Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Blir morgendagens eldre annerledes enn dagens? Britt Slagsvold Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring - NOVA Helse- og omsorgsdepartementets.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Blir morgendagens eldre annerledes enn dagens? Britt Slagsvold Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring - NOVA Helse- og omsorgsdepartementets."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Blir morgendagens eldre annerledes enn dagens? Britt Slagsvold Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring - NOVA Helse- og omsorgsdepartementets dialogkonferanse ”Omsorg for fremtiden”. Kristiansand 14. mars 2005.

2 2 Blir morgendagens eldre annerledes enn dagens? •Studien NorLAG –Sammenligner aldersgrupper –Vil fremtidens brukere av tjenestene bli annerledes? –... ytere av tjenesten bli forskjellig? –... mulige konsekvenser? •Usikre svar – men mer begrunnede antagelser

3 3 Morgendagens eldre: Tre tema 1. Blir de mer kravstore og mindre beskjedne? –(endret ”mentalitet”?) 2. Flere barnløse – betydning for morgendagens eldreomsorg ? –(demografiske endringer) 3. Høyere utdanningsnivå- konsekvenser?

4 4 ”Den norske studien om livsløp, aldring og generasjon - NorLAG” •Fire hovedtema –Arbeid og pensjonering –Familie og generasjonsforhold –Helse og omsorg –Mestring og livskvalitet •Utvalg –30 kommuner og bydeler i 4 regioner –Personer år. –Telefonintervju (N= 5589) + postalt spørreskjema (N=4169) •Finansiering: –Norges forskningsråd og departementer (Helse- og sosial)

5 5 Hvorfor spørre om morgendagens eldre blir annerledes? •Ulike aldersgrupper – har levd ulike liv – formet av ulike samfunn –modernisering av samfunnet – individualisering: selvrealisering, frihet, valg

6 6

7 7 Forskjeller mellom aldersgruppene, noen stikkord •De eldste: – forankret i tradisjoner, kvinnene hjemme, skilsmisser uvanlig, flere på landsbygda, økonomi... •De yngste –kvinnefrigjøring, valg, endrede kjønnsroller, yrkesaktive kvinner, fedre som tar omsorg for barn, samboere... •Viktig forskjell: utdanning

8 8 Blir morgendagens eldre mer kravstore og mindre beskjedne? •Basic Human Value Scale (Schwartz 1992) –verdier er...mål individet ønsker å realisere, som er såvidt grunnleggende at de gjelder på tvers av situasjoner…..de tjener som ledende prinsipper i individers liv –retningslinjer for adferd –er en referanse å vurdere seg selv i forhold til

9 9 Kollektivistiske verdier etter alder

10 10 Kollektivistiske verdier etter utdanning (justert for kjønn og alder)

11 11 Kollektivistiske verdier- oppsummert •de eldre mer enn yngre •de med høyeste utdanning mindre enn de med lavere •den største kontrasten mellom dagens eldre med lite utdanning (flest kvinner) og unge middelaldrende med høy utdanning

12 12 Indvidualistiske verdier etter alder

13 13 Indvidualistiske verdier etter utdanning

14 14 Det er viktig å …”svært lik” eller ”lik” meg. Kvinner (Prosent)

15 15 Mulig konsekvenser av verdiendringer •Forskjellene mellom aldersgrupper: –”Tradisjonell” og ”konform” - klare forskjeller –Individualistiske verdier – beskjedne forskjeller •Allikevel store endringer i individualistisk atferd? –Kollektivistiske verdier: •demper egeninteresser •barrierer mot å realisere individualistisk verdier •Verdier og utdanning –særlig morgendagens eldre kvinner som blir annerledes

16 16 Konsekvenser... •”Tredje alder” •”Fjerde alder” –Å leve i tråd med verdier har betydning for livskvalitet •enklere å leve i tråd med kollektivistiske verdier? •vanskeligere å realisere individualistiske verdier

17 17 Morgendagens eldre: Verdier flest slutter seg til alle grupper •Bestemme selv hvordan man skal leve livet •ha det mer moro –kreve mer og annet av tjenestene? –erfaringer i å omstille seg – ta mer ansvar for sin egen situasjon

18 18 Mestring •... å tro at –man kan påvirke og –at omgivelsene er påvirkelige

19 19 Mestring etter kjønn, alder og utdanning (korrigerte gjennomsnitt)

20 20 ” Svært enig” eller ”nokså enig” i to utsagn om mestring. Kvinner. Prosent

21 21 Morgendagens eldre : Høyere forventninger om mestring •mindre beskjedne....? •mer ansvar for eget liv...? •bruke oppsparte midler for å realisere ønsker...? •tilbud skreddersydd til egne preferanser...? –Hvor store endringer? •det er forskjeller mellom generasjonene, men likhetene er også store •små endringer kan gi store utslag over tid

22 22 Demografiske endringer –flere samboere –skilsmisser og gjengifte –mine,,dine, våre barn –færre barn –flere barnløse –yrkesaktive kvinner –mer utdanning

23 23 Flere uten barn •Menn uten barn –andre holdninger til familieforpliktelser? –yter de mer eller mindre hjelp enn sønner med barn?

24 24 Menn uten barn •Valgt en tilværelse uten barn? –vil slippe forpliktelser? –uformell omsorg svekkes? –som gammel..? •”Har bare blitt sånn” –mer tid til gamle foreldre? –uformell omsorg styrkes? –som gammel…?

25 25 Andeler uten barn etter utdanning i NorLAG. Menn og kvinner. Prosent.

26 26 Holdninger til ansvar for gamle foreldre (Filial responsibility Scale, Lee m.fl. 1998) MannKvinne Ikke barn BarnIkke barnBarn Voksne barn bør bo nær sine foreldre slik at de kan hjelpe dem Voksne barn bør være villig til å ofre noe for å støtte sine gamle foreldre Gamle foreldre burde kunne stole på hjelp fra sine voksne barn Foreldre har krav på å få noe igjen for det de har ofret for sine barn

27 27 Har yngre menn uten barn mindre positive holdninger til familieansvar for foreldre?

28 28 ”Foreldre har krav på å få noe igjen for det de har ofret for sine barn”. (andel som er svært eller nokså enig). Menn.

29 29 Gir menn uten barn mer hjelp til egne foreldre? •Med NorLAGs data: nei: –Flere av de med høy utdanning gir hjelp til foreldre –Barnløse menn har i gjennomsnitt lavere utdanning

30 30 Gitt praktisk hjelp til egne foreldre i løpet av siste år. Utdanning. Prosent

31 31 Flere sønner uten barn •Ingen betydning for uformell hjelp •Sterkere holdninger om forpliktelser – som kan realiseres?

32 32 Eldre menn uten barn •Mer ensomme? –om man har barn har ingen betydning for ensomhet –men partner er viktig

33 33 Opplevd ensomhet (av og til/ofte) etter om man har partner og barn, år. Prosent

34 34 Praktisk hjelp. Menn år. Prosent

35 35 Eldre menn uten barn •Uformell hjelp? –Færre nieser og nevøer i fremtiden –Større sosialt nettverk? –Oftere hjelp fra venner og søsken

36 36 Økt utdanning – i sær blant kvinner •Utdanning har stor betydning: –Voksne barn med høy utdanning hjelper mer –Foreldre med høy utdanning mottar mer hjelp –Menn med høy utdanning deler oftere på husholdsoppgaver –Utdanning er knyttet til •Mental helse •Helsevaner –Høy utdanning – deltar oftere med frivillig innsats

37 37 Utdanning –Høyere utdanning – godt for morgendagens eldre og eldreomsorg –Utdanning og seleksjon •Dagens gamle med høy utdanning og morgendagens gamle med lav er spesielle

38 38 •Mange små endringer kan til sammen gi ganske nye rammer for morgendagens eldreomsorg •Helheten kan bli noe annet enn summen av delene


Laste ned ppt "1 Blir morgendagens eldre annerledes enn dagens? Britt Slagsvold Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring - NOVA Helse- og omsorgsdepartementets."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google