Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Faglig bakgrunn for hjem- skole-samarbeid– Bolk 2  Norsk forskning  Utenlandsk forskning  Aksjonsforkning www.mir.org.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Faglig bakgrunn for hjem- skole-samarbeid– Bolk 2  Norsk forskning  Utenlandsk forskning  Aksjonsforkning www.mir.org."— Utskrift av presentasjonen:

1 Faglig bakgrunn for hjem- skole-samarbeid– Bolk 2  Norsk forskning  Utenlandsk forskning  Aksjonsforkning

2 Thomas Nordahls kartelegging og evalueringsrapport fra NOVA, 2000 og 2002 viser:  at skoler ikke klarer å oppfylle kravet som St meld nr 14 ( ) Om foreldremedverknad i grunnskolen, slik at det er et gap mellom intensjon og realitet  Skoler er ofte ikke reelt interessert i et samarbeid med foreldrene utover det som de selv tar initiativ til, og foreldrene kan oppleves som ”masete” hvis de bryr seg for mye  Det er viktig å sikre ledelsen (rektors) i skolens deltakelse, og det er viktig at skolen føler at de eier prosjektet.

3 Forts, Nordahl  Prosjekt gjennomføres best når både hjem og skole vet hvilke krav som stilles til dem  Foreldre med innvandrerbakgrunn kjenner dårligere til hverandre enn etnisk norske foreldre.  Klasseforeldremiljøet er viktig for elevenes trivsel og skoleresultater  Det er et skjevt maktforhold mellom foreldre og lærere som gjør at det er vanskelig å få til et reelt samarbeid basert på medvirkning.

4 Asbjørn Birkemo, 2000  Resultatene viste at det var elevenes grad av begrepsforståelse, deres faglige interesser og den ballast av læringsstrategier de møtte skolens undervisning med som var av størst betydning for det utbyttet de fikk av opplæringen.  Jo mer interessert elevene var i et fagområde, og jo hyppigere de satte seg mål, arbeidet systematisk og reflekterte rundt det de gjorde, desto bedre ble prestasjonene.  Forhold i hjemmet forklarte mye av elevenes prestasjoner, mens de forhold ved skolen og undervisningen som ble registrert, hadde mindre betydning  Dette tyder på at forutsetningene for faglig fremgang særlig utvikles gjennom den påvirkning og stimulering elevene får i hjemmemiljøet helt fra tidlig barndom, mens påvirkningen i skolen synes å være av mindre betydning for det utbyttet de får av opplæringen.

5 «Ung i Norge», 1992 Resultatene fra undersøkelsen viser at:  Ungdomsskoleelevene opplever i svært stor grad at foreldrene er interessert i skolearbeidet, oppmuntrer elevene og gir elevene konkret hjelp med skolearbeidet.  Støtte og hjelp fra foreldrene er viktigere for skolemotivasjonen enn sosial klasse, foreldrenes utdanningsnivå og foreldrenes intellektuelle interesser.  Foreldrenes interesse for skolearbeidet virker direkte inn på elevenes planer om å velge ulike studieretninger i videregående opplæring.  Hovedkonklusjonen fra undersøkelsen er at foreldrene er en stor ressurs for barnas opplæring.

6 Evalueringsrapporten fra Handlingsprogrammet Oslo indre Øst  en innsats på flere områder parallelt over en periode er positivt  faren er avhengighet av ildsjeler, derfor viktig at flere engasjerer seg  samordning med skolens virksomhetsplan er viktig  positive tiltak gjør skolene mer attraktive for lærere som arbeidstakere  skolepersonalet må engasjeres  prosjekter gir ekstraarbeid for rektorer  dyrt å oversette materiale og informasjon  vil ha mer kontakt mellom lærere mellom skolene  innvandrerforeldrene må hjelpes helhetlig: arbeid, bolig og rus  lite formidling og rapportering  kjennskap til aktiviteter har sammenheng med barnas trivsel, mors opphold i Norge  Over 90% deltar på møter mer enn 2 ganger i året, rundt halvparten i mer enn 4 ganger  Involvering gjennnom åpen dag, turer, ekskursjoner, lørdagsskole, ressursbank, leksehjelp

7 Utfordringer for personer med innvandrerbakgrunn i Norge  Minoritetsspråklige elever har generelt lavere skoleprestasjoner enn norske elever (Øzerk, Bakken, Engen), men det er også et gap i prestasjoner som viser at mange får svært gode resultater og andre svært dårlig uten noe mellomsjikt.  Anders Bakkens rapport peker på at klasseaspektet og utdanningsforskjeller kan være hovedårsaken til at foreldre har et problem med skolen, ikke språket.  I rapporten ”Gode modeller for hjem-skolesamarbeid” (Grande, 2001) blir det hevdet at muntlig kommunikasjon er en forutsetning for å bedre kontakten mellom skolen og foreldre.  Helhetstankegang ved å utvikle nærmiljø og det å ha et langtidsperspektiv er viktig.  Samarbeid med foreldre med fokus på medvirkning, likeverd og tillit er viktig. Utfordringene ser ut til å være hvordan man kan tilrettelegge samarbeid slik at det blir mest praktisk i forhold til den begrensede tiden foreldre og lærere har.

8 Utenlandsk forskning Et kanadisk forskningsprosjekt (Colemann og Collinge) viser hvordan forholdet mellom foreldrene og skolen påvirker elevenes holdninger til skolen og til læring.  Foreldrenes positive interesser for skolen er avgjørende for elevenes tilfredshet og motivasjon.  Ingenting har større innvirkning på elevenes utbytte av opplæringen enn foreldrenes positive holdning og interesse.  Det konkluderes med at skolen og lærerne må være imøtekommende overfor foreldremedvirkning og samarbeid med foreldrene.

9 En rapport fra OECD, «Parents as partners in schooling» (1997), analyserer samarbeidet mellom hjem og skole i ni OECD-land.  Rapporten viser til foreldrenes positive innvirkning på barnas utvikling og opplæring.  Det konkluderes med å anbefale at foreldre må oppmuntres til å støtte barna i opplæringen, spesielt de første skoleårene.  Det blir sterkt anbefalt å styrke dialogen og samarbeidet mellom hjem og skole på alle nivå.

10 «Parent Involvement in Education: A Resource for Parents, Educators and Communities» Iowa, USA  En samlerapport som omfatter en rekke undersøkelser fra 80- og 90-tallet om foreldremedvirkning i barnas utdannelse.  Rapporten viser at foreldremedvirkning i skolen er positivt for alle parter, både elever, foreldre og lærere:  Elevene viser større grad av positive holdninger til skolen, blir flinkere til å lese og viser større innsats i hjemmearbeidet  Foreldrene får mer kunnskap om hvordan de kan hjelpe barnet, hva elevene lærer og hvordan skolen fungerer. Foreldrene blir flinkere til å støtte barnet og får et mer positivt syn på læreren.  Læreren får moralsk støtte og opplever foreldrene som mer hjelpsomme.

11 Desforges og Abouchaar har sett på all forskning de siste årene om HSS (2003)  Den viktigste konklusjonen i rapporten er at det foreldrene gjør hjemme med barna 'at-home good parenting' har en signifikan effekt på skoleresultater selv etter at man har tatt hensyn til andre faktorer som på virker skoleresultater. God oppdragelse i hjemmet inkludedrer å gi barna et trygt og stabilt miljø, intellektuell stimulering, foreldre barn diskusjoner, konstruktiv sosiale og utdanningsmessige verdier og høye ambisjoner knyttet til selvrealusering og deltakelse I samfunnet. Andre faktorer, som kontakt med skolen, har ikke så mye effekt.  Når barn er 7 år har foreldre 6 ganger så viktig effekt på barnas læring som lærerne

12 Thomas og Collier, 1997  to-språklig læring gir det beste resultatet, spesielt to-veis opplæring hvor også majoritetsbefolkningen lærer minoritetsspråket.  Elevene har relativt like resultater de første årene på skolen, men gapet mellom majoritet og minoritet øker etter hvert.  Tilrettelagt språkopplæring er ikke så veldig bra. Må ha opplæring i minst 4-7 år for å få samme resultater.  De som bare får undervisning på engelsk gjør det bedre i begynnelsen enn de som får tospråklig opplæring, men i lengden vil det være motsatt. Det er viktig i slike programmer å legge vekt på:  Kognitiv forståelse  Faglig innhold  Språklig innhold  Lengden på undervisning på morsmål bør være 6-12 år  Støtte på morsmål  Tilgang til majoritetsspråktalende minst 50%

13 Epsteins (2001) modell for foreldre- involvering inkluderer 6 måter: 1. Oppdragelse: hjelpe familien med oppdragelses ferdigheter, gi dem kunnskap om barn og ungdommers utvikling og hvordan de kan støtte barna gjennom hele skolegangen. Hjelpe skolene til å forstå familien. Eksempler på dette er: temasamlinger for foreldre, brukerundersøkelser, norskkurs for mødre osv. 2. Kommunikasjon: kommunisere med familier om skolens opplegg og elevens fremskritt. Eksempler på dette er: møter med foreldrene, bruk av tolk, månedbrev, god informasjon om skolens opplegg osv. 3. Frivillighet: bedre rekrutteringen, opplæringen og tilpasse timeplaner til å involvere familier som frivillige og deltakere på skolen for å støtte elevene og skolen. Eksempler på dette er: Årlige undersøkelser om hva foreldre kan tilby, natteravnvirksomhet, inspeksjon i storefri osv. 4. Læring hjemme: involvere familier og deres barn i læringsaktiviteter hjemme, inkludert hjemmelekser og andre læreplansbaserte aktiviteter og beslutninger. Eksempler på dette er: Informasjon om hva elevene skal kunne, følge med på ukeplaner, hvordan hjelpe elevene med hjemmearbeid osv. 5. Medbestemmelse: inkludere familier som delta i skolens beslutningsprosesser gjennom FAU, samarbeidsutvalg/driftstyrer og andre foreldreorganisasjoner. 6. Samarbeid med nærmiljø: koordinere ressurser og tjenester for familier, elever og skolen med nærmiljøbedrifter og andre grupper, tilby tjenester til nærmiljøet. Informasjon til foreldrene om lokalsamfunnet, helse, kultur, ha dramaklasser, friviliighetsprogrammer osv.

14

15 Aksjonsforskning – en forenklet oversikt  Aksjonsforskning har røtter i pedagogisk og sosial-psykologisk teori og har blitt brukt mye i forhold til læreplansutvikling i USA.  Aksjonsforskning er tett knyttet til evaluering, som er en viktig del av aksjonsforskningen.  En del fordeler med å bruke aksjonsforskning er at den er mer knyttet til realiteten enn det som er vanlig for grunnforskning.  Aksjonsforskning foregår ofte på flere nivåer, både teoretisk, i praksis og politisk i den forstand at prosjektet blir støttet av politisk ledelse som et satsningsfelt.  Fordelen med aksjonsforskning er at deltakerne selv kan drive med systematisk informasjonsuthenting for å bedre tiltakene slik at det blir lettere å identifisere svake og sterke momenter.  Kontinuerlig evaluering gjør at man kan se kritisk på egen praksis og forandre på det som man ikke er fornøyd med.  Det er fleksibelt å justere tiltakene mens de pågår, slik at de kan bli bedre tilpasset målgruppen.

16 Aksjonsforskning, forts  I noen aksjonsforskningsprosjekter blir empowerment (myndiggjøring) blant de som er involvert lagt vekt på  Metoden kan defineres som “studiet av en sosial sammenheng, med sikte på å forbedre kvaliteten av det som foregår.” (Thesen, 1994).  Den skiller seg deltakerne ut fra vanlig forskning ved at aksjonsforskningens “informasjonsinnhenting [preges av at den] nyvunne informasjon i første rekke bringes tilbake til aksjonen, i et forsøk på å forbedre og raffinere den,” i stedet for tilbake til generell teori. (Mathiesen, 1992).  Fordelen med metoden er at den er responsiv og syklisk slik at det forventes at det er en dialog mellom alle som er involvert. Derfor kreves det at er mer kritiske og observante til tiltakene en gjennomfører. Det er viktig å innse at feilene en gjør er like viktige som det en gjør rett.  Utvikling av ny kunnskap som et resultat av endring i praksis er viktig, men kan også dreie seg om å synliggjøre erfaringskunnskap som tidligere var taus, og dermed lettere å dele med andre som arbeider på samme felt.

17 Aksjonsforskning, forts  Det er sentralt å finne ut hvordan og hvorfor ting fungerer og ikke fungerer. Det er nyttig for lærere å bruke denne metoden fordi det vil bedre deres resultater og bidra til at elevene blir mer involvert og fornøyde.  Forskeren blir i denne prosessen en mer eller mindre sparringspartner med de som konkret arbeidet med tiltaket og samler inn informasjon og rapporterer.  Praktikeren følger modellen nedenfor, og planlegger et tiltak, gjennomfører, observerer og reflekterer over hvilke konsekvenser tiltakene får. Dermed kan de justere på tiltakene og gjennomføre dem bedre i neste omgang.  Det er viktig å huske at den sosiale virkelighet er ofte veldig forskjellig fra det som eksisterer i bøker og ikke alle modeller som fungerer et sted fungerer et annet sted med forskjellige rammebetingelser. Det er derfor viktig at alle som arbeider med mennesker justerer sine tiltak etter målgruppen.


Laste ned ppt "Faglig bakgrunn for hjem- skole-samarbeid– Bolk 2  Norsk forskning  Utenlandsk forskning  Aksjonsforkning www.mir.org."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google