KULTURPLAN 2016-2026 Saksordfører: Ole Christoffer Rønning.

Presentasjon om: "KULTURPLAN 2016-2026 Saksordfører: Ole Christoffer Rønning."— Utskrift av presentasjonen:

1 KULTURPLAN 2016-2026 Saksordfører: Ole Christoffer Rønning

2

3 Strategi for Asker kulturskole Strategi for Asker kulturhus Strategi for Asker bibliotek

4 Kulturminneplan Folkehelseplan

5 Vedtatt i 2006

6 OVERORDNEDE FØRINGER Kommuneplanen for Asker 2014 – 2026 o Visjon og mål o Befolkningsutvikling o Tettstedsutvikling o Det flerkulturelle Asker o Folkehelse Regionale føringer o Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus (2014) o Kunstpolitisk plan for Akershus fylke, 2008 Nasjonale føringer o Kulturloven («Lov om offentlege styresmakters ansvar for kulturverksemd»), 2007 o Kulturutredningen 2014 o Samhandlingsreformen - Rett behandling – på rett sted – til rett tid (St.meld. nr. 47 (2008 – 2009)

7 KULTURARBEIDET I ASKER Verdigrunnlag o Hva er kultur, møte med kunstfagene tidlig i livet, kunst og kultur i skolen, kvalitet er viktig o Felles identitet, folkehelse, frivillighet, inkludering og mangfold, kulturvern, by- og tettsteder, profesjonelt kulturarbeid Asker kommunes kulturinnsats o Tilskudd til kulturorganisasjonene o Virksomheter og anlegg, kommunale og private Norsk kulturindeks 2014 o Status 2014 o Kommunale utgifter til kultur

8 UTFORDRINGER FRA KULTURLIVET Lokaler – Øvelokaler – Produksjonslokaler – Lager – Fremføringslokaler – Verksteder for profesjonelle kunstnere – Utendørsscener

9 UTFORDRINGER FRA KULTURLIVET Rekruttering Nettverk/Møteplasser Økonomi – gode forutsigbare tilskuddsordninger Organisering av kommunens kulturtilbud

10 VISJON, MÅL, STRATEGI OG TILTAK Utviklingen av Askersamfunnet skal bygge videre på den tradisjon for godt samspill mellom kommunen, kulturlivet og næringslivet. Sammen skal vi bygge opp et samfunn der ingen skal være utelukket fra sosialt samvær eller kulturell utvikling. Derfor er vår visjon: Kultur for alle

11 Mål og strategi 11 områder og 20 mål og 120 tiltak Kommunal innsats Arenautvikling og attraktive møteplasser Barn og unge Frivillig sektor Inkludering og mangfold Folkehelse Stedsutvikling Kultur og næring Profesjonelt kulturarbeid Museum og kulturminnevern Visuell kunst

12 Vedtatt i kommunestyret 8. september 2015: Prioriterte områder Arenaer for kulturutøvelse Barn og unge Frivillighet og folkehelse Inkludering og mangfold Kommunal organisering Profesjonelt kunst- og kulturarbeid 13 konkrete tiltak Planen skal revideres i 2020

13 Arenaer for kulturutøvelse For å få et aktivt lokalmiljø må vi ha anlegg der folk kan være aktive og som svarer til aktivitetenes behov. Med tilgang til egnede lokaler kan utøverne bruke mer krefter på aktiviteten, og mindre på å lete etter ”husvære”. Utarbeide en kulturarenaplan for kulturlivets samlede behov for lokale scener, øvingslokaler og lagre, sentralt og lokalt, i takt med befolkningsveksten. Musikkorpsenes behov må få særlig oppmerksomhet med fastsatte krav til standard i henhold til «NS 8178, standard for musikklokaler til øving og framføring». Kulturarenaplanen skal vise: - Hvilke lokaler er i bruk, hvilken forfatning de er i og hva de egner seg til. - Behov for nye anlegg. - Behov for aktivitetsanlegg i lokalsentrene som skal fungere som møteplasser med rom for eksempelvis: o Øving, framføring og lager o Livssynsnøytrale seremonirom o Forsamling, kurs og møter  Legge til rette for egnede lokaler for kulturaktivitet utenfor skoletiden ved bygging og ombygging av skoler.

14 Barn og unge At barn og unge får delta i og oppleve kunst og kultur tidlig, bidrar til deres livskvalitet også senere i livet. Barn lærer allerede fra livets begynnelse å utrykke seg gjennom de estetiske språkene. Kunst og kultur har positive effekter for barn og unges selvtillit og kulturelle identitet. Barn og unge må tilbys kvalitet.  Gi alle barn ved SFO-ene minst ett gratis kurs/opplæringstilbud innen kultur hvert semester.  Gi alle barnehager minst ett «Den Kulturelle Skolesekken»-tilbud hvert år.  Legge til rette for at unge talenter får utfordringer i det lokale kulturlivet.  Gi alle barn og unge minst en kulturopplevelse i kulturhuset, bibliotekene, museene, galleriene og-/eller kulturskolen hvert år.

15 Frivillighet og folkehelse I Asker er en høy andel av befolkningen aktive og har mye å bidra med. Det er behov for å arbeide mer med informasjon og nettverksbygging. Frivillig aktivitet gir mennesker muligheter til å bruke sine evner og sin kompetanse. Kunst og kultur får egenverdi for den enkelte når den oppleves, samtidig har det verdi gjennom at vi er til stede sammen, som publikum eller som utøvere. Kultur er en viktig del av folkehelsen.  Etablere et kulturens brukertorg i kulturhuset skal gi samlet informasjon, oversikt over kulturaktiviteter, booking av lokaler i hele kommunen, tilskuddsordninger, opplæringstilbud med mer.  Styrke Den Kulturelle Spaserstokken og sørge for et profesjonelt formidlet kulturtilbud til eldre som ikke har anledning til å benytte seg av det ordinære kulturtilbudet i kommunen.

16 Inkludering og mangfold Kulturaktiviteter er inkluderende og et positivt virkemiddel i inkluderingsarbeidet. Inkludering gjelder både innvandrere med annen kulturbakgrunn, innflyttere fra andre deler av Norge, mennesker med nedsatt funksjonsevne og andre grupper.  Bidra til at alle som flytter til Asker skal få kjennskap til kulturtilbudene.  Stimulere til større deltagelse fra utøvere med flerkulturell bakgrunn.

17 Kommunal organisering I Asker er det tradisjon for dialog og godt samspill mellom kommunen, nærings- og kulturlivet. For å tilrettelegge tjenestene best mulig skal Asker kommune ha en enkel og lett tilgjengelig organisering av kulturarbeidet. Evaluere organiseringen av kulturarbeidet, med utgangspunkt i innbyggerbehovene, og foreslå løsninger for: o bedre koordinering av de kommunale kulturtjenestene o enklere møtepunkter mellom kulturlivet og de kommunale tjenestene o riktig ressursbruk og prioriteringer o god ledelse, utvikling og strategi

18 Profesjonelt kunst- og kulturarbeid Profesjonelle kunstnere og kulturarbeidere er en viktig del av den kulturelle kapitalen i Asker som må foredles og tas i bruk. I et samfunn med interaksjon på tvers av miljøer og fagprofesjoner, vil et kreativt og innovativt kulturliv stimulere andre deler av samfunnslivet.  Etablere atelierer og produksjonslokaler, til forutsigbare leiepriser, og lokaler til «Artist in Residence», for eksempel på Dikemark eller Sem gård, som regionalt senter for kunst og kulturproduksjon.  Fremme Trafo Kunsthall som regionalt fyrtårn for kunstformidling overfor Akershus fylkeskommune.

19

20 Ved behandling av kulturplan 2016-2026, 8.9.2015 ble følgende oversendelsesforslag enstemmig vedtatt: Marianne Riis Rasmussen (Ap) fremmet følgende fellesforslag fra Ap og AGV: Rådmannen bes vurdere en fyrtårnsordning der enkelte organisasjoner og aktiviteter sikres en forutsigbar støtte over 4 år. – Vårt svar: Det bør vi vurdere. Tilskuddsordningen bør også gjennomgås på nytt som en følge av arbeidet med kulturplanen, og da er dette et naturlig forslag å vurdere.

21 Rådmannen bes arbeide for at den historiske bygningsmassen på Dikemark kan romme et sykehusmuseum og ellers legge til rette for en kulturnæringsklynge. – Vårt svar: Det er allerede vedtatt i Museumsplanen at Sykehusmuseet skal vurderes overtatt av Akershusmuseet. – Det er allerede en næringsklynge av visuelle kunstnere på Dikemark, som leier lokalene, på årsbasis, av Oslo kommune. Områdeplanen for Dikemark, som kommuneplansjefen jobbes med i disse dager vil inneholde ulike forslag til framtidig bruk av lokalene hvor muligheter for å videreutvikle området til en mer permanent base for kulturnæringsklynge vil bli beskrevet.

22 Ingvild Vevatne (V) fremmet følgende forslag til oversendelse: Askerkort med subsidierte aktiviteter innen kultur og idrett kan gi flere muligheter til å delta. – Vårt svar: Dette har vært diskutert men ikke prioritert i arbeidet med kulturplanen. Vårt forslag er at innføring av lave billettpriser for alle barn og unge til kulturarrangementer er et bedre, og ikke så stigmatiserende, virkemiddel. Det flerkulturelle kunne inviteres til en felles kulturdag i året. – Vårt svar: Dette skjer i betydelig grad i kulturhuset i dag. Barnas Verdensdager er et godt eksempel på det. Et av de prioriterte tiltakene i kulturplanen er «Stimulere til større deltagelse fra utøvere med flerkulturell bakgrunn». Det oppfordrer vi til og forventer at alle våre kulturinstitusjoner og samarbeidspartnere vil legge enda mere vekt på i fremtidig planlegging.

23 Ved behandling av Disposisjonsplan for Risenga Idrettspark, 8.9.2015 ble følgende oversendelsforslag enstemmig vedtatt: Kristin Bjelke (AGV) fremmet følgende oversendelsesforslag: Rådmannen bes vurdere et kulturaktivitetshus i planen for Risenga idrettspark og rehabiliteringen av Risenga ungdomsskole. – Vårt svar: Et av de prioriterte tiltakene i kulturplanen er «Arealer for kulturutøvelse». Der står det at det skal utarbeides en kulturarenaplan for kulturlivets samlede behov for lokal scener, øvingslokaler og lagre, sentralt og lokalt, i takt med befolkningsveksten. – I en mulighetsstudie som skal utarbeides for Risenga idrettspark og rehabilitering av Risenga ungdomsskole vil det være naturlig å også vurdere mulighetene for kulturlokaler/kulturaktivitetshus i området i samsvar med arbeidet med kulturarenaplanen som skal utarbeides.