Sjakklærerkurs 1. Mål med kurset ▪Gi grunnleggende kunnskap om sjakk og sjakkinstruksjon for nybegynnere. ▪Gi grunnleggende kunnskap om hvordan et skolesjakklag.

Presentasjon om: "Sjakklærerkurs 1. Mål med kurset ▪Gi grunnleggende kunnskap om sjakk og sjakkinstruksjon for nybegynnere. ▪Gi grunnleggende kunnskap om hvordan et skolesjakklag."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sjakklærerkurs 1

2 Mål med kurset ▪Gi grunnleggende kunnskap om sjakk og sjakkinstruksjon for nybegynnere. ▪Gi grunnleggende kunnskap om hvordan et skolesjakklag fungerer (SSL). ▪Presentere en meny av sjakkinstruktørens arbeidsredskap. ▪Presentere instruksjonsmaterialet. ▪Presentere et utvalg praktiske øvelser. 2

3 Dagens program – før lunsj ▪Presentasjon – 50 min (09.00 – 09.50) ▪Bakgrunn for prosjektet – prosjektidéen ▪Hvorfor er sjakk bra for barn? ▪Hvordan oppretter man et skolesjakklag ▪Hvordan underviser man i sjakk? ▪Kaffe – 10 min (09.50 – 10.00) ▪Vi lærer oss å spille sjakk – 50 min (10.00 – 10.50) ▪Presentasjon av instruksjonsmaterialet – 30 min (10.50 – 11.20) ▪Spørsmål – 10 min (11.20 – 11.30) ▪Lunsj – 60 min(11.30 – 12.30) 3

4 Dagens program – etter lunsj ▪SkoleSjakkLag (SSL) – 5 min(12.30 – 12.35) ▪Sjakkmatt – hva er det? – 25 min(12.35 – 13.00) ▪Sjakk – et sosialt spill – 15 min(13.00 – 13.15) ▪Kaffe – 5 min(13.15 – 13.20) ▪Pedagogturneringen – 60 min(13.20 – 14.20) ▪Sette opp bergerturnering ▪Spille tre ulike former for sjakk ▪Sjakknotasjon – sjakkens «språk» ▪Tips til egen sjakkleksjon ▪Spørsmål – 10 min(14.20 – 14.30) 4

5 Bakgrunn for Skolesjakken 5

6 Skolesjakken ▪Ca. 150 av Norges 3000 grunnskoler tilbyr sjakk. ▪Norges Sjakkforbund kontaktet Sparebankstiftelsen DNB. ▪Læreres kommentarer fra Sverige: ▪«Vi vil ha mer sjakk!» ▪«Vi vil fortsette med sjakk på vår skole!» ▪«Sjakk er et perfekt pedagogisk verktøy!» ▪«Vi har fått et bedre klima i klasserommet!» 6

7 Sjakk som pedagogisk verktøy ▪Gir sosiale gevinster ▪Konsentrasjonsevne ▪Matematisk forståelse ▪Logisk tenking ▪Mønstergjenkjennelse ▪Fantasi ▪Leseforståelse ▪Teoretiske kunnskaper som anvendes i en praktisk situasjon ▪«Det er lettere å lære en pedagog sjakk enn å lære en sjakkspiller pedagogikk!» - Jesper Hall Sveriges Schackförbund 7

8 Dessuten… ▪Alt skjer i lekens form! ▪Sjakk er enkelt å utøve i klasserommet! ▪Sjakk er billig! 8

9 Hvordan starte skolesjakklag (SSL) ▪Start her og nå: Én underskrift er nok! ▪Alt gjøres på nett  www.skolesjakken.nowww.skolesjakken.no 9

10 Hvordan underviser man i sjakk? - men først: Hvorfor? 10

11 Gevinster ved sjakk ▪Sjakk er en inkluderende aktivitet der alle kan delta ▪Barn som spiller sjakk på skolen, utvikler: ▪konsentrasjons- og hukommelsesevnen ▪kreativiteten ▪sansen for logisk og kritisk tenkning ▪kunnskap innen problemløsning og visualisering ▪matematikk-, lese- og språkferdighetene 11

12 Hvordan underviser man i sjakk? ▪Først av alt: Det er enkelt å lære bort sjakk! ▪Barn syns dette er gøy! ▪Sjakkmateriell ▪Veiledningsperm 12

13 Organisering av klasserommet ▪Langbordet  Ingen spilling ▪Spillebord ▪Demonstrasjonsbrettet ▪Whiteboard/tavle 13

14 Anne ▪«Hele havet stormar» 14

15 Grunnkonseptet for leksjonene ▪Innledning og avslutning ved langbordet ▪Instruksjon ved demonstrasjonsbrettet ▪Oppgaver løses ved langbordet ▪Partier mot hverandre spilles på spillebordene ▪Mellom partiene kan barna løse oppgaver 15

16 Spørsmål til det som er gjennomgått så langt? 16

17 Kaffe 17

18 Vi lærer oss å spille sjakk ▪Tre varianter: ▪Uten begrensning – barna får spille så lenge de vil ▪Bedømming – partiet avgjøres ved poengvurdering ▪Med sjakklokke 18

19 Vi lærer oss å spille sjakk ▪Brikkenes oppstilling og gang ▪Etikette – seks «sjakkregler» ▪Hva skjer når motstanderen truer kongen min? ▪«Sjakk!» ▪(«Sjakkmatt» tar vi etter pausen) ▪Spille «Bondesjakk» 19

20 Presentasjon av instruksjonsmaterialet ▪Perm 1 ▪Det essensielle er at man har et fikst, ferdig opplegg til hver leksjon om man ønsker det! ▪Går rolig fram, så alle er i stand til å følge opplegget ▪Oppgaver med diplomer ▪«Ukas luring» ▪Minst 50% spilling 20

21 Spørsmål? 21

22 Lunsj 22

23 SkoleSjakkLag (SSL) ▪Hvordan stifter man det? ▪Økonomisk smart ▪Men husk: Det er ingen tvang! 23

24 Sjakkmatt – hva er det? ▪De tre sjakkmattspørsmålene ▪Kan jeg flytte kongen? ▪Kan jeg slå brikken som sjakker? ▪Kan jeg sette en brikke imellom kongen og brikken som sjakker? 24

25 Sjakkmatt! Eller… ▪Patt ▪Når det er din tur og… ▪…kongen ikke står i sjakk ▪…kongen ikke har noen lovlige felter å gå til ▪…ingen andre trekk er mulige 25

26 Oppgaver: Matt eller patt? 26

27 Sjakk – et sosialt spill ▪ALLE kan spille sjakk på like vilkår ▪ALLE som kan sjakkspråket kan prate med hverandre ▪Ulike former for lagsjakk kan settes opp som turneringer 27

28 Jenteandel ▪Mange jenter melder seg på, men mange faller fort fra ▪Rollemodeller ▪Hva vil du gjøre på din skole? ▪https://www.youtube.com/watch?v=ZW2xaibyao0https://www.youtube.com/watch?v=ZW2xaibyao0 28

29 Peters hjul 29

30 Pedagogturneringen ▪Vi skal lære å sette opp en Berger-turnering. ▪Vi skal spille tre ulike former for sjakk. ▪«Springeren spiser» ▪«Rot i rekkene» ▪Vanlig sjakk (med bedømming) ▪Vi skal få en innføring i sjakknotasjon – «sjakkens språk». ▪Tips til egen sjakkleksjon. 30

31 Bergerturnering ▪«Alle-mot-alle» ▪«3, 2, 1»-system 31

32 Sjakknotasjon – «sjakkens språk» ▪Gjør at man kan kommunisere på tvers av landegrensene. ▪Forbokstav på brikken + feltet brikken flytter til. ▪Unntak: For bonden skriver vi KUN feltet den flytter til. 32

33 Tips til egen sjakkleksjon ▪Fått noen tips i løpet av dagen? ▪Permen er fullstappet med tips. ▪Forslag: ▪Egen «sjakkbok» til elevene. ▪Tydelig begynnelse og slutt. ▪Minst 50% spilling. ▪Ha en del av rommet til oppgaveløsing, og en del til spilling. ▪Sjakkhjørne på SFO med et brett oppstilt. Ukas luring henges opp her. ▪Legg opp til en lagmatch mot en annen skole i slutten av terminen. ▪Utesjakk. 33

34 SkoleSjakken-teamet 34

35 Avsluttende spørsmål? 35