Sjakklærerkurs 30/11/ Mål med kurset Gi grunnleggende kunnskap om sjakk og sjakkinstruksjon for nybegynnere. Gi grunnleggende kunnskap om prosjektet,

Presentasjon om: "Sjakklærerkurs 30/11/ Mål med kurset Gi grunnleggende kunnskap om sjakk og sjakkinstruksjon for nybegynnere. Gi grunnleggende kunnskap om prosjektet,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Sjakklærerkurs 30/11/20151

2 2 Mål med kurset Gi grunnleggende kunnskap om sjakk og sjakkinstruksjon for nybegynnere. Gi grunnleggende kunnskap om prosjektet, sjakklederavtalen og om hvordan Skolesjakklag fungerer (SSL). Presentere en meny av sjakklærerens arbeidsredskap. Presentere et utvalg praktiske øvelser.

3 30/11/20153 Dagens program – før lunsj ▪Presentasjon og innledning – 45 min (09.00 – 09.45) ▪Kort presentasjonsrunde ▪Bakgrunn for prosjektet – skolesjakk og prosjektidéen ▪Hvorfor er sjakk bra for barn? ▪Sjakkmateriellet som skolene får ▪Kaffepause – 15 min (09.45 – 10.00) ▪Sjakklederavtalen & Skolesjakklag (SSL) – 20 min (10.00 – 10.20) ▪Vi lærer oss å spille sjakk – 60 min (10.20 – 11.20) ▪Presentasjon av instruksjonsmateriellet – 30 min (11.20 – 11.50) ▪Spørsmål – 10 min (11.50 – 12.00) ▪Lunsjpause – 30 min(12.00 – 12.30)

4 30/11/20154 Dagens program – etter lunsj ▪Litt mer om sjakkreglene, og hvordan spille sjakk – 30 min ▪Patt ▪Ørlitt om utvikling og spill i sentrum … ▪Sjakknotasjon – sjakkens «språk» (12.30 – 13.00) ▪Pedagogturneringen – 55 min(13.00 – 13.55) ▪Sette opp Berger-grupper ▪Spille tre ulike former for sjakk ▪Spørsmål – 5 min(13.55 – 14.00) ▪Utdeling av materiell(14.00 – 14.30)

5 30/11/20155 Bakgrunn for Skolesjakken

6 Skolesjakk i verden ▪EU-direktiv har i mars 2012 anbefalt at medlemsland skal bruke sjakk som pedagogisk metode i skoler. ▪Danmark driver med skolesjakk under mottoen ”Skoleskak rocks!” 250 skolesjakklubber. Fokus på ”problemområdet”. ▪New York har 16 000 barn i ”Chess in the Schools”. Bare skoler i ”problemområder”. Mål å få inn flere minoritetsgrupper på college. ▪Tyrkia har 2,2 millioner barn i skolesjakk. 40 000 lærere har blitt utdannet til sjakkinstruktører. 30/11/20156

7 Historie skolesjakk i Norge ▪Tradisjon over deler av landet siden 50- og 60-tallet. Stor oppslutning på ganske mange steder ▪Første NM for folkeskolelag ble arrangert i 1957, av Norges Sjakkforbunds første Utvalg for skolesjakk ▪Arrangeres årlig KM og NM for barneskolelag og for ungdomsskolelag ▪Ca. 150 av Norges 3000 grunnskoler fikk et tilbud om sjakk før SkoleSjakken startet, mange av dem på SFO. 26.08.20167

8 Prosjektet SkoleSjakken ▪http://skolesjakken.no/http://skolesjakken.no/ Delvis inspirert av og med oversatt materiell fra svenske «Schack i skolan»: ▪«Det er lettere å lære en pedagog sjakk enn å lære en sjakkspiller pedagogikk!» -Jesper Hall (prosjektleder for Schack i skolan i Sveriges Schackförbund) 30/11/20158

9 SkoleSjakken ▪Ca. 100 skoler i pilotfylkene Rogaland og Sogn og Fjordane ▪Nå starter vi i Troms, Hordaland, Finnmark og Nordland 30/11/20159

10 Altibox Norway Chess skoleturnering 2016

11 Skoleturnering på Bærland skole i Rogaland

12 «Gevinster ved sjakk» ▪Sjakk er en inkluderende aktivitet der alle kan delta (ofte engasjement og mulighet for elever som ikke lykkes med alt mulig!) ▪Barn som spiller sjakk på skolen, utvikler: ▪konsentrasjons- og hukommelsesevnen ▪kreativiteten ▪sansen for logisk og kritisk tenkning ▪erfaring i problemløsning og visualisering ▪høflighet og respekt for hverandre 30/11/201512

13 Dessuten… ▪Alt skjer i lekens form! ▪Sjakk er enkelt å utøve i klasserommet! ▪En lek- og spillaktivitet uten bruk av display eller skjerm ▪Sjakk er billig! ▪Sjakk er et verdensspråk! 30/11/201513

14 Anne ▪«Hele havet stormar» - Jeg kan jo ikke undervise i sjakk, sa den svenske læreren bestemt. Hva skjedde? 30/11/201514

15 Spørsmål til det som er gjennomgått så langt? 30/11/201515

16 Kaffe 30/11/201516

17 Sjakklederavtale / Skolesjakklag (SSL) ▪Det tilbys to ulike former for avtaleinngåelse for SkoleSjakkens deltagelse. Begge avtalene har som hovedhensikt å sikre god kommunikasjon gjennom prosjektåret, ved at skolen utnevner en person som hovedkontakt overfor SkoleSjakken. ▪Sjakklederavtale ▪Skolesjakklag ▪Økonomisk smart (bl.a. oppstartstilskudd) ▪Start her og nå: Én underskrift er nok! ▪Spørsmål  Ramya Inamder (USF), tlf. 21 60 81 22 / ramya@sjakk.no 30/11/201517

18 Vi lærer oss å spille sjakk ▪Brettet: 64 felter fra a1 til h8 ▪Brikkene, og hvordan de flyttes og slår: Hver spiller har: Konge, dronning, to tårn, to løpere, to springere, åtte bønder ▪Hvordan et sjakkparti spilles ▪Brikkenes verdi ▪Spillets mål: Sjakk matt 30/11/201518

19 Vi lærer oss å spille sjakk ROKADE: «Første skritt mot et velordnet liv» -Kongen i sikkerhet og tårnet i spill: NB: Rokade er lovlig når: 1)det ikke står noen brikke mellom kongen og tårnet 2)kongen eller tårnet ikke har vært flyttet tidligere i partiet 3)Kongen ikke flytter inn i en sjakk eller over et felt som er truet Utføres da slik: - Kongen flyttes to skritt mot tårnet - Tårnet flyttes deretter over kongen, til nabofeltet på den andre siden 30/11/201519

20 Forvandling på åttenderaden ▪Hvis en bonde kommer fram til sisteraden, forvandles den straks til en ny offiser, i de fleste tilfellene en dronning, men mulig også tårn, løper eller springer ▪Forvandling skjer uavhengig av hvilke brikker som ellers er slått ▪Teoretisk (bare teoretisk) kan en spiller ha ni dronninger! 30/11/201520

21 Sjakk matt – hva er det? ▪SJAKK heter det når kongen blir truet. ▪Kongen MÅ da straks reddes unna sjakken, hvis det er mulig. ▪TRE MULIGHETER for å redde kongen unna en sjakk (tre spørsmål): ▪Kan jeg flytte kongen? ▪Kan jeg slå brikken som sjakker? ▪Kan jeg sette en brikke imellom? (imellom kongen og brikken som sjakker?) 30/11/201521

22 Presentasjon av instruksjonsmateriellet ▪Perm 1: ▪Et fikst ferdig opplegg til hver leksjon når du ønsker det! ▪Går rolig fram, så alle er i stand til å følge opplegget ▪Oppgaver med diplomer ▪«Ukas luring» ▪Minst 50% spilling 30/11/201522

23 Hvordan underviser man i sjakk? ▪Først av alt: Det er enkelt å lære bort sjakk! ▪Barn synes dette er gøy! ▪Størstedelen av tida brukes til at deltagerne er i aktivitet ▪Sjakkmateriell ▪Leksjonsperm 30/11/201523

24 Organisering av klasserommet ▪«Langbordet» eller annet  Bord uten forstyrrende spilling ▪Spillebord ▪Demonstrasjonsbrettet ▪Whiteboard/ tavle/ flipover 30/11/201524

25 Grunnkonseptet for leksjonene i permen ▪Innledning og avslutning ved «langbordet» ▪Instruksjon ved demonstrasjonsbrettet ▪Oppgaver løses ved «langbordet» ▪Partier mot hverandre spilles på spillebordene ▪Mellom partiene kan barna løse oppgaver 30/11/201525

26 Vi lærer oss å spille sjakk ▪Tre varianter for spilling i forhold til tidsbruk: ▪Uten tidsbegrensning – barna får spille så lenge de vil ▪Bedømming – lærer vurderer og avgjør hvordan det endte ▪Tidsbegrensning med sjakklokke (kan settes inn etter behov) 30/11/201526

27 Etikette – seks «sjakkregler» 1.Stille (det blir morsommere, og sjakk er et tenkespill) 2.Instruktøren bestemmer (i turneringssituasjon – Turneringsleder) 3.Ta hverandre i hånda 4.Rørt brikke må flyttes 5.Sluppet brikke må stå 6.Rydd opp etter partiet (still opp brikkene igjen, eller rydd sammen) 30/11/201527

28 Ressursbanken ▪Instruktørmateriell i PDF: instruksjonsperm, diplomer, forslag til spill, Bergertabeller, osv. ▪http://www.skolesjakken.no/ressursbankenhttp://www.skolesjakken.no/ressursbanken Passord: sjakkforbundet ▪Følg gjerne bloggen vår http://blogg.skolesjakken.no/http://blogg.skolesjakken.no/ ▪Og følg oss gjerne på FaceBook: ▪https://www.facebook.com/SkoleSjakken/ 30/11/201528

29 Jenteandel ▪Mange jenter melder seg på, men mange faller også fra ▪Rollemodeller? ▪Hva vil du gjøre på din skole? 30/11/201529

30 Spørsmål? 30/11/201530

31 Lunsjpause

32 LITT MER SJAKK! 30/11/201532

33 Sjakk matt! Eller… ▪Patt ▪Når det er din tur og… ▪…kongen ikke står i sjakk ▪…kongen ikke har noen lovlige felter å gå til ▪…ingen andre trekk er mulige 30/11/201533

34 Oppgaver: Matt eller patt? 30/11/201534

35 Litt om fornuftig sjakkspilling… ▪Dette ligger nok utenom selve permen, men: Fornuftig (god) sjakkspilling starter med: -Utvikling av flere offiserer (men litt forsiktig med dronningen!) -Kamp om sentrum -I de fleste tilfeller rokade, og oftest kort rokade, kongen i sikkerhet! -Ikke spill unødvendige eller ufornuftige bondetrekk: Bøndene kan jo ikke gå tilbake! Angrip motstanderens brikker og pass på dine egne! 30/11/201535

36 Tips til egen sjakkleksjon ▪Fått noen gode tips i løpet av dagen? ▪Permen er fullstappet med tips. ▪Forslag: ▪Egen «sjakkbok» til elevene. (til notater og senere partier) ▪Tydelig begynnelse og slutt. ▪Minst 50% spilling. ▪Ideelt sett én del av rommet til læring og oppgaveløsing, og én del til spilling. ▪Sjakkhjørne med et brett oppstilt (SFO?). Ukas luring henges opp her. ▪Lagmatch mot en annen skole i slutten av terminen. ▪Utesjakk. 30/11/201536

37 Pedagogturneringen ▪Vi skal lære å sette opp en liten Berger-turnering. ▪Vi skal spille tre ulike former for sjakk. ▪«Springeren spiser» ▪«Rot i rekkene» ▪Vanlig sjakk (med eventuell bedømming) ▪Vi skal få en innføring i sjakknotasjon – «sjakkens språk». ▪Tips til egen sjakkleksjon. 30/11/201537

38 Bergerturnering ▪«Alle-mot-alle» ▪«3, 2, 1»- poengsystem 30/11/201538

39 Sjakknotasjon – «sjakkens språk» ▪Noterte partier kan bli gjennomgått og lært mye av! ▪Notering: Forbokstav på brikken som flyttes + feltet som brikken flytter til. ▪Unntak: For bonden skriver vi KUN feltet den flytter til. ▪Slag skrives med x (For eksempel Txb5 betyr at et tårn slår brikken som står på b5) ▪Kort rokade skrives: 0-0 ▪Lang rokade skrives: 0-0-0 30/11/201539

40 «Peters hjul» Lagsjakk med bytte av motspillere 30/11/201540

41 SkoleSjakken-teamet 30/11/201541

42 Avsluttende spørsmål? 30/11/201542