Nytt kapittel 9A om skolemiljø - gjennomgang av Prop. 57 L ( )

Presentasjon om: "Nytt kapittel 9A om skolemiljø - gjennomgang av Prop. 57 L ( )"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nytt kapittel 9A om skolemiljø - gjennomgang av Prop. 57 L (2016-2017)

2 Tema i dag Prosessen Grunnloven § 104 og barnekonvensjonen
Overordnet om kapittel 9A Virkeområdet - § 9A-1 Retten til et trygt og godt skolemiljø - § 9A-2 Aktivitetsplikten - § 9A- 4 og § 9A-5 Håndhevingsordningen - § 9A- 6 Tvangsmulkt - § 9A-12 Systematisk arbeid - § 9A-3 Andre endringer Informasjonsplikten Ordensreglement Straffebestemmelsen

3 Nye regler om skolemiljø
Bakgrunn: Djupedalutvalget (NOU 2015:2) Høring av nytt kapittel 9 A i april 2016 Ikke likt utvalgets forslag Gode innspill førte til justeringer i forslaget Proposisjon lagt fram for Stortinget 17. feb. Prop. nr. 57 L (2016–2017)

4 Veien videre mot nye regler
Høring i KUF-komiteen 27. mars 2017 Frist for KUF-komiteens innstilling er 16. mai 2017 Stortingsbehandling i 22. mai Nye regler kan tre i kraft høsten 2017 – trolig 1. august 2017

5 Grunnloven og barnekonvensjonen
Grl. §§ 104 og 109 og barnekonvensjonen Flere regler her som har betydning for forståelsen av nytt kap. 9A. Det er kapittel 9A som presumeres å være i samsvar med barnekonvensjonen, ikke barnekonvensjonen som presumeres å være i samsvar med 9A. Stilles høye forventninger om at kapittel 9A tolkes i samsvar med barnekonvensjonen. Dersom det er tvil om hvordan bestemmelser skal tolkes bør/ må konvensjonen trekkes inn.

6 Om kapittel 9A

7 Formålet med endringene
Målet er et mer effektivt regelverk mot mobbing og bedre håndheving Styrke rettighetene til elever som blir mobbet og deres foreldre Være et effektivt virkemiddel mot mobbing og dårlig skolemiljø Lovfeste enda tydeligere krav til hva skolene skal gjøre når elever blir mobbet eller ikke har det trygt og godt på skolen. Regelverket er viktig for å sette standarder og for å plassere ansvar og plikter på skoleeiere og ansatte i skolen.

8 De store forslagene til endringer
Lovfeste krav til nulltoleranse En tydeligere aktivitetsplikt erstatter vedtaksplikten og handlingsplikten En håndhevingsordning erstatter dagens klageordning Tvangsmulkt som pressmiddel mot skoleeiere

9 Kapittel 9A – skolemiljøbegrepet
I § 9A-2 brukes skolemiljø istedenfor psykososialt miljø og fysisk miljø. Skolemiljø omfatter både det fysiske og det psykososiale miljøet på skolen. Fortsatt felles overordnet bestemmelse. I senere bestemmelser brukes psykososialt skolemiljø og fysisk skolemiljø der det passer. Skolemiljø omfatter også læringsmiljø Kapittel 9a omfatter mer enn mobbing

10 Virkeområdet for kap. 9A

11 § 9A-1 Verkeområde for kapitlet
Kapitlet her gjeld for elevar i grunnskolen og den vidaregåande skolen. Kapitlet gjeld òg for elevar som deltek i leksehjelpordningar og i skolefritidsordningar, med unntak av §§ 9 A-10 og 9 A-11.

12 Virkeområdet til kapittel 9A
Virkeområdet er utvidet: Gjelder også for elever som deltar i leksehjelpsordninger og SFO Skolens aktivitetsplikt gjelder på skoleområdet eller der undervisning eller aktiviteter knyttet til skolen, SFO eller leksehjelpen foregår. De ansatte har ingen plikt til å følgje med på at elevene har det trygt og godt utenfor skolens område, for eksempel på skoleveien, jf. § 9A- 4 (1) og har ikke samme mulighet eller plikt til å gripe inn. KD understreker at selv om skolens aktivitetsplikt knytter seg til om eleven har det trygt og godt på skolen, er den ikke begrenset av årsaken til at eleven opplever ikke å ha det trygt og godt. Dersom forhold utenfor skolen, f. eks. på skoleveien, gjør at eleven ikke opplever at det er trygt og godt å være på skolen, har skolen like fullt en plikt til å hjelpe eleven

13 Særlig om digitale krenkelser mv.

14 Digital mobbing og strafferetten
Blir en endring i vurderingstemaet for det som skjer digitalt Skolen er ingen straffri sone - samfunnets lover gjelder. Det som er straffbart ellers i samfunnet er også straffbart i skolesammenheng Digital mobbing kan også være straffbare handlinger. Straffeloven (strl.) gjelder også for digitale handlinger og digitale rom. I utgangspunktet ikke forskjell mellom krenkelser fremsatt fysisk eller digitalt. For å være straffbar må handlinger dekkes av et straffebud. Betydningen av den kriminelle lavalder (15 år) Skolen og skoleeier kan og bør i mange tilfeller politianmelde digital mobbing av elever Det er ikke dobbeltstraff om skolen også setter inn sanksjoner overfor eleven etter ordensreglementet. Politianmeldelse skal ikke være en sanksjon i ordensreglementet

15 Aktuelle straffebud – digital mobbing
Noen aktuelle straffebud – ikke uttømmende liste: Hatefulle ytringer (knyttet til diskrimineringsgrunnene) - strl. § 185 Identitetskrenkelse (identitetstyveri) – strl. § 202 Trusler (true med straffbare handlinger) - § 262 Hensynsløs atferd (skremmende, plagsom eller annen hensynsløs atferd) – strl. § 266 Krenkelse av privatlivets fred (gjennom offentlig meddele) - strl. § 267 Utpressing – strl. § 330 Innbrudd i datasystem (datainnbrudd) - strl. § 204 Krenkelse av retten til privat kommunikasjon – strl. § 205 Spredning av porno - strl. § 317 Fremvisning / fremstilling av seksuelle overgrep mot barn eller fremstilling som seksualiserer barn – strl. §§ 310 og 311 Misbruk av bilde - åndsverkl. § 45c .

16 Retten til et trygt og godt skolemiljø

17 § 9 A-2 Retten til eit trygt og godt skolemiljø
Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring.

18 Trygt og godt skolemiljø
Forslaget innebærer ikke endringer i elevens individuelle rett. Det er fortsatt elevens opplevelse som er avgjørende for om eleven har et trygt og godt skolemiljø «Trygt» tilføyes. Prop. 57 L – begrepet er egnet til å beskrive og tydeliggjøre elevens rett. Begrepet innebærer bl.a. at elevene ikke skal komme til skade og at elever skal føle at skolen er et trygt sted å være. Trygghet kan også handle om forutsigbarhet og forventninger om at skolen handler dersom noe skjer. Viderefører også «godt» Begrepet trygt kan oppfattes som noe snevrere enn godt. For å sikre at rettighetene ikke svekkes, foreslår KD at det fastsettes at skolemiljø skal være trygt og godt. Noen høringsinstanser foreslo også å ta med «sosial tilhørighet» eller «inkluderende skolemiljø» i oppramsningen av hva skolemiljøet skal fremme. KD mener det er tilstrekkelig at lovteksten angir at miljøet skal fremme helse, trivsel og læring. Dette er vide begreper som også omfatter behovet for sosial tilhørighet. Dep. vil vise til at et skolemiljø som fremmer sosial tilhørighet, er viktig for å få et trygt og godt skolemiljø. (s 14)

19 Fremme helse, trivsel og læring
Videreføres at skolemiljøet skal «fremje helse, trivsel og læring». Elevenes skolemiljøet er knyttet til virkningen det har på hans eller hennes helse, trivsel og læring Helse: ikke gir elevene skader, sykdommer eller helseplager av noe slag, men positivt bidrar til å styrke elevenes fysiske og psykiske helse Trivsel: elevene trives og skolen oppleves som et meningsfullt sted å være Læring: gode læringsbetingelser Skolemiljøet skal forebygge krenkelser mv. Men dette er ikke nok: retten går lenger: ”fremje” Det psykososiale skolemiljøet skal ha en positiv virkning på elevens helse, trivsel og læring Retten skal oppfylles uavhengig av økonomi

20 Helhetlig arbeid Håndtere mobbing og andre krenkelser
Forebygge mobbing og andre krenkelser Fremme trygge og gode barnehage- og skolemiljø

21 Aktivitetsplikten

22 § 9 A-4 Aktivitetsplikt for å sikre at elevar har eit trygt og godt psykososialt skolemiljø
(1) Alle som arbeider på skolen, skal følgje med på om elevane har eit trygt og godt skolemiljø, og gripe inn mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering dersom det er mogleg. (2) Alle som arbeider på skolen, skal varsle rektor dersom dei får mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlege tilfelle. (3) Ved mistanke om eller kjennskap til at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, skal skolen snarast undersøkje saka. (4) Når ein elev seier at skolemiljøet ikkje er trygt og godt, skal skolen så langt det finst eigna tiltak sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det same gjeld når ei undersøking viser at ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø. (5) Skolen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane skal vere eit grunnleggjande omsyn i skolen sitt arbeid. (6) Skolen skal lage ein skriftleg plan når det skal gjerast tiltak i ei sak. I planen skal det stå kva problem tiltaka skal løyse kva tiltak skolen har planlagt når tiltaka skal gjennomførast kven som er ansvarleg for gjennomføringa av tiltaka når tiltaka skal evaluerast. (7) Skolen skal dokumentere kva som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikta etter første til femte ledd.

23 Rendyrket aktivitetsplikt i skolen
Kort oppsummert: Beholder dagens handlingsplikt, fjerner vedtaksplikten. Formål: sikre at skolene handler raskt og riktig når en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Tydelige krav til hva som skal gjøres: følge med gripe inn varsle undersøke sette inn tiltak Lovfester et todelt dokumentasjonskrav Enkeltvedtak for noen tiltak fordi tiltaket krever det Skjerpet aktivitetsplikt når ansatte mobber

24 Virkeområdet - Når gjelder aktivitetsplikten?
I dag: forhold utenfor skolen må ha sammenheng med skolen for at det skal være skolens ansvar. Nytt: Uttrykket «trygt og godt skolemiljø» og den tilhørende rettigheten avgrenses ikke av årsaken til hvordan elevene har det. Det avgjørende er hvordan eleven opplever at det er å være på skolen, altså hvordan eleven har det mens han eller hun er på skolen, skolefritidsordningen eller leksehjelpen. At årsaken til opplevelsen av utrygghet, ensomhet, mistrivsel o.l. ligger utenfor skolen i tid eller fysisk område, begrenser ikke skolens aktivitetsplikt så lenge elevens opplevelse av sin tilværelse på skolen – altså sitt skolemiljø – preges negativt av det. Dette er bl.a. aktuelt for digital mobbing, der krenkelsene typisk skjer utenom skoletiden, men har betydning for hvordan eleven opplever at det er å være på skolen. Tilsvarende kan mobbing eller andre negative opplevelser tilbake i tid påvirke elevens opplevelse av skolemiljøet nå.

25 Hvem gjelder aktivitetsplikten for? Personkretsen
Ordlyd § 9A-4: «Alle som arbeider på skolen» Skal tolkes utvidende Alle som har en arbeidskontrakt med skolen eller skoleeier, f. eks. lærere, skoleadministrasjonen, miljøarbeidere, assistenter mv. Uavhengig av om arbeidsforholdet er fulltid eller deltid, kortvarig eller langvarig. I tillegg ansatte i leksehjelpsordningen og SFO Andre personer som regelmessig oppholder seg på skolen for å yte tjeneste eller service til eleven eller skolen «det sentrale i denne sammenheng må etter departementets oppfatning være at plikten omfatter personer som jevnlig oppholder seg på skolen, SFO og leksehjelpen, har kontakt med elevene og dessuten er på skolen for å utføre et arbeid eller en tjeneste for skolen». Omfatter også personer med ansettelsesforhold hos ekstern tjenesteleverandør, f. eks innen renhold, vaktmestertjenester, kantinetjenester, ulike aktivitetsledere og kursholdere i SFO etc. Det avgjørende er ikke om vedk. mottar lønn for arbeidet. Også frivillige, lærlinger, praksisstudenter mfl. er omfattet av plikten

26 Tydelig ansvarsplassering i § 9A-4
Ansvaret i § 9A-4 er utformet med tydelig identifisering av hvem som har ansvaret, for at det skal vises på hvilket nivå oppgaver skal utføres og hvem som skal utføre dem. Bevisst valg at dette ikke er lagt til skoleeier. KD mener at det er nødvendig at den personkretsen eller det nivået som faktisk utfører en oppgave tydelig er fremhevet som pliktsubjekt i loven. Vil gjøre lovteksten mer forståelig eller forutsigbar både for 1) de som har oppgaver og plikter etter loven og 2) for elever og foreldre som har rettigheter etter loven. MEN: KD understreker at det ALLTID er skoleeier som har det overordnede ansvaret for at oppll. oppfylles på den enkelte skole, jf. § (1).

27 Differensiert ansvar for ulike grupper
Alle ansatte har en plikt til å følge med, varsle, og til å gripe inn mot krenkelser dersom det er mulig. Prop. 57 L - samtidig må det konkrete innholdet i aktivitetsplikten fastsettes ut fra hvilken rolle, oppgaver og posisjon den ansatte har på skolen. Kreves mer av en ansatt som har en omsorgsrolle overfor elevene, enn det kreves av ansatte med andre typer arbeidsoppgaver. Vil f. eks. kreves en større og mer effektiv årvåkenhet fra en lærer, assistent, miljøarbeider eller rektor, enn hva som kreves av vaktmester eller renholdsarbeider. Merk! Undersøkelsesplikten og tiltaksplikten hviler på skolen, ikke den enkelte ansatte. Noen ansatte vil ut fra sin rolle, kompetanse eller stilling ved skolen ha en mer sentral posisjon og i større grad være involvert i oppfyllelsen av disse delpliktene. Hvilke ansatte som faktisk skal gjennomføre et tiltak i en sak, må fastsettes konkret. Dette skal også skrives ned i skolens aktivitetsplan Rektor har ansvaret for å varsle skoleeier.

28 Aktivitetsplikten – 5 delplikter
Aktivitetsplikten består av fem delplikter: følge med gripe inn varsle skoleledelsen undersøke all mistanke og kjennskap sette inn tiltak – helt til eleven har det trygt og godt

29 Mulig handlingssløyfe - 5 delplikter
1. Følge med og fange opp 2. Gripe direkte inn 3. Varsle Undersøke 4. Sette inn tiltak og evaluere 5.

30 Når inntrer aktivitetsplikten?
Inntrer ved mistanke eller kunnskap om at en elev ikke har det trygt og godt på skolen. Forståelsen av mistanke eller kunnskap om at en elev ikke har det trygt og godt på skolen har gjennomgående betydning for delpliktene . Hvordan kan plikten utløses: Ansatte har mistanke eller kunnskap om at en elev ikke har det trygt og godt Elevens opplevelse av ikke å ha det trygt og godt på skolen utløser alltid undersøkelsesdelen av plikten Hva med foreldrene? Ikke nevnt i ordlyden eller forarbeidene, men…

31 Elevens rett til å bli hørt og plikt til å ta hensyn til elevens beste
Elevens rett til å bli hørt og plikt til å ta hensyn til elevens beste lovfestes i § 9A-4. Dette er egentlig overflødig – følger av barnekonvensjonen og av Grl. § 104 Retten til å bli hørt: Prop. 57 L - å regulere høring av elever har både en opplysende virkning og er et tydelig signal og en påminnelse om at skolen skal utføre aktiviteter i samråd med elever som påvirkes. Gjelder for plikten til å følge med, varsle, undersøke og sette inn tiltak. Hvilke elever som skal involveres og hvordan involveringen skal skje, må det tas stilling til i det konkrete tilfellet, bl.a. ut fra hvilken delplikt det er snakk om og omstendighetene for øvrig. Gjelder for alle elever, også elever som mistenkes for å krenke andre/ har krenket andre. Disse skal ha samme rettssikkerhetsvern og rett til å bli hørt som de som er utsatt. Elevens beste vurderingen: Understreker dette sentrale prinsippet.

32 Handlingssløyfa –Delplikt 1
1. Følge med og fange opp 2. Gripe direkte inn 3. Varsle Undersøke og avdekke 4. Sette inn tiltak og evaluere 5.

33 Vagt uttrykk - må leses i lys av formålet
Delplikt 1: Følge med Den første delplikten er en plikt for alle ansatte til å følge med på hvordan elevene er med hverandre og hvordan de har det på skolen. Nytt at dette lovfestes, men er neppe en ny plikt…. Vagt uttrykk - må leses i lys av formålet Hvorfor lovfeste dette? At de ansatte følger med er en nødvendig aktivitet for at de skal kunne få mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Mistanke eller kunnskap utløser andre plikter Å lovfeste en plikt til å følge med sikrer at en ansatt ikke kan unndra seg ansvar i en sak ved å vise til at han/ hun de ikke viste hva som foregikk eller ikke hadde mistanke om at en elev ikke hadde det trygt og godt på skolen.

34 Følge med – hva innebærer det?
En plikt for den enkelte til å være årvåken og aktivt observere hvordan elevene agerer hver for seg og seg imellom. Blikket må være «finmasket» og fange opp alle former for mobbing og andre krenkelser og være bevisst på når og hvor dette kan skje. Hvordan det følges med må tilpasses lokalt og etter forhold ved elevene og skolen. Det vil være andre måter å følge med på overfor yngre elever enn eldre, og selve skoleanlegget vil også påvirke hvordan det skal følges med. KD viser til betydningen av elevenes rett til medvirkning og til å bli hørt. Elevene er en viktig kilde til informasjon om det er trygt og godt på skolen. Faglig skjønn ligger til grunn for hvilke aktiviteter som forventes. For å oppfylle følge med-plikten skal skolen gjøre det som etter en faglig vurdering med rimelighet kan forventes. Skolens ansvar at den ansatte kjenner sin plikt og har kompetansen som er nødvendig for å utføre sine plikter og oppgaver, jf. § Se § 9A-3.

35 Forholdet til systematisk arbeid
Følge med- plikten må ses i sammenheng med skolens systematisk arbeid for å forebygge og avdekke om elever ikke har det godt og trygt på skolen, jf. ny § 9A-3. Jo, bedre og mer systematisk de ansatte følger med, desto større mulighet er det for at utfordringer i skolemiljøet eller enkeltelevers vansker oppdages på et tidlig tidspunkt. Sammen med systematisk arbeid forutsetter følge med- plikten, f. eks inspeksjonsordninger, tilsyn i garderober og lav terskel for å bry seg med hva elevene driver med.

36 Særskilt sårbare elever
Prop. 57 L - enkelte grupper elever er overrepresentert blant de som krenkes. Skolene må kjenne til dette og følge særskilt med på hvordan disse elevene har det på skolen. Noen elever har en særlig høy risiko for å utsettes for krenkelser og viser til at det gjennom rettspraksis er understreket at skolen har et skjerpet ansvar for å ivareta elever med en særskilt sårbarhet. (Rt s. 146) Slik sårbarhet kan være knyttet til for eksempel elevens religion, seksuelle orientering, kjønnsuttrykk, funksjonsevne, at eleven har atferdsvansker eller sosio-emosjonelle vansker eller forhold ved elevens familie og hjemmesituasjon. At en elev tidligere har vært utsatt for krenkelser, kan også gjøre en elev særskilt sårbar.

37 Bagatellisering - vilje og evne til å se….
Barn og unges opplevelse skal anerkjennes og legges til grunn, jf. § 9A-2. Må være villig til å se. Handler også om holdninger og barnesyn. Forskning og enkeltsaker har vist at ulike former for bagatellisering av elevenes opplevelse også forekommer ved skoler der personalet har en eksplisitt og bred tilslutning til prinsippet om nulltoleranse, og til at det er elevenes opplevelse som skal ligge til grunn. Eks. Eriksen og Lyng (2015) Å bagatellisere det barn og unge har opplevd eller ikke anerkjenne barn og unges opplevelse, kan i seg selv være en krenkelse og kan gjøre terskelen for at barn og unge forteller om mobbing og andre krenkelser, enda høyere. Se også rettspraksis

38 Handlingssløyfa – Delplikt 2
1. Følge med og fange opp 2. Gripe direkte inn 3. Varsle Undersøke og avdekke 4. Sette inn tiltak og evaluere 5.

39 Delplikt 2: Gripe inn mot krenkelser dersom det er mulig
«Gripe inn» skjer umiddelbart og er rettet mot å stoppe en situasjon som pågår og er akutt. Ofte vil det handle om å umiddelbart stanse negativ oppførsel, f. eks. å bryte opp en slåsskamp eller stanse annen fysisk krenkelse, stanse en utfrysningssituasjon eller stanse og irettesette elever som krenker andre elever verbalt. Plikten begrenser seg til inngrep som er mulige for den ansatte å gjennomføre, både av hensyn til elevene og seg selv. Ikke skal stå i fare for å skade seg selv eller krenke elever for å få stanset situasjonen. Departementet er enig med de høringsinstansene som etterlyser en utredning om det rettslige grunnlag for bruk av makt og tvang i skolen. Dette behovet ble påpekt også i Djupedalutvalgets utredning. Departementet vil gjennomføre en slik utredning i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet, og vil komme tilbake til Stortinget dersom det er aktuelt med lovendringer.

40 Grensen for plikten til å gripe inn
Grensen mellom det lovlige og det mulige må alltid vurderes I mange tilfeller vil gripe inn innebære bruk av fysisk makt. Kan være i strid med barnekonvensjonen art. 19 (vold) og 28 (disiplin) og straffeloven. Om bruk av tvang – nødverge/nødrett Nødverge/ nødrett kan gjøre at straffbare handlinger likevel ikke straffes. I det systematiske arbeidet må rektor sørge for at de ansatte kjenner til plikten til å gripe inn og grensene for dette, men også at de har kompetanse til å gjøre dette, jf. §

41 Handlingssløyfa – Delplikt 3
1. Følge med og fange opp 2. Gripe direkte inn 3. Varsle Undersøke og avdekke 4. Sette inn tiltak og evaluere 5.

42 Delplikt 3: Varsle rektor ved mistanke eller kunnskap
KD foreslo i høringen en plikt til å varsle skoleledelsen «om det trengs». Fikk mye kritikk. I Prop. 57 L: viderefører plikten for alle ansatte i skolen til å varsle ved all mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø. Ordlyden «trygt og godt skolemiljø» må tolkes på samme vis i forbindelse med varslingsplikten som i forbindelse med plikten til å følge med og elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø etter ny § 9 A-2.

43 Lav terskel for å varsle
All mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø skal varsles til rektor. Gjennom en slik regel legges grunnlaget for at rektor får en overordnet og fullstendig oversikt over hvordan elevene på skolen har det. Rektor vil dermed ha et godt utgangspunkt for å følge opp enkeltsaker, og samtidig få viktig informasjon til skolens systematiske arbeid. Rektor kan delegere oppgaven Rektor kan fastsette at en annen person på skolen skal ta imot varslene. Delegasjonen må ivareta formålet om å gi en overordnet og fullstendig oversikt, samt at informasjonen brukes både til oppfølging av enkeltsaker og inn i det systematiske arbeidet. Uansett: rektor har ansvaret for å at varslingene håndteres på en forsvarlig måte. Ansvaret kan ikke delegeres.

44 Hvor raskt må det varsles?
Ikke regulert i § 9A-4 hvor raskt varslingen skal skje. All mistanke om og kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø skal varsles, men tidspunktet for varsling må bl.a. stå i forhold til sakens alvor. Skjønnsmessig vurdering Vurderingen av hvor raskt varslingen til rektor skal skje, må gjøres fra sak til sak og blant annet ta hensyn til formålet med regelen og at skolemiljøsaker er tidssensitive. I noen tilfeller er det nødvendig å varsle rektor straks, mens det i andre tilfeller kan være forsvarlig å vente noe lenger, f. eks. til slutten av skoledagen eller til ukentlige oppsummeringer eller lignende. Prop. 57 L - forutsetter at ledelsen og de ansatte på den enkelte skole finner frem til gode løsninger for hvordan varsling skal skje og hvordan informasjonen i varslingene skal ivaretas. Skal ha rutiner for varsling, f. eks. hvilke saker som skal varsles straks, og hvilke andre intervaller eller tidspunkter skolen skal operere med. Å utarbeide og gjennomføre rutiner for varsling er en del av skolens systematiske arbeid etter forslaget til § 9 A-3.

45 Plikt til å varsle skoleeier i alvorlige tilfeller
Nytt: Rektor skal varsle skoleeier i alvorlige tilfeller. Hva som er et alvorlig tilfelle, vil bero på en skjønnsmessig vurdering Formålet med varslingen er å gjøre skoleeier kjent med saken slik at skoleeier kan involvere seg i hvordan den skal løses. Eksempler: saker der krenkelsene er særlig voldelige eller på andre måter svært integritetskrenkende, når flere elever alvorlig har krenket en enkeltelev eller der skolens ledelse over noe tid ikke har klart å løse en sak. Også digital mobbing på tvers av skoler eller grove trusler via for eksempel sosiale medier bør varsles til skoleeier. Skoleeier kan fastsette egne rutiner for når skolene skal varsle skoleeiernivået. I slike rutiner kan det fastsettes en lavere terskel for varsling enn loven krever.

46 Handlingssløyfa – Delplikt 4
1. Følge med og fange opp 2. Gripe direkte inn 3. Varsle Undersøke 4. Sette inn tiltak og evaluere 5.

47 Delplikt 4: Undersøkelsesplikten
En videre undersøkelsesplikt enn i dag: I dag : undersøke når kunnskap/mistanke om «utsett for krenkjande ord eller handlingar». Ny § 9A-4: Undersøkelsesplikten korresponderer med elevens rett til et trygt og godt psykososialt skolemiljø, jf. ny § 9 A-2. inntrer når en ansatt har mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke «har et trygt og godt skolemiljø» Favner mer enn tilfeller der en ansatt mistenker eller vet at eleven har blitt utsatt for krenkelser. Avgrenses dessuten ikke av årsaken til at eleven ikke opplever å ha det trygt og godt. Utvidelsen er nødvendig, dels for: ikke å knytte lovteksten til begrensede og omstridte mobbe- eller krenkelsesdefinisjoner, og for å markere at skolens plikt går lenger enn å sikre eleven frihet fra krenkelser.

48 Lav terskel for at undersøkelsesplikten utløses
Lav terskel for hva som skaper mistanke om eller kjennskap til at en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, og dermed utløser plikten til nærmere undersøkelser. Utløses alltid dersom en elev selv sier fra at det ikke oppleves trygt og godt på skolen Dette har smh. med tiltaksplikten alltid utløses av at en elev sier fra. For å kunne oppfylle tiltaksplikten og sette inn egnede tiltak i en konkret situasjon, må skolen undersøke alle tilfeller der eleven selv sier fra. At elevens opplevelse og mening er viktig må også ses i sammenheng med Grunnloven og barnekonvensjonens forpliktelser om å høre barn. Snarest mulig: Når undersøkelsesplikten utløses, skal skolen snarest gjennomføre de nødvendige undersøkelsene.

49 Hva er de nødvendige undersøkelsene?
Må undersøke hva som ligger bak elevenes opplevelse eller den ansattes mistanke. Få frem fakta om en situasjon, bakgrunnen for elevenes opplevelse og hvilke forhold i elevenes omgivelser som påvirker hvordan de opplever skolemiljøet. Må skaffe nok informasjon til å avdekke hva som har skjedd og om en eller flere elever opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt. Kan også måtte opplyse forhold tilbake i tid eller forhold utenfor skoletiden og skolens område, dersom slike forhold påvirker elevenes hverdag på skolen. Dersom eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø, må informasjonen brukes til å vurdere hvilke tiltak som skal settes inn Erfaringer fra klagesaker og rettspraksis har vist at avdekkingen i mange tilfeller ikke er god nok, noe som gjør det vanskelig å løse saken. Det er rektors ansvar at avdekkingen er forsvarlig.

50 Metoder for å undersøke
Ofte behov for å gjøre flere undersøkelser og evt. systematisk avdekking for å fange opp mekanismene Eksempler på avdekkingsmåter er; Samtaler med de barn og unge det gjelder, andre barn og unge, ansatte og foreldrene Observasjon. Bruk av ikke-anonyme undersøkelser, kartleggingsverktøy og sosiogram Disse må gjennomføres på en måte som ikke er i strid med barn og unges personvern, jf. barnekonvensjonen artikkel 16. I undersøkelsesfasen er samarbeid i kollegiet og kollektivt ansvar nødvendig. Resultatet av undersøkelsene må analyseres for å finne ut hvilke tiltak som er egnede (og tilstrekkelige) å sette inn i denne saken for å bidra til at eleven får et trygt og godt skolemiljø.

51 Digital mobbing - Grensene for undersøkelser
Offentlig/åpent for alle - anonymitet og lukkede grupper. Digital mobbing er i mange tilfeller enkelt å bevise. Anonymitet kan være overvurdert – eks. utskrifter, skjermdump. Det teknisk mulige er ikke alltid lovlig - Om undersøkelser og bevis ol. Elevens rett til privatliv skal respekteres, jf. BK art. 16 Innhenting av samtykke fra eleven - Når bør/må samtykke innhentes? Snevert handlingsrom dersom elevene ikke samtykker/ samarbeider. I saker hvor eleven ikke samtykker - husk stort overlapp mellom tradisjonell mobbing og digital mobbing. Kan være aktuelt å ta kontakt med politiet om håndtering av saken.

52 Handlingssløyfa – Delplikt 5
1. Følge med og fange opp 2. Gripe direkte inn 3. Varsle Undersøke 4. Sette inn tiltak og evaluere 5.

53 Delplikt 5: sette inn tiltak (Tiltaksplikten)
Skolen har plikt til å sette inn tiltak som er egnet til å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. «skal skolen så langt det finst eigna tiltak…» (objektivt, grense) Plikt til å sette inn egnede tiltak må tolkes utvidende, omfatter også en plikt til å: følge opp tiltakene, evaluere virkningen og eventuelt legge til eller endre tiltak dersom det er nødvendig for å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø. Behovet for tiltak, og hvilke tiltak som skal settes inn må bero på en faglig vurdering. Så godt en kan, er ikke nødvendigvis godt nok. Hva man med rimelighet kan forvente, med tilgjengelig og oppdatert kunnskap, er standarden Kristiansand-dommen

54 Lovstridig å bagatellisere elevens opplevelse
Elevens opplevelse av ikke å ha et trygt og godt skolemiljø skal alltid utløse aktivitet og plikt til å sette inn tiltak. Lav terskel. Tilstrekkelig at en elev forteller om noe han eller hun utsettes for som er vanskelig, eller at eleven på annen måte verbalt gir uttrykk for at det ikke er trygt og godt å være på skolen. Kan ikke forvente at elevene bruker lovens ordlyd eller voksnes begreper. Det er skolens ansvar å fange opp at eleven sier ifra om at skolemiljøet ikke er trygt og godt. Skolen skal aldri avvise eller underkjenne en elevs opplevelse av utrygghet eller mistrivsel på skolen. Tiltaksplikten utløses også av at undersøkelser skolen har utført på eget initiativ viser at en eller flere elever ikke har et trygt og godt skolemiljø.

55 Utfordring: Eleven vil ikke innrømme
Hva med situasjoner hvor elever ikke vil innrømme at de utsettes for krenkelser eller insisterer på at alt er i orden eller ikke ønsker at det settes inn tiltak? KD understreker at plikten til å sette inn tiltak gjelder i alle tilfeller der eleven ikke har et trygt og godt skolemiljø. Understreker her også viktigheten av aktivt å ta rede på hva eleven mener og høre eleven. Samtidig ligger det til skolens faglige vurdering å ta stilling til om det er nødvendig med tiltak også der eleven er motvillig. Skolens tiltaksplikt går lenger enn å ta tak i situasjoner der elevene positivt sier fra og ber om hjelp. Husk: skolen er forpliktet til å vurdere barnets beste. Det kan i noen tilfeller være barnets beste å sette inn tiltak selv om eleven ikke ønsker det.

56 Egnede, tilstrekkelige og lovlige tiltak
Nødvendig med kompetanse i hvordan avdekke hva slags «sak» det er (avdekkingskompetanse) og kunnskap om hvilke tiltak som trolig virker (egnede). Tiltakene må tilpasses den konkrete saken Gjennom rettspraksis er det stilt store krav til skoleeiers kompetanse, tiltak mot flere og til å fortsette til saken er løst (tilstrekkelige) Rammer (lovlige): Innenfor rammene til opplæringsloven og annet regelverk (obs! legalitetsprinsippet. Inngripende tiltak krever hjemmel i lov) Tvang Forholdsmessighet Barnets beste, jf. BK. art. 3 nr. 1. (alle barn) Barnets rett til å bli hørt, jf. BK art. 12 (alle barn) Innholdet i må ikke gå på tvers av andre elevers rettigheter Dette krever både pedagogiske og juridiske vurderinger

57 Tiltak Tiltakene kan rettes mot dem som blir mobbet/krenket, mot dem som mobber/krenker, mot tilskuere, gruppe-/klassemiljøet og barnehage-/skolemiljøet. I de fleste tilfeller vil det være behov for å sette inn tiltak mot flere av gruppene. (Rettspraksis)  Avgjørende å være bevisst på bruken av individtiltak og systemtiltak. Hvis flere tiltak, bør de være synergiske. Handler om å sette inn flere typer tiltak for å styrke hverandre og stoppe mobbing eller andre krenkelser: Serietiltak er flere tiltak som settes inn etter hverandre i en planlagt rekkefølge. Simultane tiltak er flere tiltak som settes inn samtidig for å stoppe mobbing og andre krenkelser. Kombinasjoner av serietiltak og simultane tiltak.

58 Ulike tidsspenn Tiltak bør vurderes i korte og lange tidsspenn.
Eksempler på tiltak i et kort tidsspenn kan være; Direkte inngripen, konfronterende samtale med de involverte og samtaler med foreldrene. På skolen kan også sanksjoner være aktuelt. Bruk av sanksjoner på skolen skal ha hjemmel i ordensreglementet, og det er ikke tillatt å bruke andre sanksjoner enn det som er fastsatt der. I saker på skolen hvor det er avdekket mobbing, bør normalt konfronterende samtaler være et av tiltakene for å stoppe mobbingen. I oppfølgingen bør det vurderes om det er behov for å sette inn tiltak rettet mot langtidsvirkningen eller de senskadene som mobbing kan medføre.

59 Tiltak digital mobbing
Kan være aktuelt med tiltak rettet mot; De som har mobbet andre digitalt Den/de som har blitt utsatt for digital mobbing Tilskuere, de som har «liket» etc. Klassemiljøet, foreldregruppen etc. Inndragelse av telefoner I håndteringen av digital mobbing kan tiltak for å øke en elevs digital dømmekraft være et nødvendig tiltak. Teknologisk kompetanse > digital dømmekraft Forebyggingen må ses i sammenheng med håndteringen. Det kan være nødvendig å gjenopprette klassemiljøet. Samarbeid med foreldrene bør ofte være en del av tiltakene

60 Evaluering og oppfølging
Skolen skal følge opp saken og evaluere om tiltakene de har satt inn har hatt den tilsiktede virkningen. Barn, unge og foreldre bør involveres i evalueringen av tiltakene. Dersom evalueringen viser at barn og unge fortsatt opplever mobbing og andre krenkelser, skal evalueringen føre til at det for eksempel iverksettes andre tiltak eller mer intensive tiltak. Her kan det være aktuelt med tiltak for å rehabilitere miljøet og de som har vært involvert. Tiltak for oppfølging av de involverte vil ofte også innebefatte arbeid i skole- eller klassemiljøet.

61 Oppfølgingstiltak Eksempler på skolens oppfølging av barn og unge som blir eller har blitt mobbet, kan være: å etablere et trygt miljø, støtte utviklingen av en god selvfølelse, et godt selvbilde, sosial kompetanseutvikling, støtte til nettverksbygging m.m. Ved alvorlig angst og/eller traumatisering hos den som har blitt utsatt for mobbing, kreves terapeutisk oppfølging og dermed samarbeid med instanser utenfor barnehagen og skolen, for eksempel BUP. Tverrfaglig oppfølging av dem som har mobbet andre, er en viktig del av rehabiliteringsarbeidet. For den eller de som har mobbet andre, kan det være aktuelt med tiltak rettet mot deres situasjon og grunnen til at mobbingen har skjedd. Her er det nødvendig å etablere et tillitsforhold og være klar på at det er handlingene som ikke aksepteres. Videre kan sosial kompetanseutvikling være viktig. Eksempler på oppfølging over tid kan være jevnlige samtaler, bruk av ros og sanksjoner og få hjelp til gode og positive samspillsrelasjoner RKBU Vest og Læringsmiljøsenteret (2016)

62 Årsaken ligger utenfor skolen
Skolens aktivitetsplikt gjelder også om årsaken ligger utenfor skolen, så lenge dette påvirker om elever har det trygt og godt på skolen Men: skolen vil i ulik grad ha mulighet til å rette opp dette. Skolen skal så langt det finnes egnede tiltak sørge for at eleven i hvert fall opplever at det er trygt og godt på skolen. Skolen må ta tak i saken og søke etter alle egnede måter å hjelpe eleven på SELV OM årsaken til at eleven ikke opplever skolemiljøet trygt og godt, er hendelser eller forhold utenfor skolen. Eks. digital mobbing KD - i noen tilfeller vil et egnet tiltak være å involvere andre kommunale instanser, f. eks. helsetjenesten, barneverntjenesten eller ambulerende team, i tillegg til de tiltakene setter inn på egen arena. Skolen skal gjøre det den kan, med de tiltak som er tilgjengelige for skolen, for å hjelpe eleven.» Men: selv om tiltaksplikten gjelder uavhengig av årsak så har « skolen ikke ansvar for å løse problemer og utfordrende situasjoner i elevens fritid og hjemmesituasjon». Kan det være nødvendig å opprette kontakt med andre instanser som kan bidra.

63 Skoleveien Er i en særstilling sammenlignet med andre arenaer utenfor skolen, SFO og leksehjelpen, fordi den er så nært knyttet til skolegangen. Rett og plikt til opplæring gjør at elevene må komme seg til og fra skolen, dette skiller skolen fra bl.a. hjemmet og fritiden. Pga skoleveiens særstilling og nære tilknytning til skolegangen, må skolen i større grad også kunne forventes å sette inn tiltak på selve skoleveien, f.eks. tilsyn på bestemte plasser, Tiltaksplikten gjelder også for skoleveien, jf. at denne gjelder uavhengig av årsaken til utryggheten. Ordensreglementet kan også gjelde på skoleveien. KD: egnede tiltak: samtaler med elever og foreldre, anmodninger om å etablere følgegrupper ol.

64 Hvor lenge løper tiltaksplikten?
Løper så lenge en elev opplever at skolemiljøet ikke er trygt og godt og det finnes egnede tiltak som kan settes inn. Konsekvens: skolen må stadig evaluere tiltakene som er satt inn Dersom tiltakene ikke har oppnådd formålet, må skolen fortsette arbeidet og vurdere om tiltaksperioden skal forlenges eller om det skal settes inn flere eller andre tiltak

65 Dokumentasjonsplikten

66 Skolens aktivitet skal dokumenteres
KDs formuleringer om dokumentasjon i høringsbrevet var et av punktene som fikk mest kritikk. Foreslo ikke å lovfeste et dokumentasjonskrav, men viste til ulovfestede forvaltningsrettslige krav og at det ville være i skolens og skoleeiers interesse å dokumentere aktiviteten. Endret i Prop. 57 L: Aktivitetsplikt med tydelige dokumentasjonskrav til skolene i loven. Til erstatning for enkeltvedtaket, men uten å være et enkeltvedtak. De nye dokumentasjonskravene gir etterprøvbarhet og dokumentasjon til nytte for både skolen og fylkesmannen. Loven gir grunnlag for å behandle personopplysninger

67 Mål for dokumentasjonsplikten
Understøtte faglig forsvarlig og hensiktsmessig praksis ved skolene Sikre at elever og foreldre får en håndgripelig sikkerhet for at skolen tar deres sak seriøst Sikre at skolens arbeid for å oppfylle aktivitetsplikten dokumenteres slik at Fylkesmannens gjennomgang av fakta kan skje raskt og effektivt dersom saken meldes dit. I tillegg vil dokumentasjonen i en sak også kunne være en styrke i forbindelse med andre saker, f. eks tilsyn, erstatningssaker, arbeidsrettslige saker eller saker om straff.

68 Dokumentasjonsplikten
To ulike tilnærminger til dokumentasjonskravet: Aktivitetsplan når det settes inn tiltak: Dokumentere hva skolen gjør for å oppfylle aktivitetsplikten (7) Dokumentere det som blir gjort for å oppfylle aktivitetsplikten (6) Aktivitetsplan over hva som skal gjøres

69 Dokumentasjon 1 - Aktivitetsplanen
Dokumentasjonsplikten utløses samtidig med tiltaksplikten. Lovfester minimumskrav til hva skolen må dokumentere -Ikke formkrav til planen utover at den skal være skriftlig. Lovfestede krav til innholdet i aktivitetsplanen: Hvilke problemer tiltakene skal løse Hvilke tiltak som skal settes inn Når tiltakene skal gjennomføres Hvem som har ansvar for å gjennomføre tiltakene Når tiltakene skal evalueres Tilpasses den enkelte saken Aktivitetsplan behøver dessuten ikke å knytte seg til én bestemt elev, men kan ta for seg en situasjon eller utfordring som omfatter flere. Dokumentasjon på hvordan skolen gjennomfører planen, herunder utfallet av evalueringer og oppfølging, vil være omfattet av dokumentasjonen som kreves etter § 9A-4 (7).

70 Dokumentasjon 2 – Dokumentere det som blir gjort
Hjemmel: § 9A-4 (7): Et overordnet dokumentasjonskrav som pålegger skolene å dokumentere arbeid som er gjort for å oppfylle aktivitetsplikten i enkeltsaker Gjelder det arbeidet som gjøres for å sikre at kravene til å følge med, gripe inn, varsle, undersøke og sette inn tiltak oppfylles. For plikten til å følge med, vil dokumentasjonen i stor grad være knyttet til aktiviteter som omfatter flere elever, grupper eller hele skolen. Prop. 57 L: ikke nødvendig eller hensiktsmessig å stille formkrav til dokumentasjonen ut over at den må være skriftlig og finnes på et slikt format at den kan tas ut og overbringes til fylkesmannen dersom det skulle være aktuelt i tilsyn eller en sak i håndhevingsordningen.

71 Forholdet mellom § 9A-4 (7) og § 9A-3
Kravet i § 9A-4 (7) retter seg mot det arbeidet skolen faktisk gjør for å oppfylle aktivitetsplikten, og ikke rutiner eller planer for hvordan kravet skal oppfylles. Dette skiller dette dokumentasjonskravet fra de kravene til etterprøvbarhet som knyttes til kravet om systematisk arbeid etter ny § 9 A- 3.

72 Når er aktivitetsplikten oppfylt?

73 Når er aktivitetsplikten oppfylt?
Det må vurderes hva som kan forventes av skolen på ethvert tidspunkt i saksforløpet ut fra en faglig standard . «departementet mener at den riktige terskelen for hva som kan kreves av skolene, er at skolen skal gjennomføre de aktivitetene som med rimelighet kan forventes av skolen på ethvert tidspunkt i saksforløpet.» «KD legger vekt på at dette er samme standard som Høyesterett la til grunn i Rt s. 146» s 30 Betyr at skolen har oppfylt aktivitetsplikten når den i en bestemt sak har gjort alt som med rimelighet kan forventes på de ulike stadier i en sak, for å sikre at elevene får et trygt og godt skolemiljø. Standarden knytter seg i og for seg til alle delpliktene i aktivitetsplikten, men vil i konkrete saker først og fremst handle om hvilke tiltak skolen skal sette inn.

74 Tiltaksplikten – når er den oppfylt?
Skolens tiltaksplikt løper så lenge en elev opplever at det ikke er trygt og godt å være på skolen og det finnes tiltak som er egnet til å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Elevens opplevelse avgjørende Det skal ligge faglige vurderinger til grunn for hvilke tiltak som er aktuelle og hvilke tiltak skolen setter inn i en konkret sak. Loven legger en streng forpliktelse på skolene Likevel vil det kunne være tilfeller der skolens aktivitetsplikt er oppfylt i en konkret sak selv om eleven og foreldrene ikke er fornøyde med skolemiljøet. Eks. tilfeller hvor eleven ønsker andre tiltak, men man ut fra faglige vurderinger er enig i at skolens vurderinger er riktige. «det avgjørende i en sak vil være om skolen har sørget for og fortsatt vil sørge for å vurdere ulike tiltak og sette inn tiltak som etter en faglig vurdering er egnet til å sikre eleven et trygt og godt skolemiljø. Hvis dette besvares positivt, vil man måtte anse at skolen oppfyller sin aktivitetsplikt.» s. 30. Om eleven/foreldrene ikke er enige kan de få saken prøvd av FM, jf. § 9A-6.

75 Skjerpet aktivitetsplikt når ansatte krenker

76 § 9 A-5 Skjerpa aktivitetsplikt dersom ein som arbeider på skolen, krenkjer ein elev
Dersom ein som arbeider på skolen, får mistanke om eller kjennskap til at ein annan som arbeider på skolen, utset ein elev for krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering, skal vedkommande straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom det er ein i leiinga ved skolen som står bak krenkinga, skal skoleeigaren varslast direkte av den som fekk mistanke om eller kjennskap til krenkinga. Undersøking og tiltak etter § 9 A-4 tredje og fjerde ledd skal setjast i verk straks.

77 Skjerpet aktivitetsplikt om ansatte krenker
Når det mistanke/kunnskap om at en voksen ved skolen krenker elever må det etter departementets syn reageres raskt og strengt. Foreslår derfor en skjerpet aktivitetsplikt for disse tilfellene, med særlig skjerpede krav til varsling og tempo i saksgangen. Viktig at både rektor og skoleeier umiddelbart får vite. Departementet anser ikke at det er en uforholdsmessig reaksjon at skoleeier varsles. Skoleeier er arbeidsgiver for de ansatte i skolen og har dessuten det øverste ansvaret for at elevene har et trygt og godt skolemiljø. Skoleeier kan ha tilgang til annen informasjon og andre ressurser enn den enkelte skolen for å belyse og løse saken. Kravene som følger av den alminnelige aktivitetsplikten i ny § 9 A-4 gjelder også i forbindelse med den skjerpede aktivitetsplikten i denne bestemmelsen. Dette omfatter blant annet plikten til å involvere elevene, ta hensyn til elevenes beste og dokumentere skolens arbeid. Personkrets: den skjerpede aktivitetsplikten gjelder ikke bare når noen i et ansettelsesforhold til skolen krenker elever, men alle voksne som oppholder seg på skolen. samme personkrets som for aktivitetsplikten.

78 Forholdet til andre rettsregler
Personvern og taushetsplikt varsel som en del av denne plikten kan gjøres til skolens ledelse eller skoleeier uten å være i strid med forvaltningslovens taushetsregler ikke er konflikt mellom reglene i forvaltningsloven om taushetsplikt og varslingsregelen som departementet foreslår her. Ikke alle opplysningene vil være av en art som omfattes av taushetsplikten i forvaltningsloven § 13 og taushetsplikten er uansett ikke til hinder for utveksling av opplysninger innad i et forvaltningsorgan når utvekslingen skjer for å utføre de oppgavene som opplysningen er innhentet for, jf. forvaltningsloven § 13 b. Kanaler for varsling til skoleledelse og skoleeier må likevel ha tilfredsstillende informasjonssikkerhet slik at hensynet til konfidensialitet om personopplysninger ivaretas, jf. personopplysningsloven § 13.

79 Arbeidsrettslige forhold
Forholdet til aml. skolens undersøkelser og tiltak ikke må skje i et så høyt tempo at det ikke blir gjennomført en forsvarlig prosess for den ansatte som beskyldes for å krenke elever. Dersom det mistenkes at en ansatt krenker en elev, skal dette undersøkes grundig, og både den ansattes og elevens mening og oppfatning av situasjonen må bli utredet og hørt. Samtidig er dette saker av en særlig alvorlig karakter som må ha høy prioritet. Prosessen med å undersøke og eventuelt sette inn tiltak må gjennomføres både effektivt og så raskt som forsvarlig, og tiltakene som settes inn må være tilpasset det saksforholdet som undersøkelsene avdekker. Hvis undersøkelsene viser at en ansatt har krenket en elev, må skolen vurdere tiltak rettet mot den aktuelle ansatte. Hvilke tiltak og reaksjoner som kan være aktuelle mot den ansatte, styres blant annet av arbeidsrettslige regler. Reaksjoner overfor den ansatte er ikke regulert i opplæringsloven.

80 Sammenligning med varslingsregler etter aml.
Forts. aml. Sammenligning med varslingsregler etter aml. den varslingen det legges opp til som del av den skjerpede aktivitetsplikten kan sammenlignes med alminnelige regler om rett til å varsle om kritikkverdige forhold i en virksomhet, jf. aml. § 2-4. Forskjellen mellom arbeidsmiljølovens regel og forslaget her er at etter opplæringsloven får de ansatte en plikt til å varsle. Arbeidsgivers har plikt til å legge forholdene til rette for varsling, jf. aml. § 3-6.

81 Håndhevingsordningen

82 § 9 A-6 Fylkesmannen si handheving av aktivitetsplikta i enkeltsaker
(1) Dersom ein elev ikkje har eit trygt og godt skolemiljø, kan eleven eller foreldra melde saka til fylkesmannen etter at saka er teken opp med rektor. (2) Fylkesmannen skal avgjere om aktivitetsplikta etter §§ 9 A-4 og 9 A-5 er oppfylt. Dersom saka ikkje er teken opp med rektor, eller om det er under ei veke sidan ho vart teken opp, skal fylkesmannen avvise saka. Det same gjeld dersom saka ikkje gjeld skolemiljøet på skolen der eleven går når saka blir meldt til fylkesmannen. (3) Skolen og skoleeigaren skal utan hinder av lovfesta teieplikt leggje fram alle opplysningar som fylkesmannen meiner må til for å greie ut saka. Fylkesmannen skal sørgje for at involverte elevar blir høyrde. Kva som er best for elevane, skal vere eit grunnleggjande omsyn i fylkesmannen si saksbehandling. (4) Kjem fylkesmannen til at skolen ikkje har oppfylt aktivitetsplikta etter §§ 9 A-4 og 9 A-5, kan fylkesmannen vedta kva skolen skal gjere for å sørgje for at eleven får eit trygt og godt skolemiljø. Det skal setjast ein frist for gjennomføringa av vedtaket, og fylkesmannen skal følgje opp saka. Fylkesmannen kan vedta reaksjonar etter skolen sitt ordensreglement, jf. § 9 A-10, eller at ein elev skal byte skole, jf. § 8-1 fjerde ledd. (5) Avgjerda til fylkesmannen er eit enkeltvedtak og kan påklagast etter reglane i forvaltningslova. Skoleeigaren har ikkje klagerett.

83 Håndhevingsordningens oppbygning og mål
En egen håndhevingsordning for aktivitetsplikten Hensikten med ordningen: «å sikre elever/ foreldre en mulighet til å få sin sak prøvd av en myndighet utenfor skolen og at myndigheten har virkemidler og myndighet til å sørge for at elevenes skolesituasjon endres om nødvendig.» Behov for sikkerhetsnett som kan fange opp de sakene som skolen selv ikke klarer å løse raskt og riktig. Lavterskel Elevene kan gå rett til fylkesmannen Elever kan melde fra både skriftlig og muntlig Elevene skal bli hørt

84 Hovedlinjene i håndhevingsordningen er:
Dersom en elev ikke har et trygt og godt skolemiljø, kan elevene melde saken til fylkesmannen. Saken skal først være tatt opp med rektor, og det skal ha gått minst én uke før saken meldes til fylkesmannen. Fylkesmannen utreder og tar stilling til om skolen har oppfylt sin aktivitetsplikt. Fylkesmannens saksbehandling skal følge forvaltningsrettens regler for forsvarlig saksbehandling og enkeltvedtak. Involverte elever skal bli hørt, og elevenes beste skal være et grunnleggende hensyn. Skoleeier og skolen skal legge fram de opplysningene fylkesmannen trenger for å ta stilling til saken. Dersom fylkesmannen kommer til at skolen ikke har oppfylt sin aktivitetsplikt, må dette følges opp av et vedtak om hva skolen skal gjøre for å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø. Fylkesmannen skal sette en frist for å oppfylle vedtaket, og fylkesmannen skal sørge for at kommunen følger opp vedtaket innen fristen. Fylkesmannen kan knytte tvangsmulkt til vedtaket. Privatpersoner kan påklage fylkesmannens vedtak til Utdanningsdirektoratet. Skoleeiere har ikke klagerett.

85 FM kan fatte en eller flere av disse avgjørelsene
Avgjørelse om å realitetsbehandle eller avvise saken Avgjørelse av om skolen har oppfylt sin aktivitetsplikt eller ikke Avgjørelse som pålegger skolen å sørge for at eleven får et trygt og godt skolemiljø, herunder vedtak om tiltak skolen skal sette inn. FM kan ved medhold vedta følgende: Skoleeier/ skolen skal settes inn tiltak for å oppfylle elevens rett/ oppfylle aktivitetsplikten Fylkesmannen fastsetter i vedtaket hvilke tiltak skoleeier/ skolen skal sette inn. Det vil også være mulig med en kombinasjon mellom de to. Fylkesmannen fastsetter noen tiltak som skal gjennomføres og pålegger skolen å sette inn flere.

86 Realitetsbehandling: Hva skal FM vurdere og ta stilling til?
FM kan gjøre en fullstendig prøving av alle sider av saken. FMs vurderingstema er om skolen har oppfylt aktivitetsplikten: Har skolen gjennomført de aktiviteter og tiltak som det etter en faglig vurdering med rimelighet kan forventes av skolen for oppfylle aktivitetsplikten. Dette tilsvarer vurderingstemaet i Rt. 2012:146. Må vurdere for de ulike delpliktene. Vurderingstemaet vil samsvare med delpliktenes rekkevidde, især plikten til å sette inn tiltak. I praksis vil kjernen ofte bli om tiltakene – ut fra en faglig vurdering - er egnede og tilstrekkelige til å sikre at eleven får et trygt og godt skolemiljø.

87 Utfall av FMs saksbehandling
Henv. Til FM Melding etter § 9A-6 avvise realitetsbehandle Medhold Ikke medhold Annen sak eller klage veiledning, tilsyn, omgjøring u/klage, klagebehandle etter annen bestemmelse?

88 Klagerett på Fylkesmannens vedtak:
Udir er klageinstans Skoleeier har ikke klagerett Saksbehandling etter forvaltningsloven Samme kompetanse som fylkesmannen

89 Fylkesmannens saksbehandling
Skal følge fvl. og ulovfestede forvaltningsrettslig prinsipper. FMs avgjørelse skal være et enkeltvedtak. Konsekvens: Privatpersoner som regnes som part eller har rettslig klageinteresse, har klagerett. Rettssikkerhetsgarantier som kontradiksjon og informasjon gjelder for alle parter, også elever som krenker. Må vurdere i hvilken grad medelevene til melder har rett til: Forhåndsvarsel Innsyn Informasjon Dette vil bero på om vedkommende regnes som part i FMs vedtak. Høring av elever: FM må sørge for at involverte elever blir hørt.. FM må dessuten vurdere om elevens oppfatning kommer frem i saksdokumentene fra skolen eller skoleeier. Eks nedtegnelser med en ansatt eller utenforstående som viser hva elevene mener. Når saksforholdene tilsier det, bør FM være i direkte kontakt med elevene, og ikke bare foreldrene eller andre voksne som representerer dem. Elevens beste - § 9A-6 (3)

90 Forts. FMs saksbehandling - skoleeier / skolen
Kommuner er ikke part og har ikke klagerett. Tilsvarende gjelder for friskoler. Skolen og skoleeier bør involveres i FMs saksforberedelse og utredning av en sak. Disse har mulighet til å belyse og dokumentere sitt syn på saken. FMs plikt til forsvarlig opplysning av saken, jf. fvl. § 17, forutsetter at det hentes inn dokumenter og redegjørelser fra både skolen og skoleeier. Foreslått lovregulert i § 9A-6 at FM skal ha hjemmel til å kreve at skolen og skoleeier legger frem nødvendig informasjon i saken. FM avgjør om pålegget om å sende inn opplysninger rettes til skolen eller skoleeier. Om det rettes til eier, vil det være denne som må sørge for å involvere skolen Hjemmelen for innsyn gjelder uavhengig av taushetsplikten til skoleeier og skolen. Unntak: helsepersonell som har en strengere taushetsplikt etter helsepersonelloven. Dette forutsetter samtykke fra dem opplysningene gjelder.

91 Hvordan skal vedtaket se ut?
Kall det et ”enkeltvedtak om….” Vis til elevens/foreldrenes melding Selve vedtaket: hva er konklusjonen (kan plasseres først eller til slutt)) Si kort noe om reglene på området (kapittel 9A) Si noe om sakens bakgrunn/faktum, gjør rede for de undersøkelser som er gjort Konstater at eleven opplever at retten etter § 9A-2 ikke er oppfylt Vurder om skolen har oppfylt aktivitetsplikten; har skolen gjort det som med rimelighet kan forventes? Synliggjør hovedvurderingene som er gjort og begrunn valget av tiltak Faglig begrunnelse. Momenter: egnethet, barnets beste, forholdsmessighet etc. Ta stilling til foreldrenes krav/tiltak dersom de ikke ”velges”- begrunn Informer om klagerett til Udir

92 Klage til Udir

93 Klage på FMs vedtak Hvem kan klage til Udir?
En part eller noen med rettslig klageinteresse. Rettslig klageinteresse må vurderes konkret Kommuner, fylkeskommuner og friskoler kan ikke klage. Men: Udir eller KD kan omgjøre vedtak fra underordnet, jf. fvl. § 35. Adressat for klagen er Fylkesmannen. FM skal vurdere klagen. Men mindre klager gis medhold i alle sine punkter skal saken videresendes til Udir Kan klage på håndhevingsmyndighetens vedtak og mangelfull gjennomføring Udirs saksbehandling Kan avvise, jf. fvl. Kan realitetsbehandle: Medhold Stadfeste Oppheve (dette vil vi kun gjøre unntaksvis) Udir kan også vedta tiltak + tvangsmulkt.

94 Alle sider av saken § 34 (2) 1.pkt.:
«Tas klagen under behandling, kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter» Udir kan prøve alle sider av saken Saksbehandlingsfeil §§ 6, 17, etc. Lovanvendelsesfeil Feil i hjemmelsgrunnlag og feil i tolkning og subsumpsjon Feil i skjønnsutøvelsen Feil faktum Kan ta hensyn til nye omstendigheter Udir kan gjøre en fullstendig ny prøving av saken på fritt grunnlag så langt klagen rekker eller som vi ellers finner grunn til

95 Tvangsmulkt Mangelfull oppfølgning av slike saker i dag
Bakgrunn tvangsmulkt: Konsekvenser av dagens ordning Konsekvenser av at et nytt virkemiddel som tvangsmulkt blir innført

96 § 9 A-12 Tvangsmulkt (1) For å sikre gjennomføringa av vedtak etter § 9 A-6 fjerde ledd kan fylkesmannen og klageinstansen fastsetje tvangsmulkt for skoleeigaren. Avgjerd om tvangsmulkt kan gjerast samtidig med vedtak etter § 9 A-6 fjerde ledd eller seinare. (2) Ei avgjerd om tvangsmulkt får verknad når skoleeigaren ikkje held fristen for gjennomføring av vedtaket etter § 9 A-6 fjerde ledd, og mulkta går inntil vedtaket er oppfylt. Ei avgjerd om tvangsmulkt får ikkje verknad dersom det blir uråd å rette seg etter vedtaket og den ansvarlege ikkje kan noko for dette. (3) Avgjerda om tvangsmulkt skal behandlast i samsvar med reglane i forvaltningslova kapittel IV og V. Skoleeigaren har ikkje klagerett. (4) Mulkta går til statskassa. I særlege tilfelle kan tvangsmulkta reduserast eller falle bort. (5) Departementet kan gi forskrift om kva slags tvangsmulkt som kan nyttast og om kor stor mulkta skal vere.

97 Tvangsmulkt , også kalt dagbøter
Hensikten med en tvangsmulkt er ikke å straffe, men å drive frem en aktivitet. Dette gjelder selv om den vedtas etter at et lovbrudd er konstatert. Har ikke et straffende preg Ikke straff etter EMK. Et økonomisk pressmiddel for å tvinge skoler og kommuner til å følge opp sakene - Et ris bak speilet for å sikre elevenes rettigheter Rammer ikke kommuner og skoler som følger loven

98 Hjemmel for tvangsmulkt
Oppll. § 9 A-12 (1) «sikre gjennomføring av vedtak etter § 9 A-6 fjerde ledd om aktivitetsplikt». Tvangsmulkt er knyttet til FM/ Udirs vedtak i håndhevingsordningen Tvangsmulkten knyttes til om skoleeier overholder frister i vedtak i håndhevingsordningen. Med tvangsmulkt menes et vedtak med en trussel om å plikt til å betale et gitt til det offentlige dersom et vedtak om hva skolen må gjøre i en konkret sak, ikke etterleves. Vedtaket om elevens skolemiljø må være utformet på en slik måte at det er mulig for skoleeier å etterkomme vedtaket. FM/ Udir må ta hensyn til dette i utformingen av sitt vedtak. Dette forutsetter: At vedtaket er tilstrekkelig konkret til at det er klart for både FM og skoleeieren hva som må gjøres og hva som skal til for å oppfylle vedtaket om elevens skolemiljø. Det må fastsettes en frist for oppfyllelse som det e mulig for skoleeieren å overholde. Tvangsmulkt løper ikke om skoleeier oppfyller skolemiljøvedtaket. Tvangsmulkt kan vedtas samtidig (første ledd annet punktum) senere (første ledd annet punktum) enn skolemiljøvedtaket. Tvangsmulkt skal tilfalle til statskassen (4). Ikke noen økonomisk gevinst for FM eller Udir.

99 Systematisk arbeid

100 § 9 A-3 Nulltoleranse og systematisk arbeid
(1) Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering. (2) Skolen skal arbeide kontinuerleg og systematisk for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane, slik at krava i eller i medhald av kapitlet blir oppfylte. Rektor har ansvaret for at dette blir gjort.

101 Systematisk arbeid Må gjennomgå:
Hva er lovkravene? Nytt kap. 9A Ny aktivitetsplikt Avklaringer som må gjøres? «Trygt og godt»?, Krenkende ord og handlinger? Virkeområdet? Hva vil det si å «følge med?» Når skal det varsles? Dokumentasjonskrav? Skal sette mål for arbeidet Ha planer og tiltak for å nå målene Kartlegge utfordringer og risiko - Rutiner må endres Ha felles rutiner for å følge med på skolemiljøet og den enkelte elevs opplevelse av det, herunder rutiner for å avdekke og håndtere problemer når de dukker opp Kontrollere at rutinene blir fulgt. Oversikt over organiseringen av arbeidet – ansvar, oppg. og roller De ansatte kjenner til krav og rutiner. Skal implementeres hos de ansatte Behov for kompetanseheving for å oppfylle nye lovkrav? § 13-10 Rutinene må være felles

102 Andre endringer

103 Oversikt over andre endringer
en ny informasjonsplikt i kapitlet reglene om ordensreglement og bortvisning regelen om straffeansvar.

104 § 9 A-9 Informasjonsplikt
(1) Skolen skal informere elevane og foreldra om rettane i dette kapitlet. Skolane skal òg informere om aktivitetsplikta etter §§ 9 A-4 og 9 A-5 og om høvet til å melde saka til fylkesmannen etter § 9 A-6.

105 Informasjonsplikt Informasjon om rettigheter er en forutsetning for å kunne vurdere om de er oppfylt og om nødvendig kreve at de oppfylles. Plikt til å informere om rettighetene i kapittel 9A. Informasjonsplikten i loven er minimumskrav. Skolen må gjerne informere om andre regler Skal minimum informere om: aktivitetsplikten, den skjerpede aktivitetsplikten og muligheten til å melde en sak Ikke forslått nærmere krav til at informasjonen blir gitt på et bestemt tidspunkt eller i en bestemt form. KD forutsetter at skolen finner en måte å gjøre dette på som sikrer at formålet med bestemmelsen blir oppfylt. Form, innhold, tidspunkt og frekvens må tilpasses til formålet Informasjon i starten av et skoleår vs informasjon når det oppstår en situasjon? Informasjonen skal gis på en tilgjengelig måte Informasjonen må gjøres tilgjengelig for alle, bl.a. vurdere om det er behov for tolk. Ikke tilstrekkelig at barna videreformidler informasjon til foreldrene. Viser til nullmobbing.no Men: KD understreker at nullmobbing.no ikke kan komme til erstatning for skolens informasjonsplikt. Må ses i sammenheng med § 9A-3 som omfatter alle bestemmelser i kap. 9A, også informasjonsplikten. Dvs at dette skal være en del av skolens systematiske arbeid.

106 Ordensreglement og bortvisning
Bestemmelsene flyttes til kapittel 9 A Ordensreglementet blir en del av skolens systematiske arbeid etter § 9A-3. Ny § 9A-10 Ny § 9A-11 er bortvisning Presiseres at bare tiltak som er nevnt i ordensreglementet kan brukes Bortvisning for resten av skoleåret må fastsettes i ordensreglementet En elev kan ikke lenger miste retten til videregående opplæring

107 Straff Straffebestemmelsen videreføres
Straff knyttes til brudd på delpliktene i aktivitetsplikten Mer kvalifisert skyldkrav for personstraff: - forsettlige eller grovt uaktsomme brudd - gjentatte eller alvorlige brudd Foretaksstraff uten skyldkrav

108 § 9 A-13 Straffansvar (1) Med bøter, fengsel i opp til 3 månader eller begge delar blir den straffa som forsettleg eller grovt aktlaust, og alvorleg eller gjentekne gonger, bryt plikta etter § 9 A-4 første og andre ledd og § 9 A-5. Med bøter, fengsel i opp til 3 månader eller begge delar blir rektoren straffa som forsettleg eller grovt aktlaust, og alvorleg eller gjentekne gonger, bryt plikta etter § 9 A-4 tredje og fjerde ledd. (2) Dersom § 9 A-4 første til fjerde ledd eller § 9 A-5 er brotne av nokon som handlar på vegner av skolen, kan skoleeigaren straffast, jf. straffeloven § 27. (3) Fristen for forelding av straffansvaret er 5 år.

109 Oppsummering

110 Nytt kapittel 9A - Følger for arbeidet lokalt
Må implementere ny lovkrav Fra papirimplementering til ferdighetsimplementering Endringer i virkeområdet i ny § 9A-1 Retten endres ikke – men: noen presiseringer Fra handlings- og vedtaksplikt til aktivitetsplikt Delplikter Aktivitetsplan + dokumentasjonskrav Det avgjørende er om eleven har det trygt og godt på skolen – ikke årsaken Ny håndhevingsordning. Saker kan meldes direkte til FM Hjemmel til å fastsette tiltak og tvangsmulkt for håndhevingsmyndighetene Tydeligere/ ny informasjonsplikt Krav til systemrettet HMS-arbeid videreføres Men lovkravene som det skal sikre at oppfylles endres Konsekvenser? Skal omsette nye lovkrav til mål og handlinger. Ordensreglement reguleres i kap. 9A. FM og Udir får endrede roller i arbeidet med skolemiljø