Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Allergi hos barn med fokus på mat og rådgivning Ulf Wike Ljungblad og Filip Lindgren Barnesenteret SiV Tønsberg.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Allergi hos barn med fokus på mat og rådgivning Ulf Wike Ljungblad og Filip Lindgren Barnesenteret SiV Tønsberg."— Utskrift av presentasjonen:

1 Allergi hos barn med fokus på mat og rådgivning Ulf Wike Ljungblad og Filip Lindgren Barnesenteret SiV Tønsberg

2 Unormale reaksjoner på mat ToksiskIkke toksisk (matforgiftning) (overfølsomhet) ImmunologiskIkke immunologisk (allergisk) IgE Ikke IgE Enzymer Farmakologisk Psykologisk Andre (laktose) (histaminfrigjørende matvarer)

3 Unormale reaksjoner på mat ToksiskIkke toksisk (matforgiftning) (overfølsomhet) ImmunologiskIkke immunologisk (allergisk) IgE Ikke IgE Enzymer Farmakologisk Psykologisk Andre (laktose) (matvarer med biogene aminer)

4 Forekomst av matvareallergi •Økende forekomst •1/3 barn reagerer på matvarer i flg foreldrene •6-8 % av barna har reaksjoner som kan bekreftes (0-3 år) •2-4 % av voksne, de fleste reaksjon på mat pga pollenallergi •Høyest forekomst hos barn med atopisk eksem

5 Årsaker til ulik grad av sensibilisering •Eksponeringsvei og mengde •Proteinenes stabilitet: •Magesyre •Varme •Eks. Pollen - frukt •Eks. Egg – ovomucoid. •Eks. peanøtt – Kina/USA

6 Kryssreaksjon •Kryssreaksjon pga. pollenallergi: (OAS) Eks. bjørk – eple(39%), hasselnøtt (46%), gulrot(13%), peanøtt(10%) Eks. burot – selleri, persille, banan, purre •Oralt allergisyndrom: Lokale orale symptomer: Raskt kløe i munnen, lepper eller hals, samt rødme og evt. hevelse av lepper.

7 Kryssreaksjon •Kryssreaksjon pga allergi mot andre matvarer: Eks. peanøtt – erter, soya, bønner Eks. nøtt - nøtt

8 Matvareallergi •Alle matvarer kan forårsake allergi •Vanligst hos små barn: MELK, EGG, peanøtt, nøtt, soya, hvete og fisk •Vanligst hos eldre barn/voksne POLLENRELATERTE reaksjoner, NØTTER, PEANØTTER, fisk, skalldyr,

9 Nye allergener •Allergeneksponering – miljø og kosthold •Nye allergener: Kryssreaksjon med peanøtt Lupin (maler ertene og bruker de i mel) Bukkehornskløver(karri)

10 Symptomer ved matvareallergi •Fra alle organer •Samme matvare – ulike symptomer •Samme symptomer – ulike matvarer •Hud •GI •Luftveier •Straksreaksjon/senreaksjon

11 Den allergiske marsj

12 Eliminasjon og reintroduksjon •Eliminasjonskost: •En matvare av gangen? Eller flere? •Max 3-4 uker, 1-2 kan være tilstrekkelig •Ved symptombedring – gjeninnføring av matvaren •Ingen bedring ved eliminasjon – maten som er utelatt har ingen betydning. •Ved uklare symptomer ved gjenintroduksjon av mat må det gjennomføres kostprovokasjon.

13 Kostprovokasjon •Mål med kostprovokasjonen: •Diagnostisere allergi •Pasienter som er sensibilisert, men hvor en ikke vet om pasienten er allergisk. •Teste ut terskelverdi for hver enkelt •Undersøke om pasienten har utviklet toleranse •Vi har startet opp med provokasjoner. Pas kan henvises.

14 Et spekter av immunologiske reaksjoner IgEIkke-IgE Gastrointestinal straks reaksjon OAS Anafylaksi Eosinofil øsofagitt Eosinofil gastroenterokolitt Allergisk kolitt Cøliaki

15 Ikke-immunologiske betingede reaksjoner på mat ToksiskIkke toksisk (matforgiftning) (overfølsomhet) ImmunologiskIkke immunologisk (allergisk) IgE Ikke IgE Enzymer Farmakologisk Psykologisk Andre (laktose) (histaminfrisettende mat) (transportd)

16 Farmakologiske reaksjoner •Fødemidler som ligner på histamin •Involverer ikke immunsystemet •Gir vanligvis akutt urticaria, kløe i slimhinner •Eks. tomat, banan, sitrus, kakao, makrell, tunfisk, skalldyr

17 Epipen – blå resept •Tidligere alvorlig allergisk reaksjon •Objektive allergitester eller sykdomshistorie •Opplæring •Behandlingsskjema

18 Kumelkproteinallergi Filip Lindgren Barnesenteret SiV

19 Kasus •Jente 5 mnd. •Mor eksem. To eldre søsken, en med astma, en med eksem. •Fått morsmelkerstatning fra fødsel •Normal vekst og utvikling •Gråter under måltid. Virker sulten, men tar ofte lite. Trekker beina oppunder seg. Gråtetokter etter måltid. •US: eksemflekk på håndledd og fot. •???

20 Kasus •Forsøker melkeproteinfri morsmelkerstatning •Tilvenning 2 uker, deretter 4 uker. •Reintroduksjon med vanlig morsmelkerstatning.

21 Kasus •Blid og førnøyd •Ingen gråtetokter etter melkinntak •Sover lengre på dagen •Foreldrene er veldig fornøyde

22 Kumelkproteinallergi Forekomst •Brystmelkernærte barn: ca. 0,5 % har symptomer på kumelkproteinallergi. •Ca. 2,5 % av nyfødte utvikler kumelkallergi i løpet av 1. leveår. •Over 50 % er ikke-IgE mediert. •Ca. 35 % av barna med kumelkallergi har allergi mot andre matvarer. •Kumelk kan også presenteres senere, men er sjelden.

23 Kumelkproteinallergi Symptomer/Tegn •Hud: urticaria, angioødem, eksemoppbluss •GI: magesmerter, oppkast, diare, malabsorpsjon, tilvekstproblem, kolitt, blod i avføring

24 Diagnose •Totalt melkefritt i 2-4 uker •Reintroduksjon

25 Behandling og oppfølging •Eliminering av ALL melk - drikkemelk og i mat •Melk fra andre pattedyr bør unngås, kryssallergi •Skriv fra ernæringsfysiolog •Melkeerstatning •Oppfølging, vurdere toleranseutvikling •Toleranseutv kan skje gradvis. Hvis man utvikler toleranse bør man få litt melk, bedrer toleransen.

26 Toleranseutvikling •Vanligvis god prognose: •40-50 % utvikler toleranse ved 1 år •60-75 % utvikler toleranse ved 2 år •86-90 % utvikler toleranse ved 3 år

27 Ved amming •Mor må som hovedregel på melkefri diett. •Noen mødre kan bruke litt melk, andre må følge streng diett. •Kalkbehov til mor, 1 g daglig

28 Spedkost 12 mnd Gram per dag Energi Kcalg proteinMg Ca Grøt 1 år200 7,5290 Hvitost10273,283 Yoghurt60 2,265 Melk, lett200926,6200 Totalt fra melk37919,5638 % av totalt inntak 38 %50 %

29 Melkeerstatning •Utgifter dekkes fram til 10 år ved påvist kumelkproteinallergi •Søkes HELFO •Barnelege •Hvordan gå fram som fastlege

30 Laktoseintoleranse •Infantil laktoseintoleranse svært sjelden •Adult type: Avtagende mengder av laktase etter 2 års alder. Kaukasere – skolealder •Sekundært til cøliaki, IBD, postenterittsyndrom •Laktasegenotype – Rikshospitalet.

31 Kasus •Jente 1,5 mnd. Normalt sv.skap og fødsel. •Mor fullammer •Debut med friskt blod i avføring •??

32 Kasus •Mor totalt melkefritt •Etter 1 uke kommer det ikke mer blod •Fortsetter en uke til, så melk i kosthold •Barnet får blod i avføring

33 Astma og rhinokonjunktivitt Allergi og miljø Ulf Wike Ljungblad, overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

34 3 år gammel gutt •Inlagt med RSV bronkiolitt som baby •Langtrukne forkjølelser som sitter dypt i brystet •Hoster litt nesten hele tiden, spesielt på natten •Normal undersøkelse

35 3 år gammel gutt •Har han astma? Hvordan får vi vite? •Blodprøver viser økt IgE mot midd •Far røyker – kun ute

36 Astma •Ikke allergisk type (infeksjonsutløst), ofte det lille barnet, større sjanse for å vokse bort •Allergisk type; sensitisering mot luftallergener •Sensitisering mot midd markør for persisterende astma •De med allergisk astma blir forverret av allergi men også av infeksjoner

37 Astma •Alle som får diagnosen astma bør screenes for allergier (+rtg thx) •Middtrekk til de med middallergi og samtidig astma •Middtrekk ikke vist å forebygge astma

38 Astma •Inhalasjonsallergener –Midd –Dyrehår –Pollen –Mugg

39 Meteorologi •Endringer i –Temperatur –Luftfuktighet –Lufttrykk »Kan forverre astma •Kall, tørr luft gir ofte forverrelse –Jonasmaske

40 Inneklima •Relativ luftfuktighet optimalt 40-50% •Tørrere kan irritere slimhinner, men hindrer vekst av midd •Mer fuktig luft gir vekst av muggsopp og økt middtilvekst

41 Inneklima •Fjerne synlig mugg gir bedring •Luft-luft varmepumper •Umulig å få middfritt –Middtrekk, skumpute, kosedyr, persienner

42 Røyking •Ingen røyking innendørs •Om røyking utomhus, finns røyk igjen i hår og klær •Gjenta råd om røykslutt •Info om f eks Champix

43 Allergensanering hjemme •Teste ut ved ferier da man er borte fra hjemmet •Ved god vasking tar det 1-2 måneder, men katt kan ta lenger enn 4 måneder •Husk på å rengjøre og bytte filter •Matallergi gir ikke astmaforverrelse annat enn ved anafylaksi

44 Hyposensibilisering •Om det gis SCIT mot luftveisallergener reduseres risikoen for astma dramatisk •SCIT mot katt gir ingen bedring om en katt finns igjen i hjemmet

45 Eksem Ulf Wike Ljungblad Barnesenteret SiV Tønsberg

46 1 år gammel pike •Oppklaret eksem på kind, mave og knær •Sover dårlig •IgE pos mot egg og melk

47 Atopisk dermatitt (AD) •Kløe og hyppige hudinfeksjoner •Dårlig søvnkvalitet •17% av skolbarn i USA •80% debut før 5 års alder •60% vokser det bort til puberteten •De med moderat-alvorlig eksem beholder det livet ut

48 •Genetisk faktor •S aureus kan indusere AD via superantigener •25% er ikke sensitisert og har normal total IgE

49 Hudbarriær •Daglig dusj/bad min følgt av fuktighetskrem •Barriærreparasjonskremer

50 Kortisonkremer •Dårlig compliance grunnet frykt for bivirkninger •Opplæring viktig –Lær ut «brannslukkning»

51 Kløe •Ikke histaminmediert •Førstegenerasjons antihistaminer til natten •Andre generasjons antihistaminer ikke vist effektive

52 Luftburen allergi og eksem •Noe evidens for at middallergi kan betyde noe for eksem •Bjørkpollen korsreagerende frukt og grønnsaker er vist kan forverre eksem •50% av de med måttlig-alvorlig eksem utvikler luftveisallergi •30 % av barn med eksem får astma Immunol Allergy Clin North Am Aug;30(3):

53 Eksem og matallergi •40% av barn med moderat-svår AD har matallergi •Ju tidligere debut og ju værre eksem, desto vanligere med sensitisering mot matallergener •Egg, melk, peanøtt Allergy Asthma Proc Sep;31(5):392-7 Clin Exp Allergy Jan;38(1): Epub 2007 Nov 19

54 Eksem og matallergi Acta Derm Venereol. 2009;89(3):

55 •Ta allergiprøver på barn med eksem –Screening matallergener og total-IgE –Melk og hvete ofte neg IgE - lapptest •Om relevant sensitisering gjøres eliminasjon 2-4 uker •Reintroduksjon •Utvurderes sammen med lege •Om usikkerhet eller risiko for alvorlig reaksjon henvises barnepoliklinikken

56 Faktorer som påvirker utvikling av allergi og astma hos barn Ulf Wike Ljungblad, overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

57 8 år gammel jente •Astma og bruker medisin året rundt •Atopisk eksem når hun var mindre •Pollenallergi •Forhøyet IgE mot katt •Familien har katt inne i huset •«Hun har inga symptomer av katten»

58 Viktigste risikofaktor •Forekomst av allergisykdom i familien

59 Mat til mor under svangerskap og amming •Unnvikende av viss mat reduserer ikke risikoen for allergi hos barnet •Mamma skall spise den mat hun tåler og mår bra av

60 Mat til spedbarn •Morsmelk gir visst skydd mot infeksjoner •Også infeksjoner som gir astmasymptomer •Morsmelk er ikke vist å minske risiko for allergi

61 Mat til småbarn •Begynn med smaksporsjoner fra 4-6 mån alder •Introdusere gjerne nye mattyper samtid som barnet ammes •Man kan ikke minske risiko for allergi gjennom å vente med å introdusere

62 Mat til småbarn •Introdusere all mat ønsker barnet skal tåle •Regelbundet inntak av fisk «friskfaktor» •Ikke vist fordel med fiskoljer, antioksidanter eller probiotika

63 Tobaksrøyk •Mors røyking under svangerskap største risikofaktor –Nedsatt lungefunksjon helt fra første dag –Barnastma –Usikker påvirkan på allergi

64 Luftforurensing og fukt •Nærhet til sterk traffikert bilvei øker risiko for astma og allergi •Er det de genetisk følsamme som drabbes? •Synlige fuktskader i bostad og dårlig ventilasjon kan øke risiko for astma

65 Pollen •Barn fødde rett før pollensesong gir økt risiko for pollenallergi –Dose –Samtidig eksponering for f eks svevestøv –Arv –Risiko minsker om man også vokser opp på gård

66 Pollen •Eksponering for to pollensesonger før symptomer •Allergisk rhinokonjunktivitt ca 15% ved 7 års alder •Økt risiko ved atopisk eksem •Om SCIT gis til pollenallergiske barn under 3 år minsker det risikon for utvikling av astma i minst 7 år etter avsluttet SCIT

67 Hygienehypotesen •David Strachan 1989 i BMJ –Rhinokinjunktivitt vanligere i små familier enn i store •Barn med større søsken eller tidlig barnehagestart har mindre sensibilisering og astma

68 Hygienehypotesen •Øst-Vest, by-landsbygd,fattig-rik •Stimulering av immunforsvar til modning slik at allergisk betennelse unnvikes? •Høy eksponering mot endotoksin •Epigenitikk kan forklare mye

69 Infeksjoner •Virusinfeksjoner tidlig kan skydde mot astma senere, men er jo også en utløser av astma-symptomer •Bronkiolitt

70 Antipyretika •Samband mellom bruk av paracetamol i første leveår og astmautvikling •Vansklig å være sikker på årsakssammenheng –Sykdom gjør at midlet brukes •Økt risiko for astma ved prenatal paracetamoleksponering

71 Antibiotika •Antibiotikabehandling under første leveår øker risiko for astma •Spesielt risiko ved bruk av bredspektrum- type

72 Tarmflorahypotesen •Tidlig stimulering via tarmflorans bakterier har betydning for at immunologiske reglermekanismer skal utvikles normalt og risiko for allergi minske •Artfattig tarmflora tidlig i livet assosiert med økt forekomst av allergi

73 Tarmflorahypotesen •Sectioforløste barn økt risiko for astma •Ikke entydige resultat av effekt av probiotika •Antroposofisk livsstil

74 Vaksinasjon •BCG-vaksine har i noen studier vist å minske risiko for astma og allergi •At ha hatt meslinger er assosiert med en lavere forekomst av astma og allergi

75 Vaksinasjon •MMR-vaksinerte mindre risiko for inleggelse med alvorlig astma •En stor multisenterstudie fann ikke samband mellom idag brukte vaksiner og astma og allergi

76 Husdyr •Hos 500 svenske barn med nær familie med astma •Katt eller hund de første 5 åren •Minsket risiko for sensitisering alle allergener OR=0,5 •Påvirker ikke risiko for astma OR=0,96 Paediatr Perinat Epidemiol Mar;24(2):171-8

77 Husdyr •Eksponering for katt eller hund første leveår i birth-cohort •Uendret risiko ved et husdyr... •Minsket risiko ved to husdyr......for allergisk sensitisering ved 7 års alder Skall man ikke avråde at atopikere skaffer husdyr?

78 Kryssreaksjoner husdyr •Om man ser utslag på prikktest på husdyr, kan dette være en kryssreaksjon og ikke en primærsensibilisering •Anamnese –Om ingen symptomer bør man ta komponenter •Ikke gi råd om å avskaffe husdyr før man sjekket primærsensibilisering

79 Husdyr •Barn som er primærsensitisert eller får symptomer skall avrådes fra dette dyrehold –Sekundærprevensjon! •Det finns vitenskapelig støtte for å anbefale barn med manifestert allergisk sykdom at ikke skaffe husdyr •Friske barn kan ikke frarådes å få husdyr uansett heriditet for allergi

80 Midd – et ufrivillig husdyr •Middtrekk til sengen •God ventilasjon og henge opp dyne –Midden trivs i varme og fuktige miljøer •Ikke matte eller veggdekorasjoner av tøy i barnerom •Begrense kosebamser i sengen

81 Kryssreaksjoner med pollen •All mat fra vekstriket kan gi ulike kryssreaksjoner med pollen, ikke bare de tradisjonelle (eple, gulrot osv.), men også –Latex –Soya –Peanøtter –Nøtter

82 Kryssreaksjoner med pollen •Noen kryssreaksjoner er ubehaglige, men ufarlige •De fleste kryssreagerende antigen er varme- og syrefølsamme (PR-10, profilin) •Obs mengde! •Om bjørkpollenallergi kan man f eks reagere på større inntak av kall, ren soyadrykk •Verre reaksjoner i pollensesong

83 Allmennpraktikerns bruk for komponentanalyser Ulf Wike Ljungblad, overlege Barnesenteret SiV Tønsberg

84 •Vanskelig å legge føringer •Ny teknikk, ikke i bruk på alle sykehus •Kan komme nye retningslinjer

85 Gutt 7 år •Eksem •Klinisk allergi mot pollen og dyrehår •Utslag i IgE mot peanøtt •Aldrig fått peanøtt •Litet utslag mot egg •For 5 år sen anafylaktisk reaksjon egg •Ikke fått sen dess

86 Indikasjoner for CRD i allmennpraksis? •Finne ut om det er meningsfullt å henvise til spesifikk immunoterapi •Finne ut om det foreligger genuin- eller kryssallergi mot –Peanøtter –Hasselnøtter •Finne ut om barn kan tåle varmebehandlet egg

87 Spesifikk immunoterapi bjørk •Besværlige symptomer i bjørkpollentid •Ikke tilstrekkelig effekt med vanlige medisiner, eller bivirkninger av medisiner •Forhøyet IgE mot bjørk •Forhøyet Bet v 1 •Ikke vits om neg Bet v 1 og pos Bet v 2 og 4

88 Spesifikk immunoterapi gress •Besværlige symptomer i gresspollentid •Ikke tilstrekkelig effekt med vanlige medisiner, eller bivirkninger av medisiner •Forhøyet IgE mot gress •Forhøyet Phl p 1 og/eller 5

89 Peanøtt •Klinikken avgjør •Om sikker anafylaksi og pos IgE mot peanøtt er videre utredning ikke nødvendig •Om prøver er tatt som screening og gir utslag mot peanøtt –Om tidl inntak vart uproblematisk, anbefal å fortsette inntak –Om usikker eller ikke tidl inntak, utred videre

90 Peanøtt •Bjørkpollenallergi (ta IgE bjørk) •Negativ Ara h 2 •Positiv Ara h 8 •Ara h 8 større enn IgE peanøtt •Prøve forsiktig på kontoret (eller hjemme?)

91 Peanøtt •Ikke bjørkpollenallergi eller IgE bjørk forhøyet •Ara h 2 forhøyet •Ara h 8 mindre enn IgE peanøtt •Anbefal å ikke spise peanøtt •Vurder henvisning til spesialist –Provokasjon?

92 Hasselnøtt •Klinikken avgjør •Om sikker anafylaksi og pos IgE mot hasselnøtt er videre utredning ikke nødvendig •Om prøver er tatt som screening og gir utslag mot hasselnøtt –Om tidl inntak vart uproblematisk, anbefal å fortsette inntak –Om usikker eller ikke tidl inntak, utred videre

93 Hasselnøtt •Bjørkpollenallergi (ta IgE bjørk) •Negativ Cor a 8 •Positiv Cor a 1 •Cor a 1 større enn IgE hasselnøtt •Prøve forsiktig på kontoret eller hjemme

94 Hasselnøtt •Ikke bjørkpollenallergi eller IgE bjørk forhøyet •Cor a 8 forhøyet •Cor a 1 mindre enn IgE hasselnøtt •Anbefal å ikke spise hasselnøtt •Vurder henvisning til spesialist –Provokasjon?

95 Eggallergi •Om sikker anafylaksi mot egg og IgE mot egghvite er pos trengs ingen ytterligare utredning, men ta ovomucoid for referens senere •Om barn under 5 år, ta om prøver om 1-2 år og henvis for provokasjon om fallende verdier og ingen ny anafylaksi •Om barn over 10 år, liten sannsynlighet for toleranseutvikling

96 Eggallergi •Om usikker reaksjon eller inntak, eller pos IgE mot egghvite i screeningprøver, etterbestill ovomucoid (Gal d 1) •Om negativ ovomucoid kan man prøve varmebehandlet egg hjemme


Laste ned ppt "Allergi hos barn med fokus på mat og rådgivning Ulf Wike Ljungblad og Filip Lindgren Barnesenteret SiV Tønsberg."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google