Kurset: Traumer og empowerment

Presentasjon om: "Kurset: Traumer og empowerment"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kurset: Traumer og empowerment
Bakgrunn Behov Etterspørsel Kontekst Føringer Antagelser

2 Over- og underaktivering som reaksjoner på fare
Sympatisk aktivering; Kamp/flukt Økt hjertefrekvens, raskere pust, blod til muskulatur Mari Rollespill Underaktivering (auto – pilot, avflating, motorisk stiv) Utilstrekkelighet: tretthet, utmattelse, dissosiasjon Trygghetssone Toleransevindu: mentalt nivå som tillater integrasjon Faresone: panikk, dissosiasjon, Overaktivering (skvetter, skjelver, emosjonell, snakker som en foss) Parasympatisk aktivering: underkastelse: Lav hjertefrekvens, lavere blodtilstrømning, Bedøvelse 2 2 2

3

4 Empowerment Myndiggjøring
En prosess som gjør at folk får økt kontroll over beslutninger og handlinger som virker inn på deres helse, liv og velvære Beslektet med autonomi, selvhevdelse, brukermedvirkning, handlekraft og bruke personlige ressurser

5 Empowerment som motsats til traumatisert selv
Jeg er bra nok Jeg har lov til å gjøre feil Jeg er ok selv om noen ikke liker meg Jeg har lik verdi som andre Jeg har overlevd Jeg kan bestemme selv Min mening teller

6 Motoverføring En terapeut som ser på seg selv som varm og engasjert, kan bli opprevet ved å kjenne sterkt sinne rettet mot pasienten. En terapeut som ser på seg selv som optimist, kan frykte å ta inn over seg pasientens håpløshetsfølelse. Slike følelser kan være så uakseptable for selvet at terapeuten prøver å undertrykke dem.

7 Dissosiasjon

8 Hvor henter deltageren motivasjon?

9 Hvor henter du motivasjon?
Hjelpe utsatte Kjærlighet til formidling Bidra til modning og vekst Relasjoner Interesse for kulturelt mangfold Politisk, idealistisk, moralsk Samvittighet Tilfeldigheter som føyes inn i verdisett

10 Depresjon, konsentrasjon, læring, motivasjon og angst

11 Posttraumatisk vekst ”Build what´s strong vs fix what´s wrong”
Når traumatiske hendelser både leder til belastningsreaksjoner, men også positive psykologiske endringer. Over tid kan belastningsreaksjoner heles, mens de positive psykologiske endringene kan bli mer permanent del av personlig fungering, altså en modning som resultat.

12 Posttraumatisk vekst Påstand: Mennesker som har opplevd fare, tap, krenkelser og overveldelse er opptatt av mer enn å bare bli frisk igjen. De er opptatt av å utvikle seg og leve annerledes og mer i tråd med verdiene sine fordi liv og død er blitt tydeligere. Hendelsen kan (til tross det forferdelige) gi grobunn for vekst og personlig utvikling.

13 Gjenopplevelse vs konstruktiv grubling

14 Posttraumatisk vekst Ufrivillige gjenopplevelser, altså intrusive tanker som utløser smertefullt stress kontra frivillig initiert konstruktiv grubling Personen får kontroll over tankene og går gjennom hendelsene flere ganger for å forstå og forsone seg med valg og tilfeldigheter Skaper en sammenhengende narrativ som gir ny mening og helende verdi

15 Posttraumatisk vekst Uklare forskningsresultater. En finner ofte både PTSD symptomer med konsekvenser for fungering og posttraumatisk vekst samtidig. Over tid blir det ofte (naturligvis) mindre PTSD og mer PTV. Har man sett på subjektive opplevde endringer til det bedre etter traumet eller konkrete atferdsendringer?

16 Tette hullene i den indre veggen

17 Den indre veggen Styrke vs svekke den i forhold til å bli overveldet av intrusive tanker vekket av traumetriggere med konsekvens for fungering og læring God mental hygiene i hverdagen vs kognitiv og affektiv stress

18 Søvnhygiene Oppe sent, legg deg trøtt, men stå opp Samme tid hver dag
Ingen ettermiddagslur Roe ned før søvn Store måltider tidligere på dagen Trening likeså Ikke sjekke mail og nyheter i det du legger deg Alkohol, koffein Stå opp, legge deg

19 Struktur i hverdagen Kalender Søvn Aktiviteter Tid til egenomsorg
Mosjon Sosialt Åndelighet, kultur, eksistens

20 Case 1 «Det som opptok meg mest hele det siste skoleåret, var den syriske moren som hadde vært uten familien i Norge i 5 år, men som nå kjempet en intens kamp for å få gjenforening med de to døtrene sine. Den yngste, 14 år, fikk positivt svar, men den eldste, 19 år, fikk avslag. Begge jentene var skadet i ansikt/hode etter et bombeangrep, og mor gjorde alt som sto i hennes makt for å få den eldste datteren hit. Hun tryglet meg, og alle, om hjelp og råd. Jeg brukte mye krefter på å holde henne «oppreist», gi henne tro og håp, finne alt positivt i livet som hun kunne og tvinge tankene inn på noe annet litt av den tiden hun var på skolen. Samtidig som jeg skjønte henne så inderlig godt. Det tærte på kreftene til oss alle, men siden skolen/lærerne var hennes «redning», måtte vi stå løpet ut med henne.» Det er vanskelig å ikke bli berørt av en slik historie. Hva tenker dere er den beste hjelpen denne deltakeren kan få av en lærer?

21 Case 2 En kvinnelig deltaker fra Sør-Sudan følger opp undervisningen godt selv om hun sier hun sliter med vonde minner, dårlig søvn og utmattelse. Hun har to barn og en venn som kommer og går noe. Du merker at hun kan falle ut av undervisningen på grunn av konsentrasjonsvansker. Hun er tillitsfull og forteller om livet sitt i pausene. Du får innblikk i et liv preget av traumetilstand med konsekvenser for generell fungering. Barna har diffuse plager, og en av dem har atferdsvansker. De har flyttet noen ganger. Vennen som kommer og går, kan tidvis bli hissig, men deltakeren forteller lite om dette. Du er redd hun er utsatt for vold og du har fortalt om krisesenter og politi. Hennes taushet og blikk gir deg en forsterket magefølelse om at hun lever med vold. Du er bekymret for helsetilstanden, sikkerheten og omsorgssituasjonen, men er opptatt av hovedsakelig å være en god lærer for henne. Hvordan vurderer dere denne situasjonen og hva kan være noen alternative handlingsmåter?

22 Case 3  En mann fra Algerie har sammensatte utfordringer, og hans psykososiale plager kommer noen ganger i veien for oppmøte og skolearbeid generelt. Han har godt potensiale intellektuelt sett, men sliter på mange hold. Du har hjulpet han med å skifte fastlege en gang, forklart innholdet i noen brev fra NAV og tatt en telefon til hans kontakt ved DPS da han mistet tilbudet etter uteblitte timer. Nå ønsker han at du skal forklare hvordan man bruker altinn.no da han har vansker i forhold til økonomi og skatt. Hva kan være rimelig hjelp og grenser i denne situasjonen? Hva trenger denne deltakeren av en lærer på kort og lang sikt?