Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2014. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2014. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2014. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM

2 Litt terminologi i kreftsammenheng: Insidensrate: Andel nye tilfeller i en befolkning i et gitt tidsrom. Eksempel: Insidendensraten for livmorhalskreft i Norge i 2008-12 var 9.7 tilfeller per 100 000 personer per år. Dødlighetsrate: Andel døde av angitt sykdom i en befolkning i et gitt tidsrom. Eksempel: Dødelighetsraten for livmorhalskreft i Norge i 2008-12 var 3.1 tilfeller per 100 000 personer per år. Prevalens (pseudo-prevalens) av en angitt kreftsykdom er antall som lever på et gitt tidspunkt og som en gang har hatt denne type kreft. Eksempel: per 31.12.2012 var det 6 896 kvinner som hadde hatt limorhalskreftkreft og som var i live. (av disse var det 4 601 kvinner som hadde fått diagnosen for 10 år eller lengre siden).

3 Prevalens per 31.12.1999 : 138 725 Prevalens per 31.12. 2009 :199 170 Prevalens per 31.12.2011 : 215 733 Prevalens per 31.12. 2012 : 224 315 Prevalens per 31.12.2012 etter tid siden diagnose: <1 år : 21 659 1-4 år : 64 706 5-9 år : 53 688 10+ år : 84 262

4 1955- 59 1960- 64 1965- 69 1970- 74 1975- 79 1980- 84 1985- 89 1990- 94 1995- 99 2000- 04 2005- 09 384144725228611072498289906410129110761227714196 40854482514458586864764983299197102131140912462 Gjennomsnittlig årlig antall tilfeller per år for menn og kvinner =26658

5 Kreftregisteret – institute of population- based cancer research 30-54 55-74 75+ 30-54 55-74

6 Tabell 1.2.3 Befolkningssammensetningen i Norge i år 2000, 2015 og 2020. 2000 2015 2020 2020 M+K M+K M+K M K 0–4 305 253 277 829 325 844 167 168 158 676 5–9 296 231 279 738320 722 164 439 156 283 0–14 275 840 295 991 326 381 167 417 158 964 15–19 260 880 309 582 319 481 163 369 156 112 20–24 268 757 302 069 348 170 177 387 170 783 25–29 315 658 284 714 381 786 194 846 186 940 30–34 338 142 271 755 382 254 196 138 186 116 35–39 321 912 277 274 364 504 189 060 175 444 40–44 311 657 315 312 353 410 183 305 170 105 45–49 300 820 330 491 379 169 195 615 183 554 50–54 303 493 309 234 373 587 192 541 181 046 55–59 245 269 292 719 332 217 170 136 162 081 60–64 186 221 273 341 306 727 154 677 152 050 65–69 163 178 261 150 274 369 136 444 137 925 70–74 161 299 194 786 254 926 126 823 132 103 75–79 151 327 128 435 175 617 82 719 92 898 80–84 111 502 88 400 112 553 48 567 63 986 85+ 94 231 100 751 114 209 39 881 74 328

7 Tabell 1.2.3 Befolkningssammensetningen i Norge i år 2000, 2015 og 2020. 2000 2015 2020 2020 M+K M+K M+K M K 0–4 305 253 277 829 325 844 167 168 158 676 5–9 296 231 279 738320 722 164 439 156 283 0–14 275 840 295 991 326 381 167 417 158 964 15–19 260 880 309 582 319 481 163 369 156 112 20–24 268 757 302 069 348 170 177 387 170 783 25–29 315 658 284 714 381 786 194 846 186 940 30–34 338 142 271 755 382 254 196 138 186 116 35–39 321 912 277 274 364 504 189 060 175 444 40–44 311 657 315 312 353 410 183 305 170 105 45–49 300 820 330 491 379 169 195 615 183 554 50–54 303 493 309 234 373 587 192 541 181 046 55–59 245 269 292 719 332 217 170 136 162 081 60–64 186 221 273 341 306 727 154 677 152 050 65–69 163 178 261 150 274 369 136 444 137 925 70–74 161 299 194 786 254 926 126 823 132 103 75–79 151 327 128 435 175 617 82 719 92 898 80–84 111 502 88 400 112 553 48 567 63 986 85+ 94 231 100 751 114 209 39 881 74 328

8

9 Hva er det som forårsaker endringer i insidensen over tid? 1.Reelle endringer i risiko dvs risikoen endrer seg ved endringer i eksponeringer som er knyttet til årsak til at kreft oppstår (Ingen raske endringer). Kan vi påvirke risikomønsteret? 2.Insidensen endrer seg når vi diagnostiserer kreft tidligere enn før. Dette fordi kreftinsidensen for de fleste kreftformer er økende med alderen. Hvordan forholder vi oss?

10 http://www-dep.iarc.fr/nordcan.htm For å se endringer i insidensen over tid for den enkelte kreftform, kan du bruke denne adressen (den gir deg også muligheten til å sammenligne med de øvrige nordiske land):

11 Per fikk tykktarmskreft i september 1993 og døde av kreften i mai 1994.

12 FEIL Per fikk diagnosen tykktarmskreft i september 1993 og døde av kreften i mai 1994.

13 Hva var årsaken til at Per fikk tykktarmskreft? Hva mente ektefellen?

14 26/09/2016 Birth Death 1 st cancer cell Symptoms/ diagnosis Undetectable phase Detectable invasive phase The cancer disease process by time

15 26/09/2016 Birth Death 1 st cancer cell Symptoms/ diagnosis Undetectable phase Detectable invasive phase Primary prevention Secondary prevention Tertiary Prevention

16 26/09/2016 Birth Death 1 st cancer cell Symptoms/ diagnosis Undetectable phase Detectable invasive phase Primary prevention

17 26/09/2016 Risiko for lungekreft

18

19 Kreftregisteret – institute of population- based cancer research Halpern,Gillespie and Warner (1993) Lung cancer, males

20 Hva kan vi gjøre for å forebygge kreft (primært): Røyking HPV Soling Alkohol Heliobacter pylori Asbest Livmorhals-us. Tykk-endetarms-us.

21 Hva med: Kosthold Fysisk aktivitet Fedme Stråling (medisinsk bruk, EMF/ mobil, radongass) Yrke Stress, traumatiske situasjoner Medikamenter inkl hormonbehandling Sosio-økonomiske forhold Infeksjoner Arv

22 26/09/2016 Observed

23 26/09/2016

24

25

26 Birth Death 1 st cancer cell Symptoms/ diagnosis Undetectable phase Detectable invasive phase Secondary prevention

27 Organisert screening (Screeningprogram) Opportunistisk screening

28 26/09/2016 Birth Death 1 st cancer cellSymptoms/ diagnosis Difficulties in studies of the cancer disease process: We can observe a small part of the process only.

29 What about mammography screening Colon-rectal screening (Colonoscope, FOBT)? Prostate cancer screening (PSA)

30 2130 i 1991 4978 i 2011

31 Prostate cancer and PSA-testing Two randomised studies carried out : From U.S (PLCO) 55-74 yrs: No effect on prostate cancer mortality From Europe (ERSPC) 55-69 yrs: 21 % lower prostate cancer mortality in the screening arm of the study. ERSPC: 781 men would need to be screened with an average of 2.3 screening visits during a 13 years period to prevent one death from prostate cancer. 27 men with screen-detected prostate cancer would have to be treated to save one life. After 13 years of observation 21.08% have died in the screening group and 21.29% in the control group

32


Laste ned ppt "Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2014. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google