Det vurderende øyet.  Observasjon  Intervju  Spørreskjema  Logg  Valg av metode(r)  Etikk Kilder; Bjørndal 2002, Jacobsen og Thorsvik 1997,Johannesen.

Presentasjon om: "Det vurderende øyet.  Observasjon  Intervju  Spørreskjema  Logg  Valg av metode(r)  Etikk Kilder; Bjørndal 2002, Jacobsen og Thorsvik 1997,Johannesen."— Utskrift av presentasjonen:

1 Det vurderende øyet.  Observasjon  Intervju  Spørreskjema  Logg  Valg av metode(r)  Etikk Kilder; Bjørndal 2002, Jacobsen og Thorsvik 1997,Johannesen og Tufte 2002, Haavind 2001, Løkken og Søbstad1995,Repstad 1987,Wadel 1996, Widerberg 1995 og 2001.

2 Refleksjon og vurdering av egen praksis.  Aksjonsforskning; prøve ut ideer og hypoteser for å forbedre eller få økt kunnskap om praksis.  Aksjonslæring; en kontinuerlig lærings og refleksjonsprosess.  Utforskende partnerskap hvor målet er å forbedre praksis.

3 Hva er metode?  Er en femgangsmåte, et middel til å løse problemer og komme fram til ny kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener dette formålet, hører med i arsenalet av metoder. W.Aubert I: Hellevik 1991:14

4  Hvilken metode vi benytter vil alltid få betydning for hva vi vil finne.  Et perspektiv er en spesiell måte å å betrakte en skole på. Foreldreperspektiv, barneperspektiv, kvinneperspektiv osv.  Vi kan benytte oss av flere perspektiver, slik får vi fatt i flere sider ved ett fenomen.  Modeller er en forenklet beskrivelse av hvordan ulike fenomener henger sammen.

5 Kvantitative metoder.  Søker mest mulig presisjon.  Mange undersøkelsesenheter.  Systematisk og strukturert.  Ser etter gjennomsnitt og representativitet.  Atskilte variabler.  Er opptatt av årsak virkning samt forklaring.  Forskeren er tilskuer og manipulator.  Ser på undersøkelsespersonene som objekter.

6 Statistikk som bakgrunn eller begrunnelse for problemstilling

7 Kvantitative metoder forts.  Spørreskjema: 1.Avklare fenomenet og eventuelt dele dette opp i del fenomener. 2.Lage spørsmål som dekker alle fenomenene. 3.Sende/dele de ut 4. Behandle dataene statistisk. Eventuelt etterprøve spørsmålene. Eks: Likestilling i barnehagen Krever mye forarbeid og kunnskap om data/statistikk.

8 Kvalitative metoder  Ser mer etter hvordan fenomener framtrer, og forsøker å forså og formidle dette.  Ser etter helhetlige opplysninger og har derfor ofte færre enheter.  Ser etter det særegne ved fenomenet  Er nærere personene som undersøkes og kan være deltaker og aktør  Ser etter sammenhenger, strukturer og mønster.  Tilstreber et subjekt – subjekt forhold mellom forsker og informant

9 Kvalitative metoder forts.  Intervju: med faste eller åpne spørsmål. Mye om et lite område kalles dybdeintervju. Intervjue mange om lite – blir nesten som spørre skjema, men vi kan kontrollere om informantene forstår spørsmålet. Gruppe intervju: kan gjøres om et fenomen, eller bare få spørsmål. Her kan dere benytte overhead eller tavle for å skrive ned svarene. Det kan være lurt at informantene enten får spørsmålene på forhånd, eller at det settes av tid til å skriv/tenke før intervjuet starter.

10 Intervju forts.  Spørsmål om atferd  Spørsmål om holdninger eller verdier  Spørsmål om følelser  Spørsmål om kunnskap  Spørsmål om sansemessie opplevelser  Bakgrunnsspørsmål

11 Hvordan sikre seg et godt intervju:  Er spørsmålene knyttet til temaet og problemstillingen?  Er spørsmålene klare og utvetydige.  Er spørsmålene ledene?  Spør du om noe som ikke intervju personen har kvalifikasjoner til å svare på?  Er spørsmålene for intime? For hvem?  Er spørsmålene ladet dvs. at de uttrykker forventninger om et bestemt svar?

12 Husk på !  Still oppfølgingsspørsmål som; når hvem, hva hvilke. Be informanten utdype noe eller be om oppklaring eller presisering.  Spørsmålenes rekkefølge  Bruk gjerne både notater og båndopptaker  Lag prøveintervju for å unngå uklarheter.

13 Logg – tykke beskrivelser  Fyldige beskrivelser av hendelser i hverdagen.  Fremme den indre dialogen – ” hånden, øyet og håndens tilnærming til læring”. Vygotskij,Bruner og Eming

14 Hva lærer vi av logg;  Hva du allerede vet.  Hva du føler.  Hva du gjør og hvordan.  Hvorfor du handler som du gjør. Loggen kan også ha ulike sjangere som : beskrivende, fortolkende og reflekterende. Eller tema, følelser og reaksjoner. Det finnes ulike måter se for eksempel: Kruuse 1999.

15 Eksperimenter:  Det er sjelden man utsetter folk for eksperimenter, fordi det sjelden sier noe om hva de egentlig gjør. Test eller prøver er for eksempel en måte å gjøre det på.  Noe en kan gjøre som ligner er å ta tilfeldige personer og teste dem eller samle inn hva de har gjort. Dette kalles også mappe vurdering. Da analyseres materialet som samles innpå samme måte som et dokument.

16 Etnografiske studier:  Felt studier eller observasjoner.  Deltakende – åpen observasjon.  Ikke deltakende- åpen observasjon  Ikke deltakende – skjult observasjon. Observasjon er rik på detaljer, og fanger nyanser. Faren er at en går seg bort i detaljene.

17 Case – studier:  Studier av enkelt tilfeller.  Dybde  Bruk av flere metoder  Tidkrevende God metode til å se hva en organisasjon er god eller dårlig på. Følge en leder kan være en måte å gjøre dette på.

18 Metode triangulering;  Bruke flere metoder for å belyse et fenomen.(case)  Problemstillingen bestemmer metoden.  Spørreskjema- teste hypoteser og få tilstandsrapport.  Eksperimenter- finne årsakssammenhenger.  Etnografisk og intervju – beskrive det fra brukerens ståsted.

19 Skjevheter i vitenskapen  Forskerens alder,kjønn og etnisitet  Ideologiske komponenter- For eksempel: barnesyn  Androsentrisk – den hvite mannen som norm  Epistemologi= læren om kunnskap. Kunnskapsteori. Kunnskap om barn  Ontologi= læren om det som er; At barn finnes.

20 Objektivitet  Vitenskapelig legitimitet; Objektiv, universell, nøytrale metoder og teorier.  Metoder, metodologi og epistemologi og natur- kultur

21 Etikk:  Klargjøring av egen forforståelse.  Informere informantene – innhente tillatelser.  Være nøyaktig i innhentningen av informasjonen.  Anonymisering av informasjonen.  Få informantene til å godkjenne det du mener de har sagt – intervjue flere ganger.  Være flere om analysen og tolkningen av materialet - veiledning fra fagpersoner.

22 Påpeke det ufullendte.  En vitenskap som erkjenner at vi ikke er utelukkende subjektive eller objektive. Ikke selvbeskuende og ikke gudelik.  Det å ta høyde for at kunnskap er situert, og påpeke subjektets innflytelse på den vitenskapelige kunnskapsdannelsen, viser også universialitetens begrensning.