Status Knutepunkt Sørlandet, i lys av: Valgperioden – kort tilbakeblikk Bakteppet – utviklingstrekk KS-analysen – interkommunalt samarbeid KS konferansene.

Presentasjon om: "Status Knutepunkt Sørlandet, i lys av: Valgperioden – kort tilbakeblikk Bakteppet – utviklingstrekk KS-analysen – interkommunalt samarbeid KS konferansene."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Status Knutepunkt Sørlandet, i lys av: Valgperioden – kort tilbakeblikk Bakteppet – utviklingstrekk KS-analysen – interkommunalt samarbeid KS konferansene ”Sjef i eget hus” Ny styringsmodell Neste valgperiode - mulighetene.

3 Bakteppet Sterkere fokus på regioner i mange land Godt samspill mellom større by og omkringliggende kommuner ser ut til å være et suksesskriterium Kommunestrukturprosessen bidro ikke til kommunesammenslåinger, men til en voldsom styrking av interkommunale samarbeid.

4 KS analysen Rapport fra ECON Analyses undersøkelsen av politikernes oppfatninger av det interkommunale samarbeidet;  De tre viktigste fordelene er (rangert): 1.Kompetansegevinster 2.Bedre kvalitet 3.Økonomisk innsparing  De tre viktigste ulempene er (rangert): 1.Manglende politisk styring 2.Dårligere tilgjengelighet 3. Manglende beslutningskraft

5 KS konferansen ”Sjef i eget hus”  Fokus på resultater fra KS analysen i 2006  3 ordførere invitert til å fortelle om Knutepunkt Sørlandet ”landet rundt”  Responsen har vært god  KS vil følgeforske prosessen som nå pågår mellom knutepunkt kommunene  Folkevalgtopplæringen må suppleres.

6 ”Sjef i eget hus” - hovedfokus  Fremtidens løsning må kombinere nærhet, identitet og deltakelse med kompetanse, funksjonalitet og stordrift. I tillegg må de ansattes medbestemmelse ivaretas på en god måte.  Modellen som foreslås etablert fra neste valgperiode vil bidra til å styrke storbyen Kristiansand og nabokommunenes potensial for å kunne innta et sterkt regionalt lederskap som samfunnsutvikler.  Den nye modellen kan også bidra til å etablere bedre oversikt og styring av ulike interkommunale samarbeid. En spørreundersøkelse blant våre folkevalgte våren 2006 avdekket et behov for dette.

7 Den nye styringsmodellen Vest-AgderAust-Agder

8 Styringsmodell fra 2008 REPRESENTANTSKAP (43 folkevalgte) ARBEIDSUTVALGET 9 folkevalgte 4 ansattes representanter

9  Det etableres et representantskap med 43 medlemmer som det øverste styringsorganet for Knutepunkt Sørlandet  Den geografiske sammensetningen fordeles ut fra antall innbyggere og areal (etter de samme prinsipper som fordeling av Stortingsmandater) og i tillegg 3 medlemmer fra hver enkelt kommune.  Representantskapets medlemmer oppnevnes av det enkelte kommunestyre gjennom forholdstallsvalg.  Leder og nestleder velges av representantskapet blant arbeidsutvalgets medlemmer. REPRESENTANTSKAPET

10  Arbeidsutvalget består av tre representanter for Kristiansand kommune (inklusive ordføreren) og ordføreren fra hver av de andre kommunene.  Tillitsvalgte fra de 4 hovedsammen- slutningene tiltrer arbeidsutvalget. De to største sammenslutningene har tale og forslagsrett i saker som berører de ansatte  Fylkesordførerne er observatører  Leder av rådmannsutvalget har tale- og forslagsrett. ARBEIDSUTVALGET

11 POLITISKE ASPEKTER Hva med regionreformen? Knutepunkt Sørlandet reformen ”vår egen reform” Et 4. forvaltningsnivå ? Representativitet Partipolitikk Demokratisk underskudd/overskudd Hemme/fremme sammenslåing?

12 Prinsipper og mål for samarbeidet Felles utnyttelse av spisskompetanse Nærhetsprinsippet (subsidiaritet) Opprettholde og styrke eksisterende sentra Balanse i bemanning Ta ut stordriftsfordeler Alle må tjene på samarbeidet

13 Nye muligheter Skape faglig bæredyktighet Miljøvern, landbruk, deler av kommunehelsetjenesten, sosialtjenesten, barnevern, PP-tjenesten, rus, innvandring, kulturskole, tilsyn barnehagene, juridiske tjenester Utnytte stordriftsmuligheter Lønn, regnskap, fakturering, VAR, brannvern, andre tekniske tjenester Sterkere regional utviklingsaktør Profilering, næringspolitikk, areal-og transportpolitikk, andre regionale samfunnsutfordringer, felles eierpolitikk

14 Samarbeid under utvikling Felles strategisk næringsplan (vedtatt) Samordning arealpolitikken (behandles 2009) Regionalt brannvern (behandles sept. 2007) Støttetjenester (planarbeid i gang) Felles IT-strategi (vedtatt januar 2007) Felles service (planarbeid så vidt i gang) Skole- og undervisning (forstudie igangsatt) Pleie-, helse- og sosial sektoren ( forstudie behandlet av styret ) Barnehagesektoren (forstudie igangsatt)

15 Ny administrativ struktur - nettverk for primærtjenester fra 2008 RÅDMANNS-UTVALGET Nettverk for Skole Nettverk for Barnehage Nettverk for Kultur Nettverk for Helse, omsorg, sosial Nettverk for Teknisk

16 Ny administrativ struktur - nettverk for støttetjenester fra 2008 RÅDMANNS- UTVALGET Nettverk for Økonomi tjenester Nettverk for Arbeidsgiver tjenester Nettverk for Service tjenester Nettverk for Informasjons teknologi

17 HVILKEN LOVHJEMMEL ? Kommunelovens §27 om interkommunalt samarbeid: ”To eller flere kommuner, to eller flere fylkeskommuner, eller en eller flere kommuner og en eller flere fylkeskommuner, kan opprette eget styre til løsning av felles oppgaver. Kommunestyret og fylkestinget avgjør selv vedtak om opprettelse av slikt styre. Til slikt styre kan kommunestyret eller fylkestinget selv gi myndighet til å treffe avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering (pkt.1).”

18 HVILKEN LOVHJEMMEL ? Konklusjon: 1) Samarbeidet mellom kommunene i Knutepunkt Sørlandet skal fortsatt hjemles i §27 i kommuneloven. 2) Det bør vurderes om ny styringsform krever hjemmel i forsøksloven. 3) Det er ikke noen lovregulert modell for bredt og likeverdig kommunesamarbeid av den typen som er under utvikling i Knutepunkt Sørlandet. Styret vil derfor be KS og sentrale myndigheter om å etablere juridiske modeller som kan regulere kommunesamarbeid slik det er under utvikling i Knutepunkt Sørlandet.

19 SUKSESSKRITERIER  Åpenhet  Kommunikasjon  Finne balansen som kombinerer nærhet, identitet og deltakelse med kompetanse, funksjonalitet og stordrift  God ivaretakelse av medbestemmelsen  Fokus på resultater  Fellesskapsmarkeringer, symboler ”Hvor der er vilje, er der vei.”