Fast eiendoms rettsforhold Innledning: Om faget og om eiendomsretten.

Presentasjon om: "Fast eiendoms rettsforhold Innledning: Om faget og om eiendomsretten."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fast eiendoms rettsforhold Innledning: Om faget og om eiendomsretten

2 Hva vet vi fra før? Samfunnet i stort  Marx, Lenin osv.  Bærekraftig utvikling  Selskapsstyring  Kampen om matjord  Økosystemtjenester  karbonmarkeder De nære ting  Boligen vi vokste opp i  Hytta  Bondegården  Miljøstøy fra vei og fly  Ferdsel over annen manns eiendom

3 Bør vi ha eiendomsrett? Idealtyper  Fri tilgang («open access»)  Full vetorett («anti-commons»)  «privat eiendomsrett» Virkninger av «privat eiendomsrett»  Internalisering av kostnader  Vedlikehold og forbedringer  Overdragelser  Vern av svakere stilte  Forsikring og beskatning

4 Hva er tingsrett?  Tingsretten verner forventingen om å få beholde et gode man allerede har, mens obligasjonsretten verner forventingen om senere å få et gode  Skillet mellom tingsrett og obligasjonsrett har røtter i romernes skille mellom søksmål knyttet til tingen i seg selv og søksmål rettet mot bestemte personer

5 Eiendomsretten – modellbetraktninger  Besittelsesvernet gir plikt for enhver til å holde seg unna, mens bruksfriheten gir mulighet til å bruke eiendommen selv  Hume og Kant begrunner modellen ulikt, men begge slutter seg til modellen  Alene-eie er utgangspunktet (hovedregel i rettsteknisk forstand)  Ulike former for sameie, og deling av nye utnyttelsesmåter, er svært vanlig i praksis (men unntak i rettsteknisk forstand)

6 Begrepet eiendomsrett – to tenkemåter Skeptisisme  Eiendomsrett er en samling beføyelser som varierer med tid, sted og politikk  Man kan i prinsippet klare seg uten begrepet hvis man bare er presis og fullstendig nok Essensialisme  Eiendomsrett er en rett til ting som gjelder mot alle og enhver, dvs. in rem-retter  Det har pragmatisk verdi å legge til grunn at begrepet ikke kan reduseres til summen av noe annet

7 Eiendomsretten på norske gårder i middelalderen  Bonden hadde stort herredømme over innmarka, skogen og fiske og fangst, av næringshensyn.  Holdt bonden gjerde, kunne han slakte andres dyr som kom inn på egen eiendom, og dyreeieren kunne holdes ansvarlig for skade.  Utenfor gårdens grenser var det «almenning» og rett til «uskyldig bruk» for fremmede («allemannsrett»).

8 Eiendomsretten er fleksibel/elastisk  Bruksfriheten og retten til å disponere er negativt avgrenset slik at eieren har all den rett til bruk som ikke på ett eller annet grunnlag er unntatt  Eksempel 1: Opphevelse av et beiteforbud  Eksempel 2: Bortfall av et byggeforbud  Eksempel : Boplikten tas bort

9 Eiendomsretten som kjernebegrep  Ulike aspekter, ulikt vern  Vern som menneskerett  Vern etter Grunnloven  Vern mot andre private parter, men der staten kan bruke sin reguleringskompetanse gratis eller billig

10 Andre rettigheter i og til fast eiendom  Allemannsrett  Særretter som ikke er eiendomsrett  Numerus Clausus?

11 «Eiendomsliknende» rettigheter  Fortrinnsrett til saltvannsfiske  Immaterialrettigheter  Klimakvoter

12 Hva skal vi lære, og hvordan?  Eiendomsrett m.v.  Eiendommen (grenser og matrikkel)  Naborett  Sameie  Servitutter  Ekstinksjon (hevd og tinglysing)  Ekspropriasjon  Konstitusjonell tingsrett  Lovsamlingen og forarbeider  Domssamlingen og annen rettspraksis  Litteratur  Strøm Bull & Winge  Falkanger  Undervisningen  Forelesninger, kurs, kollokvier, basisgrupper og fakultetsoppgave  Ansvar for egen læring

13 Rettskilder og metode – lov  Mange lover  Henger sammen: grannelova, sameigelova og servituttlova  Formål: god bruk av grunn  Ugagn eller uhugnad; skade eller ulempe; til meins; økonomisk tap  Interesseavveininger til fastsettelse av tålegrenser  Grunnloven og EMK går foran  Ellers: ofte samspill mellom stiftelsesgrunnlag og deklaratoriske lovregler

14 (Forts.) praksis og rettsoppfatninger  Som regel mer enn nok dommer fra Høyesterett  Underrettspraksis spiller likevel en rolle  Privates praksis viktig, jf «særskilte rettshøve»  Ofte sterke oppfatninger  Juridisk litteratur: som ellers. Eksempel: «rettsvernhevd»

15 (Forts.) Rettslige vurderinger  Regelstyrt versus retningslinjestyrt rettsanvendelse  Rettsferdighet, samfunnsnytte, rettssikkerhet og forutberegnelighet  God bruk av grunn et viktig reelt hensyn som ofte er gjort til lovenes formål  Samfunnsøkonomisk tenkemåte – rasjonell («effektiv») ressursbruk?