Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

ARK1000 9. september. HovedtradisjonEpistemologisk ideal ”Teoretisk blikk” Valg av ”stor fortelling” Evolusjon, diffusjon, migrasjon Nomotetisk eller.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "ARK1000 9. september. HovedtradisjonEpistemologisk ideal ”Teoretisk blikk” Valg av ”stor fortelling” Evolusjon, diffusjon, migrasjon Nomotetisk eller."— Utskrift av presentasjonen:

1 ARK september

2 HovedtradisjonEpistemologisk ideal ”Teoretisk blikk” Valg av ”stor fortelling” Evolusjon, diffusjon, migrasjon Nomotetisk eller idiografisk KULTURHISTORISK / NORMATIV ARKEOLOGI Induktiv Positivisme Diffusjon Migrasjon (samfunns- endring, ”evolusjon” via ytre påvirkning) Idiografisk PROSESSUELL ARKEOLOGI / ”NY-ARKEOLOGI” Deduktiv Positvisme Systemteori ObjektivistiskFunksjonalisme Struktur- funksjonalisme Evolusjon via indre utvikling Nomotetisk TIDLIG POST- PROSESSUELL ARKEOLOGI Hermeneutikk (Collingwood) Subjektivistisk (overveiende, men ikke bare) Egentlig anti- ”stor fortelling”, men inspirert av strukturalisme strukturmarxisme strukturasjons- og praksisteori Feministisk kritikk (Kritikk av evolusjonisme) Idiografisk SENERE POST- PROSESSUELL ARKEOLOGI Hermeneutikk (Gadamer) Fenomenologi Overlappende Det samme som over, men økt fokus på forståelse av materiell kultur, og bestrebelser på å komme vekk fra materiell kultur som tekst (”tekstmetaforen”) Overlappende

3 Funksjonalisme, kort om bakgrunn: Samlebetegnelse for beslektede retninger i tradisjon fra Durkheim (sosiologi), Radcliffe-Brown og Malinowski (sosialantropologi) Funksjonalistisk tankegods anvendt av prosessuelle arkeologer, men også anvendt tidligere, for eksempel av den norske arkeologen A.W. Brøgger i første halvdel av 1900-tallet

4 Funksjonalisme, kort om innhold: Samfunnet, eller kollektivet bærer i seg en overindividuell, eller utenom-menneskelig ”fornuft” i forhold til ulike behov (primære tekniske, økonomiske, sosiale). Handling forstått som (”fornuftig”) adferd, dvs. at det egentlige formålet bak en handling har å gjøre med behovene, uansett hva individet måtte tenke om sin handling. Samfunnsinstitusjonene, og samfunnsendring forstås i forhold til disse behovene. Prosessuell arkeologi mest opptatt av ”behovet” sosiale systemer har for å opprettholde balanse med miljøet, jfr. systemteori, kulturøkologi, explanatory / predictive models (site catchment-analyse). Materielle funn = fortidig adferd. Adferd kan leses direkte ut av materialet, forutsatt at man nærmer seg materialet med de ”riktige” hypotesene og metodene (altså regner man ikke med noe fortolkende aspekt).

5 Studiet av generelle forløp: Fokus på den generelle måten å leve som band (norsk: ’band’ el. ’horde’), tribe / segmentary society (’stamme’ / ’segmentert’ samf.), chiefdom (’høvdingdømme’) og stat(e) – og (de funksjonalistiske) mekanismene som lå bak endring fra ett stadium til det neste. Fra: Renfrew, C. & Bahn, P. 1991: Archaeology. Theories, Methods and Practice. London: Thames & Hudson, s. 155

6 Men… …man er ikke nødvendigvis funksjonalist selv om man studerer redskapers funksjon, og er opptatt av teknologi (jfr. metoder som refitting, funksjons-/ slitesporsanalyse og eksperimentell arkeologi).

7 HovedtradisjonEpistemologisk ideal ”Teoretisk blikk” Valg av ”stor fortelling” Evolusjon, diffusjon, migrasjon Nomotetisk eller idiografisk KULTURHISTORISK / NORMATIV ARKEOLOGI Induktiv Positivisme Diffusjon Migrasjon (samfunns- endring, ”evolusjon” via ytre påvirkning) Idiografisk PROSESSUELL ARKEOLOGI / ”NY-ARKEOLOGI” Deduktiv Positvisme Systemteori ObjektivistiskFunksjonalisme Struktur- funksjonalisme Evolusjon via indre utvikling Nomotetisk TIDLIG POST- PROSESSUELL ARKEOLOGI Hermeneutikk (Collingwood) Subjektivistisk (overveiende, men ikke bare) Egentlig anti- ”stor fortelling”, men inspirert av strukturalisme strukturmarxisme strukturasjons- og praksisteori Feministisk kritikk (Kritikk av evolusjonisme) Idiografisk SENERE POST- PROSESSUELL ARKEOLOGI Hermeneutikk (Gadamer) Fenomenologi Overlappende Det samme som over, men økt fokus på forståelse av materiell kultur, og bestrebelser på å komme vekk fra materiell kultur som tekst (”tekstmetaforen”) Overlappende

8 Etno-arkeologisk erfaring ga arkeologene grunn til å tenke: Samfunn og endring mer som kulturspesifikke historiske forløp Materiell kultur ikke lenger bare som praktisk nytte, men symbolske og kommunikative tegn i sosiale prosesser

9 HovedtradisjonEpistemologisk ideal ”Teoretisk blikk” Valg av ”stor fortelling” Evolusjon, diffusjon, migrasjon Nomotetisk eller idiografisk KULTURHISTORISK / NORMATIV ARKEOLOGI Induktiv Positivisme Diffusjon Migrasjon (samfunns- endring, ”evolusjon” via ytre påvirkning) Idiografisk PROSESSUELL ARKEOLOGI / ”NY-ARKEOLOGI” Deduktiv Positvisme Systemteori ObjektivistiskFunksjonalisme Struktur- funksjonalisme Evolusjon via indre utvikling Nomotetisk TIDLIG POST- PROSESSUELL ARKEOLOGI Hermeneutikk (Collingwood) Subjektivistisk (overveiende, men ikke bare) Egentlig anti- ”stor fortelling”, men inspirert av strukturalisme strukturmarxisme strukturasjons- og praksisteori Feministisk kritikk (Kritikk av evolusjonisme) Idiografisk SENERE POST- PROSESSUELL ARKEOLOGI Hermeneutikk (Gadamer) Fenomenologi Overlappende Det samme som over, men økt fokus på forståelse av materiell kultur, og bestrebelser på å komme vekk fra materiell kultur som tekst (”tekstmetaforen”) Overlappende

10 De ”store fortellingene” mister sin rolle i ”post-moderne” tid Fra: Hastrup, K. 1999: Viljen til viden. En humanistisk grundbog. København, s. 160

11 Den prosessuelle arkeologen Lewis Binfords inndeling i gjenstandskategorier (fra Olsen, B 1997: Fra ting til tekst. Oslo: Universitetsforlaget, s. 178): Teknomiske gjenstander er praktiske redskap (teknologi) som er direkte forbundet med bruk i det omgivende naturmiljøet, som piler, skarpere og kniver. Dette omfatter de langt fleste gjenstandene i et arkeologisk materiale. Sosio-tekniske gjenstander er gjenstander som har sin viktigste funksjon i den sosiale sfæren av samfunnet. De har i liten grad praktisk nytte, men har som funksjon å vise eierens status. Eksempler på slike statussymboler kan være en kongekrone, en minkpels eller en stor og vakkert utsmykket skiferdolk. Ideo-tekniske gjenstander fungerer innenfor den åndelige og rituelle sfæren av samfunnet. Dette er gjenstander som verken har en praktisk verdi eller som signaliserer sosial status. Den primære betydningen til slike gjenstander ligger i deres religiøse eller åndelige innhold. Typiske eksempler er gudebilder og sjaman- trommer.

12 Den prosessuelle arkeologen Lewis Binfords inndeling i gjenstandskategorier (fra Olsen, B 1997: Fra ting til tekst. Oslo: Universitetsforlaget, s. 178): Teknomiske gjenstander er praktiske redskap (teknologi) som er direkte forbundet med bruk i det omgivende naturmiljøet, som piler, skarpere og kniver. Dette omfatter de langt fleste gjenstandene i et arkeologisk materiale. Sosio-tekniske gjenstander er gjenstander som har sin viktigste funksjon i den sosiale sfæren av samfunnet. De har i liten grad praktisk nytte, men har som funksjon å vise eierens status. Eksempler på slike statussymboler kan være en kongekrone, en minkpels eller en stor og vakkert utsmykket skiferdolk. Ideo-tekniske gjenstander fungerer innenfor den åndelige og rituelle sfæren av samfunnet. Dette er gjenstander som verken har en praktisk verdi eller som signaliserer sosial status. Den primære betydningen til slike gjenstander ligger i deres religiøse eller åndelige innhold. Typiske eksempler er gudebilder og sjaman- trommer.

13 En teknisk gjenstand kan være både praktisk, så vel som kommunikativ og ideologisk – på samme tid, eller gjenstandens mening endres over tid. © Morten Kutschera / Arkikon (www.arkikon.no)

14 Tidlig post-prosessuell erkjennelse: Fordi materiell kultur er meningsfulle fenomener bør materiell kultur være gjenstand for fortolkning. Studiet av meningsfulle fenomener hører inn under hermeneutikken.

15 HovedtradisjonEpistemologisk ideal ”Teoretisk blikk” Valg av ”stor fortelling” Evolusjon, diffusjon, migrasjon Nomotetisk eller idiografisk KULTURHISTORISK / NORMATIV ARKEOLOGI Induktiv Positivisme Diffusjon Migrasjon (samfunns- endring, ”evolusjon” via ytre påvirkning) Idiografisk PROSESSUELL ARKEOLOGI / ”NY-ARKEOLOGI” Deduktiv Positvisme Systemteori ObjektivistiskFunksjonalisme Struktur- funksjonalisme Evolusjon via indre utvikling Nomotetisk TIDLIG POST- PROSESSUELL ARKEOLOGI Hermeneutikk (Collingwood) Subjektivistisk (overveiende, men ikke bare) Egentlig anti- ”stor fortelling”, men inspirert av strukturalisme strukturmarxisme strukturasjons- og praksisteori Feministisk kritikk (Kritikk av evolusjonisme) Idiografisk SENERE POST- PROSESSUELL ARKEOLOGI Hermeneutikk (Gadamer) Fenomenologi Overlappende Det samme som over, men økt fokus på forståelse av materiell kultur, og bestrebelser på å komme vekk fra materiell kultur som tekst (”tekstmetaforen”) Overlappende

16 Hermeneutikk Meningsfulle fenomener

17 Forhistorisk materiell kultur (menneskeskapt materiell, ”sosiomaterie”) Forhistorisk landskap Skriftlige kilder Fortidsmennesket

18 Hermeneutikk Meningsfulle fenomener: Fenomener som må fortolkes for å kunne bli forstått. Til det trengs det en: Forforståelse

19 Forhistorisk steinteknologi / avfall fra produksjon av redskaper. Lokalitet i Nesseby k. Finnmark Foto: Ingrid Fuglestvedt

20 Teltringer fra Store Myrvatn, Gjesdal k. og Store Fløyrlivatn, Forsand k. Rogaland Fra: Bang-Andersen, S. 2003: Encircling the living space of Early Postglacial reindeer hunters in the interior of Southern Norway. In: Larsson, L. et al. (eds.): Mesolithic on the Move. Oxford: Oxbow Books, Fig

21 Sosiale forhold og flinthåndverk Fra: Eriksen, B. Valentin 2000: ”Sqeezing blood from stones” – flintoldsagernes vidnesbyrd om social struktur, subsistensøkonomi og mobilitet i ældre stenalder. I: Eriksen, B.Valentin (red.): Flintstudier. En håndbog i systematiske analyser av flintinventarer. Århus: Aarhus Universitetsforlag, Fig.4, s. 241.

22 Vingenfeltet, Bremanger, Sogn og fjordane. Fra: Bakka, Egil 1973: Om alderen på veideristningane. Viking XXXVII, Fig. 8.

23 Østfold i senglasial / tidlig postglasial tid. Fra: Pedersen, E.A., Stylegar, F.-A. & Norseng, P.G. 2003: Øst for folden. Sarpsborg

24 Motiv fra Karlebotn, Nesseby k. Finnmark Foto: Ingrid Fuglestvedt

25 Menneske(kropper) Helleristning fra Båhuslen Foto: Ingrid Fuglestvedt

26 Megalittgrav fra Båhuslen Foto: Ingrid Fuglestvedt

27 Det konkrete menneske(kroppen) Fra: Eriksen, Thomas Hylland 1993: Små steder – STORE SPØRSMÅL. Innføring i sosialantropologi. Oslo: Universitetsforlaget.

28 Hermeneutikk Meningsfulle fenomener: Fenomener som må fortolkes for å kunne bli forstått ForforståelseKontekst

29 Forståelse og kontekst Meningsfulle fenomener kan bare fortolkes innenfor en kontekst, for eksempel: – den historiske, den sosiale, den kulturelle, den psykologiske, den kroppslige, den materielle …. etc.

30 Hermeneutikk Meningsfulle fenomener: Fenomener som må fortolkes for å kunne bli forstått ForforståelseKontekst Den hermeneutiske sirkel

31 Hermeneutikk Meningsfulle fenomener: Fenomener som må fortolkes for å kunne bli forstått Forforståelse Den hermeneutiske sirkel Horisont

32 Horisonten Det er umulig å komme utenom mening; mennesket sanser aldri ”rent” – det finnes ikke noe originalt, eller ”naturlig” lag av mening under den meningen som verden forstås igjennom! Forklaring og forståelse av en tolkning vil alltid måtte baseres på andre fortolkninger, m.a.o. henviser tolkninger til andre tolkninger i en ”uendelig” vev av meningsdannelse.

33 Hermeneutikk Meningsfulle fenomener: Fenomener som må fortolkes for å kunne bli forstått Forforståelse Den hermeneutiske sirkel… eller den hermeneutiske spiral, eller den hermeneutiske dialektikk Horisont

34 HovedtradisjonEpistemologisk ideal ”Teoretisk blikk” Valg av ”stor fortelling” Evolusjon, diffusjon, migrasjon Nomotetisk eller idiografisk KULTURHISTORISK / NORMATIV ARKEOLOGI Induktiv Positivisme Diffusjon Migrasjon (samfunns- endring, ”evolusjon” via ytre påvirkning) Idiografisk PROSESSUELL ARKEOLOGI / ”NY-ARKEOLOGI” Deduktiv Positvisme Systemteori ObjektivistiskFunksjonalisme Struktur- funksjonalisme Evolusjon via indre utvikling Nomotetisk TIDLIG POST- PROSESSUELL ARKEOLOGI Hermeneutikk (Collingwood) Subjektivistisk (overveiende, men ikke bare) Egentlig anti- ”stor fortelling”, men inspirert av strukturalisme strukturmarxisme strukturasjons- og praksisteori Feministisk kritikk (Kritikk av evolusjonisme) Idiografisk SENERE POST- PROSESSUELL ARKEOLOGI Hermeneutikk (Gadamer) Fenomenologi Overlappende Det samme som over, men økt fokus på forståelse av materiell kultur, og bestrebelser på å komme vekk fra materiell kultur som tekst (”tekstmetaforen”) Overlappende

35 Hermeneutikk i tidlig post-prosessuell arkeologi (Collingwood) Idealet er å ”leve seg inn i”, og å ”tenke seg inn ”i den forhistoriske kontekst (jfr. kontekstuell arkeologi), eller snarere i det forhistoriske menneskets situasjon og intensjoner. Hver kontekst er historisk spesifikk. Forforståelsen står i veien for innlevelsen. Kritiske punkter: Denne hermeneutikken har et ideal om å avdekke den forhistoriske virkeligheten akkurat slik den så ut for individet. Denne kan man finne, bare man lever seg godt nok inn i situasjonen. Denne hermeneutikken forutsetter en idiografisk og subjektivistisk forståelse uten å se at den likevel forutsetter at forskeren må ha generell innsikt. Med dette reduseres i grunnen fortidsmennesket til noe generelt, og mister paradoksalt nok sin historisitet. Tidlige hermeneutikere har et subjektivistisk ideal, men den uforutsette konsekvensen blir objektivistisk.

36 Hermeneutikk i senere post-prosessuell arkeologi (Gadamer) Restituering av forforståelsen. Forskerens forforståelse og egen kontekst blir ansett som en helt nødvendig og viktig forutsetning for å oppnå forståelse. Restituering av forforståelsen som fordom (prejudice), eller for-dom (pre-judgement). Forskerens forforståelse justeres i møte med det fremmede. Den hermeneutiske dialektikken sørger for en stadig utvidet forståelse. Overlappende horisonter, en dialektikk mellom partikulære og generelle vurderinger. Forståelsen av fortiden kan aldri sammenfalle med fortidsmenneskets, men forskeren har til gjengjeld et annet overblikk.

37 Hastrup, Kirsten 1999: Viljen til viden. København: Gyldendal, s. 166

38 Forholdet mellom det generelle og det spesielle / det nomotetiske og idiografiske Hastrup, K (s. 25): ”Pointen er at de humanistiske videnskaber konstant befinder sig i dette spændingsfelt mellom enhed og mangfoldighed. Der er konjunkturer og skiftende overbevisninger, men det er ikke muligt at træffe et endeligt valg mellem det idiografiske og det nomotetiske, det partikulære og det generelle, uden samtidig at tabe en væsentlig del av objektets særlige kvalitet : det specifikt menneskelige, både i sin mangfoldighed og sin universalitet. Et af de perspektiver, der har forsøkt at fastholde dette dobbeltblik, er det hermeneutiske, som også afspejler humanismens grunnleggende transformationer.

39 Materiell kultur som meningsfulle fenomener: Teknologi (framstilling og bruk av redskaper) som integrert i andre aspekter av samfunnet, spesielt det sosiale Ting som symbol / tegn (”strukturalistisk” inspirert) -i symbolsk kommunikasjon (sosial, etnisk identitet) -i forhandling om makt ”sosiale diskurser” Materiell kultur som middel (”strukturmarxistisk” inspirert) -som middel til økt politisk / religiøs / iedologisk makt -som ideologisk tilsløring Materiell kultur som agenter og gjenstandsbiografier

40 Fra første side i: Eriksen, Thomas Hylland 1993: Små steder – STORE SPØRSMÅL. Innføring i sosialantropologi. Oslo: Universitetsforlaget. Bygger på artikkel av: Sharp, Lauriston 1974[1952]: Steel Axes for Stone Age Australians. In: Cohen, Yehudi A. (ed.): Man in Adaptation: The Cultural Present. Chicago: Aldine. STÅLØKSENE OG DEN TAPTE USKYLD På nordøstkysten av Australia levde et folk ved navn yir yoront. I likhet med mange andre australske folkegrupper førte de en tilværelse som etter vår målestokk synes enkel og primitiv. Mennene gikk på jakt, kvinner og barn ble igjen i nærheten av boplassen for å sanke røtter, smådyr og annet spiselig. Av og til dro de på fiske i sine uthulte trestammer. Yir yorontene kjente til andre folk som hadde bedre trebåter, men av hensyn til forfedreåndene, som de hadde dyp respekt for, forsøkte de ikke å skaffe seg slike båter. Ett av yir yorontenes viktigste arbeidsredskaper var steinøkser, som de blant annet lagde båter med. Øksebladene av flint kjøpte de av en nabogruppe de handlet med, en gruppe som hadde spesialisert seg på å tilvirke slike økseblader. Det var bare voksne menn som hadde lov til å eie økser. På 1920-tallet fikk yir-yoront-folket besøk av en gruppe misjonærer som slo leir i nærheten. Foruten Guds ord brakte misjonærene med seg et teknisk hjelpemiddel de mente yir yorontene kunne ha god bruk for: en ståløks. Faktisk ikke bare én, men en hel kasse ståløkser. Alle på boplassen fikk hver sin ståløks; menn, kvinner, gamle og ungdommer. Dermed så det ut til at ett av gruppens stadig tilbakevendende problemer var løst, nemlig mangelen på økser og behovet for stadig å handle til seg nye økseblader. Slik gikk det ikke. I stedet for å bringe lykke og velstand førte ståløksene til konflikt og tragedie i det lille samfunnet. For det var ikke bare snakk om en teknisk nyvinning, men om en gjenstand som ved sitt blotte nærvær snudde opp ned på det meste. Nå som alle kunne ha sine egne økser, ble det slutt på at kvinnene respekterte sine menn og de yngre de eldre – steinøksene, mennenes eksklusive eiendom, hadde vært selve symbolet på voksne menns autoritet. Det ble også slutt på det vennskapelige forholdet til nabofolket de tidligere hadde kjøpt økseblader av, og nå var det plutselig fare for krig. Dessuten fikk yir-yoront-folket alvorlige problemer i sitt forhold til verdensaltet og det hinsidige: Tidligere hadde alle ting hatt sin faste plass i deres verden, som også var forfedrenes verden. Denne verdenen var full – fylt av alle tingene forfedrene hadde overlatt dem fra den fjerne og disige fortiden de selv tilhørte, og som det ville være risikabelt og overmodig å bryte med. Lite visste misjonærene om hvilke destruktive krefter de var med på å utløse, hvilke usynlige indre sammenhenger i yir yoront-kulturen de rørte ved, da de gjorde dem den vennlige tjenesten å forbedre deres teknologi. Denne boken handler om slike sammenhenger.

41 HovedtradisjonEpistemologisk ideal ”Teoretisk blikk” Valg av ”stor fortelling” Evolusjon, diffusjon, migrasjon Nomotetisk eller idiografisk KULTURHISTORISK / NORMATIV ARKEOLOGI Induktiv Positivisme Diffusjon Migrasjon (samfunns- endring, ”evolusjon” via ytre påvirkning) Idiografisk PROSESSUELL ARKEOLOGI / ”NY-ARKEOLOGI” Deduktiv Positvisme Systemteori ObjektivistiskFunksjonalisme Struktur- funksjonalisme Evolusjon via indre utvikling Nomotetisk TIDLIG POST- PROSESSUELL ARKEOLOGI Hermeneutikk (Collingwood) Subjektivistisk (overveiende, men ikke bare) Egentlig anti- ”stor fortelling”, men inspirert av strukturalisme strukturmarxisme strukturasjons- og praksisteori Feministisk kritikk (Kritikk av evolusjonisme) Idiografisk SENERE POST- PROSESSUELL ARKEOLOGI Hermeneutikk (Gadamer) Fenomenologi Overlappende Det samme som over, men økt fokus på forståelse av materiell kultur, og bestrebelser på å komme vekk fra materiell kultur som tekst (”tekstmetaforen”) Overlappende

42 Strukturalisme, kort om bakgrunn: Bygger på Saussures semiotikk (=læren om tegn og deres struktur) Strukturalisme som kulturteori: Levi-Strauss’ (sosialantopologi), Barthes (litteraturvitenskap) Anvendt i arkeologi på 60- og 70-tallet av Leroi-Gourhan og Lewis-Williams (altså før post-prosessuell arkeologi)

43 Strukturalisme, kort om innhold: Studiet av tegn, også ikke-språklige; slektskap, matskikker, myter og materiell kultur Tegnene studeres som om de var språklige tegn, jfr. ”tekstmetaforen”, eller ”materiell kultur som tekst” Materielle tegn har en grammatikk (slik som språket) Mennesket handler etter en ubevisst (overindividuell) grammatikk, for eksempel i sin omgang med materielle tegn Mennesket tenker i binære opposisjoner; tegnet får sin mening gjennom sin motsetning, eksempelvis –Mann - kvinne –Dag - natt –Lys – mørke –Tørt – vått

44 Tegnets struktur som todelt Det språklige tegnet: Forholdet mellom tegnet og det tegnet (språklyden) henviser til (betydningen/meningen) er tilfeldig. ’reinsdyr’ signifikant (’signifier’) henvisningen, nemlig til et bestemt pels- og gevirkledd klovdyr signifikat (’signified’)

45 Tegnets todelte struktur overført på materiell kultur Det materielle tegnet: Det materielle / symbolske tegnet henviser til en betydning /mening som ikke er fullt så tilfeldig som tilfellet er med språklige tegn. Materiell kultur har et praktisk / teknologisk aspekt. Men i tillegg til det teknologiske kan det få mange (og uforutsigbare) betydninger. Materielle tegn er potensielt mangetydige, og utydelige, og derfor effektive som kommunikative tegn. selve reinsdyret som materielt eller symbolsk tegn signifikant (’signifier’) henvisning til meningsinnhold signifikat (’signified’)

46 ’Reinsdyr’ -Denotativ betydning = den direkte henvisningen til dyret -Konnotativ betydning = henvisning til et større meningsunivers Merk: De materielle symbolene i bildene over og under korresponderer ikke nødvendigvis til hhv. denotativ eller konnotativ betydning. Begge motiver kan ha begge kvaliteter, alt etter sammenhengen de opptrer i. Foto over: Ingrid Fuglestvedt Under: Leiknes, Nordland, fra: Gjessing, G. 1932: Arktiske helleristninger i Nord-Norge. Oslo: Instituttet for sammenlignende kulturforskning, Pl. VIII

47 ”Kultpæl” fra Stellmoor, ca BP

48 HovedtradisjonEpistemologisk ideal ”Teoretisk blikk” Valg av ”stor fortelling” Evolusjon, diffusjon, migrasjon Nomotetisk eller idiografisk KULTURHISTORISK / NORMATIV ARKEOLOGI Induktiv Positivisme Diffusjon Migrasjon (samfunns- endring, ”evolusjon” via ytre påvirkning) Idiografisk PROSESSUELL ARKEOLOGI / ”NY-ARKEOLOGI” Deduktiv Positvisme Systemteori ObjektivistiskFunksjonalisme Struktur- funksjonalisme Evolusjon via indre utvikling Nomotetisk TIDLIG POST- PROSESSUELL ARKEOLOGI Hermeneutikk (Collingwood) Subjektivistisk (overveiende, men ikke bare) Egentlig anti- ”stor fortelling”, men inspirert av strukturalisme strukturmarxisme strukturasjons- og praksisteori Feministisk kritikk (Kritikk av evolusjonisme) Idiografisk SENERE POST- PROSESSUELL ARKEOLOGI Hermeneutikk (Gadamer) Fenomenologi Overlappende Det samme som over, men økt fokus på forståelse av materiell kultur, og bestrebelser på å komme vekk fra materiell kultur som tekst (”tekstmetaforen”) Overlappende

49 Strukturmarxisme, kort om bakgrunn: Bygger på Marx’ historiske materialisme Økt fokus på ideologi Knyttet til navn som Bloch, Rowlands, Friedman (antropologi) og Hedeager, Kristiansen (nordisk arkeologi)

50 Strukturmarxisme, kort om innhold: Fokus på ”overbygningen” i Marx’ samfunnsmodell Ideologi som (noens) forsøk på å fordreie, tilsløre eller maskere virkeligheten for å oppnå makt –Maskering av konflikter –Naturliggjøring av maktposisjoner og den sosiale orden Materiell kultur er ansett som et effektivt middel i slike prosesser, nettopp fordi materielle tegn er mangetydige

51 Studiet av makt og sosiale diskurser: Ofte knyttet til gravarkeologi og / eller monumentalisme Øverst: Senmesolittisk grav fra Dragsholm, Sjælland (hentet fra Arkæologisk håndbog. København: Politiken 1979, s. 53. Nederst: Storhauger fra vikingtid, Jelling, Jylland (hentet fra: Birkebæk, F. 1983: Danmarkshistorien / Vikingetiden 2. København: Sesam, s. 98.

52 Forholdet metode og teori?

53 Metode; eksempelvis klassifisering og kategorisering Fra: Renfrew, C. & Bahn, P. 1991: Archaeology. Theories, Methods and Practice. London: Thames & Hudson, s. 99

54 Metode i arkeologi Metode er ikke det samme som hermeneutikk / fortolkning Metode er de grep man gjør for å systematisere og kategorisere kildematerialet Metode er – sammen med tolkningsmessige grep – med på å avdekke og skape relevante mønstre i kildematerialet

55 Østfold i senglasial / tidlig postglasial tid. Fra: Pedersen, E.A., Stylegar, F.-A. & Norseng, P.G. 2003: Øst for folden. Sarpsborg

56 Metode på materialet fra Rørmyr II: Refitting Fra: Skar, B. & Coulson, S. 1987: The Early Mesolithic Site Rørmyr II. A Re-examination of the Høgnipen Sites, SE Norway. Acta Archaeologica Vol. 56 – 1985, Fig. 3

57 Metode på materialet fra Rørmyr II: Refitting Fra: Skar, B. & Coulson, S. 1987: The Early Mesolithic Site Rørmyr II. A Re-examination of the Høgnipen Sites, SE Norway. Acta Archaeologica Vol. 56 – 1985, Fig. 4

58 Metode på materialet fra Rørmyr II: Refitting Fra: Skar, B. & Coulson, S. 1987: The Early Mesolithic Site Rørmyr II. A Re-examination of the Høgnipen Sites, SE Norway. Acta Archaeologica Vol. 56 – 1985, Fig. 5

59 Metode Teori Spredningsanalyse Refitting Funksjons- og slitesporsanalyse Chaîne opératoire Artefaktene er elementer i en dynamisk menneskelig handlingskjede bestående av flere sekvenser

60 Chaîne opératoire: sekvenser Fra: Eriksen, B. Valentin 2000: ”Chaîne opératoire” – den operative proces og kunsten at tænke som en flinthugger. I: Eriksen, B.Valentin (red.): Flintstudier. En håndbog i systematiske analyser av flintinventarer. Århus: Aarhus Universitetsforlag, Fig.1, s. 81.

61 Hawkes’ ”ladder of inference” (slutningsstige) Aspekter ved forhistoriske samfunn Muligheter for arkeologisk kunnskap (iflg. Hawkes ) Ideologiske forholdIkke mulig Sosiale forholdI enkelte tilfeller Teknologi og økonomiGode muligheter

62 Kunnskap om sosiale og ideologiske forhold… …medfører tettere integrasjon av teori og metode, dess ”mer teori”, dess mindre ”standardisert” metodebruk TeoriMetode

63 Avsluttende kommentar: Når du leser en arkeologisk tekst… Hva er forskerens utgangspunkt – eller forforståelse? Hvilke typer analogislutninger finnes i resonnementet? I hvilken grad finnes det elementer av ”de store foretellingene” (teorier), og i hvilken grad farger det forforståelse og metodevalg? Hvordan er forholdet mellom teori og metode? Hva er metoden? Hvilke logiske slutninger finnes? Finnes det noen logisk ugyldige slutninger? Finnes det noen ad-hoc-slutninger? Hvilke forhold tar forskeren for gitt, dvs. hvilke ting ligger implisitt? Hvordan er sammenhengen mellom forforståelsen og den endelige konklusjonen / tolkningen / ”teorien om”… Finnes en utdyping av forforståelsen, eller har prosessen ført til betydelige revisjoner?

64 Beskjed fra Ingrid: Jeg rakk ikke å ta for meg: -Strukturasjons- og praksisteori -Feministisk kritikk -Mer om nyere strømninger i studiet av materiell kultur -Fenomenologi I den grad disse tema dekkes av Johnson, vil jeg oppfordre dere til å lese her. Dersom de ikke dekkes av pensum, så ha heller disse tema i bakhodet inntil videre.

65 HovedtradisjonEpistemologisk ideal ”Teoretisk blikk” Valg av ”stor fortelling” Evolusjon, diffusjon, migrasjon Nomotetisk eller idiografisk KULTURHISTORISK / NORMATIV ARKEOLOGI Induktiv Positivisme Diffusjon Migrasjon (samfunns- endring, ”evolusjon” via ytre påvirkning) Idiografisk PROSESSUELL ARKEOLOGI / ”NY-ARKEOLOGI” Deduktiv Positvisme Systemteori ObjektivistiskFunksjonalisme Struktur- funksjonalisme Evolusjon via indre utvikling Nomotetisk TIDLIG POST- PROSESSUELL ARKEOLOGI Hermeneutikk (Collingwood) Subjektivistisk (overveiende, men ikke bare) Egentlig anti- ”stor fortelling”, men inspirert av strukturalisme strukturmarxisme strukturasjons- og praksisteori Feministisk kritikk (Kritikk av evolusjonisme) Idiografisk SENERE POST- PROSESSUELL ARKEOLOGI Hermeneutikk (Gadamer) Fenomenologi Overlappende Det samme som over, men økt fokus på forståelse av materiell kultur, og bestrebelser på å komme vekk fra materiell kultur som tekst (”tekstmetaforen”) Overlappende


Laste ned ppt "ARK1000 9. september. HovedtradisjonEpistemologisk ideal ”Teoretisk blikk” Valg av ”stor fortelling” Evolusjon, diffusjon, migrasjon Nomotetisk eller."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google