MILL OG KONSEKVENSETIKK. Litteratur: Erik Brøntveit og Knut Duesund, Filosofi, livssyn og etikk. Bergen: Fagbokforlaget, 2. utg., 2004, kap. 9, 18 Jan-Olav.

Presentasjon om: "MILL OG KONSEKVENSETIKK. Litteratur: Erik Brøntveit og Knut Duesund, Filosofi, livssyn og etikk. Bergen: Fagbokforlaget, 2. utg., 2004, kap. 9, 18 Jan-Olav."— Utskrift av presentasjonen:

1 MILL OG KONSEKVENSETIKK

2 Litteratur: Erik Brøntveit og Knut Duesund, Filosofi, livssyn og etikk. Bergen: Fagbokforlaget, 2. utg., 2004, kap. 9, 18 Jan-Olav Henriksen og Arne Johan Vetlesen, Nærhet og distanse. Grunnlag, verdier og etiske teorier i arbeid med mennesker. Oslo: Gyldendal, 3. utg. 2006, kap. 13 Levi Geir Eidhamar, Paul Leer-Salvesen og Vigdis Hølen, Den Andre. Etikk og filosofi i skolen. Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2. utg. 2007, s. 40-46.

3 Konsekvensetikk = en etikk som vurderer en handling ut fra dens konsekvenser. Konsekvensetikk del av sekkebetegnelsen teleologisk etikk (av gresk teleos, ”konklusjon, mål, formål”). I teleologisk etikk: fokus på handlingens resultat, mål og formål. I deontologisk etikk vurderes handlingen i seg selv.

4 John Stuart Mill (1806-1873), britisk filosof, økonom, liberalist, politiker m.m. Stod i en utilitaristisk filosofitradisjon (latin: utilitas, engelsk: utility = ”nytte”) Utilitarismens grunnprinsipp: ”Størst mulig nytte for flest mulig mennesker”. Utilitarisme kalles også nytteetikk.

5 Sosialøkonomi – Storbritannia et verdensomspennende imperium, industrialiseringen kommet langt på de britiske øyene – Mill: viktig at den økonomiske politikken blir utviklet slik at den gav størst mulig lykke for flest mulig. – Privat eiendomsrett og konkurranse bra (sammenlikn Marx og Engels). – Samtidig viktig at fellesskapet er med på å styre den økonomiske utviklingen.

6 Demokratitanken – On Liberty (1859), standardverk om demokratitanken. – Ingen selvfølge av massene skulle slippe til i styre og stell. – Problemet med flertallstyranni: Hva skjer med minoritetene i et demokrati? Kan man prioritere flertallets nytte på mindretallets bekostning?

7 REFLEKSJONSOPPGAVER: 1.Midt-Norge trenger bedre tilgang til elektrisk energi for å gi bedre vilkår for industriutbygging, næringsutvikling, befolkningsvekst osv. Kraftkildene befinner seg for en stor del på Vestlandet. Er det riktig å plassere nye kraftforsyningslinjer til Midt-Norge i luftspenn over vakre Vestlandsfjorder? 2.Kraftutbyggingen av Altavassdraget dreide seg om flertallet i Nord-Norges behov for elektrisk kraft. Utbyggingen innskrenket tradisjonelle beiteområder for reindriftssamer. Var det riktig å prioritere flertallets nytte på bekostning av reindriftssamene?

8 Likestilling mellom kjønnenene – On the Subjection of Women (1869), oversatt til dansk samme år (Kvindernes underkuelse). – Mill blant de første i moderne tid til å satte kvinnenes stilling på sakskartet. – Fremmet forslag om stemmerett for kvinner. – Mill: ingen fornuftige grunner for at kvinnene skal holdes nede og at mennene skal ha den sentrale plassen i samfunnsordningen.

9 Teorietisk grunnlag: lykke og nytte I utilitaristisk tenkning: Utgangspunktet for etikk og politikk er det som bringer lykke og nytte for flest mulig. Mill: Det er fornuftig med lykke og nytte som høyeste goder. Lykke er et gode for hvert enkelt menneske og det Mill kaller den allmenne lykke, er et gode for menneskeheten. Vi trenger ikke flere bevis for å holde lykke som det høyeste gode. Jeremy Bentham: – Det vi streber etter i alle våre handlinger, er å oppnå lykke og unngå lidelse. Det nyttige er derfor det som fremmer lyst eller det som minsker ulysten. – Vi kan veie og måle lykke og dermed kalkulerer oss fram til summen av lyst og smerte. – Mill: Bentham er upresis. Flere former for lykke. Mentale gleder er overlegne kroppslige gleder. ”Det er bedre å være en ulykkelig Sokrates enn en lykkelig gris.”

10 Forholdet mellom mål og midler Innenfor utilitarismen: – Prinsipper og handlingsregler spiller en underordnet rolle. – Handlingene er midler for å oppnå mål.

11 Anvendelse Fordeler og bakdeler: – Livsnært: Vi er vevd inn i liv og situasjoner der vi tvinges til å ta stilling til handlingsalternativer hvor (forventet) resultat også er del av det hele. – Konsekvensene aldri fullt ut overskuelige. – En rendyrket konsekvensetikk sikrer ikke enkeltindividets eller mindretallets rettigheter. Rettferdighet er ikke noe absolutt og grunnleggende prinsipp. – Spørsmålet om definisjonsmakt: Hvem har rett til å definere lykke? Flertallet? Ekspertene?

12 Refleksjonsoppgaver OPPGAVE 1: Kan du finne eksempler på sitasjoner fra skolehverdagen hvor konsekvensetiske betraktninger ligger til grunn for handlingsvalgene som tas? Fordeler? Bakdeler? OPPGAVE 2: TPO er noe alle elever har rett til ifølge opplæringsloven. Du er lærer i matematikk for en klasse hvor det er stort faglig sprik blant elevene. Samtidig har kommunen svært dårlig råd og ekstraressurser (personell, materiell) kan du se langt etter. Som lærer må du foreta et valg ifht. matteundervisningen. Skal du hjelpe svake til å bli faglig sterkere, eller skal du hjelpe de faglig sterke elevene til å bli enda sterkere? OPPGAVE 3: I Bergprekenen sier Jesus: ”Sett dere ikke til motverge mot den som gjør ondt mot dere. Om noen slår deg på høyre kinn, så vend også det andre til.” Hvordan skal man vurdere dette budet ut fra en konsekvensetisk tenkning? Kan Jesu bud være et reelt alternativ for en person som har ansvar for andre menneskers ve og vel (statsleder, foreldre, lærer, …)?