Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars Bernt Barstad, Vernepleier og spesialist i sexologisk rådgiving NACS, Habiliteringstjenesten for voksne.

Presentasjon om: "Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars Bernt Barstad, Vernepleier og spesialist i sexologisk rådgiving NACS, Habiliteringstjenesten for voksne."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kropp/samliv/seksualitet LK2014 Fredag 21. mars Bernt Barstad, Vernepleier og spesialist i sexologisk rådgiving NACS, Habiliteringstjenesten for voksne i Sør-Trøndelag.

2 Hvem er nå denne foreleseren? Bernt Barstad "Sekualitet og utviklingshemming" Bernt Barstad er vernepleier og sexolog, og arbeider mye med ulike tema rundt utviklingshemning og seksualitet. Bl.a. har han vært sentral i utviklingen av undervisingsopplegget ESS (Etikk, samliv og seksualitet) og skrevet boken ”Seksualitet og utviklingshemning” Han er ansatt ved Habiliteringstjenesten for voksne i Sør Trøndelag.

3 Statement Det er to grupper mennesker i verden som ikke har sex….

4 Vanskelig tema med andre ord For foreldre og pårørende til ethvert barn eller ungdom, kan seksualitet være et utfordrende tema. Dersom barnet/ tenåringen i tillegg har en fysisk eller kognitiv funksjonshemning vil dette lett kunne blir enda mer utfordrende. Enklere blir det ikke når foreldre og pårørende ikke har andre å stole på Skolene møter denne utfordringen på ulikt vis

5 Hva trenger den enkelte å vite? I den grad skolen tar hånd om dette er det for at man skal ”passe seg” Sex defineres ofte som samleie – debutalderen i Norge er mellom 16,7 år for jenter og nærmere 18 år for gutter (www.ung.no)www.ung.no Sex er mere enn samleie – og det er vel her man må sette inn ”støtet”

6 Hvordan skal den enkelte få vite? Det må stilles krav til skolene Seksualitet må inn i ulike planer (kall det gjerne seksuell helse) I det store og hele bør ikke foreldrene blandes inn i barnas seksualitet (det defineres som privat), men hva når barnet har en utviklingshemning?

7 Hvordan lærte vi om sex? Min påstand: 95% av vår seksuelle oppdragelse har vi fått via uformelle kanaler: –Kamerater –Tjuvlesing av porno –Prøving og feiling –Internett Hvordan ivareta dette for utviklingshemmede?

8 Hvordan ta dette på alvor? Gjennom å få seksuell helse/ utvikling inn på de ulike planene utfordres skolen til å ta dette på alvor. Skolen bør være hovedoppdrager, foreldre/ foresatte støttepersoner Opplæring bør følge utviklingen til den enkelte Det vil være færre med utviklingshemning som har regulær sex enn populasjonen forøvrig Seksuell nytelse bør være i fokus – ikke reproduktiv sex

9 Undervisning/oppdragelse (her snakker vi om de første skoleårene) Man må være konkret Man må ta utgangspunkt i den enkeltes funksjonsnivå Kroppen er en lur plass å begynne – først egen kropp Deretter er det lurt å forklare forskjellen på de to (vanligste) kjønnene Folkeskikk, bluferdighet og mobbing

10 Undervisning/ oppdragelse (5. – 7. klasse?) Folkeskikk blir mer og mer viktig Mobbing, annerledeshet – selvhevdelse (kunne sikkert starte tidligere) Puberteten rykker stadig nærmere – det er ingen ulempe å få vite hva som skjer med begge kjønn Hygiene blir viktigere Og de begynner å bli kåte....

11 Undervisning/ oppdragelse (ungdomsskole) Folkeskikk, mobbing, selvhevdelse Nettvett, mobilvett Nettverk/ vennskap Seksualitet – skille på reproduktiv sex og nytelse Ingen tar skade av å lære om ”ulempene” ved sex (barn, infeksjoner, overgrep) Regler ved sex – både solo, og parsex Nytelse

12 Undervisning/ oppdragelse (fra videregående og til ”de har lært det”) Folkeskikk, mobbing, selvhevdelse Nettverk/ vennskap Regler ved sex Ulemper ved sex Hvordan ”gjør man det?”

13 Undervisning/ oppdragelse (når man er voksen) Tjenestesteder som yter tjenester til utviklingshemmede bør ha en seksualpolitikk: –Det er en plan for kompetanse- og holdningsarbeid for ansatte (og de utviklingshemmede) om temaet seksualitet –Tjenesten har et formulert verdigrunnlag for dette arbeidet –Det er en klart beskrevet ansvarsfordeling –Alle ansatte har mulighet for opplæring og veiledning i å jobbe i forhold til den enkeltes seksualitet –Det finner klart beskrevne retningslinjer ved mistanke om overgrep (Eggen, Fjeld, Malmo og Zachariassen 2014)

14 Regler ved sex Solosex: –Egnet tid og sted – konsekvensen ved å feil tid/ sted –Hygiene –Det skal være godt Parsex –Samtykke –Vite hva man liker – og vil ha –Kommunikasjon –Hva kan man forvente –Prevensjon

15 Kompetanse man må ha: Hvorfor man har sex Hva man kan forvente når man har sex Hva man risikerer Varslingskompetanse ved overgrep Varslingskompetanse ved evt infeksjoner Varlingskompetanse ved graviditet Noen å snakke med....