) –Andre trinn: Det første boligkjøpet (varig) –Fra tradisjonelle til moderne etableringsstrategi • Parallelle livsbaner må ses i sammenheng –Utdanning, yrkeskarriere, familieetablering, valg av bosted

7 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Etableringsfasens overganger

8 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Utflytting fra foreldrehjemmet • I begynnelsen av 20-årene –Stabilt mønster fra 1950-tallet, men hjemmeboerandelen blant de yngste (20-24 år) gikk ned på 1990-tallet –Hjemmeboere er som oftest under utdanning eller uten fast arbeid –Hjemmeboerandelen er lavere i de tre største byene og andelen sank på 1990-tallet –Ønsket om en egen selvstendig bolig er viktig • Flytter til en (eller flere) midlertidig leiebolig –Ofte små leieboliger, men andel trangbodde er stabilt –Ønsker å eie, men mangler finansiering/egenkapital –Planlegger som oftest å flytte innen tre år

9 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Det første boligkjøpet • Skjer i alderen 25 til 35 år –Kjøpet ble utsatt på 1990-tallet –”Tidligere ble folk eiere senere” • Skjer når man etablerer seg med familie –Grad av forpliktelse, langsiktighet, praktisk og symbolsk behov og bedre muligheter med to inntekter –Flere eiere blant gifte enn blant samboende –Flere eiere blant barnefamilier enn blant par uten barn –Eneforsørgere har lavest eierandel • Økonomisk etableringshjelp er lite utbredt –Vanligere blant unge i de tre største byene enn blant unge ellers i landet –Hjelp gis oftere til løpende utgifter enn til selve boligkjøpet

10 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Gjeld og gjeldsrisiko • Husholdenes gjeld økte i takt med prisutviklingen • Ved årtusenskiftet hadde boligeiere svært positive forventninger til rente- og prisutvikling –Unges vurderinger skilte seg ikke stort fra andre boligeiere • De unges gjeldsbelastning sett i forhold til inntekt var rimelig stabil, men forbedret i forhold til boligens verdi • Utsatt kjøp og gjeld økte ikke mer enn det en eventuell lønnsvekst skulle tilsi • Omkring hver tiende boligeier i alderen år hadde gjeld som var større enn tre ganger samlet inntekt

11 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Boligønsker • Boligpreferansene var bemerkelsesverdig stabile –Svak økning mot at flere ønsket å eie egen bolig –Foreldregenerasjonen fungerer oftere som referansegruppe enn jevnaldrene –Tradisjoner preger nordmenns oppfatninger av hva som er en god bolig • Unge opplevde en lengre periode med mismatch mellom ønsket og faktisk boligkonsum –Balanse ble oppnådd i 40- og 50-årene ved årtusenskiftet, mens det ble oppnådd i 30- og 40-årene på begynnelsen av 1990-tallet • Relativ deprivasjon –Mens andre aldersgrupper har økt sitt konsum, har unge på mange måter i ikke tatt del i den velstandsveksten

12 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Utviklingen etter årtusenskiftet • Kontinuitet og endring –Boligprisene har fortsatt å stige –Frem til midten av 2005 var rentenivået synkende, men det har steget etter dette –Levekårsundersøkelsen fra 2004 viser ingen tegn til økte etableringsproblemer etter årtusenskiftet –I perioden 1997 til 2004 har tidspunkt for utflytting fra foreldrehjemmet vært synkende –Svak tendens til at flere kjøper –Flertallet kjøper fremdeles uten nevneverdig hjelp fra familien –Gjeldssituasjonen er ”forverret” iflg. Kredittilsynet Flere tar opp avdragsfrie lån Lavinnskuddsboliger

13 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Norsk Monitor 2007 (MMI) år20-24 år25-29 år30-34 år Bor hjemme Leier Andelseier Selveier N= Tabell: Disposisjonsform til bolig etter alder Prosent. Kilde: MMI Norsk Monitor.

14 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Hva med fremtiden? • Vanskelig å spå –På kort sikt er det tryggeste å anta at det meste blir som dagens situasjon –På lengre sikt kan det oppstå situasjoner vi ikke har oversikt over • Flertall vs. Mindretall –Ungdom er en sammensatt gruppe –Lite som tyder på at flertallet av norsk ungdom kan defineres som vanskeligstilte på boligmarkedet –Mulig enkeltgrupper vil endre etableringsmønster • Fremtidens boligetablering og boligønsker –Fortsatt stabilitet eller endring? –Teoretisk tilnærming –Kulturelle, strukturelle og rasjonelle tilnærminger på ungdoms boligønsker

15 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Kulturell tilnærming • Bolig har en betydning som strekker seg utover det rent økonomiske og praktiske –Kan knyttes til en kulturell kontekst –sosialiseringsprosesser • Bolig som identitetsmarkør –Utflytting hjemmefra markerer selvstendighet –Eierboligen tilfredsstiller behovet for ”å være herre i eget hus” –Sosiale forventninger til disposisjonsform og ”passelig boligstandard” • Referansegrupper –Foreldregenerasjonen vel så viktig som jevnaldrene

16 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Strukturell tilnærming • Historisk utvikling –Eierlinjen i norsk boligpolitikk –Boligjuridiske og boligøkonomiske virkemidler • Boligjuridisk –Vanskelig å etablere seg varig i leiebolig –Utleietilbudet domineres av private hushold –Lav trygghet • Boligøkonomisk –Avskrivningsmuligheter og fordelaktig beskatning –Konjunktursvingninger

17 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Rasjonell tilnærming • De unge foretar en veloverveid vurdering og valg av ulike boligalternativer –De vil med andre ord forsøke å tilpasse seg mest mulig optimalt til en gitt situasjon • Kunnskap om individuelle og sosiale forhold er en forutsetning –Unngå ønsketenkning eller ”feilvurderinger” av egne behov

18 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring På sporet av fremtiden? • Tunge sosiale trender –Ønsker om selvstendighet => tidlig flytting hjemmefra –Ideen om et ”Hjem” => fortsatt kjøp av bolig –Lang utdanning og utsatt familieetablering i byene => lengre periode som midlertidig leieboer –Når tiden for varig etablering kommer, vil de unge sannsynligvis ønske å kjøpe (men det er mulig de må ut av byene for å få ønsket størrelse og boligtype) • Usikre trender –Konjunktursvingninger => lengre periode som avventende leieboer eller vekst i antall unge boligeiere? –Ungdoms evne til å vurdere egen økonomisk situasjon og boligbehov (rettigheter og plikter, både juridisk og økonomisk)

19 Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring Interessante grupper • Eneforsørgere og ”varig” aleneboende –Hushold med lav inntekt –Varig leie eller fremtidig etablering med partner og eid bolig? • Valg av bosted – både midlertidig og varig –Utdanning og utsatt familieetablering i byene? –Varig etablering med familie i de store byenes omegn? • Ungdoms kunnskap om boligmarkedet –Kjennskap til rettigheter og plikter i leiemarkedet –Forventninger og vurderinger til egen og generell økonomisk utvikling


Laste ned ppt "Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring ”To må man være” Ungdoms boligetablering på 1990-tallet Hans Christian Sandlie NOVA."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google