Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Lingvistiske begrep som prototyper: (tilnærmet) komplementær distribusjon ved russiske semelfaktive verb Laura A. Janda

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Lingvistiske begrep som prototyper: (tilnærmet) komplementær distribusjon ved russiske semelfaktive verb Laura A. Janda"— Utskrift av presentasjonen:

1 Lingvistiske begrep som prototyper: (tilnærmet) komplementær distribusjon ved russiske semelfaktive verb Laura A. Janda

2 Mitt problem •I Janda 2007 presenterte jeg min “klyngemodell” for aspekt i russisk som et alternativ til den tradisjonelle parmodellen •Klyngemodellen hevder at semelfaktive verb med suffikset -nu (som čixnut’ ‘nyse én gang’) og med prefikset s- (primært dannet fra bevegelsesverb, som sxodit’ ‘gå et sted å komme tilbake én gang’) utgjør én enkelt gruppe perfektive verb, som jeg kaller ”perfektive engangshandlinger” Čixnet ‘Hun skal nyse én gang’

3 Men... •det er en rar fordeling mellom -nu og s-, og det er svært lite i faglitteraturen om forholdet mellom disse to morfemene

4 Min løsning •Allomorfihypotese: – -nu og s- er (nesten) allomorfer når de danner semelfaktive verb

5 Allomorfi •Ifølge tradisjonelle definisjoner, er allomorfer en gruppe av to eller flere morfemer som har samme funksjon, men er i komplementær distribusjon (Bloomfield 1935: kap. 10 & 13; Matthews 1974: kap. V) •Vanligvis er allomorfer etymologisk beslektete morfemer som har vært utsatt for forskjellige fonologiske forandringer i komplementære kontekster

6 Еksempler på allomorfi •allomorfer til stammen knig- ‘bok’ i følgende former som har forskjellige konsonanter: kniga [kn’ig-] (Nsg), knige [kn’ig’-] (Lsg), knig [kn’ik-] (Gpl), knižka [kn’iš- ] (dim Nsg), knižek [kn’iž-] (dim Gpl) –den siste konsonanten i stammen er g, g’, k, š eller ž •allomorfer som markerer fortid: pisal [l], pisala [l], pisali [l’] ‘han, hun, de skrev’; nes [Ø], nesla [l], nesli [l’] ‘han, hun, de bar’ –morfemet kan være l, l’ eller Ø

7 Min lyst til å komme vekk fra hjørnet mitt og vise at klyngemodellen bekreftes førte til et større teoretisk spørsmål: Hva er allomorfi?...som førte til et enda større spørsmål: Hvordan skal vi anvende våre absolutte begreper når virkeligheten er graduell?

8 Virkeligheten er rotete •Lærebøker og teorier gir klare definisjoner, men en hver som har jobbet litt med elektroniske korpus, vet at lingvistiske fenomener er mer sammensatte og mindre klare enn en forsker skulle ha trodd. •Betyr det at definisjonene våre må forkastes? •Nei, men vi trenger å etablere standarder for å vurdere de graduelle fenomenene som finnes.

9 Oversikt •Klyngemodellen og Engangshandlinger •Databaser for Engangshandlinger med -nu og s- •Testing av allomorfihypotesen –Er -nu og s- i komplementær distribusjon? –Har -nu og s- samme funksjon?

10 Klyngemodellen skiller mellom fire typer perfektiver : –Naturlige Perfektiver •pisat’ ‘skrive’ > napisat’ ‘skrive’ –Spesialiserte Perfektiver •rabotat’ ‘arbeide’ > pererabotat’ ‘foredle, omarbeide’ –Sammensatte Handlinger •stonat’ ‘stønne’> postonat’ ‘stønne en stund’ –Engangshandlinger •dut’ ‘blåse’ > dunut’ ‘blåse én gang’ Dunul... ‘Han blåste én gang...’

11 -nu databasen Plesnut’/pleskanut’ ‘plaske én gang’ •296 imperfektive verb som danner -nu semelfaktiver –samlet av Аnastasia Маkarovа –dataene fra Švedova et al. 1980, Zaliznjak 1980 og “Exploring Emptiness” databasen ved UiT –inkluderer både -nu og -anu semelfaktiver som pleskat’ ‘plaske’ som danner plesnut’ og pleskanut’ ‘plaske én gang’ –inkluderer både refleksive og ikke-refleksive verb som kačat’/kačnut’, kačat’sja/kačnut’sja ‘svinge/svinge én gang’

12 s- databasen •105 imperfektive verb som danner s- semelfaktiver –samlet av Laura Janda med hjelp fra Аnastasia Маkarovа –dataene fra 17-bindsordboken, Zaliznjak 1980 og Isačenko 1960 –inkluderer elleve bevegelsesverb som xodit’/sxodit’ ‘gå/gå et sted å komme tilbake én gang’ –inkluderer både refleksive og ikke-refleksive verb, som lovčit’/slovčit’, lovčit’sja/slovčit’sja ‘bruke knep/bruke knep én gang’ Sxitril? ‘Brukte han knep én gang?’

13 Sammenligning av databasene •3 ganger flere -nu enn s- semelfaktiver •-nu semelfaktivene har en tendens til å ha høyere frekvens •s- semelfaktivene er dominert av 4 bevegelsesverb med høy frekvens: sxodit’, s”ezdit’, sbegat’, sletat’ ‘gå, dra, løpe, fly et sted og komme tilbake én gang’ Sxodit’ s uma ‘Bli gal’ •Det er nesten umulig å analysere frekvens fordi –noen -nu og s- verb kan uttrykke resultativ i stedet for semelfaktiv –de fleste s- prefigerte bevegelsesverb har imperfektive homonymer, som sxodit’ (s uma) ‘gå ned (bli gal), snosit’ ‘bære ned, slite ut, rive bort’, sbegat’ ‘løpe ned’, svodit’ ‘føre ned, forføre’ •Derfor skal vi se på selve verbene i stedet for korpuseksempler

14 Er -nu og s- allomorfer? •Er -nu og s- i komplementær distribusjon? –Nesten: verbalsuffikser bestemmer fordelingen av -nu og s- •Har -nu og s- samme funksjon? –Nesten: det er noen verb som bruker begge morfemer synonymt og Isačenko (1960) beskriver semelfaktiver dannet ved -nu og s- med den samme termen: odnokratnye ‘engangs’

15 Er -nu og s- i komplementær distribusjon? •Se på støtteark •Fordelingen av suffikser til imperfektive verb som danner semelfaktiver med -nu vs. s- ble testet vha. chi-kvadrat, og resultatet er statistisk signifikant: –chi-kvadrat er med 5 df –sannsynligheten at fordelingen er tilfeldig, er < 2.2e- 16 (statistisk sett = 0) –Cramers V (effektstørrelse) = 0.8 (enorm)

16

17 Suffikser som oftest velger -nu -aj non-prod 1. conj -*ě Zevnul ‘Han gjespet én gang’ Liznula ‘Hun slikket én gang’ Svistnula ‘Hun plystret én gang’

18 Suffikser som oftest velger s- -ova Smalodušestvoval ‘Han oppførte seg feigt én gang’ -i Sgrubil! ‘Han var grov én gang!’ -*ěj Srobela? ‘Var hun sky én gang?’

19 Komplementær distribusjon: oppsummering •Fordelingen er ikke perfekt, men statistisk sett er den tilnærmet perfekt •For to suffikser er fordelingen perfekt: verb med ikke-produktiv 1. konjugasjon bruker bare -nu, og verb med -*ěj bruker bare s- •For de andre suffiksene ser vi sterke tendenser, men det er overlapping, særlig ved verb med suffiksene -ova og -i

20 Semantiske klasser i RNC: En annen måte å måle komplementær distribusjon på? –Bare 269 med -nu og 37 med s- er klassifisert (se støtteark) –Vi ser klare tendenser, men mangler nok s- data for en statistisk analyse –Suffikser og semantiske klasser er ikke helt selvstendige faktorer Хrapnul ‘Han snorket én gang’

21 Suffikser og semantiske klasser •Lyd-verb har ofte suffiksene -aj (kvakat’/kvaknut’ ‘kvekke/kvekke én gang’), -a (lajat’/lajnut’ ‘bjeffe/bjeffe én gang’), eller -*ě (xrapet’/xrapnut’ ‘snorke/snorke én gang’) •Verb som utrykker oppførsel har ofte suffiks -i (glupit’/sglupit’ ‘være dum/bære dum én gang’) eller -*ěj (licemerničat’/slicemerničat’ ‘være hyklerisk/være hyklerisk én gang’)

22 Har -nu og s- samme funksjon? •Ja, alle kan bety ‘gjøre noe én gang’ •Det finnes ett verb som bruker både -nu og s- for å danne synonymer: xvastat’/хvast(a)nut’/sxvastat’ ‘skryte/skryte én gang’ •Noen få verb bruker både -nu og s- samtidig: metat’(sja)/smetnut’(sja), ‘kaste seg/kaste seg til side én gang’, trusit’/struxnut’, ‘være feig/være feig én gang’ Xvastnul ili sxvastal? ‘Skrytet han én gang?’

23 Funksjonen til -nu og s- er ikke helt identisk... •Med -nu har vi oftest én syklus fra en rekke av gjentatte handlinger: čixat’/čixnut’ ‘nyse/nyse én gang’, lizat’/liznut’ ‘slikke/slikke én gang’ •Med s- har vi ofte noe som virkelig skjedde bare én gang: malodušestvovat’/smalodušestvovat’ ‘oppføre seg feigt/oppføre seg feigt én gang’ -nus-s- Potensiell rekke av handlinger Reell rekke av handlinger

24 Vurdering av Allomorfihypotesen •Er -nu og s- i komplementær distribusjon? •Har -nu og s- samme funksjon? •Er Allomorfihypotesen bekreftet? •Er klyngemodellen bekreftet? •Nesten. •Det ser sånn ut.

25 Tilbake til de større spørsmålene... •Hva egentlig er allomorfi? •Komplementær distribusjon er tradisjonelt sett bare pluss eller minus og et absolutt kriterium for allomorfi. •Men er det en realistisk forventning, når vi vet at de fleste lingvistiske fenomenene er graduelle?

26 Den tradisjonelle definisjonen... •var foreslått lenge før vi fikk elektroniske korpora og statistisk programvare •skulle kanskje omvurderes mer som en beskrivelese av en prototyp i stedet for et absolutte kriterium •statistiske metoder viser hvordan vi kan opprette standarder for vurdering av graduelle fenomener •lignende omvurdering kan være aktuelle for andre definisjoner, for eksempel allofoni, markerthet, og nøytralisering


Laste ned ppt "Lingvistiske begrep som prototyper: (tilnærmet) komplementær distribusjon ved russiske semelfaktive verb Laura A. Janda"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google