Instruktør og likeperson

Presentasjon om: "Instruktør og likeperson"— Utskrift av presentasjonen:

1 Instruktør og likeperson
Hei og velkommen til dette likepersonskurset for instruktører. Kurset er delt opp i to deler. I første del av kurs skal du lære mer om hva likepersonsarbeid er, ulike former for likepersonsarbeid, hvordan arbeidet er organisert og hvordan det skal rapporteres. I andre del går vi nærmere inn på hva det vil si å være likeperson når du er instruktør. Underveis skal vi sammen løse en del gruppeoppgaver. Derfor er det fint om vi bruker et par minutter nå først på å bli kjent. Bli kjent- intervju Deltakerne går sammen to og to. Den ene starter med å intervjue den andre, etter 2,5 minutter byttes rollene. Etter 5 minutt samles gruppa. Nå skal hver deltaker presentere den han/hun intervjuet. Presentasjonen skal ikke vare mer enn ett minutt. Spørsmål i intervjuet: Hva er navnet ditt? Hvilket lag kommer du fra? Hvilken aktivitet er du instruktør for? Hvilken erfaring har du med likepersonsarbeid før? Instruktør og likeperson Likepersonskurs for instruktører

2 Del 1 – Likepersonsarbeid i NRF

3 Hva er likepersonsarbeid?
En organisert samhandling som skjer mellom mennesker som er i samme båt, og hvor selve samhandlingen har som mål at erfaringer skal utveksles på en måte som partene kan nyttiggjøre seg i sin hverdag. Sentralt i likemannsarbeidet står likemannen. (Sosial- og helsedirektoratet, 1994 og 2001) NRF har lange tradisjoner for å drive likepersonsarbeid. Vår formålsparagraf poengterer at organisasjonen skal være en møteplass for medlemmer for fellesskap, omsorg og kunnskap. Gjennom likepersonsarbeid gjør vi disse ordene om til praksis. Likepersonsarbeidet defineres som en organisert samhandling mellom personer som er i samme båt. Ordet samhandling viser til at vi prater eller gjør noe sammen. Å være i samme båt betyr at de to partene som gjør noe sammen, har noe til felles. At begge parter har en revmatisk sykdom, er et eksempel på dette. At arbeidet er organisert betyr at det skjer gjennom en organisasjon. Likepersonen og styret har en plan for hvordan arbeidet skal skje. Likepersonen er sentral i likepersonsarbeidet. Likepersonen kan enten være en samtalepartner, eller en som leder en likepersonsaktivitet.

4 Hva kjennetegner likepersonsarbeid?
Frivillig Erfaringsbasert kunnskap Omsorg, hjelp og støtte Taushetsplikt Supplement til øvrig støtteapparat Likepersonsarbeidet er et frivillig ulønnet arbeid som skjer i en organisasjon, i vårt tilfelle er denne organisasjonen NRF. Arbeidet er ledet av en eller flere likepersoner. I likepersonsarbeid skjer en personlig overføring av erfaringsbasert kunnskap til en i tilsvarende situasjon. Erfaringsbasert kunnskap er et begrep som rommer alle de erfaringer jeg har gjort meg, knyttet til det å ha og det å leve med sykdommen. Denne kunnskapen er unik for meg, det er bare jeg som vet hvordan det oppleves for meg å leve med min sykdom. For andre som er i samme situasjon er den erfaringsbaserte kunnskapen nyttig. Eksempelvis kan fysioterapeuten informere om at trening er nyttig, mens jeg kan fortelle om hva slags treningsformer jeg har prøvd ut og hva jeg trives best med. Gjennom likepersonsarbeidet gir vi hverandre omsorg, hjelp og støtte. Dette kan både være på et følelsesmessig nivå og på et praktisk nivå. Målet med likepersonsarbeidet er at vi hjelpe hverandre med å leve godt med sykdommen vi har. Et viktig kjennetegn i likepersonsarbeidet er at det likepersonen får vite under fire øyne, har han eller hun taushetsplikt om. Likepersonsarbeidet skal være et supplement, og ikke en erstatning for den omsorgen og hjelpen den enkelte får fra sine nærmeste og hjelpeapparatet.

5 Hjelp til enkeltmennesker
Fellesskap med andre i samme situasjon Økt kunnskap om egen sykdom/situasjon Bevisstgjøring på muligheter og rettigheter Praktisk hjelp og veiledning Hjelp til enkeltmennesker Å få og leve med en kronisk sykdom kan være en utfordring. Å ha et fellesskap med andre som er i samme situasjon, kan bidra til å gjøre det lettere å leve med de utfordringer vi har fått. Gjennom å drive likepersonsarbeid vil vi oppnå Fellesskap med andre i samme situasjon handler om å utveksle personlige erfaringer om det å leve med sykdommen. Dette er både med på å gi støtte og økt forståelse for egen situasjon. Å gjenkjenne seg i andres erfaringer, gir bekreftelse på at man ikke er alene. Fellesskapet skaper tilhørighet og samhold, og motvirker en isolert Å få økt kunnskap om egen sykdom/situasjon knytter seg også til å utveksle erfaringer med andre eller delta på kurs og temakvelder som handler om det å leve godt med sykdommen. Det å få informasjon og utveksle erfaring om egen sykdom/situasjon, gjør at vi lærer ny mestringsstrategier og at vi oppdager nye muligheter og løsninger. Praktisk hjelp og veiledning har et vidt spenn i likepersonsarbeidet. Dette kan være alt fra følgetjeneste til lege og hjelp til å orientere seg om rettigheter, til å få demonstrasjon og veiledning av treningsøvelser.

6 Utvikling av organisasjonen
Gi attraktive og gode tilbud som tiltrekker medlemmer Mobilisere de gode kreftene som finnes i laget Lokallaget får innsikt i hva medlemmene er opptatt av og har behov for Utvikling av organisasjonen I tillegg til å være en hjelp for den enkelte, er likepersonsarbeid er en form for organisasjonsutvikling både for lokallaget og for NRF nasjonalt. Attraktive og gode likepersonsaktiviteter trekker til seg både nydiagnostiserte og personer som har levd lenge med sykdommen som ønsker et fellesskap og hjelp. Likepersonsarbeidet kan dermed være en måte å rekruttere nye medlemmer til organisasjonen. Likepersonsarbeidet er også en måte å mobilisere eksisterende medlemmer. Som likeperson er du en støtte og inspirator for andre. Å få dele av egne erfaringer og hjelpe andre, handler om å vise omsorg for sine medmennesker. Likepersonsarbeidet kan være en måte å bruke de gode ressursene som finnes blant sine medlemmer på en meningsfull og givende måte. Gjennom likepersonsarbeidet kan styret få innsikt i hva medlemmene er opptatt av og har behov for. Kanskje det er behov for å lage en ny trimgruppe for de som vil ha litt hardere trening, eller kanskje har en gjeng lyst å starte en turgruppe på dagtid. Det kan også gi innspill til hvordan laget skal drive sitt interessepolitiske arbeid. Å vise hvor mange som ukentlig deltar på bassengtreningen kan være et sterkt argument å bruke om det kommer trusler om nedlegging av bassengtilbud.

7 Hovedtyper av likepersonsarbeid
Det er to typer likepersonsarbeid, samtalebasert og aktivitetsbasert. I samtalebasert likepersonsarbeid står selve samtalen i sentrum, det er det som gjør at likepersonen eller tilbudet blir oppsøkt. I det aktivitetsbaserte likepersonsarbeidet skjer det praktisk likepersonsarbeid ved at man lærer bort aktiviteter/ferdigheter som bidrar til økt mestring i hverdagen. Det kan gjerne oppstå samtaler i det aktivitetsbaserte likepersonsarbeid, men det er aktiviteten som er den samlende faktoren. Vi skal nå se nærmere på de ulike typene for likepersonsarbeid i NRF. Her bruker vi de begrepene som regelverket for likepersonsarbeid bruker, med en beskrivelse av hvilke type aktiviteter som faller under hvert begrep.

8 Samtalebasert likepersonsarbeid
Samtale i fokus Samtaler under fire øyne Møter i lokallaget Hjemmebesøk eller offentlig møtested Likepersonskontor Sykehus Samtalegrupper Diskusjoner rundt et definert tema Samtalebasert likepersonsarbeid Det samtalebaserte likepersonsarbeidet har lang tradisjon i NRF, og kalles også for ordinært likepersonsarbeid. Samtalene kan enten under fire øyne eller som gruppesamtale der likepersonen leder diskusjonen/samtalen. Samtaler under fire øyne finner gjerne sted i forbindelse med et møte i lokallaget, der det er kunngjort at likepersonen er til sted og noen tar kontakt. Det er også mulig å avtale å møtes et annet sted seinere, eks. hjemme hos brukeren eller på et offentlig møtested (som kafe). Likepersonskontoret og sykehus er også eksempler på hvor slike samtaler kan finne sted. Samtalegrupper er også en variant av samtalebasert likepersonsarbeid. Her er det personer i samme båt som kommer sammen for å diskutere et tema. Samtalen ledes av likepersonen, men alle parter inviteres med til å delta i samtalen. Den som driver samtalebasert likepersonsarbeid skal være en god lytter som evner å formidle både egne erfaringer og informasjon om muligheter og rettigheter på en måte som er til hjelp for den/de andre. Det er selve samtalen som er likepersonsarbeidet. Hva som er innholdet i dette, vil naturligvis variere. Imidlertid er et kjennetegn at samtalen er til hjelp, støtte eller veiledning.

9 Aktivitetsbasert likepersonsarbeid
Aktiviteten er i fokus, og er helsefremmende Likepersonen leder aktiviteten Praktisk likepersonsarbeid Aktivitetsbasert likepersonsarbeid Det aktivitetsbaserte likepersonsarbeidet har selve aktiviteten i fokus. Aktiviteten er i seg selv til hjelp, støtte og veiledning, og er en helsefremmende aktivitet. Aktiviteten ledes av en instruktør som selv er likeperson. Han eller hun viser praktisk hva man skal gjøre, og lærer på den måten bort ferdigheter som er til hjelp. Eksempler på dette er bassengtrening, saltrening, turgrupper og spinninggrupper. Også kurs, som eksempelvis kurs i middelhavkost som ledes av en likeperson, kan regnes som aktivitetsbasert likepersonsarbeid. Aktivitetsbasert likepersonsarbeid er en relativt ny form for likepersonsarbeid i NRF. I andre del av kurset kommer vi nærmere inn på det aktivitetsbasert likepersonsarbeid.

10 Nasjonalt likepersonsarbeid
Telefontjensten NRF Hjelper Deg Nettbasert tjeneste Spørsmål og svar Nasjonalt likepersonsarbeid NRF har to ulike kontakt-tjenester som er betjent av likepersoner. Det ene er telefontjenesten ”NRF Hjelper Deg”, det andre er spørretjenesten ”Spørsmål og Svar” som er å finne på revmatiker.no. Alle som ønsker det, kan benytte seg av tjenestene.

11 Organisering av likepersonsarbeidet
Driver ulike typer likepersonarbeid Samarbeid styret og likepersoner Styret sender inn rapport med dokumentasjon og årsplan ved slutten av året til fylkeslaget Lokallaget Fylkesstyret har det overordnede ansvar for likepersonsarbeidet Fylkesveileder – ansvar for samtalebasert likepersonsarbeid Trenings- og mosjonskontakt – ansvar for aktivitetsbasert likepersonsarbeid Ansvar for å tilby møteplasser for erfaringsutveksling og utvikling Støtte og hjelp for lokalt likepersonsarbeid Fylket sender inn samlet rapport med dokumentasjon for alt arbeidet i fylket til NRF nasjonalt Fylkeslaget Overordnet ansvar for likepersonsarbeidet i NRF Ansvar for rapportering og kontakt med myndighetene Utdeling av likepersonsmidler Ansvar for utvikling av likepersonsarbeidet Opplæring av samtalebasert likepersoner Organisering av NRF hjelper deg og Spørsmål og svar NRF nasjonalt På lokallagsnivå skjer den store majoriteten av likepersonsarbeidet. Her drives ulike typer likepersonsarbeid av lokale likepersoner. Lokallaget har ansvar for arbeidet, men det drives av likepersonene. Styret og likepersonene samarbeider om en plan for likepersonsarbeidet. Når året er omme, leverer likepersonene dokumentasjonen på sitt likepersonsarbeid til styret. Styret har da ansvar for å sende dette inn til fylkeslaget. Fylkeslaget har det overordnede ansvaret for likepersonsarbeidet i sitt fylke. Fylkeslaget kan utnevne to nøkkelroller: Fylkesveileder og trenings- og mosjonskontakt. De to har ansvar for henholdsvis samtalebasert (ordinært) og aktivitetsbasert likepersonsarbeid Fylket har ansvar for å skape møteplasser for erfaringsutveksling, faglig påfyll og utvikling, eksempelvis gjennom å arrangere kurs, i tillegg til å gi støtte og hjelp til lokalt likepersonsarbeid. I tillegg skal fylkeslaget sende inn samlet rapport for all likepersonsarbeid i sitt fylke. NRF nasjonalt har det overordnede ansvaret for alt likepersonsarbeid i NRF. Dette innebærer både rapportering til myndigheter og utdeling av likepersonsmidler, samt ansvar for utvikling av likepersonsarbeidet. NRF nasjonalt har også ansvar for å lære opp likepersoner som skal drive samtalebasert likepersonsarbeid, og organiserer telefontjenesten NRF Hjelper Deg og Spørsmål og Svar.

12 Likepersonsarbeidet i lokallaget
Likepersonens ansvar Lage årsplan for likepersonsarbeidet sammen med styret. Drive likepersonsarbeidet som avtalt, dokumentere dette gjennom året. Informere styret om hvordan arbeidet fungerer, og orientere om eventuelle behov eller utfordringer Gi anbefalinger på personer som kan egne seg som likeperson Lokallagsstyrets ansvar Lage årsplan for likepersonsarbeidet sammen med likepersonene Legge til rette for at likepersonene kan drive sitt arbeid Levere inn årsrapport for likepersonsarbeid og dokumentasjon til fylkeslaget Gi likepersoner mulighet til faglig oppdatering Håndplukke personer som kan egne seg som likeperson, og sende disse på kurs Informasjon og markedsføring av likepersonstilbudet

13 Plan for likepersonsarbeidet
Å ha en plan for likepersonsarbeidet er i tråd med at likepersonsarbeidet skal være en organisert samhandling. For lokallagene handler likepersonsarbeidet om å: - Ha et tilbud for nydiagnostiserte, kronikere og pårørende som ønsker noen å snakke med (likepersonsbesøk) Ha Tilbud om likepersonsaktiviteter som handler om å mestre og leve godt med sykdommen (ordinært og arbeidsrettet likepersonsarbeid) Å ha en plan for arbeidet gjennom året gir oversikt og forutsigbarhet for både likepersonene og styret i lokallaget. Det er lettere å ta på seg et verv når man vet hva det innebærer, og det blir lettere for styret å ta imot henvendelser fra medlemmer. Planen blir også et verktøy når man skal dokumentere og rapportere likepersonsarbeidet, slik vi skal se på seinere. En plan gjør det også lettere å markedsføre de ulike likepersonstilbudene som lokallaget driver. En god aktivitetsplan viser hva slags likepersonsaktiviteter laget skal drive, hvor de ulike aktivitene skal skje, når de skal skje og hvem som har ansvar for den enkelte aktiviteten. På side 8 i kursheftet er det et eksempel på en aktivitetsplan. Gjennomgå dette på tavle for å se hvordan en plan kan se ut.

14 Dokumentering av likepersonsarbeidet
Dato Beskrivelse av aktiviteten (hva, hvor og når) eller program Navn og adresse til den likepersonen som ledet aktiviteten Dokumentering av likepersonsarbeidet Du skal dokumentere det arbeidet du gjør som likeperson gjennom kalenderåret Dokumentasjonen gis til i styret i lokallaget ved utgangen av kalenderåret Du skal dokumentere arbeidet du gjør som likeperson. Denne dokumentasjonen skal du gi til styret i lokallaget ved utgangen av kalenderåret. Myndighetene setter 3 krav til dokumentasjon av likepersonsarbeidet. Tidligere har det vært ulike krav knyttet til ulike typer likepersonsarbeid, det har myndighetene gått bort fra. De tre kravene er: Dato Beskrivelse av aktiviteten (Hva gjorde dere, hvor var dere og klokkeslett) Navn og adrese til den som ledet likepersonsaktiviteten.

15 Eksempel på dokumentasjon
Dette er et eksempel på hvordan dokumentasjonen kan se ut. Her har likepersonen flere treninger på samme datoen. Da er det viktig at hver trening får en oppføring. Du finner flere eksempler på dokumentasjon i verktøyskassen for likepersonsdokumentering på revmatiker.no: Det finnes også andre dokumenteringsmuligheter. Det er mulig å bruke fremmøterapport fra FUNKIS, eller man kan lage sin egen liste. Uavhengig av hvilken dokumentasjonsmåte man velger, er det viktig at den ivaretar alle de tre dokumentasjonskravene og er oversiktlig.

16 Innlevering av likepersonsdokumentasjon
Likepersonene leverer sin dokumentasjon til styret i sitt lokallag Lokallaget har ansvar for å samle all dokumentasjon, samt sikre at alle likepersonene er registrert i medlemsregisteret. Dokumentasjonen sendes inn til fylkeslaget. Fylkeslaget har ansvar for at all dokumentasjonen fra samtlige lokallag sendes inn til forbundskontoret. (les opp det som står)

17 Lokallaget får tilskudd fra NRF nasjonalt for å drive likepersonsarbeid
Likepersonsmidler NRF nasjonalt beregner hvor mye hvert lokallag skal få tildelt. Beregningen blir gjort etter en fordelingsnøkkel Størrelsen på tilskuddet til lokallaget avhenger av aktiviteten som ble dokumentert og innrapportert året før (les opp det som står)

18 Andre inntektskilder til likepersonsarbeid
FUNKIS Extra-stiftelsen «ExtraEkspress» Fond, legat og stiftelser som deler ut midler til frivillig arbeid og aktivitet i lokalsamfunnet Lokallaget får et tilskudd for å drive likepersonsarbeid, men ofte er det nødvendig med også andre inntektskilder. NRF er medlem i studieforbundet FUNKIS. En rekke aktiviteter, som bassengtrening og stavgang, kan organiseres som studiekurs. Dette gir muligheten til å søke om studiemidler. Ta kontakt med studieleder i fylkeslaget for mer informasjon om hvordan aktiviteter kan organiseres som studiearbeid. NRF er også medlem av Extrastiftelsen, noe som gir muligheten til å søke om prosjektmidler. ExtraEkspress-løsningen gir muligheten til å søke om opptil ,-, og søknadsprosessen er forholdsvis enkel. Har du en god ide, kan dette være en smart måte å få inn ekstra inntekter til å drive likepersonsarbeid. En rekke fond, legat og stiftelser deler også ut midler til frivillig arbeid og aktiviteter i lokalsamfunnet. Mange virksomheter er opptatt av å gi litt tilbake, noe som også gir muligheten for sponsorer.

19 Del 2 - Instruktør og likeperson

20 Likeperson og instruktør
Være en positiv rollemodell Praktisk lære bort gunstige øvelser Skape gode rammer for erfaringsutveksling Være et lyttende medmenneske Likeperson og instruktør Å være instruktør og likeperson er en annen rolle enn å være likeperson som tilbyr 1:1-samtaler. Likepersoner som tilbyr 1:1-samtaler har kjennskap til ulike rettigheter og muligheter som finnes for revmatikere, og samtalen skjer under fire øyne: Som instruktør og likeperson er rollen din å være leder av en gruppeaktivitet som bidrar til at deltakerne kan leve godt med sykdom. Å være en positiv rollemodell - Praktisk lære bort gunstige øvelser Skape gode rammer for erfaringsutveksling Være et lyttende medmenneske. For noen vil disse oppgavene virke kjente. Kanskje du allerede har fungert som instruktør og likeperson, uten at det har blitt gitt merkelappen ”likepersonsarbeid”. For andre kan dette virke uklart. Vi skal derfor gå gjennom de ulike oppgavene mer grundig, for å få et godt grep om dem.

21 Være en positiv rollemodell
Spørsmål til gruppa: Hva betyr det å være en positiv rollemodell? Som instruktør er du en rollemodell ved at viser andre hvordan de skal gjennomføre treningen. De andre lærer gjennom å speile det du gjør. Hvordan du fremstiller deg selv og kroppsspråket ditt under treningen er derfor viktig, fordi andre fanger det opp. En instruktør som synlig viser at han/hun trives med treningen, sprer treningsglede. En instruktør som er mest opptatt av seg selv, gjør nødvendigvis ikke det. Å være en rollemodell som lærer bort øvelser, er imidlertid noe ”alle” instruktører kan gjøre. Som instruktør og likeperson er du også en annen type rollemodell. Mange personer med revmatisme eller muskel-/skjelettplager vegrer seg for fysisk aktivitet. Frykt for å gjøre noe feil, ikke få det til eller skille seg ut kan være effektive bremseklosser. At du som instruktør selv har revmatisme eller muskel-/skjelettplager, viser at det er fullt mulig å ha overskudd og leve et aktivt liv med sykdommen. Du er et levende eksempel på at fysisk aktivitet er ufarlig, og at treningen kan tilpasses slik at den passer selv den som har utfordringer.. Å se at ”instruktør er som meg”, gir inspirasjon og håp for andre. At du selv har en utfordring gjør deg til en troverdig rollemodell Selv om du er en rollemodell, betyr ikke dette at alt du gjør skal være perfekt eller at du aldri opplever å ha en dårlig dag. Som instruktør og likeperson er du ikke et overmenneske som aldri opplever nedturer. At du er et helt vanlig menneske som av og til har vondt, er noe av det som er med på å gi deg troverdighet i rollen din.

22 Lære bort øvelser Det å lære bort øvelser er gjerne den oppgaven du kjenner aller best som instruktør. Vi har allerede snakket om at andre lærer av deg gjennom å speile det du gjør. I det tradisjonelle likepersonsarbeidet med 1:1-samtaler har likepersoner tilbudt praktisk hjelp, eksempelvis med hjelp til å fylle ut skjema. Det å lære bort øvelser er en annen type praktisk hjelp, ved at du lærer bort gunstige øvelser. Å få kjennskap til hvilke øvelser som er gode og hensiktsmessige når man har revmatisme eller muskel-/skjelettplager, gjør deltakerne verktøy for å bedre møte hverdagen. Selv om bevegelse ikke er den eneste medisin, kan gode øvelser ofte være til hjelp for å lindre og løse opp på noen av plagene eller for å holde plagene i sjakk.

23 Skape rammer for erfaringsutveksling
Når vi gjør noe sammen, har vi et fellesskap. Når de som er sammen i dette fellesskapet er trygge på hverandre, kan vi bruke fellesskapet til å dele erfaringer. Å få ta del i andres erfaring knyttet til ulike utfordringer, gjør at den som står i samme situasjon kan bli oppmerksom på nye løsninger og muligheter. For å skape trygghet og fellesskap, har du som instruktør og likeperson en nøkkelrolle. Ved å forklare hva som skal skje i løpet av timen, og gi deltakerne følelse av at de er velkommen og at det er rom for hver enkelt slik de er, jobber du i tråd med dette. Å lage rom for samtale, er et godt grep for å få til erfaringsutveksling. En del treningsgrupper setter av litt ekstra tid etter trening for å spise frukt, da oppstår gjerne samtaler der erfaringsutveksling skjer. Andre alternativer kan være å la siste delen av bassengtimen være ”fri” slik at de som ønsker det kan prate. Noen velger også å møtes før treningen. Som instruktør og likeperson har du ikke ansvar for å styre samtalene, men å lage forholdene til rette for at erfaringsutvekslingen kan skje. I blant kan du imidlertid oppleve at noen stiller deg et spørsmål som du mener at andre kan ha nytte av å høre svaret på eller ha gode innspill om. Å ta opp spørsmålet i plenum kan være en god idè, dersom den som stilte spørsmålet syns det er greit.

24 Caseoppgave Lise har drevet gruppetrim i mange år. Etter hvert har det utviklet seg en rekke uskrevne regler i gruppa: ”Alle” vet hvordan timen legges opp, ”alle” vet hvem som står hvor i salen, ”alle” skjønner hvordan øvelsene gjennomføres og ”alle” vet at det blir prat og frukt etter treningen. En dag er Åsa med som ny deltaker, hun har aldri trent i gruppe før. Etter første time dukker ikke Åsa opp igjen. Lise møter tilfeldigvis Åsa, og spør henne hvorfor hun ikke blitt med videre. Åsa svarer at hun følte seg utenfor fellesskapet og at det ikke var rom for henne som ny i en gruppa. Hvilke råd vil dere gi Lise for å unngå at en slik situasjon skjer igjen? Til kursleder: Oppgaven gjennomgås i plenum og alle deltakerne kan komme med innspill. Skriv opp forslagene til hva Lise kunne gjort annerledes på en tavle underveis. Bruk maks 5 min. på oppgaven. Etter fullført oppgave: Rådene dere har gitt Lise, er også råd som dere selv kan ta i bruk. Å ha en plan for hvordan du vil skape trygghet og fellesskap i gruppen er med på skape gode rammer for erfaringsutveksling. Nytt spørsmål til gruppa: Har noen av dere erfaring med å sette av tid etter trening for å prate sammen? Hvordan fungerer det? Hvordan organiseres det? (Bruk maks 3 min på dette)

25 Skape rammer for erfaringsutveksling
Bli enig med gruppa hvordan dere vil ha det SAMME Skape rammer for erfaringsutveksling Som instruktør og likeperson er ikke din oppgave å overvåke erfaringsutvekslingen eller vurdere nytteverdien av alt som blir sagt. Imidlertid kan det være greit å lage noen ”kjøreregler” for gruppa for å sikre at alle trives og får utbytte av fellesskapet. Særlig i timer i sal eller basseng kan samtaler underveis i treningen være forstyrrende. Å gi beskjed om at det blir tid til prat på slutten, kan være en god regel. Alle i gruppa har sine erfaringer og sine meninger, men det er ikke lov å påtvinge disse på andre. Uttalelser som ”det er det ENESTE som hjelper” er et eksempel på en slik påtvingning. Å minne gruppa om det finnes flere veier til Rom, er med på skape mer romslighet i gruppa. Det er fritt frem å komme med forslag, men at ingen har plikt å følge dem. Det kan også være klokt å informere om at det er mulighet for å bruke likepersoner i laget som tilbyr 1:1-samtaler. Særlig dersom en deltaker tar opp den samme utfordringen gjentatte ganger uten å komme videre, kan dette være et godt alternativ.

26 Være et lyttende medmenneske
Et lyttende øre til den som lurer på noe eller grubler Ikke overta rollen som likeperson som tilbyr 1:1-samtale Ikke være ekspert eller terapeut Som instruktør og likeperson kan du iblant oppleve at noen har behov for å prate under fire øyne. Ordtaket sier at ”delt sorg er halv sorg”. Som instruktør og likeperson skal du kunne låne bort et lyttende øre til den som trenger det, og dele din erfaring til den som ønsker det. Å få lette på trykket og oppleve omsorg, er en god trøst og bekreftelse for den som går og grubler. At du som instruktør og likeperson skal kunne være et lyttende medmennske, betyr ikke at du skal ta over rollen som likeperson som tilbyr 1:1-samtale. Dersom saken er kompleks eller handler om rettigheter og muligheter du ikke kjenner til, bør du henvise vedkommende videre til disse likepersonene. Det er verd å minne om at oppgaven din er å være et lyttende medmenneske, og ikke å være terapeut eller ekspert. Det er ikke din oppgave å løse problemet, men du kan gi dine synspunkter om den andre ber deg til råds. Husk at dersom temaet handler om bruk av medisiner, medisinsk behandling eller at vedkommende vil at du skal komme med en medisinsk vurdering (eks. av et hovent kne), skal du henvise vedkommende til fastlegen. Selv om du som instruktør har noe kunnskap om kroppens funksjoner og oppbygning, skal du ikke gjøre vurderinger av andres helse.

27 Å lytte aktivt Åpne spørsmål Oppsummeringer Oppfordringer Kroppsspråk
Å være et lyttende medmenneske betyr at du gir den andre din fulle oppmerksomhet, samtidig som du gir den andre tid til å legge frem hva han/hun har på hjertet. I samtalen kan du bruke åpne spørsmål, oppsummeringer og oppfordringer til å fortelle mer. Dette kalles aktiv lytting Åpne spørsmål er spørsmål som man ikke kan besvare med et enkelt ”ja” eller ”nei”. Å spørre ”Hvordan har du det?” er et åpent spørsmål, mens ”Går det bra?” er et lukket spørsmål. Åpne spørsmål begynner vanligvis med spørreord som hva, hvem, hvor, hvordan og hvorfor. Eksempelvis ”Hva var det som skjedde?”, ”Hvordan opplevde du det”, ”Hvorfor tror du det ble sånn?”. Oppsummeringer skjer ved at du gir et kort sammendrag av det den andre har fortalt. På denne måten er du med på å hjelpe den andre til å få oversikt på hva som er sagt og sikre at du har forstått riktig. Oppsummeringer kan eksempelvis starte med: ”Så det som skjedde var….”, eller ”Så det du opplever/mener er….”. Oppfordringer er tegn du gjør som viser at du er interessert og ønsker å høre på hva den andre har å si. Anerkjennende nikk på hode og ord som ”fortell mer!”, ”forklar litt tydeligere slik at jeg forstår!” er eksempler på oppfordringer. Kroppsspråk er det ikke-verbalet språket. Stemmeleie, blikket og hvordan du ter deg, utgjør kroppsspråket ditt. Gjennom kroppsspråket kan du vise at du er tilstede og er interessert. Vi skal nå gjøre en øvelse i å lytte aktiv (neste side)

28 Å lytte aktivt - øvelse Gå sammen to og to. En forteller og en lytter.
Forteller: Tenk på en forandring du kanskje skulle ha gjort med deg selv, eller som andre mener du bør gjøre. Fortell hva forandringen handler om og hvorfor du tenker å gjøre dette til den som er lytter. Lytter: Lytt til det som blir sagt. Still åpne spørsmål og oppfordringer underveis, og gi korte oppsummeringer for å sikre at du har forstått riktig. Bruk kroppsspråket ditt bevisst for å vise at du er interessert. Etter tre minutter byttes rollene Til kursleder: I denne oppgaven skal deltakerne øve seg på aktiv lytting. Etter at oppgaven er ferdig, still spørsmålene: Hvordan opplevdes det å være forteller når den andre lyttet aktiv? Hvordan opplevdes det å være lytter? Oppsummering: Å lytte aktivt gir den andre rom til å bruke egne ord for å fortelle hvordan han eller hun har det. Som instruktør og likeperson kan det å møte den andre med aktiv lytting være en stor hjelp fordi den andre får snakket sin sak ferdig. Å få satt ord på det man grubler på, gjør ofte saken mer klar og håndterbar.

29 Hva må du være bevisst på instruktør og likeperson
Vi har snakket sammen om hva slags oppgaver du gjennomfører som instruktør og likeperson. Som instruktør og likeperson er du en ambassadør for NRF. For mange er møtet med deg den første kontakten med NRF. Hvordan du opptrer og imøtekommer andre, har mye å si for hvilket inntrykk man får av organisasjonen. Å ha et reflektert forhold rundt hvordan du ter deg som likeperson og instruktør, vil være til hjelp for å kunne utføre arbeidet på en god måte. Når vi her snakker om hva du må være bevisst på, handler det om hva du må være bevisst på rundt deg selv og måten du møter andre. Som personer opptrer vi ulikt, likevel er det noen punkter man som instruktør og likeperson bør ha reflektert rundt.

30 Bearbeidet erfaring Som instruktør og likeperson ligger din kompetanse i kunnskapene du har tilegnet deg som instruktør, samt de erfaringer du har gjort deg med å leve med revmatisk sykdom selv. Den erfaringsbaserte kunnskapen har du opparbeidet deg ved å ha levd en stund med sykdommen. For å kunne bruke denne erfaringskunnskapen må du være trygg på deg selv, slik at du kan evne å dele disse erfaringene med andre. Det å ha et bearbeidet forhold til sin egen sykdom, er viktig. Et bearbeidet forhold betyr at du har kommet deg gjennom den første tiden med sykdommen. Du har funnet en måte å leve med sykdommen, og er ikke lenger overveldet av opplevelsen av rådvillhet, hjelpeløshet, sorg, sinne og frustrasjon som svært mange kjenner i tiden etter man er nydiagnostisert. Å ha et bearbeidet forhold til egen sykdom gjør at du bedre kan lytte til andre når de presenterer sine utfordringer. Du kan kjenne deg igjen, og møte den andre med forståelse, men bearbeidingen gjør at de følelsene du hadde da du sto i utfordringen ikke svulmer opp slik at du mister fokuset i situasjonen.

31 Å respektere andre Balansekunst: Kunne gi andre råd og motivasjon.
Kunne tåle at andre mener eller gjør noe annet. Å respektere andre Som instruktør og likeperson er ikke din oppgave å overvåke erfaringsutvekslingen eller vurdere nytteverdien av alt som blir sagt. Imidlertid kan det være greit å lage noen ”kjøreregler” for gruppa for å sikre at alle trives og får utbytte av fellesskapet. Særlig i timer i sal eller basseng kan samtaler underveis i treningen være forstyrrende. Å gi beskjed om at det blir tid til prat på slutten, kan være en god regel. Alle i gruppa har sine erfaringer og sine meninger, men det er ikke lov å påtvinge disse på andre. Uttalelser som ”det er det ENESTE som hjelper” er et eksempel på en slik påtvingning. Å minne gruppa om det finnes flere veier til Rom, er med på skape mer romslighet i gruppa. Det er fritt frem å komme med forslag, men at ingen har plikt å følge dem. Det kan også være klokt å informere om at det er mulighet for å bruke likepersoner i laget som tilbyr 1:1-samtaler. Særlig dersom en deltaker tar opp den samme utfordringen gjentatte ganger uten å komme videre, kan dette være et godt alternativ.

32 Caseoppgave Du og Hanne er begge instruktører og likepersoner. Hanne er svært opptatt av trening. ”Trening er min medisin!” sier hun. Hanne forteller om en deltaker på treningsgruppen som flere ganger har tatt opp at han har vondt i hoftene under trening og bedt om råd fra gruppa. Hanne sier: På forrige trening var han bare med på halvparten av øvelsene, resten av tida sto han bare der. Kan du tenke deg! Da sa jeg det til han i klar tekst: ”Skal du bli bedre i de hoftene dine må du faktisk trene, og det mer enn en gang i uka!” Hva mener du om Hannes fremgangsmåte? Å respektere andre kan være en utfordring, en balansekunst. Som rollemodell er du en kilde til motivasjon og inspirasjon for andre. Gjennom både ord og handlinger gir du av deg selv til andre, ved å vise hvordan du velger å leve livet med en kronisk sykdom. Du har funnet ulike måter å takle de utfordringer som sykdommen gir deg, og er villig til å dele dine erfaringer med andre. At du har funnet din vei, gir også en utfordring. Som likeperson må du kunne tåle at noen ber deg eller gruppa til råds om hvordan de skal gripe an et problem, og siden forkaster rådene som er blitt gitt. Det å respektere at andre nødvendigvis ikke velger å gjøre det samme som deg, eller har andre perspektiver, kan være krevende. Imidlertid er det å skape rom for prøving og feiling uten fordømming viktig, fordi hver må finne sin vei.

33 Sette grenser Gi andre mestringsfølelse Verne om deg selv
Skille mellom personlige og private erfaringer. Være bevisst på egne begrensninger Sette grenser Åpent spørsmål til gruppen (2 min.): Hva tenker dere på med begrepet ”å sette grenser” når det handler om å være instruktør og likeperson? Å sette grenser for hvor involvert du skal bli i den andres situasjon handler om at du ikke skal overta den andres utfordring. Det å oppleve at man selv klarer å løse en utfordring, gir mestringsfølelse. Som likeperson er du er et medmenneskesom kan gi omsorg, råd og hjelp på veien, men lar den som eier utfordringen få løse den selv. Å sette grenser handler om å dele mellom personlige og private. Personlige erfaringene er erfaringer som du har gjort deg, som det er ukomplisert for deg å dele med den som ønsker det. Det private er også personlige erfaringer, med dette er erfaringer du ikke er komfortabel med å dele i rollen som likeperson. Vi har ulike grenser for hvor mye av oss selv vi er villig til å blottlegge før det kjennes for privat. Selv om du som likeperson deler av din erfaringsbaserte kompetanse, har du rett til å gi beskjed når om samtalen dreier seg i en retning som oppleves for privat. Å sette grenser å kjenne dine begrensninger. Som instruktør og likeperson er du ikke fagperson eller ekspert. Å kunne si ”dette kan jeg ikke svare på” er bedre enn å late som om du vet og lede den andre på villspor. Som instruktør og likeperson skal du ikke gi informasjon om medisiner og medisinbruk. Dette er en oppgave som skal ivaretas av fagpersonell.

34 Caseoppgave En deltaker på treningsgruppa ber om å få prate med Ulla, som er instruktør og likeperson. Hun skal gjennom den samme kneoperasjon som Ulla har gjennomført tidligere, og begynner med å spørre hvor lang tid Ulla var innlagt. Ulla svarer villig. Underveis i samtalen begynner vedkommende å stille spørsmål om hvordan Ullas barn hadde taklet at hun var innlagt på sykehuset og hva Ulla mener om bestemte, navngitte personer på sykehuset. Ulla syns det er ubehagelige spørsmål, men svarer likevel fordi hun tenker det kan være til hjelp. I etterkant angrer Ulla seg. Hun sa mer enn hva hun er komfortabel med. Hadde Ulla plikt til å fortelle så mye? Hva kunne Ulla gjort annerledes for å unngå å angre seg i ettertid? Til kursleder: Oppgaven gjennomgås i plenum og alle deltakerne kan komme med innspill. Skriv opp forslagene til hva Ulla kunne gjort annerledes på en tavle underveis. Bruk maks 1 min på å besvare første spørsmål, og maks 3 min. på å besvare andre spørsmål Etter at oppgaven er fullført: Ulla har ikke plikt til å fortelle mer enn hva hun er komfortabel med selv. (Dette har trolig gruppa konkludert med selv). Dere har kommet med en forslag om hva Ulla kunne ha gjort annerledes. Ta disse gode rådene med dere selv. Det er ingen andre enn du selv som kan sette dine grenser for hva som er personlig og hva som er privat. Det å følge magefølelsen er et godt råd. Kjennes spørsmålene ubehaglige, har du lov å si at dette ikke er noe du ønsker å snakke om. Det som kan være verd å tenke på er at når noen stiller spørsmål som er nærgående, er det fordi dette er noe den andre bekymrer seg over eller tenker mye på. Å speile dette tilbake kan være et godt grep for å komme den andre i møte, eksempelvis ved å si ”når du spør om hvordan barna hadde det, er det fordi du bekymrer deg for dette? Fortell mer om hva du bekymrer deg for.”

35 Ikke dele videre informasjon du har fått under fire øyne.
Taushetsplikten varer selv etter du har gått ut av vervet. Taushetsplikt Den som mottar hjelp fra en likeperson kan være i en sårbar situasjon. Likepersonen kan komme til å trå inn i til andre, og uten å be om det bli betrodd andre livshistorier. Den andre kan i ettertid bli redd for at likepersonen går videre med hans eller hennes innerste tanker. Det kan være betryggende for den som ber om hjelp, å vite at likepersonen har skrevet under en taushetserklæring. Dette betyr at du ikke kan dele relevante opplysninger med mindre den du har snakket med har gitt samtykke til dette. Om noen henvender seg til deg for en prat, vet du aldri på forhånd om den som spør ønsker en samtale på tomannshånd, eller er villig til å dele problemstilling med resten av gruppa. Husk derfor alltid å spørre om lov før du involverer resten! De spontane samtaler og erfaringsutvekslinger som skjer i gruppa, er ikke underlagt taushetsplikten. Her må du likevel vise skjønn. Er opplysningene svært private, har du et moralsk ansvar for å ikke viderebringe disse. Som instruktør og likeperson kan du be andre om råd for utøve oppgaven din. Andre likepersoner, fylkesveileder og styret er gode ressurser å spille her. Husk at du her må fremlegge saken slik at identiteten til brukeren ikke blir kjent. Taushetsplikten varer selv etter at du har gått ut av vervet.

36 Caseoppgave Camilla er en dame som alltid gir jernet i bassenget. Utad synes hun å takler livet godt og er en ”ja”-person. På tomannshånd har Camilla fortalt at sykdommen og familieforhold tærer på. Hun er svært sliten og sier hun har vansker med å sette grenser for seg selv. Hun får så vidt tid til å komme på trening, ”det er den eneste tiden i uka jeg har for meg selv”. Styret er på utkikk etter nye personer som kan være instruktør og likeperson. De har fanget opp at Camilla er ivrig i bassenget, og mener at hun er en god kandidat å spørre. Nå kommer styret til deg for å høre om du har noen synspunkter Hva gjør du? Til kursleder: Del gruppen inn i mindre grupper (3 – 4 personer per gruppe). Gruppene har 5 minutter til å diskutere oppgaven. Gruppenes svar oppsummeres etterpå. Hver gruppe har maks 2 minutt å svare på. Etter alle svarene er gitt: Denne oppgaven kan ha flere løsninger, med ulike konsekvenser. Eks. om du leder styret bort fra Camilla, kan du risikere at Camilla på et senere tidspunkt får høre om dette. Om hun ikke er enig med det valget du gjorde på hennes vegne, kan hun oppleve at du har drevet et form for overformynderi. Å informere Camilla om situasjonen FØR avgjørelser blir tatt, er det beste alternativet. I en slik situasjon som beskrevet har du ikke lov å si eller hinte om hva Camilla har snakket om til deg. På et generelt grunnlag kan du imidlertid ta opp at det er visse oppgaver som det er viktig at en likeperson oppfyller, som bearbeidet forhold til egen sykdom.

37 Caseoppgave Anders er også instruktør og likeperson. Nå kommer han til deg for å høre hvordan du legger opp treningen. Underveis i samtalen sier han: ”Du vet, jeg har Karianne på gruppa mi. Jeg snakket med henne på sist trening. Hun sliter mye, hun. Forverringer og skilsmisse og det hele. Nei, jeg er sannelig skånet for mye”. Handler Anders i tråd med taushetsplikten her? Hva bør du si i en slik situasjon? Til kursleder: Oppgaven løses i plenum. Bruk maks 3 minutt Oppsummering av oppgaven: Taushetsplikten forhindrer Anders i gi informasjon videre. Både du og Anders har samme rolle, og er dermed kollegaer. Du bør gi beskjed til Anders om at han bryter denne plikten, og eventuelt gjøre styret oppmerksom på dette.

38 Lykke til