Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Vinambasadør Bjørn Bang Fjørtoft Historikk Tyskland og Østerike Torodd Hansen 1994-96 Terje Erstad 96-98 Runar Debess 98-00 Erling Loe Olsen 00-02 Tore.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Vinambasadør Bjørn Bang Fjørtoft Historikk Tyskland og Østerike Torodd Hansen 1994-96 Terje Erstad 96-98 Runar Debess 98-00 Erling Loe Olsen 00-02 Tore."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Vinambasadør Bjørn Bang Fjørtoft

3 Historikk Tyskland og Østerike Torodd Hansen Terje Erstad Runar Debess Erling Loe Olsen Tore Lerstad Per Arne Orloff 04-06

4 Kvalitetssystem - gammel modell kategoriserer vin etter sukkerinnhold i druene før gjæring, ikke etter kvalitet. Tafelwein Deutscher Landwein Qualitätswein bestimmter Anbaugebiete (QbA) Qualitätswein mit Prädikat (QmP)

5 Tyskland - kvalitetsbegreper Gammel modell.. avhengig av mostvekt, d.v.s. hvor mye sukker druene har før gjæring. Men mostvekt skiller ikke på kvalitet, en vin med lav mostvekt kan gi like høy kvalitet som en med høy mostvekt. Dette gjør klassifikasjonen uoversiktlig også når det gjelder tørrhetsgrad i de ferdige vinene, og må delvis ta skylda for at mange fortsatt ikke har fått med seg den store bredde i tørre tyske viner

6 Hva har Tyske myndigheter gjort? De siste seks årene har tyske myndigheter gjort to grep for å bøte på klassifikasjonsproblemet. I 2000 grovinndelte man tyske viner i ”Classic” og ”Selection”. Begge kategoriene refererer til tørre viner og sistnevnte er av høyest kvalitet. Dette er en veldig grov inndeling og er lite egnet for orientering i markedet for konsumenten. Omtrent samtidig innførte medlemsorganisasjonen VDP et system som skiller toppviner fra de middelmådige. Den enkelte regionale myndighet definerer de spesifikke krav til vinene (druetype, avkastning, modningsgrad o.s.v.) på bakgrunn av lokale tradisjoner. Systemet er ennå ikke optimalt, men vi er på vei mot et fullgodt klassifiseringssystem som er til god hjelp for konsumentene.

7 Nyeste modell fremsatt av VDP (organisasjon av tyske vinbønder) Kategoriserer vin etter opprinnelse og øker stadig i anseelse. Region f.eks. Rheingau Landsby f.eks. Rüdesheim Enkeltvinmark f.eks. Bischofsberg Topp vinmark f.eks. Berg Schlossberg

8 Topp vinmark (”Erste Lage, Grosses-/Erstes Gewächs”) (øverste nivå)  Laget på druer som er tradisjonelle i den enkelte region (For eksempel Riesling i Rheingau og Mosel).  Fra vinmarker av topp kvalitet  Maksimal avkastning 50 hl/ha  Tørre viner (med unntak av Mosel)  Egen ”Great Growth”-merking på flaske  Erste Lage (Mosel-Saar-Ruwer)  Erste Gewächs (Rheingau)  Grosses Gewächs (Øvrige regioner)  Edelsøte viner (Alle regioner)  Slippes tidligst 1. september året etter innhøsting

9 De to neste trinnene i klassifikasjonssystemet er:  Enkeltvinmark (”Klassifizierter Lage”)  Enkeltvinmarker av høy kvalitet, fra Estate i spesifisert landsby, f.eks Rüdesheim. Viner som viser tydelig ”adresse”, stedsspesifikke trekk. Defineres av de enkelte lokale myndigheter i samarbeid med medlemmene.  Regional- eller kommuneviner (”Guts- og Ortswein”)  Vinmarker av god kvalitet. Vingårdens navn og/eller navnet på kommunen eller regionen. Estate fra spesifisert region, f.eks Rheingau

10 Vitikultur  Det er stor forskjell i kvaliteten på druer som vokser oppe i bratte hellinger med god soleksponering, og de som vokser nede i dalbunner og på sletter.  For den store kvalitetsdruen, Riesling, er klimaet marginalt, hvilket betyr at druen kan ha problemer med modning i enkelte år.  Druene som dyrkes i åssidene får gjerne nok sol, og dette i tillegg til kjølige netter sikrer lang vekstsesong for druene.  Jo lengre vekstsesong desto mer komplekse og fine aromaer i den ferdige vinen.

11 Vinifikasjon  Sukkertilsetning før gjæring for å øke alkoholstyrken, Chaptalisering, er lov for viner i lavere kvalitet, og benyttes i stor grad på QbA-vinene.  For QmP-vinene (kabinett, spätlese, auslese) er chaptalisering ikke lov. Derimot kan man tilsette süssreserve, søt druemost av høy kvalitet, i den ferdige vinen.  Kun 25 % av vinbøndene lager og tapper vinen selv, resten er kooperativer som ferdigstiller vinen.  I Tyskland er det et stadig økende fokus på kvalitetsvin, og særlig tørre Rieslinger og Spätburgunder. VDPs nye klassifikasjonsmodell er et eksempel på og en pådriver for dette.  Riesling kler ikke fatbruk, og lagres ofte på Fuder, en lokal tretype som ikke setter smak på vinen. De røde lagres gjerne på Barriques, noe som til tider skjemmer Spätburgundernes sarte aroma.

12 Druetyper  Riesling utgjør nesten ¼ av totalen og er den viktigste kvalitetsdruen i Tyskland.  Den andre store hvitvinsdruen er Müller- Thurgau som gir vin av lav til middels kvalitet.  Silvaner og Kerner utgjør cirka 5 % hver. Riesling er på høyde med Chardonnay. De to regnes for verdens beste hvitvinsdruer. Riesling frister med et komplett spekter av alt fra stålpreg til livlighet, er alltid like velduftende, og har godt lagringspotensial. Tyskland er den fremste rieslingprodusenten og lager stor Riesling i alle stiler. Østerrike lager kraftfulle viner med god syre. Riesling dyrkes også i Alsace, men ikke ellers i Frankrike, samt i Australia, New Zealand, California og Sør ‑ Afrika. Dominerende i Rheinhessen og Pfalz, og utbredt i Mosel. Krysning mellom Riesling og Chasselas de Courtiller. Bløte, aromatiske viner som drikkes unge. Kan gi gode søte viner, men som regel er viner av M-T av middels kvalitet og ofte tørr. Den mest vellykkede av nyere tyske druesorter. En krysning av Riesling og Trollinger (rød). Tidlig moden, blomsterpreget, men ofte unyansert vin med god syre. Populær i Pfalz, Rheinhessen m.fl. Finnes også i Trentino-Alto Adige (Nord-Italia). Silvaner, eller Sylvaner: Tidligere tysk arbeidshest, sjelden fin unntatt i Franken, der den er smaksrik og tåler lagring godt, samt Rheinhessen og Pfalz, der den har fått en renessanse. God i italienske deler av Tyrol, på vikende front i Alsace. Utmerket og kraftig som "Johannisberg" i Valais i Sveits

13 Druetyper forts.  Rødvinsproduksjon øker stadig og er oppe i 36 % (2004).  Spätburgunder (Pinot Noir) er den viktigste og øker stadig (11 % i 2004).  Dornfelder (11 %) og  Portugiser (8 %). Pinot Noir: Bourgognes, dvs. Cote d'Ors store stolthet med intens duft, smak og struktur. Ikke like vellykket andre steder, gir lette viner uten nevneverdig karakter i Tyskland, Sveits, Østerrike og Ungarn. Nå likevel gode resultater i California (Sonoma, Carneros, Central Coast), Oregon, Ontario, Yarra Valley, Adelaide Hills, Tasmania og New Zealand. Relativ ny tysk drue (1955, krydsning af Helfensteiner x Heroldsrebe), tilladt i alle vinregioner. Er plantet på omrking ha, mest i Pfalz og Rheinhessen. Stiller kun ringe krav til jordbundsforhold og giver overgennemsnitlig udbytte. Vinene er mørkerød til sortrød. Smagen minder om om mørke bær og den er syrebetonet, kraftig og tæt. Portugieser: (Blauer Portugieser) Tilladt i alle vinregioner. Stiller kun ringe krav til jordbund og beliggenhed. Findes på i alt ha, især i Pfalz (2.600 ha) og Rheinhessen (1.800 ha), hvor den giver relativ lette, lyse hverdagsvine, med smagsnoter af hindbær, jordbær.Pfalz Rheinhessen

14 På tur i mars, Heidelberg, Rüdesheim am Rihn  Heidelberg  På ferga fra Bingen til Rüdesheim  Rüdesheim med kirken oppe i åssiden.  Hoved gata i Rüdesheim  Drosselgasse  Heidelberg  På ferga fra Bingen til Rüdesheim  Rüdesheim med kirken oppe i åssiden.  Hoved gata i Rüdesheim  Drosselgasse

15 Vinområder langs Rhinen Mosel-Saar-Ruwer produserer en fortynnet og pikant Riesling, deilig lett og med lavt akloholinnhold Rheingau og også fra Pfalz, er kraftigere og fyldigere med en nesten frodig, ferskenaktig karakter Vin fra Nahe og Rheinhessen varierer mer i kvalitet. De fra Nahe likner mest på Mosel-typen, og de fra Rheinhessen (som fortsatt er et område som produserer store kvanta vin av dårligere kvalitet) likner mer på vin fra Rheingau og Pfalz. Det andre store skillet er mellom ung og moden Riesling. Ung Riesling, særlig den fra Mosel, kan være ubehagelig skarp, men dersom den får noen år på seg, utvikler den en flott, frodig, nesten oljeaktig karakter. Andre får en bløtere, rikere og mer honningaktig smak. De beste vil fortsette å forbedre seg i mange år.

16

17 Rheingau er trolig rieslings vugge. De første referanser til druen stammer fra Hochheim i år I Rheingau eksisterer det ikke mindre enn 286 forskjellige typer jordsmonn fordelt på hektar. Blant annet skifer, leirjord, løss (avleiringer som gir fruktbar jord), kvartsitt og marmor gir alle særpreg til rieslingvinen.

18 Schloss Johannisberg  En av de mest historiske vinmarkene som er blitt synonymt med riesling i andre deler av verden. Her - øverst i Rheingau-åsen - har det vært dyrket vindruer i mer enn 900 år og er dermed den eldste rieslingvingården i verden.  Slottet og dets vinmarker som nå eies av Oetker-familien (de med pizzaene), har vært gjennom en betydelig oppgradering.

19 Schloss Johannisberg  Det betyr blant annet at fatmodning også her (som hos Breuer) er tilbake. Lenge har riesling og ståltank vært uatskillelige, men i henhold til tradisjonen fikk alltid vinen modne i fat. Men det er altså ikke snakk om nye fat, derimot velbrukte utgaver hvis eneste oppgave er å gi vinen mikroskopiske mengder med oksygen for dermed å forberede seg på et langt liv innelukket i flaske. Og stor lagringsevne er nettopp en av rieslings styrker.

20 Kilder...  Vinmonopolet (faktisk nesten alt....)  Aperitif  Nå er det tid for smaking......


Laste ned ppt "Vinambasadør Bjørn Bang Fjørtoft Historikk Tyskland og Østerike Torodd Hansen 1994-96 Terje Erstad 96-98 Runar Debess 98-00 Erling Loe Olsen 00-02 Tore."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google