FYLKESMANNEN I TELEMARK 1 Nytt kapittel om skolemiljø – forslagene til endringer Fylkesmannen i Telemark Utdannings- og vergemålsavdelingen Helga Lilleland.

Presentasjon om: "FYLKESMANNEN I TELEMARK 1 Nytt kapittel om skolemiljø – forslagene til endringer Fylkesmannen i Telemark Utdannings- og vergemålsavdelingen Helga Lilleland."— Utskrift av presentasjonen:

1 FYLKESMANNEN I TELEMARK 1 Nytt kapittel om skolemiljø – forslagene til endringer Fylkesmannen i Telemark Utdannings- og vergemålsavdelingen Helga Lilleland

2 FYLKESMANNEN I TELEMARK 2 Hvorfor? De siste årene mye oppmerksomhet i media om mobbesaker. Barn får ikke god nok hjelp. Hjelpen kommer ikke raskt nok. Flere alvorlige saker. Ofte uttalt oppfatning at dagens system ikke fungerer godt nok, for barna. Djupedalsutvalgets innstilling (påsken i fjor) konkluderte med behov for en rekke endringer

3 FYLKESMANNEN I TELEMARK 3 Nytt kapittel om skolemiljø, både opplæringsloven og friskoleloven. Noe beholdes, noe endres, og noe helt nytt. Stor språklig omarbeiding. De viktigste endringene som foreslås, er:  Ny aktivitetsplikt, og skjerpet aktivitetsplikt dersom det er ansatte som krenker elever  Ny håndhevingsordning ved brudd på aktivitetsplikten  Hjemmel for pålegg om retting og pålegg om tiltak ved brudd på aktivitetsplikten  Hjemmel for tvangsmulkt for å sikre oppfyllelse av pålegg ved brudd på aktivitetsplikten  Ny plikt for å informere elever og foreldrene om reglene i kapittelet om skolemiljø Hovedinnholdet:

4 FYLKESMANNEN I TELEMARK 4 Rett til hva? Vil fortsatt ha felles overordnet bestemmelse om psykososialt og fysisk skolemiljø Skolemiljø erstatter psykososialt miljø Forslag om at godt erstattes med trygt (Djupedal) Nåværende forslag: Godt og trygt

5 FYLKESMANNEN I TELEMARK 5  Dagens vedtaksplikt forsvinner  Skjerpelse dersom skolens ansatte krenker (Sverige)  Aktivitetsplikten består av flere delplikter  Djupedalsutvalget foreslo en fyldig lovtekst, men forslaget vil ha «kort og konsist» og sier at forarbeider, forskrifter og veiledningsmateriale fyller ut teksten ? Skolens aktivitetsplikt :

6 FYLKESMANNEN I TELEMARK Aktivitetsplikten: Alle tilsette ved skolen skal følgje med på om elevane har det trygt og godt på skolen. Ein tilsett som får mistanke om eller kjennskap til at ein elev blir krenkt eller på anna måte ikkje har det trygt og godt i skolen, skal snarast undersøke saka og varsle leiinga om det trengst. Om det er mogleg, skal den tilsette sjølv gripe inn. Rektor skal varsle skoleeigaren i alvorlige tilfelle. 1.Plikt til å følge med 2.Plikt til å undersøke 3.Plikt til å gripe inn 4.Plikt til å varsle skoleledelsen (om trengst) 5.Plikt til å varsle skoleeier (hvis alvorlig) 6

7 FYLKESMANNEN I TELEMARK …aktivitetsplikt Dersom ein elev seier ifrå at han eller ho ikkje har det trygt og godt på skolen, skal saka alltid undersøkjast. Skolen skal settje ein stoppar for krenkingar og syte for at eleven kan ha det trygt og godt på skolen. Ein tilsett som får mistanke om eller kjennskap til at ein tilsett krenker ein elev, skal straks varsle rektor. Rektor skal varsle skoleeigaren. Dersom ein i leiinga ved skolen står bak åtferda, skal den tilsette som har mistanke om eller kjennskap til krenkinga varsle skoleeigaren direkte. Undersøking og tiltak etter andre og tredje ledd skal iverksetjast straks. Undersøkelsesplikt, alltid, når elev sier i fra: Ta barn på alvor Plikt til å sette inn tiltak. Både en stopper for, og deretter sørge for. Grense ved «kan» Varslingsplikt til rektor, dersom mistanke om at ansatte krenker. Rektor plikt varsle skoleeier Varsle skoleeier direkte, dersom mistanke om at ledelse krenker. Plikt for skoleeier til å undersøke og så tiltak, straks 7

8 FYLKESMANNEN I TELEMARK «Objektiv vurdering av hva som utløste plikten, og hva skolen konkret har gjort i saken» Viktig: Elevens egen opplevelse utløser undersøkelsesplikten, men ikke vurderingen av om eleven kan ha det trygt og godt på skolen Understreker at «det kan tenkes tilfeller der aktivitetsplikten er oppfylt selv om eleven og foreldrene fremdeles ikke er fornøyd med skolemiljøet». Objektiv vurdering av «kan ha det trygt og godt» «Alt som med rimelighet kan kreves i form av tiltak og tilrettelegging.» Bør kunne dokumentere, gjennom det ulovfestede kravet til forsvarlig saksbehandling Så langt som mulig notere ned opplysninger av betydning «Reasonable man» fra arbeidsretten. Men: dommer om særlig sårbare barn 8 Når er aktivitetsplikten oppfylt?

9 FYLKESMANNEN I TELEMARK Fylkesmannen tar i dag stilling til: Om elevens rett til godt psykososialt skolemiljø er oppfylt eller ikke Om eventuelle tiltak skolen har satt inn er lovlige, egnede og tilstrekkelige til å oppfylle elevens rett Om enkeltvedtaket er fattet i samsvar med lovkravene for enkeltvedtak 9 I dag gjør vi:

10 FYLKESMANNEN I TELEMARK Håndhevingsordning 10 Dersom ein elev eller foreldra til ein elev mener at skolen har brote aktivitetsplikta, og saken er tatt opp med skolen, kan de melde saka til Fylkesmannen. Fylkesmannen avgjer om skolen har handsama saka i samsvar med §9A-4. Dersom saka ikkje har vore teken opp med skolen, skal Fylkesmannen avvise ho. Skolen og skoleeigar skal utan hinder av lovfesta teieplikt leggje fram alle opplysnigar som Fylkesmannen meiner må til for å greie ut saka. Fylkesmannen skal sørge for at involverte elevar blir høyrde. Regulerer hvem som kan melde Saken må være tatt opp med skolen først, og det må dreie seg om psykososial miljø og aktivitetsplikten Hvis saken avvises, så klagerett Fylkesmannen skal avgjøre om skolen har oppfylt aktivitetsplikten sin Gir FM hjemmel til innhenting av opplysninger FM plikt til at eleven blir hørt (helst direkte kontakt med barna. Også huske at andre barn som berøres må ivaretas.) Den store forskjellen er at FM nå må opplyse og finne fram til fakta i saken, fremfor å få den forberedt etter Fvl § 33. Må ta kontakt med de som har meldt, skolen og muligens andre.

11 FYLKESMANNEN I TELEMARK 11 Moen …forts Kjem Fylkesmannen til at skolen har brote plikta etter §9A-4, kan Fylkesmannen vedta pålegg om tiltak og pålegg om retting. Det skal setjast ein frist for gjennomføringa av slike pålegg. Dei som har meldt saka til Fylkesmannen, kan klage på avgjerda til Fylkesmannen. Kommunar og fylkeskommunar kan klage på pålegg etter tredje ledd. Reglane i forvaltningslova om enkeltvedtak og om klaga gjeld for handsaminga i slike sakar. FM skal ta stilling til om skolen har oppfylt sin aktivitetsplikt. Dette vil være en faglig vurdering av om skolen har gjort det som med rimelighet kunne forventes. «Skolen skal vurderes på hva den har gjort, eller ikke gjort, for å løse situasjonen, opp imot hva skolen etter en faglig vurdering BURDE gjort for å hjelpe eleven. (RT: 2013 s.146). Se på forhold ved eleven (særlig sårbarhet), de konkrete tiltakene skolen har satt inn og om de har noen effekt. ++++++ FM konklusjon om skolens aktivitetsplikt er oppfylt eller ikke – er ikke et enkeltvedtak. Gir ikke nye rettigheter eller plikter. Derfor gitt hjemmel til å klage.

12 FYLKESMANNEN I TELEMARK Pålegg om retting eller pålegg om tiltak Pålegg om retting: FM vil fastslå at aktivitetsplikten ikke er oppfylt, og pålegge skoleeier å rette forholdet. Ikke konkretisere hvilke tiltak eller aktiviteter som skal iverksettes. Dette gir ingen nye plikter eller rettigheter, og er ikke enkeltvedtak. Derfor ikke klagerett. S.38: Sier at skolen kan på bakgrunn av pålegg om retting, selv sette inn konkrete tiltak som vil gi nye plikter/rettigheter. Dette vil da være enkeltvedtak som elevene kan ha klagerett på, overfor skoleeier. Pålegg om tiltak: FM vil selv konkretisere hvilke tiltak skoleeier skal sørge for at blir gjennomført. Tiltakene må være egnet til å stanse krenkelser o.a, slik at eleven kan ha trygt og godt skolemiljø. Tiltakene kan være på skolenivå, gruppenivå eller individnivå. Om tiltak gir nye rettigheter eller plikter må vurderes konkret etter fvl. 12

13 FYLKESMANNEN I TELEMARK 13 Når pålegg: Pålegg om tiltak: o FM vil selv konkretisere hvilke tiltak skoleeier skal sørge for at blir gjennomført. o Tiltakene må være egnet til å stanse krenkelser o.a, slik at eleven kan ha trygt og godt skolemiljø. o Tiltakene kan være på skolenivå, gruppenivå eller individnivå. o Om tiltak gir nye rettigheter eller plikter må vurderes konkret etter fvl.

14 FYLKESMANNEN I TELEMARK Tvangsmulkt For å sikre gjennomføringa av pålegg etter §9A-5 tredje ledd kan Fylkesmannen og klageinstansen fastsette tvangsmulkt for skoleeigaren. Kan gjøres samtidig med pålegg eller senere Tvangsmulkt får virkning når skoleeier ikke holder fristen for gjennomføring av pålegget, og mulkten løper så lenge det ulovlige forholdet varer Krav: Må være mulig for skoleeier å oppfylle pålegget. Dersom det er umulig å oppfylle, og skoleeier ikke har skyld i dette…så ikke tvangsmulkt Kommune og fylkeskommunen har klagerett I lovforslaget står det at «departementet gir forskrift om hva slags tvangsmulkt som skal benyttes, hvor stor den skal være, og om den kan reduseres eller falle bort. Det bes i høringen om tilbakemeldinger på nødvendigheten av dette, eller om dette kan legges til FM Viktig: Ikke straff, kun pressmiddel, kun når eleven får rett i at aktivitetsplikten ikke oppfylt, tilfaller statskassen, er en kan-bestemmelse 14

15 FYLKESMANNEN I TELEMARK 15 Moen Systematisk arbeid: knytter ansvaret til rektor, ikke skoleledelsen Informasjonsplikt om rettigheter i kap 9- både foreldre og elever Reglene om ordensreglement tas inn i kapittelet, synliggjøre sammenheng Klargjøring av at det er tiltak som nevnt i ordensreglementet som kan brukes som refsingstiltak Ikke lenger mulig å frata elever retten til videregående utdanning (strengeste: Utvisning for resten av året) Lekseordningen omfattes Ellers…

16 FYLKESMANNEN I TELEMARK Forandringsfabrikken I stedet for nulltoleranse for mobbing, si noe om hvordan skolen skal være. Elevenes kunnskap må inn ift det systematiske arbeidet. «Elevene må regelmessig inviteres til å gi råd om hvordan de voksne skal følge med på hvordan elevene har det» Ta adferd ut av lovteksten – adferd er et språk Når det skal «gripes inn», ikke ta kontakt med foreldrene våre uten å snakke med oss først Spør «hvorfor». Nysgjerrig. Ansatte må ikke krenke andre elever for å stoppe krenkelser. Opplevd krenkelser, blir sinte. Ikke bruk mobber/mobbeoffer Bruk elevenes kunnskap når tiltak skal bestemmes Fylkesmannen må aldri ta avgjørelser uten å snakke direkte med eleven Om skolemiljøet skal bli bedre, så må de som krenker møtes på kloke og verdige måter. Mobbing må stoppes med varme og kjærlighet Straff og belønning tar utgangspunkt i at man velger oppførselen sin Se på oppførselen vår som et språk Spør hvorfor Inkludering, ikke antimobbing 16 Moen

17 FYLKESMANNEN I TELEMARK Læringsmiljøsenteret: o Stor grad av skjønn i aktivitetsplikten. Fare for at bortfallet av vedtak blir ansvarsfraskrivende o Muligheten for kontakt med håndhevingsmyndighet må være lav. Viktig at eleven selv kan ta kontakt. o Håndhevingsmyndighet må være lett tilgjengelig, ha juridisk og pedagogisk kompetanse, utvikle nasjonale standarder o Mange skoler behov for juridisk kompetanse, og hvordan man forebygger og håndterer mobbing FUG(foreldeutvalget i grunnoppplæringen): o Skeptiske til å fjerne skolens plikt til enkeltvedtak. Dette er noe skolen skal kunne uansett. o Ber departementet sikre, gjennom lovtekst, at skolen har dokumentasjonsplikt o Positive til Fylkesmannen som førsteinstans i håndhevingsordning, og at kan klages til udir. o Støtter tvangsmulkt 17

18 FYLKESMANNEN I TELEMARK Utdanningsdirektoratet: Støtter endringene i hovedsak. Trenger nok ressurser og tid til forberedelse. Hovedinnvending: Flere av bestemmelsene er svært skjønnsmessige. Særlig bør kravene til aktivitetsplikten bli tydeligere. Flere steder er det lovkrav som ikke kan leses direkte ut av loven, krever bruk av forarbeider og etterarbeider. «Problematisk lovgivningsteknikk for en sektor som består av ikke-jurister». Også krevende for håndhevingsordningen, og i tilsynssammenheng. Retter litt: nulltoleranse FOR mobbing (ikke mot) Mer om forebyggende arbeid (avdekkingskompetanse – ikke alltid skolene undersøker godt nok) Krav til dokumentasjon tydelige Aktivitetsplikten tydelig knyttes til krenkelser Tvangsmulkt + overtredelsesgebyr + oppreisningsordning Tydeligere krav til saksløype- lovfeste saksbehandlingskrav (Djupedal-utvalget): 1)Greie ut saken og finne ut hva som har skjedd (avdekke) 2)Sette inn tiltak som er egnede og tilstrekkelige til at eleven ikke lenger blir krenket og som kan gjenopprette et trygt og godt skolemiljø for eleven (gjenopprette) 3)Om nødvendig utarbeide en skriftlig plan med tiltak (plan) 4)Evaluere om tiltakene var tilstrekkelige og egnede til at eleven ikke lenger blir krenket (evaluere) Elevene må inn på alle nivåer Rektor må alltid varsles (ikke når trengst) 18 Moen

19 FYLKESMANNEN I TELEMARK 19 Moen