Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ellinor Brune Hareide og Sissel R. Weydahl

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ellinor Brune Hareide og Sissel R. Weydahl"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ellinor Brune Hareide og Sissel R. Weydahl
Første skoleår Ellinor Brune Hareide og Sissel R. Weydahl

2 Hvordan skape variasjon og metoderikdom i begynneropplæringen?
En skisse av norsk- og matematikkfaget med konkrete råd og tips til en variert og deltakende opplæring. Eksempler på pedagogiske hjelpemidler som er i bruk hele året. Eksempler på arbeidsmetoder med utgangspunkt i uteskole og temaplaner.

3 ”Den viktigste enkeltstående faktor som påvirker læring, er det vi allerede vet. Forsterk dette, og bygg videre.” D. Ausubel.

4 Fire modeller for læring
Læring som imitasjon Læring som overlevering Læring som aktivitet og selvregulering. Læring som deltakelse i fortolkende fellesskap.

5 Læring som deltakelse elevene får rik tilgang på kulturelle resurser
elevene deltar aktivt i de ulike læringsaktivitetene det legges vekt på samspill og dialog i læringsaktivitetene det legges til rette for en felles tenkning og fortolkning av faglige begreper ·      

6 En lekende tilnærming:
eksperimenterer og øver lærer gjennom mange sanser, helhetssansning er nysgjerrig og spør mye lærer i dialog/ samhandling/ lek (rollelek) vil være deltakende i egen læring

7 Før vi velger aktivitet:
Hva er de langsiktige læringsmålene Hvilke metoder er gode for å nå målene. Hva er læringsinnholdet i aktivitetene

8 Lese og skrive er grunnleggende ferdigheter.
Bruke skriftspråket til å: Motta budskap Formidle budskap Å lese og skrive er grunnlegende ferdigheter for læring og formidling. Har du ikke lært å lese og skrive, vil du falle ut faglig ganske fort. Eks.en andreklassing som ikke kan lese, heller ikke kommet i gang med skriving. De faller utenfor i så mange aktiviteter i klasserommet og må ha ekstra hjelp til mye. * Hvorfor skal vi lære å lese og skrive. Motta budskap – lesing er til for å ta til seg kunnskap, litteraturopplevelser, kultur. Formidle budskap - seg til andre gjennom skrift.

9 Hovedområder Språkstimulering Skriftspråklig bevissthetstrening
Situasjonsuavhengig språk Lydtrening med bokstavinnlæring og lesing. Skriving Dette er hovedområdene i lese- og skriveopplæringen. Språkstimulering: Hvorfor viktig å ha et godt ordforråd når du skal begynne å lese? Lese s-o-l – samtidig som du koder bokstavene om til lyder vil du lete etter mening i ordet. Når du begynner å dra kjensel på ordet, er det lettere å lese. Nonsenseord – vanskeligere å kode, du vil sitte og undre deg over om du har lest riktig. Selvfølgelig er det også en forutsetning for å forstå innholdet i det du leser og for å formidle deg til andre. Det er spesielt viktig å drive med språkstimulering og begrepstrening for barn med forsinket språkutvikling og barn med norsk som andrespråk. Eksempel: Bruk bilder og illustrasjoner. Bruk fakter og tegn. Et sterkt hverdagsspråk er grunnlaget for å lære fagspråk (Kamil Øzerk). Arbeid med begrepskart – stol, overbegrepet er møbel – flere typer stoler – sidestilte flere typer møbler (bord, kommode, seng) * Skriftspråklig bevissthetstrening: Det er viktig å ha samtalestunder og filosofere over skriftspråket - Rimord – hva er det ved ord som gjør at de rimer Ord – hva er et ord? Setninger – hva er en setning – ordene satt sammen slik at det blir en mening. Stavelser, bokstavsekvenser – en måte å dele ordene ved lesing – lese flere bokstaver om gangen – når en utvikler seg som leser går en over til å avkode deler av ordet og ikke bare en og en bokstav. Til slutt helordsleser vi hele ord og flere ord om gangen. Språklyder – fonem (lydene talespråket er bygget opp av – s, b, g, men også skj er et fonem, grafemet, bokstaven eller bokstavsekvensen er symbolet for språklyden!! Ord og setninger: Sammensatte ord –. Gjennom leken med språket rettes oppmerksomheten fra innhold til form, se sammenhengen mellom tale og skrift. Uten denne oppmerksomheten blir det å lese en teknisk ferdighet løsrevet fra mening. Eksempler på språkleker: Språkleker (boken) Ord og setninger – plakater med ord – Eli leser en stor bok – bytte plass. Sammensatte ord – klippe opp og blande. Ellinor: Kurv med 1. bilder som rimer 2.ting som rimer 3 ting som har ulik mengde stavelser. Boks med lokk med for eksempel legoklosser Rimbok (elevarbeid) * Situasjonsuavhengig språk. Eks: Atte jeg var hos Per i går og da gikk vi dit med en gang, men jeg ville ikke gå så fort så midt i trappa snubla han over en sånn som står der borte ved veien. En typisk måte å formulere seg på for små barn – kan ikke sette seg inn i lytterens situasjon, skjønner ikke at ikke alle vet hvem Per er, hvor de var og hvor de gikk og hva som pleier å stå ved veien – hvilke vei. Øve seg på dette er å la elevene stille spørsmål – fortelleren må svare. Hvem, hva, hvor? Lytteøvelser

10 Lydtrening med bokstavinnlæring
Hvordan lages lyden: Lepper, tunge, tenner, gane, stemme, luft. Hvordan skriver vi lyden. En bokstav er symbol for en språklyd. Vi begynner derfor med å bevisstgjøre hvordan lyden lages i munnen. I bokstavinnlæringen tar vi utgangspunkt i språklyden og bevisstgjør elevene på hvordan lyder lages. Det hjelper dem å skille bokstavene fra hverandre. Stemte og ustemte lyder – b/p f /v g/k. Mye og lite luft – v/f b/p. Ta deltakerne med på innlæring av en bokstav. * Munngeografi – hva er det? Bevisstgjøre hva i munnen vi bruker for å lage språklyder. Vi bruker tunge – plassering av tunga er vesentlig, gane, tenner, lepper, stemme, luft. Vi skal lære bokstaven b i dag. Når vi lager lyden b – kjenn etter hvordan du lager den. Trekk inn lyden p og kjenn forskjellen (lydlike) – stemme og luft. Vi begynner med lydene som lages foran i munnen og som derfor er lette å identifisere. De er også lette å trekke sammen med en vokal. S – L – M – N. VOKALER INNIMELLOM. * Så skal vi knytte lyden til bokstaven. Hvilken form har bokstaven – loddrett strek, to halvsirkler. Hva ligner den på? B er en baker med boller og brød. Bokstaven heter be, når vi leser den heter den b – vær nøye med å omtale bokstavene med fonemet bi denne fasen. Hvilke bokstaver kan den forveksles med (formlike) – de små med bokstaven d. En dame som går i butikk. Bokstaven er symbolet for lyden. Heng opp bokstavplakatene – de små synlige. Eksempler på bokstavinnlæring: Multisensorisk trening – bruke alle sansene. Gå på ordjakt - ord som begynner på samme bokstav. Mitt skip er lastet med, kurven med det rare i. Språkverkstedet med første lyd i ord og språklyder (vis). Skrive bokstaven med store bevegelser – tavle, svamp, male,lage den i plastilina. Tegne noe som begynner på bokstaven. Forme med kroppen, gå sammen to og to eller tre og tre. Tegne bokstaver på ryggen. Ellinor: Å knytte bokstaven til dikt og rim og tegninger har vist seg veldig nyttig. Vise fram Ellinors plakater. Bokstavplakater Bokstavbuss Bokstavdomino Bokstavbok

11 Lesing Syntetisk og analytisk lesemetode
Lesing = avkoding x forståelse Felleslesing (shared reading) Veiledet lesing (guided reading) * Avkoding er den tekniske siden ved lesingen, å avkode bokstaver til lyder og trekke sammen til ord. Formelen for lesing er ikke avkoding + forståelse. Hvorfor det? Det er et produkt av begge. Dersom den ene er null, så blir også den andre null. I Kunnskapsløftet har vi blitt mer opptatt av både det å forstå det vi leser, men også å overvåke egen leseprosess. Forstår jeg det jeg leser nå, hvis ikke, hva kan jeg gjøre da – lese om igjen, spørre andre. Andre ytre ledetråder kan være å se på bilder og illustrasjoner. Som vi har snakket om før, er språkopplæring og språkstimulering uhyre viktig. New Zealands leseprogram – tar dette på alvor. Her har vi Simsalabim – vi leser som er oversatt fra engelsk til norsk. Storbøker og lesehefter i ulik vanskegrad. Vise: Vi jobber i mindre grupper og ut fra mestrinngsnivå innen lesing: *Felleslesning (shared reading). Storbok. Vi kan jobbe på ord og setningsnivå – finne et spesielt ord, lese sammen korte ord, ord som går igjen. Ord på en bestemt bokstav. Skal vi jobbe med forståelse – hva handler boka om – begynne på forsiden. Bla en side , hva skjer her. Hvorfor ser han slik ut osv. * Veiledet lesing (guided reading) bruker vi for elever som har lært å trekke sammen bokstavene til ord. Poenget er å bedre leseferdigheten og oppøve gode lesestrategier. Hensikten med å lese er å forstå. Dårlige lesere overvåker ikke sin egen lesing, kan godt lese uten å forstå. (vise eks fra en storbok). Eksempel på en leselekse Stasjonsarbeid: For å kunne jobbe med lesing i mindre grupper, må de andre elevene kunne være engasjert med oppgaver som er selvgående – stasjonsarbeid. Vi har en del ideer til slikt stasjonsarbeid. Her kunne vi da lage et lysbilde med ideer eller vi bare sier det/ skriver på flip – flere ideer fra publikum?)

12 Gode lese- og læringsstrategier
Bakgrunnskunnskap, foregripe teksten Tittel og illustrasjoner Assosiere rundt tema Lese, korlesing, lese enkelte ord, lese hele setninger Forsto jeg det jeg leste? Arbeide ut fra ord og setningsnivå Etterarbeid –samtale, skrive

13 Skriving Vygotsky og Bente Hagtvedt Tegne ting
Tegnet tale – lekeskriving Skrive med enkelte bokstaver og lekeskriving – fonemorientert skriving. Skrive lydrett med bokstaver – oppdagende skriving. Vygotsky og Bente Hagtvedt Skrive ortografisk rett Lese og skrive to prosesser som henger nøye sammen. Skriving enklere enn lesing – hvorfor? * Vygotsky har skissert noe han kaller skriveutvikling. Tegning er den formidlingsmåten som kommer naturlig. Barnet tegner, viser til tegningen og forteller hva det betyr. Det å oppdage at en også kan tegne ordene vi sier, er en ny oppdagelse som de må ha hjelp til å forstå. Når vi skriver, tegner vi det vi sier. Bente Hagtvedt forsket på skriveutvikling. Hun fant at lekeskriving er en rask vei inn i skivekunsten. Vi kan skrive – formidle noe til andre skriftlig fra første dag, selv om vi ikke kan bokstavene. Hvordan innføre lekeskrift – hånddukke (klassebamsen) har fått brev – lei seg for han ikke kan svare osv. Lekeskriving kan bare tolkes av den som har skrevet – den er på en måte hemmelig. Neste utviklingstrinn - noen bokstaver rett skrevet innimellom lekebokstaver. Noen hopper fort over til skriving med bokstaver, den første skrivingen er lydrett. B. Hagtvedt kaller den for oppdagende skriving. Vær oppmerksom på at den lydrette skrivingen er et viktig utviklingstrinn som vi voksne ikke skal forsere i vår iver etter at elevene skal skrive rett. Den henger nøye sammen med leseutviklingen som er på et alfabetisk-fonemisk utviklingstrinn hvor elevene har lært seg forbindelsen mellom lyd og bokstav. Jei er rett fonologisk skrevet – retter vi på barnet blir det usikker sin evne til å skrive. (noen spør fordi de har oppdaget i egen lesing at jeg skrives på en rar måte, men husker ikke helt hvordan). Oppmuntre elevene til å finne ut av skrivingen selv. Neste fase blir å rette oppmerksomheten mot skrivemåten – men det gjør vi ikke første skoleår. Eksempler på skriveaktiviteter:  I lek: Skrive handlelapper og beskjeder, plakater. Tegne, og skrive hva du har tegnet. Tegneserieruter – lag en plass under hvert bilde til å skrive – lage snakkebobler. Bøker utformet som det en skal skrive om – et troll, en sopp, en bamse. Bokstavstativ med bildekort *** Tegneseriebok (elevarbeid) Fabeldyrbok

14 Tilpasset lese- og skriveopplæring
Skal alle være med på bokstavinnlæringen? Nivådelte lesegrupper ”Litteratur” på mange nivå – bokstavkort, ordkort, lesehefter, lesebøker, billedbøker, tegneserier, barnelitteratur. Skriving som foregår på alle nivå

15 Språk og begreper i matematikken.
”Matematikken har innebygd i seg en rekke språkkomponenter som er med på å danne grunnlaget for matematikkfaget. Jo bedre en er i stand til å gi matematikkfaget et språklig innhold, jo mer funksjonelt syns faget å bli for barnet.” Ostad Barn lærer matematikk ved å gjøre erfaringer og sette ord på dem. Dersom barnet ikke går gjennom denne språklige prosessen, vil de mangle redskapet de trenger for å lære matematikk. Samtalen det viktigste grunnlaget for matematikkforståelse. Elevene får snakke om de erfaringene og de observasjonene de har gjort, enten fra eget hverdagsliv eller fra aktiviteter vi setter i gang. Sammen setter vi ord på det elevene har observert, vi undrer oss sammen og vi gir nye utfordringer.

16 Grunnleggende begreper
Klassifisering – størrelse, form, farge, egenskap Likhet og plassering Tid, dager årstider, måneder Mål, vekt, lengde En hel rekke begreper ligger til grunn under matematikkbyggverket. Disse er det viktig at vi jobber mye og konkret med første skoleår. Klassifisering: Størrelse, form og farge Likhet og plassering Tid, dager, årstider, måneder Mål, vekt lengde Ellinor: Årshjulet under hovedpunkt 2. ·       Snørelengde ·       Veie. Skålvekt, (nevnes) (Matematikkverkstedet tar vi til slutt foreslår jeg.)

17 Det matematiske språket
Dersom jeg nå ba dere om å gjøre regneoperasjoner med disse tegnene, ville dere få vanskeligheter ganske fort. Dere er ikke fortrolige med tegnene – de sier dere ingenting i seg selv. Slik er våre tallsymboler for elevene våre.

18 Fra konkret til abstrakt
Konkreter Halvkonkreter Halvabstrakter Abstrakte tallsymboler Til grunn for matematikkvansker ligger ofte en alt for rask innføring av tallsymbolene. Vi skal senere gi mange praktiske eksempler på hvordan dere kan gi tallsymbolene et innhold som holder. Snorre Ostad en kjent forsker på matematikkvansker utviklet en modell for blinde elever for hvordan de kunne forstå abstrakte tallsymboler når de ikke kunne se. Han laget en utviklingsrekke som går fra konkret til abstrakt. Tidligere hadde Ostad hatt stor tro på å bruke konkret materiell som hjelp for elever som strevet med matematikk. Det han fant ut, var at barna ble hengende fast i det konkrete, klarte ikke å frigjøre seg og gjøre regneoperasjoner med abstrakte tallsymboler – telle på fingrene, tellestreker opp i videregående. * Ostad fant ut at det måtte til en avkonkretisering. For å få til dette, brukte han modellen fra de blinde barna. Utviklingen går fra konkret til abstrakt, og med mange erfaringer fra hvert ledd, vil eleven etter hvert frigjøre seg fra det konkrete og kan gjøre regneoperasjoner med abstrakte tallsymboler. (Vis et eple) Konkret – det er det vi kan se og sanse. Biler, mennesker, penger, epler, klosser. Ikke alt kan vi ta med inn i klasserommet. Elevene må få gjøre regneerfaringer med konkret materiell aller først. (Tegn eplet) Halvkonkret – det er en tegning av det vi skal regne med. Tegn epler, biler, mennesker, tell dem og regn med dem. Her har vi tegna 3 epler, så tegner vi to til, så teller vi sammen. (Tegn tellestreker, prikker) Halvabstrakter. Når elevene har tegnet ting og regnet med dem, kan vi begynne å sette tellestreker. Å telle vil si å merke av en for en elementene i en mengde. Risse inn hakk i bein er en gammel metode for å holde orden på antall. Hver strek står for et element (fisk, dyr, mennesker). Mayafolket brukte et system med prikker og streker. Det er dette vi kaller en-til-en korrespondanse som er helt nødvendig for tallforståelsen. Vi kan siden organisere tellestrekene så det blir lettere å holde orden på dem – fire streker- en over. Tallsymbolene innføres parallellt – jobb både med symbolene og med avkonkretiseringen. Prikker og streker erstattes av tallsymbolene.

19 Tallforståelse Arbeide mye med konkret materiell knyttet til tallsymbolet. Telling Til grunn for tallforståelsen ligger begreper for antall og tallsymboler slik vi har snakket om over. Før vi kan regne med at tallsymbolet har fått et reelt innhold, er det helt nødvendig med et grundig arbeid med tallbegrepet eller mengden. Telling må inngå i aktivitetene hver dag. Hvor mange er det i klassen i dag. Er det nok sakser til alle? Er det en stol til hver? Vi kan lage søyledaigram over felte tenner. Vi teller oppover og nedover – telleregler. Reven var en hønsetyv – reven stjal et hønseben. Oppover til tjue og ned igjen. Hvilket tall kommer før og etter et bestemt tall. Dobbelt og halvparten av en mengde – vi deler og hvordan. Ellinor: Ulike naturelementer (regnefortellinger) Mengderinger

20 Tallsymbolene Siffer og tall. Vi jobber med store tall – dagens tall.
Egne erfaringer med tallet. Talleventyr og sanger. (Vis hele først – ta det praktisk punkt for punkt. Overhead/ tavle på resten.) * Vi har bare 9 siffer. Når tallene til og med ni er innlært, må du ikke gå direkte over på 10 som ingenting har hendt. For det har det jo! Ta med elevene på et eventyr om tallene – tellestreker er tungvindt – laget symboler. Kom til ni så orket de ikke mer. Hva skulle de gjøre. Kom på ideen å flytte tall til venstre, så har tallet fått en helt annen verdi. Så kan vi lage så mange tall vi vil * Vi vil komme borti mange store tall når matematikken får være en del av dagliglivet på skolen. Det er 20 elever i gruppa – idag er to borte, hvor mange er vi da? Datoen kan være dagens tall. Sett tallsymbolet tydelig fram. Ta brikker eller klosser (brikker på overhead) og illustrer tallet som terninger – 11 kan være en femmer og en sekser og et utall andre varianter. Hva kan en si om tallet elleve: To siffer, noen kjente som har bursdag, søsken som er 12 år, et oddetall – vi får en til overs. Hva heter ordenstallet – hvilken dato er det i dag? Hva er tverrsummen? Vi må gi noen utfordringer til dem som oppfatter fort og har kommet lenger. Slik får vi inn helt konkret en del begrep som de siden skal jobbe mer abstrakt med. * Tallet to og fem illustrerer vi med kroppen; to øyne, ører, hender, føtter osv. fem fingre på hver hånd, fem tær på hver fot. Det er tre hjul på trehjulsykkelen. Hunden har fire bein, flua har seks bein, og noen i gruppen er seks år. Ta med elevene på å finne eksempler på antall. Tallene seks og tolv er sentrale når vi skal begynne å lære klokka. Klokka (den analoge) har 12 timer. Når vi skal finne ut om klokka er noe med halv må langeviseren peke på 6. Vi deler klokka i to like deler ved å sette langviseren på 6 tallet. * I boka har vi eksempler på eventyr og sanger som kan illustrere et tall. Tanken er å bruke multisensorisk trening også i innlæring av tallsymbolene akkurat som med bokstavene. Sanger, dikt, eventyr, forme i leire, skrive på tavla, lage som dyr og lignende. Ellinor: Vise matematikkverksted.


Laste ned ppt "Ellinor Brune Hareide og Sissel R. Weydahl"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google