Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kontraktsrett Advokat Møyfrid Hveding  Regler for avtaleinngåelse  Tilbud  Aksept  Forhandlinger  Anbud  Formkrav  Legitimasjon/fullmakt.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kontraktsrett Advokat Møyfrid Hveding  Regler for avtaleinngåelse  Tilbud  Aksept  Forhandlinger  Anbud  Formkrav  Legitimasjon/fullmakt."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Kontraktsrett Advokat Møyfrid Hveding

3  Regler for avtaleinngåelse  Tilbud  Aksept  Forhandlinger  Anbud  Formkrav  Legitimasjon/fullmakt

4  Grunnloven for inngåelse av avtaler  Reglene for avtaleinngåelse kan fravikes ved avtale eller som følge av lov  På formuerettens område gjelder den ved alle typer avtaler, hvor ikke annet er avtalt eller lovbestemt  Kan brukes som tolkningshjelp også hvor annet er avtalt  Inneholder ufravikelige regler for fullmakt og ugyldighet

5  Preget av sin tid  Godt tilpasset datidens varehandel; ikke alltid helt i tråd med nåtiden  I dag finnes langt flere måter å inngå avtaler på  Lovens prinsipp har vært viktige for domstolene  Rettspraksis spiller i dag større rolle enn lovteksten  Likevel hovedprinsippene i loven gjelder fortsatt

6  På formuerettens område  Regulerer hovedsakelig hva det er lov å inngå avtale om og hva som skal skje når avtale først er inngått  For å avgjøre om avtale er kommet i stand må man som regel gå til avtalelovens regler  Utenfor formueretten  Ekteskapsloven  Barneloven

7  Grunnlaget for de fleste avtaler  En part ønsker noe; en vare eller en tjeneste  En eller flere andre parter tilbyr tilsvarende vare eller tjeneste

8  Aldri rettslig bundet på grunnlag av etterspørsel  Uforpliktende undersøkelsesstadium  Kan føles moralsk bindende

9  Tar sikte på å skape en rett for mottakeren og en forpliktelse for avsenderen  Kan være ensidig (f.eks: et gaveløfte)  Kan kreve en aksept – kalles da et tilbud  I de fleste tilfeller hvor det også oppstår forpliktelser for mottakeren av løftet  Avtaleloven forutsetter at de fleste avtaler inngås etter en modell med tilbud og aksept

10  Svar på etterspørsel  Konkret etterspørsel  Generelt behov  Kommer ofte uoppfordret  Dekker antatt behov  Skaper behov  Reguleres av markedsføringsloven

11  Tilbud fra næringsdrivende må følge markedsføringslovens og konkurranselovens regler  Forutsetning at tilbud er bindende for tilbyderen  Dersom man tilbyr en bestemt vare eller tjeneste må man kunne levere i henhold til det som er tilbudt  Straffeansvar for villedende markedsføring

12

13  Tilbud regnes for å være bindende når det er kommet til mottakerens kunnskap  Før dette kan tilbudet fritt trekkes tilbake Avtaleloven § 7

14

15  I forbrukerforhold  Som regel ”ferdige” tilbud  Klare regler for hvordan man fremsetter et tilbud  Eks. ved boligkjøp  I næringsforhold  Kan by på større problemer å avgjøre når bindende tilbud er fremsatt  Vil ofte komme etter en forhandlingsprosess

16  Ensidige løfter trenger ikke aksept  For flersidige avtaler er ikke bindende avtale inngått før tilbudet er akseptert Tilbud + aksept = bindende avtale

17  Et uttrykk for at man ønsker å være bundet i henhold til det tilbudet som er fremsatt  I de fleste tilfeller er det lett å vite om et tilbud er akseptert  Takker ja til tilbudet, skriftlig eller muntlig  Tar med varen til kassen for å betale  Trykker ja på spørsmålet om man aksepterer betingelsene for kjøp på internett  Legger penger på parkeringsautomaten  Tar tingen i bruk  Handler i henhold til det tilbudet som er gitt

18  I andre tilfeller kan dette være mer tvilsomt  Avtaleloven første kapittel omhandler reglene for når et tilbud er akseptert

19  Hvor lenge varer tilbudet?  Er det satt en frist for aksepten?  Kom aksepten i rett tid?  Hvis JA, så er en bindende avtale kommet i stand  Hvis NEI, så regnes aksepten som et nytt tilbud, etter avtaleloven § 4

20  Ikke alltid gitt en akseptfrist  Aksept må da være gitt: ”inden utløpet av den tid, som han, da han avgav tilbudet, maatte regne paa skulde gaa med”  Hvor lang tid dette er må vurderes konkret for hvert enkelt tilfelle  Ved muntlig tilbud må det svares straks med mindre akseptfrist er gitt

21  Hvis man avslår tilbudet, så er det ikke lenger bindende  Dette gjelder selv om akseptfristen ikke er utløpt

22  Aksept med forbehold  Motparten vil gjerne inngå avtalen, men med noen forandringer  Dersom aksepten ikke passer med tilbudet så regnes det som et avslag og samtidig et nytt tilbud  Man blir i utgangspunktet aldri bundet med mindre tilbudet og aksepten stemmer overens

23  Tvistetema i denne dommen var hvorvidt et bud var akseptert, slik at bindende avtale var inngått  Det var gitt noen uriktige opplysninger i forbindelse med markedsføringen av eiendommen  Spørsmål om opplysningene var rettet opp før bindende avtale var inngått  Dersom opplysningene først ble rettet etter aksept, ville kjøper hatt et mangelskrav mot selger  Retten kom her til at bindende avtale ikke var inngått som følge av spesielle kommunale regler, som kontraktsparten var gjort kjent med på forhånd

24 Dersom tilbud og aksept stemmer overens så har man en bindende avtale, og da er begge parter bundet

25  Spesiell form for avtaleinngåelse  Den ene parten har ikke noe valg, men må forholde seg til påbudet  I utgangspunktet bare det offentlige som har rett til å gi påbud

26  Spesiell form for kontraktsforhandling  Brukes hovedsakelig ved store kontrakter  Den som etterspør en vare eller tjeneste spesifiserer hva man ønsker og utlyser en anbudskonkurranse  Den som ønsker å delta utarbeider et tilbud i henhold til spesifikasjonene

27  Sikrer reell konkurranse og en reell mulighet til å sammenlikne ulike tilbud  Påbudt ved store offentlig kontrakter  Lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr 69  Med detaljerte forskrifter som er i henhold til EØS- regler  Anbudsplikt over kr ,-

28  Åpen eller lukket konkurranse  Anbudsinnbydelse med anbudsgrunnlag  Spesifkasjoner av hva som skal leveres  Arbeidsbeskrivelser  Andre vilkår for kontrakten  Frist for innlevering av anbud  Innlevering av anbud  Som regel lukket til fristen går ut. Unngår fordeler for de seneste  Uåpnet anbud er et løfte som kan tilbakekalles

29  Anbudsåpning  I det innholdet i anbudet er kommet til bestillers/oppdragsgivers kunnskap regnes det som et bindende tilbud  Oppdragsgiver  For anbyderne løper en vedståelsesfrist, der de ikke kan trekke seg  For offentlige anskaffelser gjelder anbudene privatrettslige avtaler som også reguleres av spesialforskriften og forvaltningsloven – vanskelig blanding av offentlig rett og privatrett  Private oppdragsgivere står i en friere stilling ved vurderingen av anbud

30  Beslutning fattes  Anbudet blir vedtatt ved at en anbyder får løfte om at hans anbud er vedtatt  Fra dette tidspunktet er partene bundet  Samtidig blir beslutningen et avslag for de andre anbudsgiverne, og deres anbud er ikke lenger bindende.  Klagenemnda for offentlige anskaffelser 

31  Arkitektkonkurranse = spesiell form for anbudskonkurranse

32 Også i forbindelse med byggingen av den nye operaen har det vært mye snakk om anbud og valg av leverandører etc.

33  Enhver kan binde seg selv ved avtale  Unntak:  Mindreårige  Umyndiggjorte  Kan man noen gang binde andre?  Fullmakt  Rett og legitimasjon

34 Utgangspunktet om at enhver kan avtale hva han vil med hvem han vil når han vil, med mindre lovgiver har bestemt noe annet, innebærer også at man kan avtale å være bundet av en annens rettshandlinger, med mindre lovgiver har bestemt noe annet.

35  Den rett en person – fullmektigen - har fått til å inngå rettshandlinger på vegne av en annen - fullmaktsgiveren.  Fullmaktsgiveren kan være en fysisk person eller en juridisk person (et firma)  Fullmakt kan gis skriftlig, muntlig eller i kraft av en stilling

36  Alle tilfeller hvor ikke lov eller avtale krever personlig oppmøte  Gjelder for fysiske personer  Alle tilfeller hvor et firma skal representeres eller inngå avtale  Gjelder for juridiske personer  Egne regler i selskapsretten for hvem som kan representere juridiske personer

37  Omfattende lovregulering av bruk av fullmakt og fullmektig  Regulerer når en fullmaktsgiver blir bundet og hvor langt en fullmakt går  Regulerer grensene mellom fullmektigens rett og legitimasjon

38

39  Viktig å ha faste regler for hvordan en fullmakt skal forstås; ellers ville det blitt mange uklare situasjoner som ville kunne hemme samfunnslivet og lede til usikre rettstilstander  Faste regler for forståelse av hva en fullmakt innebærer sikrer forutsigbarhet og effektivitet i næringslivet og samfunnet generelt

40  I omtrent 99 % av tilfellene vil ekspeditøren du møter i butikken være der i kraft av en fullmakt. Når ekspeditøren ikler seg rollen som ekspeditør, oppfatter vi at vedkommende representerer butikken, og kan følgelig svare på de spørsmål vi måtte ha om varene eller ta imot betaling og gi oss en kvittering tilbake.  Dette kalles stillingsfullmakt

41  Ikke nødvendig å vise et fullmaktsdokument. Stillingen i seg selv forteller oss at vedkommende har en fullmakt  Det samme gjelder for  Advokater  Bankfunksjonærer  Bedriftsledere  Eiendomsmeglere  Etc.

42  De avtaler en person gjør i kraft av sin stillingsfullmakt binder fullmaktsgiveren, og avtaleparten, mens fullmektigen selv ikke blir bundet  Avtaleloven § 10, 2. ledd

43  Også en rekke andre yrkesgrupper innehar en stillingsfullmakt som gir dem en autoritet de ikke ville hatt som privatpersoner  Politi  Helsepersonell  Lærere  Ministere  Ordførere  Dommere  etc.

44  Fullmakt kan også gis fra sak til sak  Kjøpe bil  Stemme på generalforsamlingen i borettslaget  Holde en forelesningsserie i kontraktsrett…  For en spesiell type saker  Føre regnskap  Revidere regnskap  Aksjehandel

45  Stillingsfullmakt  Overfor tredjemann vil stillingen i seg selv være legitimasjon  Mellom fullmaktsgiver og fullmektig vil det normalt foreligge en arbeidskontrakt eller en oppdragsbekreftelse, som bestemmer fullmaktens grenser.

46  Andre typer fullmakt  Som regel skriftlig fullmakt, men kan også være muntlig  Skriftlig fullmakt er lettere både å dokumentere og å trekke tilbake

47  Avtaleloven § 10 ”Foretar fuldmæktigen en retshandel i fuldmagtsgiverens navn og indenfor fuldmagtens grænse, stifter retshandelen ret og plikt umiddelbart for fuldmaktsgiveren”  Hvor langt går fullmektigens rett til å binde fullmaktsgiveren?  Hvor langt går fullmektigens legitimasjon?

48 LEGITIMASJON RETT

49  En fullmakt kan gå lenger enn fullmakts- giveren hadde ment å binde seg  Fullmektigens rett går imidlertid ikke lenger enn fullmaktsgiveren hadde ment at fullmakten skulle rekke  Avtalen mellom fullmaktsgiver og fullmektig avgjør grensene for fullmektigens rett til å binde fullmaktsgiveren

50  Hvordan framstår fullmakten utad?  Fullmektigen kan være legitimert til å binde fullmaktsgiveren ut over det avtalen mellom dem tilsier  Dersom fullmektigen er legitimert og tredjemann er i god tro kan fullmaktsgiveren bli bundet ut over det fullmektigens rett tilsier  Fullmektigen kan imidlertid bli ansvarlig overfor fullmaktsgiveren dersom han går ut over sin rett  Overfor tredjemann er det likevel fullmaktsgiveren som er ansvarlig

51  ”Lagmannsretten finner det ikke tvilsomt at Helmerson, gjennom sin stilling og posisjon i Vestkran, utad var legitimert til å inngå bindende avtaler på vegne av selskapet, jf. Avtaleloven § 10. Om det var slik at Helmerson etter de bedriftsinterne fullmaktsforhold i Vestkran ikke hadde adgang til å gi bindende tilbud og inngå forpliktende avtaler på vegne av selskapet, kan ikke dette tillegges avgjørende betydning all den tid Helmerson utad fremsto som legitimert til dette.”

52

53  Særregel for en spesiell form for legitimasjon  ”Er en skriftlig viljeserklæring avgit paa skrømt, og har mottageren overdrat ret efter den til en tredjemand, som var i god tro, kan det ikke overfor ham gjøres gjeldende, at erklæringen var skrømtet.”  Det simulerte forhold er ugyldig mellom partene, mens det partene selv mener skal gjelde, er gyldig  Overfor godtroende tredjemann kan det likevel ikke gjøres gjeldende at avtalen var simulert

54  Avtaleloven § 25 ”Den, som optræder som fuldmæktig for en anden, indestaar for, at han har fornøden fuldmagt. Godtgjør han ikke, at han det har, eller at retshandelen denere er blit godkjent eller av andre grunde er bindende for den, paa hvis vegne den er foretat, skal han erstatte den skade, tredjemand lider ved, at retshandelen ikke kan gjøres gjældende mot den opgivne fuldmagtsgiver. ”  Ansvar forutsetter ond tro hos fullmektigen og god tro hos tredjemann

55  Avtaleslutning  Standardavtaler  Ugyldighet  Urimelighet  Risioovergang

56


Laste ned ppt "Kontraktsrett Advokat Møyfrid Hveding  Regler for avtaleinngåelse  Tilbud  Aksept  Forhandlinger  Anbud  Formkrav  Legitimasjon/fullmakt."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google