Vennskap Frode Jøsang, Lenden skole og ressurssenter Vardeneset 2017

Presentasjon om: "Vennskap Frode Jøsang, Lenden skole og ressurssenter Vardeneset 2017"— Utskrift av presentasjonen:

1 Vennskap Frode Jøsang, Lenden skole og ressurssenter Vardeneset 2017
Vennskap og relasjoner mellom barn Vennskap i et klasseromsperspektiv Vennskap i et kompetanseperspektiv Vennskap og psykisk helse Ban som har problemer med vennskap Vennskap Frode Jøsang, Lenden skole og ressurssenter Vardeneset 2017

2 Vennskap Alle barn trenger av og til hjelp, støtte og veiledning i vennskapene sine. Dette gjelder ikke bare barn som sliter med vennskap.

3 Ensomhet og psykisk helse
Ca 20% av barn og unge opplever ensomhet av og til/ofte Å være alene Å oppleve seg ensom Påvirke psykisk helse f.eks depresjon Sosialt mål om å være sammen med noen Selvfølelsen er avgjørende for om ensomheten er en psykisk belastning

4 Det er viktig å skille mellom:
Jevnaldrings-relasjoner Popularitet Vennskap Høy status Å være sammen, leke med etc. Som innebærer gitte kriterier.

5 At barn har noen å være med, leke sammen med betyr ikke nødvendigvis at de er venner.
Vennskap betyr noe annet enn bare å være sammen med-leke med andre barn. Popularitet er ikke nødvendigvis et tegn på at du har mange venner. Popularitet sier noe om sosial status og at mange vil være med deg, men sier ikke noe om de vil være venn med deg eller om du vil være venn med noen av disse.

6 Vennskapet to perspektiver
De lyse sidene (sosiale bånd-sosial interaksjonsteori) De «bekymringsfulle» perspektivene ( sosial læringsteori) Dårlig innflytelse og negativ påvirkning.( venner med atferdsvansker-negative holdninger og verdier-konfliktpregede-lav kvalitet) Gjensidig forsterkning og eskalering av problematferd «Grublende jentevennskap» Kompetanse utviklende Fremmer psykisk helse

7 Hvem blir vår venn? Den vi selv opplever som attraktiv. ( noe som tiltaler oss ved den andre) Den som liker oss. Den som likner på oss. Men det krever sosial selvtillit å spørre om vi skal være venner, det krever kompetanse å være en god venn og det krever en spesifikk kompetanse å holde på venner.

8 Det viktigste kriteriet for god psykiske helse er :
Et positivt selvverd ( som øker sosiabilitet, sosial selvtillit og positiv selvhevdelse) Et positivt selvverd ( som gjør oss smidige, fleksible)

9 Vennskap og perspektiver
Hvor mange venner har du? Har du noen du kan kalle din bestevenn? Hvor gode venner har du?

10 Vi kan hjelpe hverandre og støtte hverandre. Gledesperspektivet
Vi er også forskjellige i vår holdning til vennskap : Nytteperspektivet Vi kan hjelpe hverandre og støtte hverandre. Gledesperspektivet Vi kan gjøre kjekke ting sammen, ha det kjekt og moro. Dydsperspektivet Varme, gjensidighet, fortrolighet,ømhet,omtanke,åpenhet

11 Vennskap Handler om stabile, gjensidige og varige emosjonelle bånd mellom mennesker.

12 Vennskap Kjennetegnes av : Stabilitet Dyadisk Følelser er involvert ( deling) Foretrekke fremfor andre Sosial støtte Gjensidighet (gi og få)

13 Barn/unge utvikler vennskap gjennom hele oppveksten, men særlig er de 3-4 første årene på barneskolen en kritisk fase for vennskap. Det relasjonelle selvbildet utvikle/dannes mest i denne fasen. Fra 4-7 klasse dannes grunnlaget for barnets skolefaglige selvbilde. Ungdomsskolen er viktig for identitetsdannelse. Sosiale erfaringer gjort i ungdomsaldrene setter store spor.

14 Forhold som er sentrale i et barns vennskapsutvikling :
Barnets temperament Kvaliteter ved foreldrestøtte/oppdragelse Barnets sosiale kompetanse Foreldrenes sosiale nettverk Foreldrenes økonomi. ( klar sammenheng mellom fattigdom i familien og sosial status) Deltakelse på jevnaldringsarenaer Kvalitet på hjem-skolesamarbeid Lærerens relasjonskompetanse Kvaliteter ved læringsmiljø/skolemiljø

15 ---------------------------------------------
Hva er det særlig viktig at vi trener våre barn i : Å være en god venn Å kunne ta andres perspektiv Å sette ord på egne tanker, følelser og opplevelser.( filtreringsferdigheter) Selvkontroll/selvregulering Å kunne leke Språkstimulering generelt fordi språk er viktig for vennskap, skoleprestasjoner og psykisk helse.

16 Å dele Å hjelpe Å trøste Prososiale kriterier
Barns vurderer popularitet i forhold til 3 kriterier : ( Borge, 2009) Prososiale kriterier Å dele Å hjelpe Å trøste Barn som hadde problemer med å utføre disse 3 prososiale ferdighetene og/eller vansker med å motta disse sliter med sosial status.

17 Å ikke ha venner er en trussel mot et barns psykiske helse.
Barn og popularitet ref. Stein Erik Ulvund : Forstå barnet ditt, Dagbladet 31/3-05 Upopulære barn har en taus lidelse som de ofte ikke forteller til andre om. Å ikke ha venner er en trussel mot et barns psykiske helse. Ca 12% av barn mellom 8 og 12 år er upopulære og går mye alene, blir ikke invitert i bursdager/selskaper og har aldri med seg venner hjem

18 Disse to kategoriene er også de dårligste ”lekerne”.
De mest upopulære er de sinte barna og de tilbaketrukne. Disse to kategoriene er også de dårligste ”lekerne”. De har liten innsikt i egne dårlige sosiale ferdigheter, har vansker med å vente på tur, orienterer seg lite om eller bryr seg lite om reglene og skjønner ikke hvorfor de blir avvist. Et barn må kunne leke for å få venner.

19 Vennskap ref. Eivind Kvello
Vennskap ref. Eivind Kvello. Magasinet Dagbladet 5/5-07 side Ofte 4 grunner til at vi velger en bestemt venn: En som er grei En som er til å stole på. En med humoristisk sans. Felles interesser Den viktigste grunnen til at vi velger en venn er at han/hun ligner oss selv.

20 Oppsummert kriterier for vennskap ref. Kvello 2006
Rangert : Stole på Snill og grei Støttende Humoristisk sans Felles interesser Intelligent

21 Gavmild/spandabel Fellesskap Oppførsel/manerer Utseende Likhet
Faktorer som spiller en mindre rolle (rangert) Gavmild/spandabel Fellesskap Oppførsel/manerer Utseende Likhet Rettferdighet Oppfinnsom Robust Sosial populær Rik Religiøs Kjønn Seksuell legning

22 Vennskap i et læringsmiljøperspektiv

23 Det sosialpsykologiske klimaet
Handler om læringsmiljø. Trygghet ( fravær av mobbing og krenkelser) Åpenhet ( tør å si min mening-raushet-romlighet) Sosial/emosjonell støtte ( viktig for psykisk helse og effekten av mobbing og bli utsatt for mobbing) Klarhet ( klare forventninger og sosiale spilleregler) Ferdigheter ( konsentrasjon og fravær av uro) Felles forankring ( sosial lim, skaper tilknytning) slår sterkt ut på forekomst av mobbing Medvirkning ( elevene som aktører og bidragsytere) Identitet ( kollektive forestillinger om klassemiljøet)

24 Læringsmiljøer og risiko
Konkurranseorienterte læringsmiljøer med høy grad av sosial sammenligning der det er viktig å vise at man er bedre enn andre og skjule hvis man ikke lykkes. To-nivå klasser : Der det er en del av klassen med høy status og sterk signifikans og resten av klassen har relativ lav status. Klasser med lav motstand ( få elever stiller opp for de som blir mobbet eller markerer seg. Snitt barnetrinn 19% på 5-7 trinn/11% på 8.trinn) Klasser med høy rolletilgjengelighet.(med karakteristika eller rolleerfaring ) Klasser med høy forekomst av sosialt stress.

25 ”Peer Power” ( 1998) University Press , P. A Adler og P. Adler
Høy innflyelse Elite ( styrer de sosiale spillene) Strebere ( ønsker å være med/i eliten) Makt og innflytelse Tilhørighet og relasjoner Medløpere ( lar seg sterkt lede av elite) Sosiale spill De stabile vennegruppene Status og sosial verdsetting Prestasjoner ( idrett-fag) Økende marginalisering Disse spillene handler mye om verdsetting og sosial inkludering, men også om makt og innflytelse og har stor betydning for selvbildet og selvfølelse for den enkelte og har betydning for kvaliteten på det generelle læringsmiljøet i klassen De marginaliserte ( utenfor)(ensomme)utstøtte) Lav innflyelse Sosiale strukturer

26

27 Selvrapportering 11% rapporterer at de sjelden eller aldri tok kontakt med medelever 19% at de sjelden eller aldri deltok i diskusjoner eller samtaler i klassen 24% at de sjelden eller aldri tok initiativ til kontakt med lærerne Ref. Ingrid Lund 2010

28 Vennskap Reduserer sannsynligheten for å bli utsatt for krenkelser og mobbing. Reduserer den negative effekten av å bli utsatt for krenkende handlinger og mobbing. Klasser som skårer bra på vennskap har det beste læringsmiljøet, mindre bråk og uro og mindre mobbing.

29 Ikke gjennomgått på kurset
Vennskap i et kompetanse- perspektiv

30 Barn-voksen ferdigheter Barn-Barn ferdigheter
To ulike samspillsmodeller Barn-voksen ferdigheter Barn-Barn ferdigheter Kontrollerende Dominerende Lite fleksibel Utaktisk Masete Styrende Vil bestemme Kranglete Manipulerende Gjensidig Symmetrisk Kreativ Taktisk Vennlig Åpen Passer dårlig Passer svært godt i utvikling av lekeferdighet og vennskap

31 Vennskap og sosialt samspill
Hvordan skal jeg på best mulig måte få adgang til den gruppen jeg ønsker å være medlem i/oppnå kontakt med den jeg vil etablere er vennskap med. Hvordan skal jeg på best mulig måte klare å vedlikeholde og utvikle vår felles aktivitet ( i gruppe eller sammen med den jeg vil være venn med) Hvordan forholder jeg meg til konflikter som måtte oppstå i gruppen eller i relasjonen til den andre. Barnets sosiale kompetanse og sosiale selvtillit gjør seg særlig sterkt gjeldene når barnet ikke får være med ved første gangs henvendelse.

32 Vennskap i et pragmatisk perspektiv
Utveksle kontakt og skape klarhet i kommunikasjon. ( særlig viktig i starten av et vennskap) Utveksle informasjon. Etablere en felles aktivitet. ( særlig viktig for gutter) Utvikle likheter og forskjeller.( mest likhet i starten, seinere i vennskapet identifiseres ulikheter) Løse konflikter og motsetninger. Skape gjensidighet og fortrolighet. Eksponere følelser.( le sammen, gråte sammen) Svært mange av disse ferdighetene handler om språk og kommunikasjon. Ref. Vedeler, Sosial mestring i barnegrupper,Universitetsforlaget2007

33 Vennskap og kjernekompetanse
Sosial desentrering og sosial perspektivtaking. Utdyping av intimitet der en både lærer noe av den andre og om seg selv. ( viktig for å holde på venner) Konfliktløsning og forhandling. «Rettferdighetsorientering» står svært sentralt hos barn og må stadig reflekteres rundt og forhandles om. Ivar Frønes: De likeverdige, Gyldendal Akademisk 2006

34 Vennskap og stabilitet : ref
Vennskap og stabilitet : ref.Øyvind Kvello,Dagbladet, Magasinet 5/5-07 s 54-58 Avgjørende er : Grad av gjensidighet ( begge vil beholde vennskapet) En følelse av balansert ytelse ( trenger ikke gi det samme igjen) Det som gjør at vennskap ryker er ofte : Å føle seg sviktet ved at den andre ikke stiller opp for oss eller gir fortrolig informasjon videre. At de vokser fra hverandre over tid.

35 Andre sentrale begreper : Sosiabilitet Sosial kognisjon
Sosial kompetanse Empati Selvhevdelse Samarbeid Ansvarlighet Selvkontroll. Sosiale ferdigheter Andre sentrale begreper : Sosiabilitet Sosial kognisjon Sosial selvtillit Hvilke av delkompetansene er viktigst for vennskapsutvikling.

36 Vennskap i et oppdragerperspektiv

37 Et stort , åpent nettverk bestående av både venner, naboer, arbeidskolleger og familie
Er en god arena for å utvikle verdier, holdninger, sosial kompetanse og vennskap Fordi det øker sosial kontroll, gir rik stimulans og påvirkning Det er den beste ballast vi kan ha for seinere problemutvikling. ( suksess-faktor)

38 Autoritetsperspektivet i lys av klasseledelse Ref. Baumrind, D 1991
Ca 15% av oppdragere har en autoritær stil Svært viktig for barns vennskapsutvikling Kontroll Ca 30% Autoritær Autoritativ Fravær av varme og omtanke Varme Forsømmende/ Neglisjerende/lav eller ingen kontroll Ettergivende Ca 20% % andel er hentet fra psykolog Peder Kjøs Fravær av kontroll Ca 30%

39 Betydning av foreldrestøtte
.27 .30 .25 Sammenheng med barnets relasjoner/venn skap til jevnaldrende Sammenheng med elevens relasjoner til læreren Sammenheng om eleven trives på skolen

40 Hva er oppdragelse? Hva er viktigst i forhold til vennskap?
Bekreftelser Øve og trene Modellere Regulere

41 Bekreftelser Påvirker selvbilde
Bekrefte ,rose, fremheve kvaliteter ved Oppmuntre Anerkjenne Påvirker selvbilde Påvirker selvfølelse

42 Relativ tenkning Absolutt tenkning
Ref.Gutstein 2003 i Spes.ped 10/03 side 5 Vennskapsutvikling krever ” Dobbelt-perspektiv”. Relativ tenkning Absolutt tenkning Hvordan jeg virker på andre og andre virker på meg. Fleksibilitet og gjensidig tilpasning. Fange opp emosjonell informasjon fra andre. Speile seg i andre. Lese sosiale situasjoner. Mine tanker om hva som er standard for vennskap ( en god venn), hva som er god atferd ( script) i vennskapsbygging og hva som skal til for å bli godtatt av jevnaldrende i en gitt kontekst . .

43 Klar sammenheng mellom foreldres oppdragelsesstil og barnas vennevalg.
Barns vennskap og foreldrepåvirkning. (Ref. Stavanger Aftenblad 20/3-06 side 2 , Foreldre påvirker vennevalg, doktoravhandling NTNU Øyvind Kvello) Foreldrenes sosiale omgang påvirker barnet. Dersom foreldre har nære og gode vennskapsbånd, så har barna lettere for å finne støttende venner. De kopierer foreldrenes sosiale mønster. Risikoforhold i foreldrerollen er usikkerhet og forsiktighet, ensidighet i kontaktforhold med andre. Klar sammenheng mellom foreldres oppdragelsesstil og barnas vennevalg. Når foreldre er både varme og grensesettende har barna lettere for å knytte vennskapsbånd.

44 Oppdragerstil som fremmer vennskap :
Demokratisk oppdragerstil der foreldre lar barna bestemme noe selv men selv bestemmer og setter grenser. De snakker mye om mellommenneskelige forhold med barna sine. Barna ser sammenheng og mønstre slik at det er lettere å trekke ut prinsipper som de kan overføre til andre forhold. Barna opplever betingelseløs kjærlighet ( ikke knyttet til det de gjør eller presterer) De snakker om følelser med barna og forklarer sammenhenger. ( Når du gjør slik…. Så blir venninnen din lei seg fordi………)

45 Foreldrepraksis som hemmer vennskap :
1.For autoritær oppdragelse med fravær av varme. 2. For ettergivende foreldrepraksis med for lite kontroll og grensesetting. 3. Det er sjeldent at barn havner i negative vennemiljøer uten at de har problemer på forhånd. Som regel har barna vansker som gjør at de kommer på kant med eller blir avvist av andre jevnaldrende. Da søker de vennskap med andre som er i samme situasjon. En slik antisosial vennegjeng påvirker hverandre negativt. Venner betyr enda mer enn før fordi kjernefamilier løses opp. Dette kompenseres med nettverk og vennskap. Barn tilbringer i dag svært mye tid sammen med jevnaldrende.

46 Det er en klar sammenheng mellom hvordan et barn beskriver sitt forhold til sine foreldre og hvilken oppdragerstil de beskriver at deres foreldre har og hvilket forhold til har til sine venner og antall venner de har.

47 Voksenrolle og vennskap
( ref. Guro Øyestad I: voksne skaper vennskap, Kommuneforlaget 2012 Voksenrolle og vennskap Hjelp til å trene på turtaking ( gjennom lek spill etc.) Øve på ferdigheter som vi vet styrker barns vennskapsbånd. Snakke med barn om vennskap-hva er en god venn. Hjelpe bar i konfliktsituasjoner til å se hvordan mellommenneskelige konflikter kan løses.

48 5. Åpne hjemmet for andre barn-stimulere til å ta venner med hjem. 6
5. Åpne hjemmet for andre barn-stimulere til å ta venner med hjem. 6. Bli kjent med andre foreldre, det øker muligheten for relasjonsbygging mellom barna. 7. Sikre støtte/tilrettelegge for gryende vennskap når vi ser at noen søker, trekker mot hverandre, kunne passe sammen. 8. Etablere vennegrupper ( på omgang) 9.Stimulere til å leke og bruke varierte arenaer inne og ute. 10. Jobbe systematisk og bevisst og samarbeide mot utestengelse i hjem og skole.

49 Råd til foreldre Ref. Stein Erik Ulvund 2005