Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Dagmar – Erfaringar og tiltak REN 23.februar 2012 IFS # 1148988-1-1 Asgeir Aase, Nettdirektør SFE.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Dagmar – Erfaringar og tiltak REN 23.februar 2012 IFS # 1148988-1-1 Asgeir Aase, Nettdirektør SFE."— Utskrift av presentasjonen:

1 Dagmar – Erfaringar og tiltak REN 23.februar 2012 IFS # 1148988-1-1 Asgeir Aase, Nettdirektør SFE

2 Eit konsern med mangfald Produksjonsportefølje som tilsvarar forbruket i 120 000 husstandar Ansvar for eit straumnett som strekkjer seg over 4000 km 21 000 straumkundar og leiande innan energi og miljørådgjeving Pådrivar og eigar i fleire relevante industriar Produksjonsportefølgje 2,4TWh: Produksjonsportefølje tilsvarande forbruket i 120 000 husstandar Nett: Eit straumnett som strekkjer seg over 4000 km KDS og KSU ansvarleg for Sogn og Fjordane Straumkundar og rådgjeving: 23 000 straumkundar og leiande innan energi og miljørådgjeving Eigarskap: Pådrivar og eigar i fleire relevante industriar (vindkraft, breiband, Lefdal gruve, finans…)

3 Tre dotterselskap Sogn og Fjordane Energi AS SFE Nett ASSFE Kraft ASSFE Produksjon AS Etrygg AS (45%) Svelgen Kraft AS (56%) Firdakraft AS (100%) Fossheim Energiverk AS (30%) Innvik Kraftverk AS (30 %) Vestavind Kraft AS (35%) Vestavind Offshore (6,5%) Stadt Wind AS (11,11%) Enivest AS (38,74%) Lefdal Gruve Drift AS (18,2%) Fjord Invest AS (7%) Fjord Invest Sørvest AS (6%) Framtidsfylket AS (4,0%) Sandane Næringshage AS Grønn Kontakt AS Sørstrandsvegen 9 Sandane AS

4 250 tilsette over store delar av fylket Sandane Florø Administrasjon Kraftstasjon Montørbase

5 Den 5. største sentralnetteigaren i Noreg

6 Ekstremvêret Dagmar traff Sogn og Fjordane frå rett vest, hadde middelvind på 46 m/s og vindkast på 58 m/s ved Kråkenes fyr

7 SFE sitt område hardt råka Berre nyttårsorkanen i 1992 kan dei seinaste tiåra måle seg med Dagmar sine øydeleggingar i kraftnettet –Mehuken: 84,8m/s (høgst registrert i Norge, tidl 83,9 Jan Mayen) –Kråkenes, Kjødsnosa og Bremangerfjellet: 56 – 58 m/s –Vigra 44 m/s –Florø - Lutelandet 36,5-38,5 m/s –Sandane 42,6 m/s –Ørsta 38,2 m/s –Sogndal 32,3 m/s –Førde 29,4 m/s

8 Generelt store øydeleggingar Svært mange trefall på linje, og havarerte master Mange defekte komponentar og andre tekniske feil

9 Foto: Gunnar Bjørlykke Mast på Utvikfjellet, vindskade (ikkje trevelt)

10 Sandsstøylen, Gloppen, vindskade

11 Generelt store øydeleggingar

12 Ålfoten-Sandane

13 Var vi førebudd? Eit godt beredskapsarbeid i organisasjonen – vi er budd på å handtere kriser Årlege synfaringar på nettet – hadde allereie auka trasébreidde enkelte plassar Vi dobla vaktberedskapen då det vart klart at Dagmar var på veg Kontakt Fylkesbersjefen og KDS tidleg 1.juledag – oppmoding til kommunane om å kontakte energiselskapa Ikkje varsel frå NVE KDS kontakta etter vurdering ikkje øvrige nettselskap då nordre del (SFE) primært venta verte ramma

14 Beredskapsarbeidet i gang 1. juledag Full stab og alt mannskap i løpet av kveld 25.12 og morgon 26.12 Av hensyn til tryggleik, venta vi til 2. juledag med hovudfeilretting I SFE var om lag 130 personar i sving frå 2. juledag, i fylket vel 400 Personellet stilte opp på svært kort varsel – mange «berre kom» -Enorm innsatsvilje Takka nei til HV då vi etter vår vurdering hadde betre skulert alternativ Aktivt Fylkesberedskapsråd og mediearbeid frå 2.juledag

15 Feil i forbindelse med Dagmar Varig feil på elektrisk anlegg Trefall, utan varige feil etter at tre vart fjerna Større driftsproblem utan varig feil Under ombygging

16 Nokre erfaringar frå Dagmar: Fleire utfordringar undervegs Doble sambandslinjer ute, satelittelefon ustabilt – radiosamband vart redninga Korte dagar med lite dagslys – arbeidet tok lengre tid Avgrensa tilgang på helikopter og dårleg flygevêr – mindre synfaring frå lufta enn ønska Manglande oversikt grunna sambandslinjer ute, få feilmeldingar kom inn – som å arbeide i blinde

17 Nokre erfaringar frå Dagmar: Fleire utfordringar undervegs Til dels store materielle skader på linjer og master Omfanget av trevelt i linjetraséane var ei utfordring i seg sjølv Stengde vegar, rasfare og generelt redusert framkomelegheit medførte forseinkingar Linjer, master og tre i spenn gjorde arbeidet spesielt risikofylt

18 Abonnentar utan straum (ca) Ca 390 får aggregatforsyning i fylket

19 Operativ lærdom av Dagmar  Dagmar vart handtert på ein god måte. Vi har likevel lært mykje av hendinga Justering av innsatsplaner (plan B/ressursoversikt om helikopter umogeleg) Enkeltselskap – god nok oversikt til å rekvirere ekstern hjelp tidleg nok Innsatsplan – bedre ressursoversikt eksterne HMS – mannskapsoversikt, halde oversikt, halde mannskap tilbake……

20 Operativ lærdom av Dagmar Kundeinfo – forbedringspotensiale, men utfordrande Internt samband - fungerte bra, men sårbare pkt avdekka Sentralbord og logg – Bra, men forbedringspotensiale Rapportering og medietrykk – Utfordrande, men bra. Kan strukturere og automatisere rapporteringa Det var viktig både med god anleggs/lokal-kompetanse og ekstern ressurstilførsel

21 Andre tiltak før ny Dagmar ? Varslingssystem (meterologisk – NVE – selskapa) – vi feilvurderte, men systemet og analyse bak.. Koordinering i NVE må profesjonaliserast (reg/konsesjon/marked/beredskap) Teleoperatørane og beredskap Strømavhengige kundar, inkl kommunane – tydeleggjering av ansvar for eigen beredskap

22 Breiare linjegater bør vurderast, men …….. Nettet i seg sjølv heldt mål – ikkje skilnad gamalt/nytt hovudnett - utfordring saltstorm og «granvelt» Kabling, kan korte lange utetider i d- nettet, men lite egneleg R-S-nettet Oppdimensjonering av hovudnettet (neppe, og nettet heldt i hovudsak) Linje på snaufjell utan vegetasjon (neppe) Breiare linjetraséar bør vurderast, men mange omsyn: Naturvern – Grunneigar og Kost/nytte Felles normer og tariffer for avtaler med grunneigarar om avvik frå krava Målretta skogrydding og variert ryddebelte ved nye konsesjonar Kva er god beredskap, akseptable utetider, rett samfunnsøkonomi? 66 kV 132 kV

23 Effektivisering av konsesjonsprosessen Effektivisering av konsesjonsprosessen vil gje raskare fornying av kraftnettet Nye linjer på 420kV og 132kV vil gje meir robuste linjer som er betre rusta mot ekstremver Konsesjonsprosessen for 420kV Ørskog – Sogndal tok 7 år

24 Bra handtering Tiltak i – Kommunar Teleoperatørar Nettselskapa NVE Andre myndigheter


Laste ned ppt "Dagmar – Erfaringar og tiltak REN 23.februar 2012 IFS # 1148988-1-1 Asgeir Aase, Nettdirektør SFE."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google