Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Grunnleggende oppgaveskriving

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Grunnleggende oppgaveskriving"— Utskrift av presentasjonen:

1 Grunnleggende oppgaveskriving
Emma Arthur, Læringsstøttesenteret

2 Akademisk norsk Oppgaveskriving
Oppgave skriving er en genre innenfor akademisk skriving. Det vil si skriving som er gjort på universitet eller av forskere. I tillegg til oppgave skriving hva slags andre typer av skriving kan vi inkludere under akademisk skriving. Diskuter.

3 Akademisk norsk Eksamensoppgaver Bacheloroppgaver Mappetekster
Prosjektoppgaver Semesteroppgaver Her er noen eksempler. Har dere flere? De siste tre kan betegnes som "hjemmeoppgaver’ og det er semester oppgave vi skal fokusere på.

4 Hva er hensikten med skriftlige oppgaver?
Mappetekster Prosjektoppgaver Semesteroppgaver Hva er hensikten med skriftlige oppgaver nedenfor? Felles for alle tekstene er at skrivingen skal hjelpe studenten til å utvikle kompetanse på flere områder. Det stilles krav til faglig kunnskap, analytisk evne, evne til refleksjon og til å vurdere. I de fleste tilfeller vil derfor skrivingen bære trekk av det som kalles akademisk skriving. De siste tre kan betegnes som "hjemmeoppgaver". Du har tilgang til pensumlitteratur og alle mulige hjelpemidler under arbeidet med oppgavene. Til forskjell fra en skoleeksamen, kan du slå opp i bøkene, undersøke hva som står i pensum om det aktuelle temaet, sjekke faktaopplysninger osv. Hjemmeoppgaver er ikke en test av hva du husker fra pensum. Hjemmeoppgaver er heller ikke en prøve i hvor mye relevant faktakunnskap du klarer å samle og gjengi. Hensikten med disse oppgavene er å demonstrere analytiske ferdigheter i forhold til et konkret problemområde. Du skal vise en selvstendig forståelse og anvendelse av relevante faglig kunnskap og teorier i drøfting av gitte problemstillinger. Vi skal fokusere på semesteroppgaver, men hva jeg kommer til å gå igjennom skal være nyttig for forksjellige slags akademisk skriving.

5 Hva er hensikten med skriftlige oppgaver?
Skal hjelpe studenten til å utvikle kompetanse. - Det stilles krav til faglig kunnskap. Studenten skal demonstrere analytiske ferdigheter i forhold til et konkret problemområde. Studenten skal vise en selvstendig forståelse og anvendelse av relevante faglig kunnskap og teorier i drøfting av gitte problemstillinger. Studenten skal vise evne til refleksjon og til å vurdere. Hva er hensikten med skriftlige oppgaver nedenfor? Felles for alle tekstene er at skrivingen skal hjelpe studenten til å utvikle kompetanse på flere områder. Det stilles krav til faglig kunnskap, analytisk evne, evne til refleksjon og til å vurdere. I de fleste tilfeller vil derfor skrivingen bære trekk av det som kalles akademisk skriving. De siste tre kan betegnes som "hjemmeoppgaver". Du har tilgang til pensumlitteratur og alle mulige hjelpemidler under arbeidet med oppgavene. Til forskjell fra en skoleeksamen, kan du slå opp i bøkene, undersøke hva som står i pensum om det aktuelle temaet, sjekke faktaopplysninger osv. Hjemmeoppgaver er ikke en test av hva du husker fra pensum. Hjemmeoppgaver er heller ikke en prøve i hvor mye relevant faktakunnskap du klarer å samle og gjengi. Hensikten med disse oppgavene er å demonstrere analytiske ferdigheter i forhold til et konkret problemområde. Du skal vise en selvstendig forståelse og anvendelse av relevante faglig kunnskap og teorier i drøfting av gitte problemstillinger. Vi skal fokusere på semesteroppgaver, men hva jeg kommer til å gå igjennom skal være nyttig for forksjellige slags akademisk skriving. Kilde: Akademisk skriving, HIBU

6 Skriveprosessen Analyser oppgaven Tankestrøm (brainstorming)
Strukturere tankene Innsamling av informasjon (informasjonssøk) og lesing Disposisjon Les Skriv (tenke skriving og presentasjonsskriving) Korrekturlesing Lag en tidsplan. Du kommer til å bruke mange timer på semesteroppgaven din. Hvis du kan velge et tema og problemstilling bør du derfor velge noe som du synes er interessant. Deretter bør du vurdere om det er realistisk at du blir ferdig med oppgaven innen innleveringsfristen. Hvis ikke, må du kutte ut noe. Det kan være å ta med færre elementer i oppgaven, eller – bedre – kutte ned på tid du bruker på fritidsaktivitetene. Trolig vil du klare å strukturere hverdagen slik at du får tid til alt du må. Bruk tidsplan, og søk hjelp hvis du fortsatt sliter med å få alt inn (både oppgaveskriving, andre deler av studiene og fritidsaktiviteter). Husk å sette av ekstra tid hvis du velger et tema du ikke kjenner så godt til. Vi skal gå litt nærmere inn på hva punktene på tavlen betyr konkret. En disposisjon er et organisatorisk redskap som brukes av forfattere til å samle tankene slik at de kan være oversiktlig i et stil eller bok. Å lage en disposisjon er nøkkelen til effektiv skriving, og det sikkert gjør skriveprosessen mer effektiv og fokusert. Ved å lage en disposisjon for et stykke skrive, forsikrer forfatteren at alle bitene i puslespillet presenteres i en logisk, klar rekkefølge, og at de flyter godt, og trekker leseren til en logisk konklusjon. En disposisjon kan også brukes til å identifisere og eliminere potensielle områder for svakhet eller mangel på fokus på et papir.

7 Skriveprosessen Lag en tidsplan. Se: assignment planning calculator
Du kommer til å bruke mange timer på semesteroppgaven din. Hvis du kan velge et tema og problemstilling bør du derfor velge noe som du synes er interessant. Deretter bør du vurdere om det er realistisk at du blir ferdig med oppgaven innen innleveringsfristen. Hvis ikke, må du kutte ut noe. Det kan være å ta med færre elementer i oppgaven, eller – bedre – kutte ned på tid du bruker på fritidsaktivitetene. Trolig vil du klare å strukturere hverdagen slik at du får tid til alt du må. Bruk tidsplan, og søk hjelp hvis du fortsatt sliter med å få alt inn (både oppgaveskriving, andre deler av studiene og fritidsaktiviteter). Husk å sette av ekstra tid hvis du velger et tema du ikke kjenner så godt til. Vi skal gå litt nærmere inn på hva punktene på tavlen betyr konkret. En disposisjon er et organisatorisk redskap som brukes av forfattere til å samle tankene slik at de kan være oversiktlig i et stil eller bok. Å lage en disposisjon er nøkkelen til effektiv skriving, og det sikkert gjør skriveprosessen mer effektiv og fokusert. Ved å lage en disposisjon for et stykke skrive, forsikrer forfatteren at alle bitene i puslespillet presenteres i en logisk, klar rekkefølge, og at de flyter godt, og trekker leseren til en logisk konklusjon. En disposisjon kan også brukes til å identifisere og eliminere potensielle områder for svakhet eller mangel på fokus på et papir.

8 Oppgaven Strukturen på en oppgave skal være som en fisk:
Liten innledning Stor hoveddel Liten avslutning Men før arbeidet med å skrive oppgaven kan begynne, må du reflektere over oppgaveteksten for å finne ut hva det er du skal skrive. [ark lagt til av AKN] Men før arbeidet med å skrive oppgaven kan begynne, må du reflektere over oppgaveteksten for å finne ut hva det er du skal skrive. Det er dette vi kommer til å gjennomgå på dagens kurs. Skal si mer om strukturen senere.

9 Analysere Oppgaven: Oppgaveteksten og Problemstillingen
Oppgaveteksten eller problemstillingen er utgangspunktet for oppgaven din. Du må tolke oppgavetesten/problemstillingen. Dette hjelper deg i å avgrense oppgaven din, og å holde fokus. Kilde: Akademisk skriving, HIBU

10 Analysere Oppgaven: Oppgaveteksten
Viktig at du leser denne nøye. Du skal lete etter de ordene som forteller deg hva du skal gjøre i oppgaven. Oppgaven gir deg også ofte en disposisjon av oppgaven. Eksempel: ”Grei ut om tilpasset opplæring, og drøft hvordan tilpasset opplæring kan realiseres i skolen.” Denne oppgaven består av to ”fagområder”: tilpasset opplæring, og skolen. Problemområdene som skal belyses i oppgaven er tre: knyttet til 1) prinsipper om tilpasset opplæring, 2) om skolens rammer, oppgave og rolle og 3) på hvilken måte disse to kan settes i forhold til hverandre. a) Oppgaveteksten Får du tildelte en oppgavetekst er det viktig at du leser denne nøye. Du skal lete etter de ordene som forteller deg hva du skal gjøre i oppgaven. Oppgaven gir deg også ofte en disposisjon av oppgaven. Se foreksempel denne pedagogikkoppgaven: ”Grei ut om tilpasset opplæring, og drøft hvordan tilpasset opplæring kan realiseres i skolen.” Denne oppgaven består av to ”fagområder”: tilpasset opplæring, og skolen. Problemområdene som skal belyses i oppgaven er tre: knyttet til 1) prinsipper om tilpasset opplæring, 2) om skolens rammer, oppgave og rolle og 3) på hvilken måte disse to kan settes i forhold til hverandre. Kilde: Akademisk skriving, HIBU

11 Analysere Oppgaven: Oppgaveteksten
Se verbene Å greie ut om eller gjøre rede for stiller spørsmålet om din forståelse av tilpasset opplæring. Å drøfte betyr å diskutere en problemstilling ut i fra forskjellige synsvinkler. Problemstillingen her er ”hvordan kan tilpasset opplæring realiseres i skolen”. I drøftingen vil du måtte basere deg på den faglige framstillingen du har gjort tidligere i oppgaven. Det kan også hende at du må trekke inn andre faktorer og teorier som er nødvendige for å belyse temaet, ”Grei ut om tilpasset opplæring, og drøft hvordan tilpasset opplæring kan realiseres i skolen.” a) Oppgaveteksten Får du tildelte en oppgavetekst er det viktig at du leser denne nøye. Du skal lete etter de ordene som forteller deg hva du skal gjøre i oppgaven. Oppgaven gir deg også ofte en disposisjon av oppgaven. Se foreksempel denne pedagogikkoppgaven: ”Grei ut om tilpasset opplæring, og drøft hvordan tilpasset opplæring kan realiseres i skolen.” Denne oppgaven består av to ”fagområder”: tilpasset opplæring, og skolen. Problemområdene som skal belyses i oppgaven er tre: knyttet til 1) prinsipper om tilpasset opplæring, 2) om skolens rammer, oppgave og rolle og 3) på hvilken måte disse to kan settes i forhold til hverandre. Discuss handout. Kilde: Akademisk skriving, HIBU

12 Analysere Oppgaven: Oppgaveteksten
En oppgave tekst kan be deg om: Å fortelle Å definere Å drøfte Å vurdere osv. Se ’Del 2: Å skrive en stiloppgave’ fra ’Det Lille Ekstra’ av Hilde Havgar og Gro Knive. a) Oppgaveteksten Får du tildelte en oppgavetekst er det viktig at du leser denne nøye. Du skal lete etter de ordene som forteller deg hva du skal gjøre i oppgaven. Oppgaven gir deg også ofte en disposisjon av oppgaven. Se foreksempel denne pedagogikkoppgaven: ”Grei ut om tilpasset opplæring, og drøft hvordan tilpasset opplæring kan realiseres i skolen.” Denne oppgaven består av to ”fagområder”: tilpasset opplæring, og skolen. Problemområdene som skal belyses i oppgaven er tre: knyttet til 1) prinsipper om tilpasset opplæring, 2) om skolens rammer, oppgave og rolle og 3) på hvilken måte disse to kan settes i forhold til hverandre. Discuss handout and skriv på toppen av papiret navn av boken og forfattere.

13 Oppgaventeksten: Problemstillingen
Problemstillingen hjelper deg til å snevre inn og holde fokus i oppgaven. I eksemplet kunne vi identifisere tre problemstillinger: ”Hva er tilpasset opplæring?” (En snevrere versjon av denne kan være Hva er de sentrale prinsippene for tilpasset opplæring?) ”Hva er skole?” (En snevrere problemstilling vil kanskje være ”Hva er skolens oppgave i møtet med den enkelte elev?”). ”Hvordan kan tilpasset realiseres i skolen?” (Snevrere: I hvor stor grad gir skolens rammevilkår mulighet for tilpasset opplæring?) b) Problemstillingen Når du begynner arbeidet med en oppgave skal du finne en problemstilling. Dersom du velger tema selv, eller forholder deg til en oppgavetekst, hjelper problemstillingen deg til å snevre inn og holde fokus i oppgaven. I eksemplet ovenfor kunne vi identifisere tre problemstillinger: ”Hva er tilpasset opplæring?” (En snevrere versjon av denne kan være Hva er de sentrale prinsippene for tilpasset opplæring?) ”Hva er skole?” (En snevrere problemstilling vil kanskje være ”Hva er skolens oppgave i møtet med den enkelte elev?”). ”Hvordan kan tilpasset realiseres i skolen?” (Snevrere: I hvor stor grad gir skolens rammevilkår mulighet for tilpasset opplæring?) Problemstillingen sier altså noe om hvordan du forstår oppgaveteksten. Problemstillingen annonserer hva du ønsker å få svar på i oppgaven din, dvs. hva oppgaven handler om og hvilke mål du har for oppgaven din. Det er viktig at problemstillingen er klar og tydelig. Selv om du tar utgangspunkt i en påstand eller et temaområde, er det en god øvelse å gjøre om påstanden eller temaet til et spørsmål. Problemstillingen er en sentral del av det innledende arbeidet med oppgaven. I selve oppgaven din, altså i framstillingen/rapporten kan du velge andre framstillingsformer. Du kan begynne med en tese som beskriver løsningen på din problemstilling (begynne bakfra) for så å bevise hvordan du kom fram til denne løsningen gjennom en faglig argumentasjon/ bevisføring og drøfting. Eller du kan begynne med problemstillingen og drøfte deg fram til en løsning. Hovedsaken er at du i begynnelsen på arbeidet har klart for deg hvilke problemområder som er sentrale og som må belyses i teksten din. Dette gjør du gjennom å formulere problemstillinger. a) Problemstillingen/Oppgaveteksten. Denne innledende delen av oppgave skrivingen er beskrevet ovenfor. Har du en gitt oppgavetekst må du tolke denne, og bestemme deg for hvordan du vil gripe den an. Har du et selvvalgt tema, skal du snevre inn dette temaet ved å velge en relevant problemstilling. Kilde: Akademisk skriving, HIBU

14 Analyser oppgaven: Stil spørsmål
Hva er det jeg blir bedt om å gjøre i oppgaven? Hvilken type oppgave er dette? Hva skal oppgaven inneholde? Hvordan skal innholdet organiseres? Hvem kan jeg samarbeide med, eller be om hjelp? Hvilket omfang skal oppgaven ha? Når skal oppgaven leveres? Hva vet jeg allerede, og hva trenger jeg å lese? Hva vi har sett er at det er viktig å stille spørsmål Definer oppgaven Definer begreper – ta et valg. Du er pålagt flere begrensninger i forbindelse med bacheloroppgaven Du skal holde deg til temaet, og oppgaven skal ikke være for lang eller for kort Du kan ikke skrive om alt, du må begrense deg til å problematisere bare deler av et tema Føler du at det er vanskelig å vite hvor mye du skal begrense deg, går det an å søke hjelp hos faglærer NB! Ikke søk hjelp hos faglærer uten å ha forberedt deg godt, ellers risikerer du å sløse med begges tid

15 Tankestrøm (brainstorming)
Tøm hodet La tankene strømme på Skriv ned alt du tenker på Lag et tankekart til oppgavespørsmål Brainstorming ble så vidt nevnt på kurset i forrige uke. Metoden består i å kaste frem alle mulige idéer til temaer/problemstillinger. Det er viktig at du ikke avviser eller nedstemmer noen av idéene på dette stadiet (idestadiet). Noter alle forslagene. Diskuter ideer med andre hvis du har mulighet til det. Ofte løser et problem seg selv hvis man bare får formulert det som et spørsmål, derfor kan det hjelpe bare å si det høyt, hvis du ikke har noen å spørre. Alternativt, ring til en venn. Bruk assosiasjonene dine! Skriv ned alt du kommer på! Det er anbefalt at du ikke stryker over noe. Noen idéer kan du bruke med en gang, andre får du kanskje bruk for senere eller i andre oppgaver. Tankekart: Vi gikk igjennom tankekart i forrige uke som hjelp ved notatskriving fra forelesninger. I dag skal vi se litt på tankekart som hjelpemiddel når man skriver oppgave. "Et bilde sier mer enn tusen ord." Dette er et rimelig enkelt og uvitenskaplig gammelt visdomsord, men de fleste av oss ser intuitivt at det er et noe sannhet i det. Tankekart baserer seg på at vi tenker og husker i bilder. Tankekartet vi ser her benytter seg både av skrevne ord, symboler og bilder Hvis det er noen nye til stede, går vi gjennom tankekart seinere (om 4 slides)

16 Tankekart som planleggingsverktøy
Jeg lese og planlegge samtidig som jeg lage en tankekart. Dele opp punketer i mindre punketer og skrive hvor jeg får informasjonen fra.

17 Hva er et tankekart? Et tankekart er en visuell måte å organisere ideer. Det er et slags kart over de viktigste punktene i et tema, de du skal lage forbindelser mellom punktene.

18 Hvorfor bruke tankekart?
De stimulerer hjernen din, og hjelpe deg til å:    få flere ideer huske informasjon lettere Det er fordi vi bruker høyre og venstre hjernehalvdel samtidig når vi benytter oss av tankekart. Forskning viser at et tankekart er en god måte å stimulere hjernen og at det hjelper deg til å utvikle flere ideer Det er også vist ved forskning at tankekart er et godt hjelpemiddel for lettere å huske informasjon. Hvorfor skulle det være sånn? Det er fordi med et tankekart vi bruker både høyre hjernehalvdel (visuell og intuitiv) og venstre hjernen (logisk, lineær) samtidig. Tankekart hjelper deg til å få nye forbindelser mellom ideer Det er raskt og enkelt å lage Det gjør det lett å koble ideer Det kan brukes som disposisjon til en oppgave (og til andre ting) Det gjør det lett å omorganisere ideer

19 To typer skriving Tenkeskriving Presentasjonsskriving
Tanke kart er tenkeskriving og det er to typer skriving.

20 Tenkesriving v. presentasjonsskriving
Tenkeskriving - kreativ fase for deg selv for å lære fri flyt av tanker og ideer rot og uklarheter viktigst å få tankene på papiret redskap for utprøving av ideer frihet prosessen viktigst Presentasjonsskriving – kritisk fase for én leser for å kommunisere følge én hovedidé ordne teksten revidere gjøre teksten forståelig og kommunikativ beskjæring akademisk språk regler og normer produktet viktigst Her ser vi litt mer om de to typer skriving. Denne fasen er etter innsamling av informasjon og etter du har skrevet en disposisjon. Kilde: Rolf Beev, UiB, Skriving i akademiske institusjoner

21 Tenkeskriving Forskrivingsfase Ide arbeid notater referat stikkord
tankekart visualisering arbeidsplan Kilde: Rolf Beev, UiB, Skriving i akademiske institusjoner

22 Presentasjonsskriving
Skrivefasen -første respons Omskrivingsfase -redigering -veiledning -forbedring -utvikling • Ferdigstillingsfasen -korrigering -korrektur -mottakerlesing Denne fasen er etter innsamling av informasjon og etter du har skrevet en disposisjon. Kilde: Rolf Beev, UiB, Skriving i akademiske institusjoner

23 Innsamling av informasjon
Internett Offentlig informasjon Tidsskrift Fagbøker Hjelp kan fåes til arbeid på biblioteket, hvis nødvendig. Online kurs laget av biblioteket for sykepleiere html Hva skal du gjøre med innsamlet informasjon. Hvor skal du organis Kilde: Holly Pellicer, UiO,

24 Hvordan brukes informasjon?
Skumlese Få en oversikt Skriv oppsummeringer, tankekart, osv. Husk referanser! Bibliografi Vær kritisk! Kilde: Holly Pellicer, UiO,

25 Disposisjon En disposisjon kan være:
En kort liste med nummererte punkter Fyldigere notater Et førsteutkast Assosiasjonskart eller tankekart Se side 51 og 52 i Havgar og Knive En disposisjon er ikke noe som skal leses av andre, det er en plan som du lager for din egen del, en slags grov skisse eller et skjelett av hvordan du vil at besvarelsen eller oppgaven din skal skrives. En disposisjon kan ha flere former, for eksempel: Nummererte punkter – en liste over tema eller stikkord som du skriver i den rekkefølgen du vil de skal komme i oppgavebesvarelsen Fyldigere notater – en oversikt over de tanker og ideer du gjør deg om oppgavens innhold. Her har punktene litt mer kjøtt på beina enn når du skriver nummererte punkter Førsteutkast – for de som liker bedre å skrive en tekst enn å skrive i kortere punkter. Her må man regne med å måtte jobbe litt med teksten etterpå, og man må regne med at det blir mange forandringer før resultatet er endelig Assosiasjonskart eller tankekart – dette har vi gått igjennom. Det setter opp en oversikt over oppgaven der hvert deltema settes i bokser eller i sirkler, med linjer imellom som forbinder de temaene som henger i hop Havgar, H. og Knive, G. (2003) Det lille ekstra, Forlaget Fag og Kultur as

26 Disposisjon Introduksjon: (Hva skal du snakke om i ditt essay?) Hvordan skal du svare på spørsmål? Nøkkelanalyse. Du skal fortelle om din tilnærming (metoder og teorier). Hoveddel: må deles i underdeler. En rød tråd skal gå igjennom. Belys din mening med teori, metode og fakta. Konklusjon: oppsummering av hovedpoenger Kilde: Holly Pellicer, UiO,

27 Informasjonssøking Tips som kan hjelpe deg i søkeprosessen:
Vær klar over hva du søker etter - kjenn til (eller sett deg inn i) problemstillingen Ha en liste over ord som beskriver emnet og som avgrenser det (husk synonymer). Bruk dem i søk Tenk ut hvor du vil søke informasjon, hvilke kilder du vil bruke og hvordan du best mulig kan bruke dem Skriv opp underveis hvor du fant brukbar informasjon. Du trenger det til referanselisten! Etter at du har definert begrepet, er det på tide å søke etter informasjon. Her er noen tips som kan hjelpe deg i søkeprosessen: Punkt 1 - Vær klar over hva du søker etter, dvs vær sikker på at du har forstått hva oppgaven ber deg om å gjøre. Hvis du ikke alt kjenner problemstillingen, sett deg inni den. Det sparer deg for tid seinere, du slipper å famle i mørket når du leiter etter stoff. Punkt 2 - Ha en liste over ord som beskriver emnet og som avgrenser det (husk synonymer). Bruk ordene når du søker etter informasjon i bibliotekets katalog, i leksikon og andre oppslagsverk, i stikkordsregistre og innholdsfortegnelser og på Internett. Hvis det dukker opp flere brukbare ord underveis, så noter disse ned også. Punkt 3 - Tenk ut hvor du vil søke etter informasjon, hvilke kilder du vil bruke og hvordan du best mulig kan utnytte dem. Du skal ikke bare vite hvilken informasjon du trenger, men også hvor og hvordan du kan finne informasjon. Ta kontakt med skranken i biblioteket hvis du trenger kurs Punkt 4 - Skriv opp underveis hvor du fant informasjon. Du kommer sikkert ikke til å bruke alt du finner, men det du bruker må skrives i litteraturlisten bakerst i oppgaven, og dessuten være med i tekstreferansene underveis i oppgaveteksten. Skriver du ned fullstendig referanse (forfatter, tittel, bokens utgave (første, andre, osv), forlag utgivelsesår og utgiversted), slipper du å bruke tid på dette dagen før du skal levere. Hvis du tar kopier, husk å notere hvor du fant dem (nettsted, bok, tidsskrift, årstall og nummer, osv). Se dagens handout for ordentlig referanseskriving i APA-stil. Kilde:

28 Les (informasjonssøk)
Leseteknikker – fotolesing, skanning, skumlelesing Notatteknikker – tankekart eller andre teknikker Ref: Vi har snakket om leseteknikker og notatteknikker på foregående kurs. Det er viktig at du kjenner til ulike teknikker og bruker de som passer best for deg i lese- og skriveprosessen

29 Innledningen Orientere leseren om hva teksten handler om, og forberede leseren på hva som vil komme Prøve å fange leserens interesse (tema, språkbruk) Formulere hovedproblemstilling i oppgaven Definere og avgrense selv oppgaven Gå rett på sak Innledning: -Redegjør for hva du skal ta for deg, hva som er emnet i oppgavebesvarelsen. I noen typer arbeid, avhengig av fagområde, krever stilen at man også redegjør for metode og resultat i innledningen. -En god innledning gir et positivt førsteinntrykk, du bør fremstille stoffet og emnet som interessant, og du kan og bør bruke språket/skrivestilen for å oppnå dette. -Du bør være innstilt på å skrive innledningen to ganger. Formuler en innledning på begynnelsen av skriveprosessen, og når du har fullført teksten, gå tilbake til innledningen og tilpass den til hvordan teksten faktisk ble. -Gå rett på sak i den forstand at du ikke snakker utenom temaet. Du kan nevne ting du IKKE vil ta opp, men da skal du bare redegjøre for hvorfor og fatte deg i korthet. Havgar, H. og Knive, G. (2003) Det lille ekstra, Forlaget Fag og Kultur as

30 Språkbruk (1) Fokus og mål:
Denne oppgaven vil fokusere på / undersøke / redegjøre for Denne oppgaven søker å ta opp følgende spørsmål… Denne oppgaven undersøker / diskuterer / spør… Målet med dette prosjektet er å finne ut / undersøke… Vi nevnte nettopp språkbruk i oppgaveskriving. Her er konkrete eksempler på den type formuleringer man bør benytte seg av når man skriver oppgaver. Hvorfor er det slik at vi bør holde oss til denne slags formuleringer? -Standard språkbruk er trygg språkbruk fordi alle vet hva formuleringene betyr og fordi alle vet at dette er den typiske måten å uttrykke seg på i akademisk skriving. For dyslektikere og andre som sliter med skriving av akademisk norsk, er det veldig viktig å være klar over at om man bruker et språk som er for enkelt og uakademisk, vil man få mye lavere karakter enn om man bruker akademisk språk og de spesialuttrykk som tilhører emnet.

31 Språkbruk (2) Disposisjon av struktur:
De viktigste spørsmål / tema i denne oppgaven er: a), b) og c) Denne oppgaven/dette prosjektet er delt i fire deler. Den første delen omhandler… Oppgaven er organisert på følgende måte… Denne oppgaven gir først en kort oversikt over den nyeste utviklingen innen emnet… Denne oppgaven begynner med… og vil så gå videre til…

32 Hoveddelen Besvare spørsmålene i oppgaven.
Utdype og utvikle de ideene du introduserte i innledningen. Dele teksten inn i avsnitt. Jobbe med å få en god og naturlig overgang mellom avsnittene. I hoveddelen skal du Punkt 1 – besvare spørsmålene i oppgaven. Oppgaveformuleringen forteller deg hva du skal legge mest vekt på. Punkt 2 – Utdype, diskutere, ”legge mer kjøtt på beinet” Punkt 3 – Å dele teksten i avsnitt gjør den mer oversiktlig både for forfatter og leser. Punkt 4 - Husk at det skal være en mening med å begynne på nytt avsnitt, man begynner ikke nytt avsnitt hvor som helst. Det skal være en naturlig overgang mellom avsnittene, du skal ikke hoppe til helt nytt tema (da bør du i så fall begynne på nytt kapittel). Husk at det er naturlig å ikke få alt til å bli perfekt med en gang. Står du fast, gjør på noe annet en liten stund. Du kan for eksempel begynne på en annen del av samme oppgave. Havgar, H. og Knive, G. (2003) Det lille ekstra, Forlaget Fag og Kultur as

33 Avslutningen – dette må du ha med
Oppsummer det du har skrevet i hoveddelen. Forsøk å trekke en konklusjon. Kom tilbake til oppgavens hoved-idé (”samle trådene”). Sett teksten inn i en større sammenheng ved å peke på noen fremtidsperspektiver. Avrund med noen personlige betraktninger, men dette må stå i sammenheng med de argumentene du har lagt frem i teksten. Havgar, H. og Knive, G. (2003) Det lille ekstra, s. 54, Forlaget Fag og Kultur as

34 Avslutningen – dette må du unngå
Unngå å introdusere helt nye ideer og tanker i avslutningen som ikke er nevnt tidligere i teksten. Vær forsiktig med å stille mange åpne spørsmål som du ikke besvarer. Boken sier: ”Avslutningen er leserens sisteinntrykk av oppgaven din. Det er viktig at et positivt inntrykk sitter igjen i leserens hode etter at lesingen er avsluttet. En god avslutning ”setter hale på fisken” og binder oppgaven sammen slik at den blir en sammenhengende helhet” Det er med tekster som med folk: det er viktig å gi et godt førsteinntrykk fordi et dårlig førsteinntrykk er vanskelig å gjøre om. Men man må også huske at et godt førsteinntrykk kan bli ødelagt av det som kommer etterpå. Konklusjonen må bli at alle deler av oppgaven din må være av samme kvalitet. Det skaper et helhetlig inntrykk, og har du gjort det oppgaven ber deg om, er sjansen større for at du vil få god karakter på oppgaven. Havgar, H. og Knive, G. (2003) Det lille ekstra, s. 54, Forlaget Fag og Kultur as

35 Korrekturlesing Velg en metode for å korrekturlese.
1 Les hele teksten med tanke på forståelighet. Her kan du bruke TextPilot (programvare for dyslektikere). 2 Les teksten en gang til med tanke på grammatikk og staving. Word, TextPilot og annen programvare kan hjelpe deg med dette. Andre ideer? Når du er ferdig bør du korrekturlese oppgaven. Dette gjelder for alle, også de som ikke har problemer med språk eller skriving. Særlig i våre dager når det meste blir skrevet på PC og elementer og ord blir flyttet rundt, er det lett for at mening og sammenheng i språket går tapt. Når du korrekturleser, gjør dette på en logisk og organisert måte. På skjermen står det ”bruk en metode”. Følgende metode er den som Emma anbefaler: -Skriv ned feilene du alltid/vanligvis gjør, og bruk dette som en sjekkliste når du leser korrektur. -Først er det viktig å lese hele teksten med tanke på forståelighet. Ser du noe som er vanskelig å forstå, forandre på teksten. Det er ytterst viktig at man ikke slurver med språket: Hvis det er vanskelig for forfatteren å forstå, er det vanskelig for leseren å forstå. -Grammatikk og staving er neste trinn i korrekturlesingen. Mange har problemer med grammatikk og staving, ikke bare de med lese- og skrivevansker eller som har annet morsmål enn norsk. Det er mye hjelp å få i dag, men ikke stol blindt på stavekontrollen, stavekontrollen er tross alt bare del av en programvare, ikke en professor i språk, og den gjør av og til helt ulogiske feil. Husk på at dårlig grammatikk og stavefeil vil gi en dårligere karakter. Dette gjelder også for dyslektikere som staver feil, for ikke alle sensorer tar hensyn til at studenten har dysleksi.

36 Korrekturlesing Les høyt for deg selv Få en venn til å se på det.
Bruk god programvare for å fange opp skrivefeil Kilde: Holly Pellicer, UiO,

37 Sensors sjekkliste: Den gode oppgaven er: Fokusert Velstrukturert
Etterrettelig med henblikk på bruk av kilder Skrevet i et ”godt språk” Punkt 1 – hold deg til det oppgaven ber deg om Punkt 2 – pass på at strukturen er jevn og tilpasset emnet Punkt 3 – kildebruk er ekstremt viktig. Ingen sensor regner med at du skal ha forsket deg frem til alt innholdet i bacheloroppgaven på egen hånd. Dette er heller ikke meningen. Tvert om skal man i en bacheloroppgave legge frem egen tanker og konklusjoner på bakgrunn av det andre forfattere har forsket på og skrevet om. Da skal man henvise til disse kildene både i teksten (tekstreferanser) og i en liste på slutten av oppgaven (litteraturliste eller referanseliste). Å utelate referanser, eller å være slepphendt med å oppgi sine kilder, kan føre til at man blir dømt for plagiat og utestengt fra universitets- og høyskolestudier i Norge i ett år. Dette gjelder selv om man har plagiert av vanvare, altså ikke med overlegg. Husk at referanser er både nødvendige og viktige å ha med for at oppgaven skal bli god. Det er ikke bare for å unngå plagiat, men også fordi ens egne argumenter blir mer overbevisende hvis man kan henvise til hva andre har skrevet om saken. Punkt 4 – Godt språk er viktig. Dette gjelder både flyt, grammatikk, rettskriving og bruk av akademisk språk NTNU, Akademisk skriving Fra prosess til produkt

38 Setninger Korte setninger
Ikke lange setningskjeder med mange bisetninger Sammenheng på setningsnivå Variert setninger Et tips for å variere språkbruken er å finne synonymer til de vanligste bindeordene Og = samt Men = imidlertid Bare = utelukkende Derfor = følgelig Et tips for de som ikke ser forskjell på ”og” og ”å”: oversett til engelsk, da ser du hva som er infinitivsmerke (”å”) og hva som er bindeord (”og”) NTNU, Akademisk skriving Fra prosess til produkt

39 Stil Samme stilistiske uttrykk gjennom hele teksten
Ikke slang, veldig muntlig språk eller ”lav” stil Ikke over-intellektuelt Ikke privat Uten klisjeer Faglig og profesjonell språkbruk NTNU, Akademisk skriving, Fra prosess til produkt

40 Bruk av teknologi i skriveprosessen
Analyser oppgaven Tankestrøm (brainstorming) Tankekart Strukturere tankene Tankekart Definere begrepet Les - (informasjonssøk) Tankekart eller andre notatteknikker c-penn Disposisjon Tankekart Les Skriv TextPilot, ordbøker Korrekturlesing

41 Grammatikk

42 Websider som hjelper deg med å skrive oppgaver
Skriveregler og grammatikk APA - Kildehenvisninger VIKO er første lenken. Klikk. VINK er også veldig god og jeg liker verktøykassen og skriveteknikk. Bruk av sitering og plagiering. Språkrådet er statens fagorgan i språkspørsmål. For eksempel godkjenner de ordbøker og ordlister til bruk i skolen. Her kan dere finne skriveregler om det meste, for eksempel bruk av i eller på, kommaregler, osv.

43 Anbefalte nettsider Oppgaveskriving http://www.ntnu.no/viko/
Skriveregler og grammatikk   APA - Kildehenvisninger Elektroniske tankekart


Laste ned ppt "Grunnleggende oppgaveskriving"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google