Forstudie til reguleringsplan

Presentasjon om: "Forstudie til reguleringsplan"— Utskrift av presentasjonen:

1 Forstudie til reguleringsplan
Farverikvartalet Forstudie til reguleringsplan

2 Innhold: 3 Områdets historie
7 Underlag for analyser og innspill til prosessen 17 Forslag til planløsning som underlag for ny reguleringsplan 28 Visjon for videre utvikling

3 Storgatas historie Storgata i Gjøvik ble etablert rundt 1855 og var starten på hovedvegen til Odnes. Gaten starter ved Jernbanetorget som ble satt i stand da jernbanen kom frem til Gjøvik i Området er fortsatt trafikk knutepunkt i Gjøvik, med jernbane og bussforbindelse til resten av byen og til omlandet. Storgata skjærer på skrå delvis gjennom byen sammen med Nedre Torvgate. I veikrysset Storgata og Hunnsvegen var det i 1860 etablert to foretningsgårder, Falk og Skattum. Området ble i ettertid kalt Falkehjørnet, og er regnet for å være sentrum i Gjøvik by. I løpet av årene frem til 1900 ble det bygget trehus langs hele Storgata opp til Briskebyen, som har eksistert siden Bebyggelsen på Briskebyen er fortsatt i dag avslutningen på Storgata. Storgata 10 ligger nesten midt i Storgata, og har siden det ble bygget vært det samlende elementet i byen.

4 Kvartalets historie I området rundt Storgata 10 er det tre gater, Storgarta og Nedre og Øvre Torvgate som med tverrgatene Hunnsveien, Bakkegata, Svoldersgate og Brenneribakken som danner den kvartalsstruktur som utgjør dagens sentrum. Det er i disse kvartalene at man finner det meste av butikker i sentrum. Storgata 10 har siden det ble bygget vært den største og mest samlende bygningsmassen i Storgata. Bygget tok over for Falkehjørnet som samlingspunkt for byens befolkning. Storgata ble gjort om til gågate i 1993, da hovedvegen ble lagt utenom sentrum. Dermed forsvant mye av trafikken i sentrum. Nytt kjøpsenter CC-Martn ble lagt nede på stranda i direkte tilknytning til hovedvegen. Dette er nå byens møtested.

5 Moderne byutvikling Over hele verden har overgangen fra industriproduksjon til informasjons-samfunn ført til en rehabilitering og ombygging av havne og elveområder. Kanskje det best kjente norske eksemplet er Oslo, som gjennom en målrettet satsing på havnefronten gjennom mange år har fått til flere attraktive områder. Aker Brygge har blitt et av de mest populære bolig og handelsområdene i Oslo, og området rundt den nye operaen er svært ettertraktet for nye etableringer. Områdene langs Akerselva er rehabilitert og ryddet opp, med turveg for fotgjengere, og er i dag svært ettertraktet til boligetablering. Farverikvartalet , Hunton og Huntonstranda er våre lokale muligheter til en slik utvikling og Farverikvartalet har en viktig plassering og rolle i denne prosessen.

6 Området i dag Kvartalet er sterkt preget av vannskjøtsel og forfall. Silobygget har vært en skamplett for sentrum siden det ble bygget, og vedlikehold ved hjelp av et malingsstrøk i ny og ne hjelper ikke på saken. Det samme gjelder for parkeringshuset tilhørende Storgata 10. Huset er i dårlig forfatning. Underetasjen mot som er åpen mot elva er mørk og utrivelig. Gatestrøket langs elvebanken er smal, og gir ikke god plass til fotgjengertrafikk. Bygningene ble bygget i en tid da man forsøkte å vende ryggen mot elva som var mørk brun av forurensning og luktet vondt. I dag er bildet snudd på hodet. Elva er renset, og kan opparbeides til et svært attraktiv område i bybildet. Eiendommen langs elva og Gjøvik Gårds park på den andre siden har et stort potensial som et av de mest attraktive og sentrale eiendommene i hele byen. Det at man nå har muligheten til å rive byggingene er en unik mulighet til å være med på å skape en ny bydel av høy kvalitet, midt i Gjøvik sentrum.

7 Innspill fra Kommunen Gjøvik kommune har bearbeidet en diplomoppgave fra landskapsarkitekt Ingunn Lønstad, som har en visjon for en sammenhengende promenade fra Vitensenteret ned til Mjøsa. Planen har mange gode tanker og flotte tegninger som basis for videre analyse. Økonomiske og byplanutviklingsfaglige vurderinger må gjøres for å viderutvikle forslaget.

8 Midt i smørøyet Kvartalet ligger sentralt plassert mellom næring, kultur og boligfunksjon
Tomta Kultur Handel Grønntarealer NYTT KULTURHUS CC MARTN GALLERI OG KAFFE Havna Strandgata GJØVIK GÅRD Storgata Området ligger i krysningspunktet for viktige funksjoner i sentrum. Her møtes handel og kultur, trafikk og parkering, og avstand til alle sentrumsfunksjoner er svært kort. Det er derfor viktig at prosjektet tar vare på alle disse kommunikasjonslinjene for sentrum. Videre mangler Gjøvik sentrum pr. i dag et tyngdepunkt som er stort nok til å hamle opp med kjøpsenteret liggende på stranda utenfor sentrum. Som en my motor for sentrum vil dette senteret gi et stort løft til trafikken for alle i Storgata. Videre ligger det langs med elva en del funksjoner rette inn mot kulturelle aktiviteter. Disse har ingen god kommunikasjon, da eneste trafikk åre for fotgjengere er en smal, tynnslitt gangsti. Den foreslåtte promenaden langs med elva vil løse dette problemet, og gjøre hele landskapsdraget langs elva om til et sted hvor folk ønsker å tilbringe tid. Med tilstrekkelig boliger i området vil området bli befolket også etter at butikkene i Storgata er stengt. Pr i dag ligger denne nærmest totalt øde etter stengetid. Gjøvik Gård VITENSENTERET

9 Kjøremønster og fotgjengertrafikk. Hvor kommer folk til å gå ?

10 Tunnel alternativ Foreslått alternativ med tunell under kjøpsenter ble tatt med i tidligere runder. Dette la en del begrensninger på utbygging og tok mye av arealet til parkeringshuset. Forslag elvebyen

11 Trafikkmønster i dag Innkjøring til Storgata 10 gjør i dag en lang runde rundt i Gjøvik sentrum, Blant annet på grunn av enveiskjørte gater. Dersom trafikken til senteret øker betraktelig, må det gjøres noe med trafikksituasjonen i sentrum.

12 Trafikk i fremtiden En foreslått løsning er å legge en ny inn/utkjøring til Gjøvik sentrum fra Riksveg 4, i området ved Hunton /Mustadhagen. Dette vil føre til at de fleste tilreisende, samt en stor del av byens egen befolkning, slipper å kjøre inn i sentrumsgatene. Det vil være spesielt viktig for den økte mengden vareleveranser til dette området.

13 Området mellom Farverikvartalet og Riksveg 4
Dersom man legger opp til en ny innkjøring til Gjøvik Sentrum fra Riksveg 4, og direkte inn i sentrum vil det bedre betraktelig på trafikksituasonen. Sentrum ville igjen bli tilgjengelig for et større publikum.

14 Kvaliteter som bør ivaretas, + nye ideer og tanker fremtidige muligheter
Forlengelsen av Sommerfeldtsgate Forbindelser til Storgata og Storgata 10 Høyden på Kornsiloen videreføres i leilighetsbygg Utsikten til Gjøvik Gård Ny gangbro i fortsettelsen Sommerfeldtsgate Utsikt og tilgang til Mjøsa, Mjøspromenaden Parken/området Biblioteket | Det å bygge bolig i Gjøvik bygger for en stor del på å tilfredstille to kriterier. Utsikt til Mjøsa og tilgang til Sol. Problemet er at største delen av byen ligger nordvendt og det gjør at disse to kvaliteter blir liggende på hver sin side av bygget. Dersom man klarer å løse flest mulig boliger med tilgang til stor terrasse beliggende i ettermiddagssola og terrasse med utsikt til Mjøsa har man gode salgsargumenter. Skal man få til dette må leilighetene være gjenomgående. Det har konsekvenser for gruppering og plassering av trapper og heiser. Enkeltstående tårn med 4 leiligheter på hvert plan er en løsning. Butikkarealene bør ha direkte inngang/utgang til Storgata. Det bør være en naturlig sammenheng i vandringen i Storgata og runden innom Storgata 10 og Farverikvartalet.

15 Forhold på tomten: Sol og utsikt
Ingen sol/utsikt Sol kl 18:00 Utsikt mot mjøsa Sol kl 09:00 Sol kl 12:00

16 Utsikt fra leiligheter

17 Utbygging i etapper Området lar seg bygge ut i etapper.
Det må gjøres noen grep for å løse midlertidig drift av eksisterende næringsarealer. Varemottak for Storgata 10, Postmottak i Storgata 14 og varemottak for Storgata 16-18, må opprettholdes i hele byggeperioden. Del bør la seg gjøre å rive en liten del av parkeringshuset for å opprette nytt varemottak til Posten, samt utvide eksisterende i Storgata 10. Storgata må bruke eksisterende varemottak mot Brenneribakken. Arealer mot parkeringsdekke i Storgata lar seg vanskelig bruke under en ombygging. Parkering må opprettholdes gjenom byggeperioden. Dette lar seg gjøre ved å starte med å rive kornsiloen, og lage midlertidig parkering i dette området. Parkeringshuset bør være byggetrinn 1. Omlegging av Elvegata må gjøres før det kan bygges over eksisterende varelevering til Storgata 10, og videre utbygging i dette området. Lokk over nedkjøring til parkering i Rådhuset gjøres i denne sammenheng.

18 PLAN 0

19 PLAN 1

20 PLAN 2

21 PLAN 3

22 PLAN 4

23 Utsikt mot Gjøvik gård

24 Perspektiv fra Rådhuset

25 Perspektiv fra Glassverksgata
Ny gate som åpner opp mot Gjøvik Gård og lager en ny plass mellom Biblioteket og Storgata 10. Plassrommet understrekes med et nybygg som kan fungere som en megler mellom kultur og næring. Bygget vil være med på lage en ny inngang til kjøpsenteret mot Glassverksgata og området mot Rådhuset.

26 Perspektiv fra Storgata
Et kjøpsenter trenger en hovedinngang som signaliserer at her ligger et stort senter. Eksisterende innganger i Storgata 10 er små, trange og lite iøynefallende. En omstrukturering av intern trafikk i eksisterende bygningsmasse kan med fordel gjøres for å legge til rette for bedre tilgang i et fullt utbygget senter. Dette vil også være med på å gjeninnføre Storgata 10 som et samlingssted i sentrum.

27 Arealer i foreslått prosjekt
Plan 0 Parkering 6400m Parkerings plasser Plan 1 Parkering 4800m Parkerings plasser Næring 2600m m2 varemottak Plan 2 Næring 8500m m2 innglasset gate Plan 3 Næring 7500m m2 innglasset gate Plan 4 Boliger 1600m2 Næring m2 Plan 5-6 Boliger 2700m2 Plan 7-8 Boliger 1800m2 Plan 9-11 Boliger 1350m2 Sum bruks arealer m2 Inkl. fellesarealer Arealer på tak 4. etasje 4800m2 Uteopphold og parkering

28 Underlagsmateriale som viser alternativer til utnyttelse
Inntil 4 blokker kan bygges langs Elvegaten Løsningen illustrert kan også inneholde 1 eller flere blokker med kontorer, hotell etc. 2 boligblokker og hotell i høyhus Perspektiv sett fra Strandgata 2 boligblokker og paviljong mot Gjøvik Bibliotek som overgang mot Rådhuset Inngang nedre plan mot Elvegata

29 Visjoner om ferdig prosjekt
Bilder fra Pilestredet Park i Oslo

30 ”Gjøvik skal utvikles til å bli mer BY!”
Sentrum skal bli mer attraktivt og urbant. Det skal bygges enda flere boliger i sentrum og byen skal ha tilbud og kvaliteter som en finner i større byer – men uten å miste sin småbyidyll. Som regionsenter skal Gjøvik være en by som alle innbyggere i regionen får dekket behovene sine i. Positivt fokus på byen skal utnyttes til å spre vekstimpulser rundt om i hele kommunen. Kommuneplan for Gjøvik, 2008 Hvordan kan Farverikvartalet bidra til å realisere dette?

31 FARVERIKVARTALET -URBANT I INNLANDET
FARVERIKVARTALET -URBANT I INNLANDET! Hvordan sikre tilgang på gode idéer? – og forankre våre forslag. Politikere Mediefolk Gårdeiere Handelsstanden Kulturaktørene Bypatrioter Boligutviklere Reiselivsfolk Markedsføres mot nasjonale investorer Byfornyelse som skaper nye muligheter og oppmerksomhet Styrking av byen som arena for handel og opplevelse Designkvalitet Identitetsutvikling og profilbygging En åpen prosess? Hva kan vi oppnå med det? Involvering Møtesteder Hvilke erfaringer kan vi hente fra andre? Sikring av markedskontakt.