Hvordan skape, lede og utvikle lærende nettverk?

Presentasjon om: "Hvordan skape, lede og utvikle lærende nettverk?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan skape, lede og utvikle lærende nettverk?
Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø

2 Hverdagens transformasjoner
Var det noe spesielt med bildene dere så i forrige bilde?

3 Hvordan skape, lede og utvikle lærende nettverk?
Torbjørn Lund, Universitetet i Tromsø

4 Min bakgrunn relatert til dagens tekst
Leder NETTVERKET 3M i Harstad kommune , alle skoler, REALfagskommune Leder UiU Sør-troms 4 kommuner , 10 skoler Leder nettverk vgo, Vurdering For Læring i Rogaland Partner i MIA-satsingen i Alta kommune, alle skolene, REALfagskommune Nettverk Odda kommune vår/høst -16, REALfagskommune Ledet satsingen VFL i 5 kommuner i Sør-Troms Ledet VFL i Nord-Troms og Midt-Troms Skriver forskningsartikler relatert til aksjonsforskning og nettverksutvikling Har forskningsinteresse generelt innenfor nettverk og skoleutvikling Utviklet dialogkonferansen som nettverkets møtearena. Gjennomført om lag 180 dialogkonferanser a 2 dager siden 2001 i mer enn 20 nettverk av skoler landet rundt

5 Nettverk- noe vi alle har og deltar i
Nettverk- noe vi alle har og deltar i!!. Men de er nødvendigvis ikke lærende nettverk

6 Sentrale spørsmål i etablering og drift av nettverk
Hva er lærende nettverk Hvorfor skal nettverk etableres? Hvem er deltakerne? Hvordan skal en drive et nettverk? Hvordan forstår hvordan ideer spres i nettverk?

7 Ulike nettverkstyper Kontakt/samarbeid Kunnskapsorientert Oppgaveorientert

8 Hva er Lærende nettverk
Hva er Lærende nettverk? Et eksempel på forklaring fra en pågående satsing. Lærende nettverk er en utviklingsstrategi som søker å skape forståelse om hva utfordringen i realfagene i norsk skole og barnehage er, og samtidig bidra til å løse problemet med for svak undervisningspraksis i dette tema i norsk skole og barnehage. Lærende nettverk søker å styrke sammenhengen mellom hva god undervisning i realfagene (teori) er og den konkrete undervisningen i realfagene(praksis) er på egen skole og i egen barnehage

9 En økologi for læring Forpliktelse Gjensidighet
Skoleutvikling Nettverkets struktur Organisering av læring og kunnskapsutvikling Blandet grupper Plenum Skolens utviklingsarbeid Dialoger, Idèer Teori God praksis Kritisk praksis Refleksjon Nye planer I hovedsak kretse rundt denne modellen, Skolegrupper Plenum Læreren som forsker Lokalt utviklingsarbeid Deltakelse Forpliktelse Gjensidighet Objektivering Læring som sosialt samspill Aksjonslæring

10

11 Jakten på det beste ……..men slett ikke alene!
Around the world, many education systems are seeking the holy grail of improving performance and raising standards. System improvements is now a common global aspiration and while interventions differ from country to country, the core purpose is one of securing better educational outcomes and better life chances for all young people. (Hargreaves & Shirley 2009)

12 Lærende nettverk og pågående reformer……det evige i jobben din!

13 Implementeringsdoktriner i U-dir
Hierarkidoktrinen: Fra kunnskapsdepartementet, via direktoratet til skoleeier, til rektor og så til lærerne. Loyalitet som stikkord! Evaluering som mulighet. Profesjonsdoktrinen: De profesjonelle og profesjonen som kyndige og gis autoritet i implementeringsprosessen. Basert på profesjonsfellesskap og tillit i felleskapet Nettverksdoktrinen: Implementering bør skje gjennom aktivisering av nettverk, horisontal og vertikal deltakelse. Dempet autoritetstendens, veien blir til mens man går(generativ planlegging), deltakelse gir engasjement.

14 3 grunnleggende forståelser av implementering av reformer
Ovenfra, utenfra

15 3 grunnleggende forståelser av implementering av reformer
Ovenfra, utenfra Nedenfra

16 3 grunnleggende forståelser av implementering av reformer
Ovenfra Det 3. alternativ Lærende nettverk Interaksjon og refleksjon Nedenfra

17

18 Samspill, spredning, feedback,
Nettverksideologien Framtrer i det moderne kunnskaps – og innovasjonssamfunnet (kunnskap er fremdrift) Som kritikk mot eksisterende kunnskapstradisjoner (ovenfra og nedenfra) Systemteoretisk utgangspunkt (Samspill og kommunikasjon mellom mennesker) Samspill, spredning, feedback,

19 Nettverkene lever av impulsene som kommer til det og som dannes i det.
Nettverkslogikken Nettverkene lever av impulsene som kommer til det og som dannes i det. Vanskelig å forutsi hva som har effekt på nettverket på forhånd. Det er samhandlinger over tid som forteller noe om nettverkets identitet

20 Om du sparker en hund, så er derimot forutsigbarheten langt mindre….
Nettverk som idè Om du sparker en stein, kan du med ganske stor sikkerhet si hva som skjer Om du sparker en hund, så er derimot forutsigbarheten langt mindre…. Nettverksideologi bygger på samhandlinger om det uforutsigbare, det uforklarlige og det konstant uferdige…….mens prosjekter handler om det planlagte, det forklarlige, og det ferdige…eller i hvert fall det avsluttede

21 Lærende nettverk–hvilket bilde skal ut?? Hvorfor?

22 Intensjonen med Lærende nettverk
Å bygge relasjoner og samarbeid mellom de som er involvert Skape arenaer for kollektive refleksjoner som gjør det mulig for deltakere fra ulike steder å se seg selv i lys av andre. Utveksle erfaringer mellom ulike grupper eller organisasjoner ( eks skoler og barnehager) som redskap for nyskapende praksis.

23 Mindre og større nettverk.
Cato Wadel legger vekt på at det i organisasjoner finnes mikroorganisasjoner og at det er her de beste og mest virksomme læring skjer (Wadel 2008) Han kobler dette til Weicks (1976) begrep om organisasjoner som løst koblede sosiale systemer bestående av små læringsnettverk. Betydningen av å etablere læringsforhold mellom deltakerne dvs et forhold hvor en lærer av hverandre(Wadel 2008:35)

24 Innovasjonstenking i nettverk
Wadel bygger på Koestler(1975) som hevder at kreativitet handler om en prosess som kombinerer to typer erfaring som tidligere har vært holdt adskilt. Gjennom å bringe sammen to erfaringer oppstår ny kunnskap. Koestlers utgangspunkt er at selv ikke vitenskapen kan klare seg uten det som er der fra før og at vitenskapelig virksomhet i stor grad handler om bringe sammen idèer som har vært adskilt før. På samme måte kan en si at erfaringer og ideer som tilhører en virksomhet( eks en lærer eller en lærergruppe eller en gruppe i en bank) kan føyes sammen med en annen og dermed gi grunnlag for ny lærdom.

25 Språkets betydning for ideer på vandring, eller innovasjoner i nettverk
En viktig forutsetning er at ideer kan artikuleres/språkliggjøres og fremsettes på en måte som gjør dem mottakelig for andre. Hvis det lar seg gjennomføre så vil i så fall idèen testes mot det rådende kunnskapsfeltet som det arbeides innenfor. Et tredje steg vil være at idèen testes av sakkyndige personer i og utenfor nettverket. Og et siste trekk vil være å teste iden i et skriftlig og presist språk som er gjenkjennelig for andre

26 Hvor er vi når startskuddet går?
Våre føre-stillinger preger våre handlinger om hvordan Innovasjoner og spredninger skjer.

27 Som eksempelvis denne….

28 Forandringens mystikk
Re-fleksiv Alene Sammen 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Re-aktiv (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

29 Forandringens mystikk
Refleksiv Alene Sammen 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) Reaktiv (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

30 Forandringens mystikk
Refleksiv Alene Sammen 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) Reaktiv (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

31 Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten
Refleksiv 3. Undersøkelser, gjennom dialoger Alene Sammen 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) Reaktiv (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

32 Utfordringer for læring i den organisatoriske konteksten
Refleksiv 4. Kreativitet Hvilke ideer kan Prøves? 3. Undersøkelser, gjennom dialoger Alene Sammen 1. Konvensjoner (vi gjør som vi alltid har gjort) 2. Friksjoner Diskusjoner (Hvem har rett?) Reaktiv (Utgs pkt i dialogisk modell av A.C. Scharmer)

33 Dialogkonferanser som redskap for kunnskapsutvikling i lærende nettverk

34 Utgangspunkt: Dialogiske nettverk
Kjennetegnes av Jakten på flerstemmighet Jakten på det unike i hver deltakers representasjon Å unngå monologiske problem-definerere Å avklare den enkeltes engasjement og deltakelse

35 Læring gjennom dialoger;
Wittgenstein: Ingenting er gjemt for oss i utførelse av vår praksis(det bare handler om å få det ”gjemte” fram) Bakhtin: Vi viser vår praktiske forståelse av hverandre i vår spontane respons til hverandre og at slik forståelse er noe uunngåelig nytt. Dialoger er ikke diskusjoner!!

36 Basis i dialogkonferanser 1
Utvikling av kunnskap forstås som en felles konstruksjon som vokser frem gjennom utviklingsaktiviteter der spørsmål om «»hva og «hvordan» er likestilte. Hva er det som skal utvikles eks innenfor en skole/utdanningskontekst og hvordan skal en gå frem for å få det til, er de sentrale spørsmål. I forhold til disse spørsmålene er også betydningen av først å etablere relasjoner mellom aktørene som skal realisere nye ideer, deretter hvordan læring skjer og hvilke kunnskaper som skal utvikles (Shotter & Gustavsen 1999).

37 Basis i dialogkonferanser 2
Sentralt I dialogkonferanser er konstruksjon av dialoger og regler for hvordan dialoger utføres, dvs et sett av regler for hvordan deltakerne skal forholde seg til dialogen Disse reglene er iflg filosofen Wittgenstein påminninger om og guide for kommunikasjon. Ikke bare for å strukturere praten, men også for å være oppmerksom på forandringens muligheter Det betyr mulighet til å se det som vi vanligvis ikke ser i ordinær prat…ekstra oppmerksomhet, kan supplere ordinær oppmerksomhet på praten. Det handler om å lete etter forandringens mulighet gjennom språklige handlinger

38 Basis i dialogkonferanser 3
An important aspect of the dialogue conference is to let relatively un known people talk to each other, without being commited to any special theoretical a priori view, work together, to find unnoticed features in each other practices and suggest possible ways to change their practices. This is to put a new practice into people`s already existing practices, meaning unnoticed practices being relevant to their already practices and to link these practices into their surroundings in previuously unnoticed ways.

39 Dialogkonferanser i innovasjonsprosesser
Visjon Hva er det vi vil? Hvordan skal det se ut her i fremtiden Homogene grupper Hindringer Hva er et som hindrer oss i å komme dit? Heterogene Grupper Muligheter Hva kan gjøres for å overkomme hindringene? Heterogene grupper Planer Hvilke planer finnes for å komme dit det er mulig? Deltakere fra samme arbeidsplass/org

40 Utgangspunkt: Dialogiske nettverk
Kjennetegnes av Jakten på flerstemmighet Jakten på det unike i hver deltakers representasjon Å unngå monologiske problem-definerere Å avklare den enkeltes engasjement og deltakelse

41 DIALOGKONFERANSER En form for konstruktivistisk læringssituasjon; å utvikle en praksis som engasjerer deltakere i en kontinuerlig dialog med andre, der nye ideer dukker opp, uavhengig av teori eller ideologi utviklet i forkant

42

43 Jakten på Likheter Fremstillinger av generaliseringer, felles språk Jakten på det unike Fremstillinger av det unike

44

45 D