Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Steinar Jonassen Nordland Fylkes Fiskarlag. Bakteppet  Fiskeri har vært drevet på kysten i over 1000 år  Fiskeri har vært og er fortsatt bærebjelken.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Steinar Jonassen Nordland Fylkes Fiskarlag. Bakteppet  Fiskeri har vært drevet på kysten i over 1000 år  Fiskeri har vært og er fortsatt bærebjelken."— Utskrift av presentasjonen:

1 Steinar Jonassen Nordland Fylkes Fiskarlag

2 Bakteppet  Fiskeri har vært drevet på kysten i over 1000 år  Fiskeri har vært og er fortsatt bærebjelken i svært mange kystsamfunn  Etter introduksjonen av petroindustrien i Nordsjøen for 40 år siden har fiskeriene vært på vikende front  Vi kan ikke akseptere at det samme skal skje i nord  Vi ber ikke om mye, men Norges Fiskarlag har krevd at Nordland VI, Nordland VII og Troms II holdes petroleumsfrie. Dette er meget miljøsensitive områder og svært viktige for fiskeriene  Blokker utenfor Møre som er svært sensitive områder og som er gyte- og oppvekstområder for norsk vårgytende sild  PL 651, 655 og 656 i Nordland V 2

3 3

4 Fiskeridirektoratet uttaler som standard: «Etter ei helhetsvurdering, med bakgrunn i type undersøkelse og at fiskefartøy kan være i fiske i nærheten av undersøkelsesområdet, legger Fiskeridirektoratet til grunn at det må tas hensyn til en skremmeavstand på 4-5 nautiske mil for eventuelle fartøy som driver direktefiske etter torsk og hyse under selve innsamlingen av data i denne undersøkelsen.» 4

5 5

6 Resultater Forskningen på følgene av seismikkaktiviteten avdekket følgende: - Garnfangstene av blåkveite og uer var høyere under og etter seismikken enn de var før. - Linefangstene av blåkveite gikk ned under seismikken, men økte etterpå. - Seifangstene indikerte en nedadgående trend under og etter seismikken, men forskjellene var ikke statistisk sikre. - Bifangster av lange i uer- og seigarn viste en økende trend umiddelbart etter seismikken startet for å gå ned igjen etter noen dager. Etter seismikken var fangstene tilbake på noenlunde samme nivå som før. - Linefangstene av hyse viste en nedadgående trend mot slutten av seismikkskytingen da seismikkfartøyet nærmet seg hyselinene. Seismikkfartøyet var på det nærmeste innenfor en nautisk mil fra hyselinene. 6

7 Vår fortolkning  Seismikk setter fisken i bevegelse  For noen redskaper gir det kortvarig økt fangst  For andre redskaper gir det redusert fangst  Langsiktige biologiske effekter på fisk er usikre  Når det gjelder norsk vårgytende sild og makrell er det lite forsket på skremmeeffekt 7

8 OD sin holdning til F.dir og fiskerinæringen «Vi har ingen merknader til at undersøkelsen blir utvidet til , men vi gjør oppmerksom på at vi ut fra en helhetlig forvaltningsmessig vurdering tar avstand fra Fiskeridirektoratets ønske om å legge mulig skremmeavstand til grunn for sine uttalelser. Vi legger til grunn at en slik konkret anbefaling i den vedlagte uttalelsen fra Fiskeridirektoratet er av veiledende karakter» OD sin uttalelse til Survey OMV11300 datert

9 Hva kan vi forvente oss?  Er det denne type utsagn fra OD som skal bidra til bedre samordning?  Og hvordan kan en forvente at fiskerinæringen skal akseptere seismikkaktivitet når OD ikke greier å erkjenne at det er en skremmeeffekt og at det er lurt å bli enige om en minsteavstand?  Det som er nevnt foran skal altså være vårt utgangspunkt for en forventning utenfra om at fiskerinæringen skal gi et bidrag til en samordning!!? 9

10 Fiskerinæringens bidrag til en bedre samordning?  Fiskerinæringen er nødt til å sette krav og vi må få forståelse for at vi krever vern av: - Møreblokkene, Lofoten, Vesterålen og Troms II - 3 kystnære blokker i Nordland V utdelt i TFO 2011 Jan 2012)  På hvem sine premisser?  Hvem har noe å gi?  Samordning mellom fiskeri og oljevirksomhet med tanke på å forhindre konflikter eller for å legge til rette for at oljenæringen kan utvikle seg videre og beslaglegge enda større arealer? 10

11 Seismikk Nordland IV og V sommeren 2012  Regjeringen har besluttet at det skal skytes seismikk helt inn til grunnlinja fra Rørvik til Røst i sommer  OD har fått i oppdrag å sørge for gjennomføringen  Møte med OD 31. januar  Vi har påvist at det drives fiske i stort sett hele området i juni, juli og august: jfr kart 11

12 12

13 13

14 14

15 Muligheter for samordning Presisere at:  Vi snakker ikke om samordning i de foran beskrevne områdene som vi krever holdes petrofrie.  Bruken av tidsvinduer – bruke arealer hver sin gang  Dele på arealene midlertidig eller permanent  Miljøhensyn  Synergieffekter 15

16 Men så er det noen områder en må akseptere at det er petro- virksomhet og da må vi forsøke en samordning Tidsvinduer  I forhold til seismikk:  Arbeid på havet hver sin tur?  Fiskeri 1. halvår, seismikk neste 2 mnd. og så fiskeri igjen?  Hva med mulig påvirkning av gytevandringer?  Frikjøpsordninger a la det vi hadde i Vesterålen???  Kan være en løsning hvis vi finner perioder der det er liten eller ingen fiskeriaktivitet  Viktig å holde dialogen mellom aktørene 16

17 Men så er det noen områder en må akseptere at det er petro- virksomhet og da må vi forsøke en samordning Arealbruk  I forhold til prøvedrift / produksjon:  Finne plassering av installasjoner som ligger utenom tradisjonelle fiskeområder  Finne rørtraseer som ikke hindrer fiske  Fiskerne må være med på planlegging før feltene tas i bruk 17

18 18

19 Miljøutfordringen  Kravet om null – utslipp  Er petronæringen villig til, og i stand til å innfri?  Hva er risikoen for uhellsutslipp?  Ikke aktivitet i sårbare perioder for miljø og ressurser  Hvordan er oljevernberedskapen bygd opp og hvor god er den?  Utvikling av et bedre oljevernutstyr  Fiskeflåtens deltakelse i oljevernberedskapen 19

20 Samordning / samarbeid på land  Fiskerinæringen og petroleumsindustrien kan ha en felles nytte av  Teknologiutvikling  Utbygging av næringsmessig infrastruktur  Utvikling av bygdesamfunn / småbysamfunn  Sammen sørge for å opprettholde desentraliserte skole- og utdanningstilbud  Utveksling av praktisk erfaring og kunnskap  Annet 20

21 Andre næringers behov for areal  Andre næringer som også krever innpass: - havvind - oppdrett - tidevannskraftverk Hvilken samordning skal vi ha med dem?  Verneområder til havs  Marine verneplaner – konsekvenser for fiskeriene? Får fiskeri noe areal igjen å fiske på? Kommer an på bl. a dialogen og gjennomslag for synspunkter som vi fremmer 21


Laste ned ppt "Steinar Jonassen Nordland Fylkes Fiskarlag. Bakteppet  Fiskeri har vært drevet på kysten i over 1000 år  Fiskeri har vært og er fortsatt bærebjelken."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google