Oppvekst og identitetskonstruksjon Hvordan lykkes med å bli seg selv i 2009? Mattias Øhra.

Presentasjon om: "Oppvekst og identitetskonstruksjon Hvordan lykkes med å bli seg selv i 2009? Mattias Øhra."— Utskrift av presentasjonen:

1 Oppvekst og identitetskonstruksjon Hvordan lykkes med å bli seg selv i 2009? Mattias Øhra

2 Identitet = sosial konstrukjson Å se identitet som en sosial konstruksjon betyr et brudd med en meget alminnelig forekommende oppfatning av identitet som en essens, eller en kjerne som kommer til uttrykk på bestemte måter: Man sier om lille Anna at hun liker å pynte seg fordi hun er jente, om Asta at hun er sur fordi hun er gammel, eller om Ali at han er mannssjåvinist fordi han er araber. En konstruktivistisk oppfattelse vil betegne de nevnte eksemplene nettopp som måter identiteter konstrueres på gjennom kulturelt bestemte forestillinger.. Å være kvinne, å være gammel eller å være araber er noe som tildeles en bestemt mening i en bestemt sosial eller kulturell kontekst (Prieur 02:4).

3 Det tradisjonelle samfunnet Som medlem i det tradisjonelle samfunnet ble hver enkelt tildelt en fast og stabil identitet. Du behøvde ikke å være den samme hele livet, men livsløpet var staket ut allerede fra fødselen av på forutsigbart vis.

4 Tradsisjonssamfunnet Livets ulike stadier var strengt tilskrevet bestemte roller, og overgangen mellom de ulike rollene ble bestemt gjennom ritualer som gjorde rolleskiftet meningsfulgt. Slik ble du som individ koblet til tradisjonen. Samfunnet var som et kretsløp hvor man gjentok forfedrenes liv i et teater som ble iscenesatt om og om igjen. Man strebet etter en ærefull oppfyllelse av de sosialt tilskrevne rollene og bidro dermed til å binde individet tett sammen med samfunnet (Nilsen 2006)

5 Det moderne I moderniteten har dette endret seg radikalt. Menneskene gjennomgår fortsatt ulike faser i sine livsløp, men disse fasene er ikke lenger entydig gitt, med tilskrevne roller basert på ferdigskrevne manuskripter overlevert fra tradisjonen.

6 Identitet Identitet handler ikke om å finne sitt sanne vesen eller personlighet. Det er mer å skape en bestemt oppfattelse av seg selv som er brukbar i alle de ulike konkrete situasjoner man opptrer i. En handling for å fremstå som en sammenhengende person. I det postmoderne samfunn er det viktig å kunne skape og opprettholde en samlet oppfattelse av, eller modell av seg selv. Dencik og Schultz Jørgensen 2004. Gran 2004. Gripsrud 2002. Holm, Dokk 2001. Prieur 2002. Giddens 1991, 1996 og 2003. Berger og Luckman 1990.

7 Identitet Dette skjer ut fra valg av livsstil, mote, språk, preferanser, holdninger osv. som er tilpasset den arena som man befinner seg i. Man må være i stand til å velge rett sosial representasjon av seg selv og den rette subjektivitet i de ulike situasjoner Dencik og Schultz Jørgensen 2004. Gran 2004. Gripsrud 2002. Holm, Dokk 2001. Prieur 2002. Giddens 1991, 1996 og 2003. Berger og Luckman 1990. Bourdieu 1995

8 Kulturell frisetting (T. Ziehe) Identitet har blitt noe som kan utprøves, forandres. Det kaller Thomas Ziehe kulturell frisetting. Han baserer seg på to utviklingstendenser: 1.Teknokratisering* / økonomisering av ulike livsområder 2.ødeleggelsen av tradisjoner Den kulturelle frisettingen øker ofte presset på den enkelte til å velge og risikere å mislykkes. * styring, kontroll og fremmedgjøring for eksempel gjennom arbeidsdeling og høyere krav til kompetanse og spesialisering

9 Sosialisering & Populærkultur Teknokratiseringen fører til at arbeidet ikke lenger gir deg samme identitet som før, skifte av jobb for eksempel. Arbeidslivet gir ikke nok selvverd/selvbekreftelse – dette må hentes andre steder. Individet har derfor et følelsesmessig kompensasjonsbehov som må bearbeides. Dette kan løses på ulike måter.

10 Kulturell frisetting (T. Ziehe) Den enkelte må skissere, utprøve og omformulere sin egen identitet. Ved at tradisjonen plukkes fra hverandre svekkes orienteringen og det oppstår forandring i forholdet mellom generasjonene, i forholdet til autoriteter og i forholdet til moral.

11 Globalisering Ca en milliard internettbrukere på planeten Ca. to milliarder mobiltelefonlinjer To tredjedeler av planetens befolkning kan kommunisere med hverandre 38 millioner blogger. Ny blogg hvert sekund – ca. 30 mil. i året Kilde: M.Castells i Le Monde diplomatique august 2006

12 Konvergens Flere medier blir til et nytt medium. Uten internetts samlende karakter får vi ingen total sammensmeltning Kun via internett kan mediene smelte sammen til multimedier. Mediekonvergens er utrykk for en utnyttelse av at mediene digitaliseres.

13 Det hyperkomplekse samfunn? Mennesket utsettes gjennom informasjonssamfunnet for en global kompleksitetsbelastning Teknologien øker radikalt vår kommunikative horisont Teknologien forøker vår kommunikative rekkevidde og dermed antallet mennesker som vi er ”i samfunn” med SAMFUNN: finne noe sammen

14 Media / populærkulturen Media og populærkultur blir det nye skattekammer for postmoderne identitetskonstruksjon

15 Technologies of the self Teknikker som individet pålegger seg selv, disiplinerende teknikker som virker styrende på individets handlinger. Dette er teknikker som gjør individet i stand til å utføre – alene eller med hjelp av andre – en rekke operasjoner rettet mot dets kropp eller sjel, tanker, atferd og væremåte, slik at individet kan forandre seg selv i retning av å oppnå en viss tilstand av lykke, renhet, visdom, perfeksjon eller udødelighet (Foucault 1988: 18)

16 Livsstil A. Giddens knytter livsstilsbegrepet opp mot det å finne og danne sin egen identitet. Etter at individet nå i større grad er koblet fra tradisjonen og dens strukturer, forflyttes det identitetskapende arbeidet mer og mer til overflaten, til tegnenes og symbolenes verden, til livsstil og mote.

17 Livsstil Valg av livsstil gir identiteten en form. Det skjer en utvendiggjøring av identiteten.  Hvordan man kler seg  hvem er dine venner og hvor møtes dere  hva man gjør, musikken man lytter til  filmene man ser, spillene man spiller,  maten du spiser, hvor du tar ferien osv. Eksemplene ovenfor bidrar på hver sin måte til å kommunisere hvem man vil være.

18 Media og livsstil Fra Gud til Gucci

19 Mediene foreslår forskjellige livsstiler og påvirker vårt syn på kropp, seksualitet, følelser osv. I dette identitetsarbeidet får vi hjelp via konsum. Vi kjøper oss identitet!  En livsstil er derfor noe man i større grad kjøper, enn noe som blir gitt oss fra forrige generasjon.  Konsum blir derfor for mange en kontinuerlig del av arbeidet med å skape sin egen identitet.  Identitet er derfor i denne sammenhengen ikke noe i seg selv som er en fast størrelse, men noe som hele tiden er i forandring. Religion er på hell? Forbruk gir menneske ny mening

20 Kong Salomo og Jørgen hattemaker? Det å konstruere, presentere og regissere sitt eget liv blir en sentral kulturell kapital og dermed et nytt kunnskapsområde og maktfelt. Hvordan muligheten og friheten for å skape og omskape seg selv innenfor disse nye betingelsene er avhengig av grunnleggende sosiale strukturer som for eksempel klassetilhørighet, kjønn, etnisitet og alder (Se f.eks Bourdieu) men graset er grønt for æille ?men graset er grønt for æille ?

21 Sosialisering & Populærkultur Venner og populærkultur får økt betydning som leverandør av identitets bekreftelse. Samfunnsendringer gjør at foreldre bruker barna for å se seg selv. Suksess hos barna gir mening i tilværelsen. Men denne omklamringen fører til en overbeskyttelse av barnet som fører til følelsesmessig avhengighet (Arntzen 08)

22 Sosialisering & Populærkultur T. Ziehe  Subjektivering  Sterk lengsel etter nærhet, relasjoner, intimitet, autentisistet. Drivkraften er å finne sek selv gjennom følelser og andres aksept, bekreftelse og gjenkjennelser  Ontologisering  Ønske om fast grunn og alternativ til det etablerte ”tomme” overfladiske liv. Drivkraften er en søken etter dypere mening gjennom livsprosjekter der individet settes inn i større sammenhenger og helheter, som for eksempel new age  Estetisering  Søker intense opplevelser, spenning. Kjedsomhet må for all del unngås. Man søker å skape seg selv gjennom det rette selvutrykket, eller intense opplevelser (Goth, vampyrisme, Bersærk.)

23 Sosialisering & Populærkultur Subjektivering  Følelser intimitet og nærhet: Moderne vennskap (Fra fam. Ashton til Friends og Sex og singelliv) Vi prioriteter mer og mer nære og fortrolig vennskap. Urban Tribes: Vennefamilien Ny teknologi muliggjør effektiv komm. Uavhengig av avstand. Mobil, mySpace, Facebook osv. Intimitetstyranni. Privatisering av det offentlige rom Iscenesatt privatliv; journalistikk og politikk? Narsisisme og sentimentalisering av barndommen

24 Sosialisering & Populærkultur Ontologisering eks:  RealityTV:  Farmen, Robinson, bondebryllup, 71 gr.nord, Den store reisen.  Six Feet under:  Fokus på døden; personlig, religiøst og filosofisk. Magisk realisme  New age:  Ånder og det overnaturlige, parallell univers; Harry Potter  Spåtjenester og healing gjennom internett og media for øvrig.

25 Sosialisering & Populærkultur Estetisering:  Big Brother, Skal vi danse, Nip Tuck, Deiligst.no Deiligst.no  Livsstil, design, mote, selvrepresentasjon, retorikk, narrativ  Bourdieu, distinksjoner og symbolsk vold og makt

26 Hva er ungdom? Hva vil det si å være voksen? Det senmoderne menneske har frigjort seg fra tradisjonens lenker Men har det lagt seg under en ny makt og således iført seg nye lenker?

27 Mattias Øhra Rotløs, egosentrisk og skravlete? Beskrivelsen av unge som rotløse kan bunne i at de i stedet er tvunget til å utføre kompleksitetsreduksjoner ved stadig å velge, og stadig avstemme seg selv etter de ulike sammenhengene de inngår i. Beskrivelsen av barna som egosentriske kan bunne i at de stadig må referere til seg selv for å avstemme seg etter de omgivelsene de for øyeblikket inngår i. Når unge defineres som skravlete kan det være at de gjennom stadig kommunikasjon kan korrigere sine valg og seg selv (J. Rasmussen 98:57).

28 Rotløshet i det postmoderne handler om hvordan takle å leve med sterke motsetninger i og utenfor oss selv! Mattias Øhra 2009

29 Kilder: Castells.M. 2006 i Le Monde diplomatique august. Rasmussen. Terje 2002 :Prosjektet: Internett i endring) Rasmussen Sten. K. 2000: Mediekonvergens. Mediernes sammensmeltning – konsekvenser for journalisters roller og kvalifikationer. CFJE Rapport nr.3. September 2000 – 2 opplag Aakvaag Gunnar.C: 2008. Moderne Sosiologisk Teori. Abstrakt Forlag Arntzen.T. 2008. Sosialiseringsteorier. Internettside lest høst 08: Berger, Peter 1993. Religion, samfund og virklighed, Oslo: Vidarforlaget Berger, Peter, Luckmann, Thomas 2006, Den Samfunnsskapte Virkelighet, Fagbokforlaget. Bourdieu, P. 1995: Distinksjonen. En sosiologisk kritikk av dømmekraften, Pax, Oslo. Engelstad, F. 2002: Hva har skjedd med makten i Norge? Internett UIO. Lest høst 2008: http://www.sv.uio.no/mutr/kronikk/engelstad241201.htm Giddens, Anthony 1991: Modernity and Self-Identity. Self and Society in Late Modern Age.Cambridge: Polity Press Giddens, Anthony. 1996: Modernitet og selvidentitet. København: Hans Reitzels Forlag. København Giddens, Anthony. 2003: Intimitetens forandring. Hans Reitzels Forlag. København Prieur, Annick (2002): Frihet til å forme seg selv? En diskusjon av konstruktivistiske perspektiver på identitet, etnisitet og kjønn. Kontur: 5– 12. Slagvold,Marit og Lange,Birgitte 2003;Venner for harde livet.Aschehoug. Tveit. B. 2008: Ny ungdom i sykepleieryrket – muligheter og utfordringer for et modernisert helsevesen I: Søkelys på Arbeidslivet nummer 2. http://www.sv.ntnu.no/ped/hans.petter.ulleberg/tine.htm