FamiliematematikkFamiliematematikk ”Verda er full av matematikk”

Presentasjon om: "FamiliematematikkFamiliematematikk ”Verda er full av matematikk”"— Utskrift av presentasjonen:

1 FamiliematematikkFamiliematematikk ”Verda er full av matematikk”

2 INFORMASJON Informasjon om Familiematematikk Foreldra si rolle i opplæringa overordna prinsipp: begrep hovudrekning overslag vurdering av svar forståing, ferdigheiter og bruk arbeidsmåtar dei 5 grunnleggande ferdigheitene

3 Vegen vidare: 14.november kl.19.00-21.00: TALBEGREP 16.januar kl.19.00-21.00: REKNING 30.januar kl.19.00-21.00: GEOMETRI

4 Styrking av faget Nasjonalt Regionalt Kommunalt På skulenivå I heimen

5 Fagplanen i matematikk ein nær forbindelse mellom skulens matematikk og matematikken i verda utanfor.Det skal knytast ein nær forbindelse mellom skulens matematikk og matematikken i verda utanfor. Frå erfaringar i dagleglivet, leik og eksprimentering blir det bygd opp og vidareutvikla begrep og fagspråk. I denne brubygginga mellom elevane si verd og fagspråket har foreldra og lærarane ei heilt sentral rolle. Samtale og ettertanke blir derfor svært viktig.

6 Eit døme: ”Ti ispinnar” Du må alltid hoppe over to pinnar. Lag kryss av alle pinnane.

7 Kva er matematikk? Eit fag som alle har ”eit forhold til”. Alle har kunnskap, minner, planar og følelsar… Skriv ordet matematikk og nokre korte utsegn om kva du tenkjer i samband med matematikk.

8 DET VIKTIGASTE FOR LÆRING ER DET BARNET VEIT FRÅ FØR

9 Viktige begrep Nemningar (farge, form, storleik, utsjånad) Samanlikning –Størrelse (stor, større, størst, liten, mindre, minst) –Mengde (mange, fleire, flest, få, færre, færrast) –Kvantitet (volum; mykje, meir, mest – lite, mindre, minst) –Masse (vekt; tung, tyngre, tyngst – lett, lettare, lettast) –Lengd, høgd, breidd, tjukk –Alder (gammal, eldre, eldst – ung, yngre, yngst) –Pris (dyr, dyrare, dyrast – billeg/rimeleg…)

10 Viktige begrep Form og mønster –Rund, rett, boga, firkanta… Samanlikningsord –Alle, halvparten, ingen, knapt, nesten, omtrent, litt meir enn, resten, full, tom… Plass –Kvar; I, på, først, sist, i midten, nedanfor, nær, nærast, til venstre… Tid –Når; no, i dag, i morgon, forgårs, stadig, straks, oftast, om ei stund..

11 MATEMATISK KOMPETANSE : DUGLEIK FORSTÅING BRUK Reproduksjon Produksjon

12 Grunnleggjande dugleik Å uttrykkje seg munnleg Å kunne lese Å kunne rekne Å kunne uttrykkje seg skriftleg Å kunne bruke digitale verkty Skal integrerast i kompetansemåla på faga sine premissar. Kort skildra i kvart av faga.

13 Kvifor gå og hugse på, dei ting ein heller kan forstå?!

14 Kva slag matematikkunnskap trengs i framtida? Kva treng barna våre/ elevane å lære? Kva slag matematikk vil vi at dei skal møte? Kva er ikkje nødvendig å lære lenger?

15 Lag ei liste med det du meiner vil vere nødvendig og ikkje-nødvendig matematikkunnskap i framtida.

16 Å bruke varierte uttrykksformer konkret halvkonkret halvabstrakt abstrakt ting, brikker, vekt, målband… teikning, bilder, figurar Ikonsk; tellestrek, prikk, illustrasjon, diagram, kart Symbol; tal, teikn, matem. uttrykk, Språket er svært viktig i begrepsbygginga

17 MATEMATIKKUNNSKAPAR I FRAMTIDA Hovudrekning? Tabellkunnskapar? Algoritmer? Overslag og estimering? Problemløysing, individuelt og i grupper? Kunne bruke tekniske hjelpemiddel, t.d. kalkulator og datamaskin? Kunne presentere ei oppgåve med matematisk innhald munnleg, t.d. ei prognose Statistikk, budsjett, prosjektplanar...? Kunne tolke statistisk materiale? Sannsynsrekning? Romoppfatning, geometri? Å ta i bruk matematikk som ei hjelp i andre fag og fagområde?

18 ”Pengane mine” Eg har åtte myntar som til saman er verd 50 kr. Hint: –To løysingar –Still spørsmål Utviding: –Finst det fleire løysingar? Kva om? –Summen var… –Vi hadde…. Og så må elevane stille sine spørsmål og lage nye oppgåver 2 x 10kr + 6 x 5kr eller 2 x 20kr + 1 x 5kr + 5 x 1kr

19 Kva er prisen? –Fire kjærleik på pinne og ei kake kostar til saman 30 kr. –Ein polkagris og to kjærleik kostar 18 kr. –To polkagrisar og ei kake kostar 26 kr. Kva er prisen på kvar av dei ulike godteria?