Åndeleg omsorg, ryddigheit og kvalitetssikring - eit helsetenesteperspektiv Geir Sverre Braut Helse Stavanger (SUS) / Høgskolen på Vestlandet og Statens.

Presentasjon om: "Åndeleg omsorg, ryddigheit og kvalitetssikring - eit helsetenesteperspektiv Geir Sverre Braut Helse Stavanger (SUS) / Høgskolen på Vestlandet og Statens."— Utskrift av presentasjonen:

1 Åndeleg omsorg, ryddigheit og kvalitetssikring - eit helsetenesteperspektiv
Geir Sverre Braut Helse Stavanger (SUS) / Høgskolen på Vestlandet og Statens helsetilsyn Haugesund, 28. mars 2017

2 Helsebegrepet WHO: Helse er ein tilstand av fullkome fysisk, mentalt og sosialt velvære og ikkje berre fråvære av sjukdom eller lyte. Diskusjon på 1990-talet om «åndeleg» også skulle koma med. Kyrkjerådet, 2015: Ordet «helse» slik det blir brukt i dag er ukjent i det bibelske materialet. «Helse» er brukt fire gonger i Det gamle testamentet i Bibelselskapets nyaste tekst, og då på det som peiker i retning av kjeldene for det gode livet. I bibelsk forstand tyder helse heilskap og velvære, og at alle gode relasjonar er intakte. Det er dette som ligg i ordet «shalom» som ofte er omsett til «fred». Veldig enkelt kan ein seia at både «helse» og «frelse» handlar om å ta vare på og (gjen)oppretta heilskap og relasjonar.

3 Les meir her:

4 Rolleforståing Rolle: Settet av forventningar til ein person i ein gitt situasjon. Men kven sine forventningar skal gjelda? Før: Hjelp/omsorg No: Hjelp/omsorg OG fagkunnskap Dette stiller skjerpa krav til både den einskilde hjelparen og leiarskapet

5 § 4 - kjernekravet i helsetenestelovgjevinga
       Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner *), arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.        Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig. Dersom pasientens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert personell. Helsepersonell har plikt til å delta i arbeid med individuell plan når en pasient eller bruker har rett til slik plan etter pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5.        Ved samarbeid med annet helsepersonell, skal legen og tannlegen ta beslutninger i henholdsvis medisinske og odontologiske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient. *) Kvalifikasjoner? – Formalkompetanse eller realkompetanse?

6 Kravet om forsvarleg verksemd (hotl § 4-1)
§ 4-1. Forsvarlighet        Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenestene slik at: a. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud, b. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud, c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og d. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene. Kongen i statsråd kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om kommunens plikt etter første ledd bokstav d.

7 God praksis og forsvarleg verksemd
Forsvarleg praksis Uforsvarleg verksemd

8 Forsvarleg verksemd: Rettesnor og målestokk
Ikkje alle avvik frå god praksis gir uforsvarleg verksemd

9 Dette må dei fagkunnige vera trygge på
Leiinga og dei tilsette må vita kor ein har risiko og svake punkt Les meir om dette i Prop 91 L ( ) side 263ff og 270ff

10 Kjernen i kvalitetssikring: Personleg eller institusjonelt ansvar ?
Fagleg forsvarleg verksemd Tradisjonelt sterk Framleis ganske svak Den profesjonelle sjølvråderetten Internkontrollen i organisasjonen Eksisterer denne kontakten? ( Helsepersonell som individ og som profesjonsgrupper ) ( Jf. Krav om internkontroll i lovgjevinga )

11 Fagleg arbeid – tverrfagleg arbeid – profesjonalitet
For å arbeida fagleg godt, må ein kjenna: Historia, det prøvde og det uprøvde i faget Språket, modellane og tenkjemåtane i faget Metodane og arbeidsmåtane i faget Tverrfagleg arbeid krev: Sams problemformulering Sams metodeval Sams arbeidsinnsats …… og den profesjonelle må kjenna skilnaden mellom: Eigne behov og tenestemottakaren (pasienten, brukaren) sine behov Rolla som hjelpar/tenesteytar i forhold til rolla som tenestemottakar Dette må utdanningane sikra

12 Fagleg arbeid – tverrfagleg arbeid – profesjonalitet
For å arbeide fagleg godt, må ein kjenna: Historia, det prøvde og det uprøvde i faget Språket, modellane og tenkjemåtane i faget Metodane og arbeidsmåtane i faget Tverrfagleg arbeid krev: Sams problemformulering Sams metodeval Sams arbeidsinnsats …… og den profesjonelle må kjenna skilnaden mellom: Eigne behov og tenestemottakaren (pasienten, brukaren) sine behov Rolla som hjelpar/tenesteytar i forhold til rolla som tenestemottakar Dette krev mykje av leiarskapet

13 Brev frå Helsedirektoratet 20
Brev frå Helsedirektoratet 20. mars 2014 om krav til utdanning for å gjennomføra tiltak etter helse- og omsorgstenesteloven, kapittel 9 (tvang overfor personar med utviklingshemming) For at kunnskapen skal kunne omsettes i praksis og anvendes, må veiledet praksis inngå som en del av utdanningen. Det fremgår av studieplanen for bachelor i folkehelse, som er vedlagt brevet, at studieemnene er relevante, men det er ikke dokumentert at studieprogrammet omfatter veiledet praksis. En bachelorgrad i folkehelse oppfyller dermed ikke utdanningskravet i henhold til § 9-9, tredje ledd. Sjå:

14 Konklusjon Kjernen i det fagspesifikke, teoretisk og praktisk, må sikrast av utdanningsinstitusjonane, slik at helsearbeidarane blir så trygge at dei torer samarbeida med andre. Rolleforståing og oppdatert praksisdugleik må sikrast i samarbeid mellom utdanningsinstitusjonane og praksisplassane, og av arbeidsgjevarane. Den jamlege kontekstualiseringa, (også rolleglidinga), må sikrast av arbeidsgjevarane, jf. hotl. §4-1, første ledd, bokstav d. Torbjørn Mork: ”Tverrfaglighet uten faglighet blir fort tverrskap”