Fortellinger som metode.

Presentasjon om: "Fortellinger som metode."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fortellinger som metode.
Kilder; Birkeland 1998, Widerberg 1995, Wisløff 1998.

2 En beskrivelse av praktisk kunnskap
En beskrivelse av praktisk kunnskap. Er med på å gjøre praktisk kunnskap synlig og derfor mulig å reflektere over.

3 Hva er en fortelling? Fortellingen er en metode vi bruker for å ordne handlinger og hendelser slik at det blir et meningsfullt hele. Hva som ble gjort Når og hva som skjedde Hvem som gjorde det Hvordan det ble gjort Hvorfor.

4 Hva skal en god fortelling inneholde;
Minneverdige episoder, som lærer den fortellende.f. lærer noe vesentlig nytt om det å være f.lærer. Har f.læreren og barnet som hovedpersoner. Fanger inn oppmerksomheten til f. læreren.

5 Viser lærerens indre overveielser, hennes nølen eller rådvillhet, hvordan hun tar sjanser, hennes opplevelser av å lykkes eller misslykkes.

6 Tar med ordvekslinger, rommer detaljrikdom og er ofte i nåtid.
Skildrer læringssituasjonens uforutsigbarhet. Synliggjør etikk og moral i tanke og handling.

7 En fortelling handler ikke bare om handlinger, men også om deres betydning.
Tanken fullbyrdes ved å uttrykkes. (Merleu Ponty )

8 Barnefornemmelser. Fortellingen kan få fram barnehagen eller fenomener sett fra barns ståsted. Barn blir ofte utelatt i vurderingsarbeidet – er voksne redd for hva de har å si? Er vurdering et forsvar for egen praksis eller en kilde til ny kunnskap?

9 Ønske om; mest mulig. men også variert informasjon.
Beskrivende tilnærming- mangfoldig og tvetydig. Fortolkende– setter et fenomen inn i en meningssammenheng. Vurderende- et resultat av prioriteringer. Alle aspektene er nødvendig for å få fram et helhetlig bilde, men også nyansene. Eisner

10 Minnesarbeid . Ønsker å; være en ikke- positivistisk metode ved at alle deltakerne er både forskere og subjekter. Problematisere naturlige, det hverdagslige, det vi tar for gitt.

11 “Engang jeg opplevde at jeg var voksen”.
Dette er en oppgave som dere skal gjøre på følgende måte: 1. Skriv et konkret minne over denne setningen. 2. Av en konkret episode, handling eller hendelse- 3. I første person - jeg, eller tredjeperson - hun/han . 4. Skriv minnet så detaljert som overhode mulig, innbefattet selvmotsigende eller trivielle detaljer. (Det kan hjelpe å tenke på ; lukt, smak, farge, lyd eller berøring.) 5. Men uten å stille spørsmål, forklare eller gi det en forhistorie. Ikke stryk eller rett setningene. 6. Skriv ned en av dine tidligste minner. Historiene /minnene behøver ikke å være lange fra ½ side til hvor langt du vil. skriv den historien som først faller deg inn. Husk “første følelsen”.

12 Forskeren som forskningsobjekt:
Ny kunnskap om egen forforståelse. Bruk av egen erfaring ikke bare som hinder for ny kunnskap,men en kilde til ny kunnskap. Hjelpmiddel i fortolkning av materialet.