Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Steinar Jonassen Nordland Fylkes Fiskarlag. Bakteppet  Fiskeri har vært drevet på kysten i over 1000 år  Fiskeri har vært og er fortsatt bærebjelken.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Steinar Jonassen Nordland Fylkes Fiskarlag. Bakteppet  Fiskeri har vært drevet på kysten i over 1000 år  Fiskeri har vært og er fortsatt bærebjelken."— Utskrift av presentasjonen:

1 Steinar Jonassen Nordland Fylkes Fiskarlag

2 Bakteppet  Fiskeri har vært drevet på kysten i over 1000 år  Fiskeri har vært og er fortsatt bærebjelken i svært mange kystsamfunn  Etter introduksjonen av petroindustrien i Nordsjøen for 40 år siden har fiskeriene vært på vikende front  Vi kan ikke akseptere at det samme skal skje i nord  Vi ber ikke om mye, men Norges Fiskarlag har krevd at Nordland VI, Nordland VII og Troms II holdes petroleumsfrie. Dette er meget miljøsensitive områder og svært viktige for fiskeriene  Blokker utenfor Møre som er svært sensitive områder og som er gyte- og oppvekstområder for norsk vårgytende sild  PL 651, 655 og 656 i Nordland V 2

3 3

4 Fiskeridirektoratet uttaler som standard: «Etter ei helhetsvurdering, med bakgrunn i type undersøkelse og at fiskefartøy kan være i fiske i nærheten av undersøkelsesområdet, legger Fiskeridirektoratet til grunn at det må tas hensyn til en skremmeavstand på 4-5 nautiske mil for eventuelle fartøy som driver direktefiske etter torsk og hyse under selve innsamlingen av data i denne undersøkelsen.» 4

5 5

6 Resultater Forskningen på følgene av seismikkaktiviteten avdekket følgende: - Garnfangstene av blåkveite og uer var høyere under og etter seismikken enn de var før. - Linefangstene av blåkveite gikk ned under seismikken, men økte etterpå. - Seifangstene indikerte en nedadgående trend under og etter seismikken, men forskjellene var ikke statistisk sikre. - Bifangster av lange i uer- og seigarn viste en økende trend umiddelbart etter seismikken startet for å gå ned igjen etter noen dager. Etter seismikken var fangstene tilbake på noenlunde samme nivå som før. - Linefangstene av hyse viste en nedadgående trend mot slutten av seismikkskytingen da seismikkfartøyet nærmet seg hyselinene. Seismikkfartøyet var på det nærmeste innenfor en nautisk mil fra hyselinene. 6

7 Vår fortolkning  Seismikk setter fisken i bevegelse  For noen redskaper gir det kortvarig økt fangst  For andre redskaper gir det redusert fangst  Langsiktige biologiske effekter på fisk er usikre  Når det gjelder norsk vårgytende sild og makrell er det lite forsket på skremmeeffekt 7

8 OD sin holdning til F.dir og fiskerinæringen «Vi har ingen merknader til at undersøkelsen blir utvidet til 30.11.2011, men vi gjør oppmerksom på at vi ut fra en helhetlig forvaltningsmessig vurdering tar avstand fra Fiskeridirektoratets ønske om å legge mulig skremmeavstand til grunn for sine uttalelser. Vi legger til grunn at en slik konkret anbefaling i den vedlagte uttalelsen fra Fiskeridirektoratet er av veiledende karakter» OD sin uttalelse til Survey OMV11300 datert 08.11.2011 8

9 Hva kan vi forvente oss?  Er det denne type utsagn fra OD som skal bidra til bedre samordning?  Og hvordan kan en forvente at fiskerinæringen skal akseptere seismikkaktivitet når OD ikke greier å erkjenne at det er en skremmeeffekt og at det er lurt å bli enige om en minsteavstand?  Det som er nevnt foran skal altså være vårt utgangspunkt for en forventning utenfra om at fiskerinæringen skal gi et bidrag til en samordning!!? 9

10 Fiskerinæringens bidrag til en bedre samordning?  Fiskerinæringen er nødt til å sette krav og vi må få forståelse for at vi krever vern av: - Møreblokkene, Lofoten, Vesterålen og Troms II - 3 kystnære blokker i Nordland V utdelt i TFO 2011 Jan 2012)  På hvem sine premisser?  Hvem har noe å gi?  Samordning mellom fiskeri og oljevirksomhet med tanke på å forhindre konflikter eller for å legge til rette for at oljenæringen kan utvikle seg videre og beslaglegge enda større arealer? 10

11 Seismikk Nordland IV og V sommeren 2012  Regjeringen har besluttet at det skal skytes seismikk helt inn til grunnlinja fra Rørvik til Røst i sommer  OD har fått i oppdrag å sørge for gjennomføringen  Møte med OD 31. januar  Vi har påvist at det drives fiske i stort sett hele området i juni, juli og august: jfr kart 11

12 12

13 13

14 14

15 Muligheter for samordning Presisere at:  Vi snakker ikke om samordning i de foran beskrevne områdene som vi krever holdes petrofrie.  Bruken av tidsvinduer – bruke arealer hver sin gang  Dele på arealene midlertidig eller permanent  Miljøhensyn  Synergieffekter 15

16 Men så er det noen områder en må akseptere at det er petro- virksomhet og da må vi forsøke en samordning Tidsvinduer  I forhold til seismikk:  Arbeid på havet hver sin tur?  Fiskeri 1. halvår, seismikk neste 2 mnd. og så fiskeri igjen?  Hva med mulig påvirkning av gytevandringer?  Frikjøpsordninger a la det vi hadde i Vesterålen???  Kan være en løsning hvis vi finner perioder der det er liten eller ingen fiskeriaktivitet  Viktig å holde dialogen mellom aktørene 16

17 Men så er det noen områder en må akseptere at det er petro- virksomhet og da må vi forsøke en samordning Arealbruk  I forhold til prøvedrift / produksjon:  Finne plassering av installasjoner som ligger utenom tradisjonelle fiskeområder  Finne rørtraseer som ikke hindrer fiske  Fiskerne må være med på planlegging før feltene tas i bruk 17

18 18

19 Miljøutfordringen  Kravet om null – utslipp  Er petronæringen villig til, og i stand til å innfri?  Hva er risikoen for uhellsutslipp?  Ikke aktivitet i sårbare perioder for miljø og ressurser  Hvordan er oljevernberedskapen bygd opp og hvor god er den?  Utvikling av et bedre oljevernutstyr  Fiskeflåtens deltakelse i oljevernberedskapen 19

20 Samordning / samarbeid på land  Fiskerinæringen og petroleumsindustrien kan ha en felles nytte av  Teknologiutvikling  Utbygging av næringsmessig infrastruktur  Utvikling av bygdesamfunn / småbysamfunn  Sammen sørge for å opprettholde desentraliserte skole- og utdanningstilbud  Utveksling av praktisk erfaring og kunnskap  Annet 20

21 Andre næringers behov for areal  Andre næringer som også krever innpass: - havvind - oppdrett - tidevannskraftverk Hvilken samordning skal vi ha med dem?  Verneområder til havs  Marine verneplaner – konsekvenser for fiskeriene? Får fiskeri noe areal igjen å fiske på? Kommer an på bl. a dialogen og gjennomslag for synspunkter som vi fremmer 21


Laste ned ppt "Steinar Jonassen Nordland Fylkes Fiskarlag. Bakteppet  Fiskeri har vært drevet på kysten i over 1000 år  Fiskeri har vært og er fortsatt bærebjelken."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google