Sansesvikt hos eldre Ass.lege Edin Kukuruzovic Geriatrisk avdeling Ullevål universitetsykehus.

Presentasjon om: "Sansesvikt hos eldre Ass.lege Edin Kukuruzovic Geriatrisk avdeling Ullevål universitetsykehus."— Utskrift av presentasjonen:

1 Sansesvikt hos eldre Ass.lege Edin Kukuruzovic Geriatrisk avdeling Ullevål universitetsykehus

2 Synsvikt hos eldre Fra ca 40 års alder:Merkbare brytningsforandrinnger.Gulere linse.Redusert syn av blå-grønt.Redusert dybdesyn. Fra ca 50 års alder.merkbart redusert skjelneevne. Hos gamle:Små pupiller.Relativ mest i mørke.Langsommer tilvenning til mørke.mindre klar linse.Snevrere synsfelt.

3

4 Brytningsforandringer Linsens krumningsevne avtar fra 5 års alder. Merkbare forandringer fra 45 års alder. Lite progresjon etter 60. Bare nærsynte slipper lesebriller. De som leser bedre har katarakt? Bifokale briller fare for snubling.

5 Gulere linse Nedsatt opfattele av blå-grønt pga filtrering. Etter katarakta opersjon kan man se blått igjen Redusert skjelneevne:Tilskrives forandringer i retina. Pupiller:Forskjellen størst i mørke 20 år- 7,5 mm =44 mm2, mens 80 år-4,8 mm=18 mm2

6 Mørkeadaptasjon Øket snublefare.Kveldstur om høsten. I mørke sykerom.Øket ulykkesfare. Bilkjøring i tunneller.

7

8

9 Linse og cornea ikke så klare Mulig avleiring av kolesterol mellom fiberbuntene i cornea.Sjelden av betydning for dette etter 70år. Effekt:lyset spres og den gamle blir lett blendet av direkte lys.Generende å få lyset i øynene.Sol på skitten bilrute Unngå reflekser og dårlig skjermede lamper.

10 De viktigste årsakene til synstap hos gamle er: Senil makuladegenersjon Glaukom Katarakt

11 Senil makuladegenerasjon Den viktigste årsak til lesevansker og sterk svaksynhet Patofysiologi er ukjent. Histologisk:interkapillær fibrose i choriocapillaris,samt fortykkelse av pigmentepitelets basalmembrane. Kan oppdeles :i tidligere forandringer uten synspåvirkning samt i fremskredne degenerative forandringer med synspåvirkninger

12 Fremskredne forandringer med synspåvirkning Aldersrelatert maculadegenersjon kan utvikles senere med deg.forandri.med synspåvirkning. Oppdeles:Atrofisk(ca.80%) og Exsudativ(ca.20). Behandling:Laserlys og Fotodynamisk terapi. Sykdomen ikke fører til blindhet,men kun rammer den sentrale del av synsfelte.

13 Katarakt En av den viktigste årsak til blindhet. Ultrafiolette stråle av type B,lokal og systemisk kortikosteroidbehandling,røyking for å være risikofaktorer. Oppdeles:Kortikal,subkortikal og karkatarakten. Behandling:Kirurgisk. Synsfunksjon er avgjørende for når tiden er inne for kirurgisk behandling.

14 Glaucom Økning av det intraoculære trykk. Utvikling av øket ekskavasjon og blekhet på papillen. Karakteristiske synsfeltutfall.

15 Øyeundersøkelse hos gamle Almenpraktiker/geriater foretar den først vurdering utsortering av disse pasientene,mens øyelege utfører den finere diagnostikk og behandling. Registreres oynenens omgivelser. Elastisitetstap i huden og nedsatt muskeltonus i øvre og nedre øyelokk. Synsstyrkemåling:Snellen tavle,Schiøtz tavle eller enkel geriatrisk leseprøve. Undersøkelse på katarakt og på glaucom(tonometri og oftalmoskopi)

16 Nedsatt hørselen hos eldre Redusert hørsel i diskanten blir ofte merkbart i 40- årene.(startet ved 30-årene) Evne til å skille lyder fra hverandre avtar.Bakgrunnsstøy blir stadig mer forstyrrende(musikk,trafikkstøy) Noe problemer å oppfatte tale kan også bunne i at hjernen bearbeider hørselinntrykker langsommere(hurtig tale forståes derfor dårligere)

17 Presbyacusis Sansecellene i Cortis organ begynner å forsvinne allerede i 20 års alderen. Fra 30 års alderen ved hjelp av hørseltester påvises en gradvis hørselnedgang som øker med alderen. Kalles alderbetinget hørselnedsettelse eller presbyacusis. Årsaker er forandringer i indre øret,som kan ha ulike bakgrunn:1.Sensorisk,2.Neuronal,3.Cirkulatorisk, 4.Mekanisk. De ulike formene av presbyacusis er ofte kombinert og kalles sensorineural.

18

19 Funksjonelle abnormaliteter knyttet til det alderende hørselsapparat Nedsatt sensitivitet Forstyrret lydstyrkeoppfatelse Nedsatt lokaliseringsevne for lyd Synkende(tale)diskriminasjon Langsommere informasjonsbearbeidelse Øresus

20

21 Komplikasjoner til nedsatt hørsel Sosial isolasjon Depresjon Paranoide forestillinger Redusert mulighet for en adekvat legekonsultasjon.

22 Råd i kontaken med eldre Snakk tydelig og litt langsomt. Ikke rop.Godt lys på ansiktet ditt.Frie lepper. Demp andre lyder. Snakk en ad gangen. Si det igjen Om nødvendig:Skriv det.

23 Luktesans hos eldre Uten luktfornemmelse,minsker smaksopplevelse. Luktesansen finnes høyt oppe i nesehullet. Med stigende alderen ses et minsket antall lukteceller. En studie fra England viser at flere personer over enn under 65 års alder ikke kunne lukt seg til husholdningsgass. Ca.25% av de som er over 60 år savner helt luktesans.

24 Evne til luktidentifisering hos kvinner og menn i fire aldergrupper

25 Smaksans hos eldre Smakorganet består av et antall smaksløkker på tungen,gommen og andre steder i munnen. Kan smaksceller mer eller mindre kontinuerlig fornyes ca.hver tiende dag. Når det gjelder følsomheten for ulike smaker,forverres denne med tiden. Dårlig tannstatus og røyking bidrar til dårlig smaksopplevelse.

26 Trykk og berøringssvikt hos eldre I huden finnes ulike typer av reseptorer son signaliserer når trykk,berøring og vibrasjoner appliseres mot dem. Minsker i antall med alder og de gjenværende fungerer dårligere. Håndflaten og fotsålen er rammet i høyere grad. Å kjenne vibrasjoner reduseres i den nedre men ikke den øvre ext.fra ca.50 års alderen.