Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Ergoterapeut Linda Gjøra Hjelpemidler og demens PSYK IT 14.september 2010.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Ergoterapeut Linda Gjøra Hjelpemidler og demens PSYK IT 14.september 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ergoterapeut Linda Gjøra Hjelpemidler og demens PSYK IT 14.september 2010

2 HJELPEMIDLER Et hjelpemiddel er en gjenstand som bidrar til å redusere funksjonshemmedes praktiske problemer. Hjelpemidlet skal inngå som en del av en helhetlig plan og bidra til å bedre funksjonsevne, øke selvhjulpenhet og lette pleie -Rikstrygdeverket

3 KOGNITIVE HJELPEMIDLER Hjelpemidler som kompenserer for kognitiv svikt deles i tre hovedgrupper  Hjelpemidler som støtter hukommelse og orientering  Hjelpemidler som kompenserer for svikt og/eller forenkler hverdagen  Hjelpemidler som bidrar til sikkerhet og trygghet Glemsk, men ikke glemt!

4 KOMMUNENS ANSVAR  Oppdage, utrede og kartlegge de praktiske problemer og behov for hjelpemidler den enkelte har  Å prøve ut og velge tekniske løsninger tilpasset den enkeltes behov, i samråd med hjelpemiddelsentralen  Å lære opp brukeren i bruk av hjelpemidlet, samt følge opp, vurdere nytten og fjerne hjelpemidlet ved endret behov

5 KARTLEGGE BEHOV  Samtale med den som er syk  Observasjon  Samtale med pårørende  Kartleggingsskjema Begrensninger og ressurser

6 BEHOVSANALYSE  Hva er problemet?  For hvem er det et problem?  Finnes andre løsninger som er bedre enn hjelpemidlet i den gitte situasjonen?

7 KRAV TIL HJELPEMIDLET  Effektivt og funksjonelt  Veltilpasset til miljøet  Harmonisk  Driftsikkert og holdbart Å leve med demens, 2008

8 FORDELER MED HJELPEMIDLER  Kan fremme brukerens muligheter til deltagelse i aktivitet og selvstendighet  Kan øke tryggheten til personen med demens og pårørende og minske risiko for skader  Kan bidra til økt livskvalitet for personer med demens  Kan minske personens behov for hjelp

9 ULEMPER MED HJELPEMIDLER  Risiko for at hjelpemidler minsker eller erstatter menneskelig kontakt  Overvåkning- og lokaliseringssytemer kan begrense autonomi, integritet og selvstendighet  Evnen til å anvende et kognitivt hjelpemiddel avtar i takt med demenssykdommens progresjon  I noen tilfeller kan hjelpemidlet gi økt forvirring  Det er per i dag ikke vitenskapelig evidens for effekten av individuelle, høytekonologiske, mer avanserte hjelpemidler

10 UTFORDRINGER  Personer med demens og pårørende får sjelden informasjon om aktuelle hjelpemidler  Om man får informasjon er det ofte tilfeldig  Informasjon kommer for sent i sykdomsforløpet  Hjelpemidler er kommunens ansvar, spesialisthelsetjenesten utreder demens i tidlig fase

11 UTFORDRINGER 2  Det er en grunnleggende mangel på bevissthet rundt teknologiens potensial til å hjelpe personer med demens hos helsepersonell som arbeider med demens, deres ledere, leverandører av hjelpemidler og produktutviklere Marshall, 2000

12 SAKSGANG  Søknad til hjelpemiddelsentralen  Hjelpemidlene må være nødvendige og hensiktsmessige for å bedre evnen til å løse praktiske problemer  Personen må ha varig og vesentlig innskrenket funksjonsevne, sykdom over 2 år

13 UTFORDRINGER  Personer med demens og pårørende får sjelden informasjon om aktuelle hjelpemidler  Om man får informasjon er det ofte tilfeldig  Informasjon kommer for sent i sykdomsforløpet  Hjelpemidler er kommunens ansvar, spesialisthelsetjenesten utreder demens i tidlig fase

14 UTFORDRINGER 2  Det er en grunnleggende mangel på bevissthet rundt teknologiens potensial til å hjelpe personer med demens hos helsepersonell som arbeider med demens, deres ledere, leverandører av hjelpemidler og produktutviklere Marshall, 2000

15  Vurdere brukerbehov  Implementere hjelpemiddel  Oppfølging og support OPPGAVER VED HJELPEMIDDELFORMIDLING

16 VURDERE BRUKERBEHOV Ett akutt problem for ekteparet Kristina og Gustav var at han våknet flere ganger på natten og måtte på toalettet. Gustav hadde problemer med å orientere seg og å finne frem til toalettet på egen hånd. Kristina hjalp han på toalettet flere ganger i løpet av natten og var trøtt og utslitt på grunn av dette (Månnsson, 2008)

17 IMPLEMENTERE HJELPEMIDDEL En enke på 85 år hadde nylig flyttet inn i en omsorgsbolig. Hun var litt urolig på grunn av de nye omgivelsene og hun våknet ofte på natten. Når hun våknet ringte hun til en av sine døtre eller hun gikk på besøk til noen av de andre som bodde i andre leiligheter i samme bolig. Dette gjorde at døtrene som skulle på jobb på dagtid var slitne og helsepersonell på omsorgsboligen mente damen var for dårlig til å bo der og måtte flytte på sykehjem. Det ble vurdert til at hun skulle få en forglemmegei kalender, som hele tiden viste hvilken tid på døgnet det var. Ergoterapeut kom på hjemmebesøk og hadde med seg forglemmegeikalender til henne, kalenderen ble demonstrert til enken og til hennes døtre. Det ble bestemt at kalenderen skulle stå på nattbordet sammen med telefonen, så hun kunne se på denne når hun våknet om natten. En av døtrene fortalte henne med streng mine at når det stod natt på kalenderen fikk hun ikke lov til å ringe noen eller gå ut på besøk. Fra første dag hjalp kalenderen enken til å la være å ringe eller gå på besøk på natten. Hun våknet fortsatt om natten men husket å se på kalenderen, og viste den natt la hun seg til å sove igjen (Holthe, 2004)

18 OPPFØLGING OG SUPPORT En yngre mann med demens fikk en enklere mobiltelefon siden han ikke lengre mestret å benytte sin vanlige mobiltelefon. På store taster på mobiltelefonen stod navnet til personer han kjente, og han kunne ringe de ved å trykke på navnet deres. Ved utlevering fikk mannen og hans kone muntlige og skriftlige instruksjoner om hvordan hjelpemidlet fungerte. Det ble avtalt at kona skulle ta seg av videre opplæring sammen med ektefellen. Ergoterapeuten som hadde ordnet med hjelpemidlet ringte pasienten og pårørende en og en halv uke etter at de hadde fått det. Det viste seg at det ikke fungerte så bra og det ble avtalt at kona skulle prøve å trene på bruk av telefonen sammen med ektefellen hver dag. I tillegg utarbeidet ergoterapeuten tydeligere skriftlig instruks som skulle hjelpe kona. Ved senere kontakt fortalte kona at det fungerte bedre, men mannen brukte ikke telefonen mye. Hun selv var mindre engstelig for mannen når han var ute og gikk siden han hadde med seg telefonen og hun kunne nå han på denne (Månnsson, 2008).

19 HUKOMMELSE & TIDSORIENTERING

20 FORGLEMMEGEIKALENDER

21 DOSETTER

22 KLOKKER

23 SIGVART DØGNTAVLE VOISEC BESKJEDGIVER OG HUSKELAPP

24 DATAMASKINER

25 HUSKEKLOKKE FINN IGJEN

26 TELEFONER & FJERNKONTROLLER

27 ENKLERE TELEFONER

28 FJERNKONTROLLER

29 SIKKERHET

30 KOMFYRVAKT TRYGGHETSALARM

31 SENG OG DØR VAKT

32 GPS  Hjemmeboende  Sykehjemsbeboere

33 AKTIVITET & VELVÆRE

34

35 FORGLEMMEGEIKALENDER

36 Yngre personer med demens Bruk og nytte av hjelpemidler Forskningsspørsmål: Hvordan kan yngre personer med demens nyttiggjøre seg tekniske hjelpemidler i hverdagen? I hvilke situasjoner og på hvilke tidspunkt kan tekniske hjelpemidler anbefales? Hvilken betydning har implementering av hjelpemidler – sett fra brukerperspektiv?

37 Metode Utvalg 1 Rekruttert fra dagsenter Multistep fokusgrupper Mål: få kunnskap om brukerbehov for hjelpemidler Utvalg 2 Rekrutteres fra Hukommelsesklinikker Diagnose siste 12 mnd Brukerbehovsanalyse Implementere hjelpemiddel Intervju bruker + pårørende Observasjon/film Mål: få kunnskap om bruk og nytte

38 TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! Linda Gjøra


Laste ned ppt "Ergoterapeut Linda Gjøra Hjelpemidler og demens PSYK IT 14.september 2010."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google