Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Å ARBEIDE I EN FORSKERGRUPPE Konkretisert gjennom ”caset”: FAGGRUPPA FOR DISTRIKTSKVINNEFORSKNING- OG UTVIKLING Sissel Fredriksen og Jorid Hovden.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Å ARBEIDE I EN FORSKERGRUPPE Konkretisert gjennom ”caset”: FAGGRUPPA FOR DISTRIKTSKVINNEFORSKNING- OG UTVIKLING Sissel Fredriksen og Jorid Hovden."— Utskrift av presentasjonen:

1 Å ARBEIDE I EN FORSKERGRUPPE Konkretisert gjennom ”caset”: FAGGRUPPA FOR DISTRIKTSKVINNEFORSKNING- OG UTVIKLING Sissel Fredriksen og Jorid Hovden

2 Hva er ”Fagruppa”: Et tverrinstitusjonelt miljø og nettverk for distriktsrelatert kvinne- og kjønnsforskning med base ved HIF

3 FORMÅL: •Fremme kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling innenfor distriktsrelatert kvinne- og kjønnsforskning •Utvikle kunnskap for mer likestilte distriktssamfunn •Utvikle medvirkningsbasert forskning for distriktsutvikling

4 OPPGAVER : •Forsknings- og utviklingsarbeid •Forskningsformidling knyttet til forsker- og brukermiljøer. •Kompetanseutvikling, miljø- og nettverksbygging •Utvikling av kvinne- og kjønnsstudier •Fag- og forskningspolitisk arbeid

5 TILBAKEBLIKK: •Etablert i 1983 •Kurs/seminarer om " Kvinner og ledelse " for kvinner som var tilsette både i offentleg og privat sektor i regionen. (FDH- rapport, 1984). •I 1986:seminar om "Kvinner i fiskeriene - muligheter og utfordringer " med bakgrunn i Siri Gerrard forskningsprosjektet om "Kvinner i fiskerinæringa" (FDH- rapport 2d og2g) •Mot slutten av 1980-talet og på begynnelsen av 1990-tallet sentralt i visjonsbyggingen og utformingen av en rammeplan for et nasjonalt distriktskvinnesenter. (Sissel Fredriksen)

6 •I var Faggruppa medarrangør på den store nordkalottkonferansen : "Nordkalottkvinner mor år 2000". Faggruppa hadde blant anna ansvar for fleire work-shops. •I 1990 arrangerte Fagruppa nasjonal forskerkonferanse om temaet: "Kjønn, kultur og regional endring. Nye perspektiver i distriktskvinneforskning" (FDH -rapport 6) • •I begynnelsen på 90-talet fekk Faggruppa i oppdrag frå Finnmark Fylkeskommune å lage ei skisse til eit forskningsprogram om kvinnner i Finnmark. Dette resulterte i ein rapport med 11 prosjektskisser ( NIBR- notat 1995:101). Berre eit fåtal av desse prosjektforslaga vart imidlertid følgt opp med vidare finanisiering. •Fagruppa var sentral i etableringa av kvinnenettverket i Barentregionen: "Femina Borealis". Dette nettverket har arrangert fleire konferanser for kvinne- og kjønnsforskarar i regionen. •I 1995 arrangerte Faggruppa i samarbeid med Likestillingsutvalet: "Kunnskap -kjønn- makt".Likestillingskonferansen for universitet og høgskoler i Norge (HIF-rapport 1997:14).

7 •Høgskolen i Finnmark ved Faggruppa fikk i 1999 oppdrag frå Kommunal -og Regionaldepartementet å utføre eit scenarieprosjekt med fokus på kvinner i distriktsnorge. Føremålet med prosjektet var dels å sette fokus på kvinners situasjon i distriktsnorge, dels å utvikle framtidsorientert kunnskap for kvinneattraktive distriktssamfunn bl a for den komande stortingsmeldinga om regional og distriktspolitikk. •I prosjektet inngjekk det også eit prosjekt om nettverksbygging mellom distriktskvinneforskarar ( Liv Byrkjeflot). •Senarieprosjektet ble gjennomført i samarbeid med NIBR med Sissel Fredriksen og Sigrid Skålnes som prosjekteiarar. •Det er publisert fleire rapportar frå prosjektet (jfr t.d. Fredriksen 2001, Skålnes 2001, Byrkjeflot 2001) og ein brukaretta "Framtidsguide for distriktskommuner. Behov for ny kvinnekurs?" (Fredriksen & Skålnes 2002). •I etterkant av prosjektet har prosjektleiarane vore engasjert i å utprøve "framtidsverkstad" som læringsmetode for å kjønne regional utvikling. •I dei åra prosjektet pågjekk var Faggruppas arbeid mykje konsentrert rundt dette prosjektet. •2003: Stipendiatstilling •2003: Seniorinnspill •2004: Kvinnetreff i Bergsfjord. Mini-fremtids-verksted.

8 VISJON OG SITUASJON VISJON: •Å bli et nasjonalt senter for distriktsrelatert kvinne- og kjønnsforskning for å fremme likestilte distriktssamfunn •Å være et miljøbygger for forskningsfeltet på HIF og i regionen

9 SITUASJON : Ressurser: •Stipendiat •Tid til koordineringsarbeid (100t) •Mentor for stipendiat (40t) •Miljøstøtte (kr 40000) Aktiviteter: •Stipendiatprosjektet •Seminarprogram •Hjemmeside •Utvikling av studier i kvinne- og kjønnsforskning •Utviklingsverksted •Kvinnepolitisk virksomhet (innadrettet og utadrettet f.eks 8.mars) •Nasjonale fagråd og nettverksmøter

10 Problemområde: •Samlokalisering •Institusjonsforankring •Synlighet i organisasjonen •Fagadministative ressurser: knapphet (planlegging, koordinering, nettverksarbeid, fag- og forskningspolitikk •Faglige støtteressurser: professor II •Publiseringsressurser •Fou-ressurser til feltet •Mindre tid til FOU og kollektive miljøutviklingsaktiviteter – ildsjelene blir færre og ”slitne/utbrukt”.

11 NYE GREP: •Behov for fornyelse (nye samarbeidsformer, team –og identitetsbygging i en ”ny tid”, der det kollektive og idealistiske forvitrer) •Mindre basert på frivillighet og idealisme – mer på faglighet og profesjonalitet •Institusjonalisering mot senter: - samlokalisering - administrasjon/driftsressurser - professor II •Fou-ressurser – regionale og interne •Reisemidler til regional, nasjonal og internasjonal kontaktskaping

12 NYE GREP: •Behov for fornyelse (nye samarbeidsformer, team –og identitetsbygging i en ”ny tid”, der det kollektive og idealistiske forvitrer) •Mindre basert på frivillighet og idealisme – mer på faglighet og profesjonalitet •Institusjonalisering mot senter: - samlokalisering - administrasjon/driftsressurser - professor II •Fou-ressurser – regionale og interne •Reisemidler til regional, nasjonal og internasjonal kontaktskaping

13 HVILKE GREP må gjøres for at en forskningsgruppe skal kunne fungere i tråd med gruppas og skolens mandat ?


Laste ned ppt "Å ARBEIDE I EN FORSKERGRUPPE Konkretisert gjennom ”caset”: FAGGRUPPA FOR DISTRIKTSKVINNEFORSKNING- OG UTVIKLING Sissel Fredriksen og Jorid Hovden."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google