Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hvilken rolle spiller semantiske kart i lingvistikk? Laura A. Janda, UNC-Chapel Hill

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hvilken rolle spiller semantiske kart i lingvistikk? Laura A. Janda, UNC-Chapel Hill"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvilken rolle spiller semantiske kart i lingvistikk? Laura A. Janda, UNC-Chapel Hill

2 Hovedideen •Vi vet ikke om alle språk er basert på de “samme” parametrene –Vi kan ikke bygge opp teorien på en sånn antagelse •Semantiske kart er en diskret modell og blander kanskje data som kan ikke sammenlignes

3 Oversikt 1.Lingvistiske enheter med flere betydninger. Hvordan man kan sammenligne dem over flere språk? 2.Hva er et semantisk kart? – Eksempler 3.DISKRET vs. KONTINUERLIG (Langacker 2006) og hva det betyr for semantiske kart 4.Lingvistiske forskjeller som ikke passer inn i semantiske kart 5.Konklusjoner: Hva betyr lingvistisk sammenligning?

4 Lingvistiske enheter med flere betydninger •Alle språk har sånne enheter –Adposisjoner, bøynings- og avledningsmorfem, osv. •De realiserer lingvistiske kategorier –Tempus, aspekt, kasus, osv. •Kategoriene reflekterer hvordan mennesker forstår opplevelser som fysisk beliggenhet, tid og forhold mellom ting

5 Lingvistiske enheter med flere betydninger •Hvordan kan man beskrive sånne enheter? –Kognitive lingvister bruker •Skjema •Prototyper •Radiale kategorier

6 Lingvistiske enheter med flere betydninger •Et eksempel: –Genitiv i Slavisk •Skjema: Noe som beveger seg eller ligger nær til noe annet •Prototyper: ‘gå til’, ‘gå fra’, ‘være nær’, ‘være en del av’ •Radial kategori (med metaforiske utvidelser)

7

8 Lingvistiske enheter med flere betydninger •De er mer sammensatte enn man tror –Det finnes ikke et en-til-en forhold mellom sånne enheter og begrepene de realiserer –De overlapper ofte med hverandre –De kan brukes i forskjellige kombinasjoner •Se polske eksempler 1 og 2

9 Lingvistiske enheter med flere betydninger •Det blir bare verre når man sammenligner flere språk –Se eksempel 3 og 4 •Polsk, tsjekkisk og russisk arvet de “samme” preposisjons- og kasussystemene •Hva med ulike, ubeslektete språk? Semantiske kart må sammenligne store mengder av dem

10 Hva er et semantisk kart? •De viktigste teoretikerne er –Croft •(2001, 2003, Croft and Poole forthcoming) –Haspelmath •(1997a, 1997b, 2003) •Andre viktige bidrag –Anderson (1982), Clancy (2006), Kemmer (1993), van der Auwera & Plungjan (1998), van der Auwera, Dobrushina & Goussev (2004), van der Auwera & Malchukov (in press), van der Auwera & Temurcu (in press)

11 Hva er et semantisk kart? •Terminologi –Begrepsrom (“conceptual space”) •Alle mulige forskjeller som et menneske kan sanse •Bakgrunnen for et semantisk kart –Semantisk kart •Fordelingen av forskjellene som observeres i ett eller flere språk, over parametrene i et begrepsrom

12 Hva er et semantisk kart? •Forskning går fra individuelle språk til semantiske kart til begrepsrom •Semantiske kart hevder at det er mulig å finne –Parametrene til et universelt begrepsrom (hvilke forskjeller mennesker både kan sanse og grammatikalisere) –Universelle mønstre (hvilken funksjoner kan kombineres i en lingvistisk enhet) –Diakrone retninger for grammatikalisering

13 Har semantiske kart begrensninger som lingvistisk modell? •Når semantiske kart sammenligner flere språk, innebærer modellen en viktig antagelse: –Alle språk er basert på forskjellige undergrupper av universelle parametre •Kan man virkelig finne ut hva som er mulige begrepsparametre gjennom semantiske kart? •Først trenger vi å se på et eksempel…

14 ‘Tiden da noe foregikk (eller skal foregå)’ (Haspelmath 1997b) time del av dagen dag årstid år måned

15 Engelsk time del av dagen dag årstid år måned at on in

16 Norsk time del av dagen dag årstid år måned [ingen preposisjon] på om i

17 Polsk time del av dagen dag årstid år måned o w [ingen preposisjon] lokativ instrumentalis akusativ genitiv

18 Semantisk kart “tiden da” •Det fungerer – her finner vi typologiske mønstre –Alle språk bruker bare sammenhengende deler av kartet –I sammenhengende deler av kartet finner vi •lengre tidsperioder vs. kortere tidsperioder •deler av dagen og dagen vs. deler av år og år •Men dette er ikke “dype” konklusjoner

19 DISKRET vs. KONTINUERLIG •Langacker (2006) –Alle modeller er metaforiske –Alle metaforer tydeliggjør noen faktorer og skjuler andre –Når en modell er for diskret eller for kontinuerlig, skjuler den noe –Lingvistiske modeller pleier å være for diskrete –Til og med en misvisende modell kan gi gode resultater når den som bruker den, er klar over dens begrensninger

20 Fordeler med diskrete modeller •Man kan finne “ting” og “grupper” i en kontinuerlig virkelighet (galakser, øygrupper, bygder, cf. Langacker 2006) •Man kan se hvordan lingvistiske enheter overlapper med hverandre •Man kan finne mønstre over flere språk •Man kan forestille seg rotete data som sammenhengende helheter (mer organisasjon enn en liste, og mer detaljer enn abstrakte grunnbetydninger, cf. Haspelmath 2003)

21 Ulemper med diskrete modeller •Semantiske kart ser bare diskrete punkter og ignorerer kontinuerlige felter mellom dem •Denne effekten forsterkes når man sammenligner flere språk •Et semantisk kart over flere språk er to ganger mer diskret enn en radial kategori (eller en fjellkjede)

22 Flere ulemper med diskrete modeller •Når vi sier in November, i november og w listopadzie, har in, i og w “den samme betydningen”? •Til og med når in, i og w brukes i “den samme betydningen”, har de forskjellige ting i bagasjen sin (forskjellige prototyper og utvidelser) •Et semantisk kart viser bare “avstander” mellom enheter – det sier ingen ting om betydning selv (Langacker, pc 2006)

23 Langackers alternativ: fjellkjede diskrete punkter kontinuerlige felter

24 Forskjeller som ikke passer inn i semantiske kart •Hittil har vi bare snakket om kvantitative forskjeller mellom modeller (diskret vs. kontinuerlig) •Vi antok også at det som sammenlignes, kan sammenlignes…

25 Kvalitative forskjeller •Forskjellige parametre –Ett språk bruker noen parametre og et annet språk bruker helt andre parametre for det “samme” området •Forskjellig status –I ett språk er en distinksjon grammatikalisert og obligatorisk, men i et annet uttrykkes den leksikalsk og valgfritt •Forskjellige metaforer –I forskjellige språk er den “samme” grammatiske distinksjonen motivert av forskjellige metaforer

26 Forskjellige parametre •Genus eksisterer ikke i finsk, men er komplisert og obligatorisk for substantiver, adjektiver, pronomen, og verb i tsjekkisk og polsk •Beliggenhet kan uttrykkes på forskjellige måter •Tzeltal bruker himmelretninger for små ting, mens andre språk bruker bare høyre vs. venstre, bak vs. foran

27 A: Eplene er inneholdt - bollen B: Eplene er løstsittende - bollen C: Eplene er konkav dal som vender mot meg - bollen D: Eplene er magen - bollen

28 A: Eplene er inneholdt - bollen B: Eplene er løstsittende - bollen C: Eplene er konkav dal som vender mot meg - bollen D: Eplene er magen - bollen Kommer alle disse uttrykkene fra bare ett begrepsrom?

29 Semantiske kart over beliggenhetsuttrykk •Levinson et al. (2003): 71 uttrykk for beliggenhet fra 9 språk –Formål: å finne hvilke uttrykk som danner grupper (avviser at sånne grupper er universelle kategorier) •Croft & Poole (forthcoming): brukte Levinsons data og mer sofistikert matematikk (Multi Dimensional Scaling) –Formål: a finne universelle kategorier

30 Andre problemer •Levinson et al. (2003) brukte data fra 9 språk, men det er kanskje 7000 språk i verden –Kan vi bygge opp en teori som er basert på bare 0,13% av de mulige dataene? •Levinson et al. (2003) undersøkte 71 uttrykk for beliggenhet –Vet vi at disse 71 beliggenhetene er nøyaktig de som viser alle de forskjeller som et menneske kan sanse?

31 Forskjellig status •Et begrep kan uttrykkes gjennom en grammatisk kategori i et språk, men bare leksikalsk i et annet språk –Evidentialis verbparadigmer i makedonsk, albansk vs. angivelig, allegedly, rzekomo •To (eller flere) begrep kan ha forskjellig status i forskjellige språk –verb-innrammet vs. satellitt-innrammet

32 El perro entró corriendo Hunden løp inn På et semantisk kart forsvinner sånne forskjeller

33 Forskjellige metaforer •Mennesker kan ikke sanse tid direkte, kanskje bruker alle språk metaforen TID ER ROM –Men forskjellige språk bruker forskjellige versjoner av metaforen •Uttrykk for før vs. etter •Aspekt i russisk

34 JEGFORANBAK •Haspelmath (1997b: 56-57) –Mange språk bruker FORAN for å uttrykke ‘før’ •Tysk vor, latinsk ante, polsk przed, albansk para –Færre språk bruker BAK for å uttrykke ‘etter’ •Latinsk post, albansk pas

35 Aspekt i russisk: tre (par av) metaforer •Konkret gjenstand vs. Substans => Perfektiv vs. Imperfektiv •Reise vs. Bevegelse => Tolkning av Fullførbarhet •Granulert vs. Flytende => Tolkning av Individualiserbarhet

36 Konkret gjenstand vs. Substans => Perfektiv vs. Imperfektiv Konkret Gjenstand => Perfektiv Substans => Imperfektiv vs. Ja napisal roman ‘Jeg har skrevet en roman’ Hendelsen har form, kanter,osv. Ona gotovilas’ k èksamenam ‘Hun forberedte seg til eksamenene’ Hendelsen har ingen form, ingen kanter, osv.

37 Reise vs. Bevegelse => Tolkning av Fullførbarhet Pisatel’ pišet knigu ‘Forfatteren skriver en bok’ Verb kan ha en Naturlig Perfektiv: napisat’ ‘skrive (til et resultat)’ Professor rabotaet v universitete ‘Professoren arbeider ved universitetet’ Verb kan ha en Sammensatt Handling: porabotat’ ‘arbeide en stund (uten resultat)’

38 Granulert vs. Flytende => Tolkning av Individuerbarhet Mal’čik čixal ‘Gutten nøs (flere ganger)’ Verb kan ha en Engangshandling: čixnut’ ‘nyse (en gang)’ Mal’čik igral vo dvore ‘Gutten spilte ute’

39 Metaforiske forskjeller passer ikke inn i semantiske kart •Det metaforiske systemet for aspekt i russisk er veldig sammensatt –Andre språk bruker trolig andre metaforer for aspekt –Et semantisk kart må ignorere metaforiske forskjeller –Hvordan kan en mengde av forskjellige metaforiske systemer sammenlignes?

40 Semantiske kart over aspektuttrykk •Dahl (1985): uttrykk for 250 handlinger fra 64 språk –Formål: å finne hvilke uttrykk som danner grupper (avviser at sånne grupper er universelle kategorier) •Croft & Poole (forthcoming): brukte Dahls data og mer sofistikert matematikk (Multi Dimensional Scaling) –Formål: a finne universelle kategorier

41 Andre problemer •Dahl (1985) brukte data fra 64 språk, men det er kanskje 7000 språk i verden –Kan vi bygge opp en teori som er basert på bare 0,9% av mulige dataene? •Dahl (1985) undersøkte uttrykk for 250 handlinger –Vet vi at disse 250 handlingene er nøyaktig de som viser alle de forskjeller som et menneske kan sanse?

42 Konklusjoner •Noen teoretikere (Croft, Poole, Haspelmath) hevder at –a) Det eksisterer et universelt begrepsrom –b) Grammatikken til hvert språk er samlingen av “linjene” som deler opp begrepsrommet i dette språket

43 Hva betyr lingvistisk sammenligning? •Vi vet ikke om det eksisterer et universelt begrepsrom •Kanskje forskjellige språk “bor” i forskjellige begrepsrom •Et semantisk kart må ignorere kildene til sine punkter og kontinuerlige felter mellom dem •Vi vet ikke om det som et semantisk kart sammenligner, kan sammenlignes i det hele tatt

44 Oppsummering •Semantiske kart kan –Hjelpe oss med å visualisere komplekse data –Hjelpe oss med å finne mønstre over flere språk •Men vi må være forsiktige og huske –At vi fortsatt vet veldig lite om begrepsrom og om de er universelle eller ikke –At semantiske kart er en relativt diskret modell og kanskje blander data som ikke kan sammenlignes

45 Tusen takk til: •Steven Clancy, William Croft, Östen Dahl, Martin Haspelmath, Ronald Langacker, Johan van der Auwera, som delte tankene sine med meg


Laste ned ppt "Hvilken rolle spiller semantiske kart i lingvistikk? Laura A. Janda, UNC-Chapel Hill"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google