En metode for litt av hvert Rønnaug Sørensen. Sosiolog.

Presentasjon om: "En metode for litt av hvert Rønnaug Sørensen. Sosiolog."— Utskrift av presentasjonen:

1 En metode for litt av hvert Rønnaug Sørensen. Sosiolog

2 Vennskap som mål Vi har som et overordnet mål at Jentesnakkgruppene skal resultere i at flere jenter opplever at de har fått nye venner, og at de har fått utvidet sitt sosiale nettverk. Bakgrunnen for denne sterke vektleggingen av vennskap er at vi mener at vennskap har en støttende betydning og kan virke forbyggende for jenter i faresonen. Flere forskere hevder at vennskap kan fungere preventivt med hensyn til selvdestruktiv atferd som rusmisbruk, vold, selvskading, overgrep, trakassering, mobbing og spiseforstyrrelser. ”Fellesskapet regulerer jenters atferd med hensyn til eksperimentering med rus, seksualitet eller andre grensesprengende handlinger” (Duckert, Lossius, Ravndal og Sandvik 2008:121).

3 Vennskapens betydning i sosialiseringen Den kulturelle forståelsen av vennskap er i stadig endring. Vennskap en relasjon som i de senere årene har fått økt oppmerksomhet særlig i ungdomskulturen. I det sen moderne samfunn hevder flere samfunnsforskere at familierelasjoner er erstattet med vennskapsrelasjoner (Baumann, Engelstad, Frønes, Pedersen og Widerberg)

4 Vennskapet er også beskrevet i antikken bla i Odyssevs samtaler med Athene. Her beskrives Athene som vennen som hjelper helten i innvielsesreisen. Vennskapet blir beskrevet som en støtte for helten og som hjelper i krisesituasjoner. (Alberoni 1984) Videre blir vennskapet også beskrevet som en demokratisk dyd.(ibid:58)” I vennskap er det ikke rom for undertrykking eller makt, heller ikkje den stakarslege daglegdagse makta, og heller ikkje dei små bakvaskingane” hevdar Alberoni (ibid: 125)

5 Vennskap som sikkerhetsnett. Vennskapets beskyttelse Kjærlighetsrelasjoner som erstatning for familie Jenter som oppsøkte narkotikamiljøer og kontakt med eldre gutter viser seg ofte å ha det til felles at de ikke hadde noen venninner (Frønes 2006:244) Særlig er dette viktig i tidlig pubertet hevder bla Frønes(2006).

6 Vennskap kan virke som en ”sosial buffer” mot ulike traumatiske hendelser. Vis meg dine venner og jeg kan si deg hvem du er, hevder flere sosiologer. Bourdieu har for eksempelkarakterisert vennskap som en form for sosial kapital. Ved å legge dette perspektivet på vennskap blir det å ikke ha venner likestilt med det å ikke ha penger eller utdannelse (økonomisk og kulturell kapital ). (Wilken 2008) Vi tenker oss at det å delta i Jentesnakkgrupper kan bidra til å øke jentenes sosiale kapital ved at metoden har et hovedfokus på vennskap.

7 Hvorfor jobbe i grupper Menneskelig samvær er livgivende og helsefremmende Det kan se ut som om det er et grunnleggende behov hos mennesker å tilhøre en gruppe. Når vi deltar i en form for gruppe er det for å lære noe nytt, bli kjent med andre og kanskje også oss selv. Erfaringer viser at når en jobber med seg selv i grupper går ofte utviklingen fortere enn når man arbeider individuelt. I en gruppe får man støtte, inspirasjon og innsikt, ikke bare i forhold til seg selv, men også andre – ved å høre om deres opplevelser og tanker (Törnblom 2007). Å lære å ta ansvar for sin egen situasjon, likeverdighet og gjensidighet er viktige prinsipper for all gruppevirksomhet. Viktige forutsetninger for å lykkes med grupper er at deltagerne myndiggjøres møtet er likeverdig det medfører økt selvinnsikt livsvalg alminneliggjøres

8 Ja, nei, eller kanskje Tv er viktigere enn telefon Ferie er å slappe av Det er viktig å ha respekt for seg selv Det er viktig å tåle at andre ikke synes det samme som meg Man skal ikke la seg presse til noe man ikke vil Å si nei er lett Det er lettere å si ja en å si nei Den som blir med på alt får mange venner Den som klarer å sette grenser for seg selv får mange venner Å være godt likt er bedre enn å si hva man mener Det er viktige at alle er enige før man tar en beslutning Alt som står i rammeplanen trenger man ikke gjøre Det er alt for mange krav til barnehagen Barnehagen må bevare sin egenart Førskolelærere er den profesjonen som vet mest om hva som er bra for barn Barns rettigheter er viktigere enn foreldrenes meninger Ledelses kurs er bortkasta tid

9 Tidlig pubertet og ungdomstid I denne perioden er en mulighet for rendyrking av vennskap mellom jevnbyrdige. Vennskapet er en beskyttelse mot kollektivt press hevder Alberoni. ” vennskapet er eit nettverk av mellompersonlige forhold som strekker seg utover områdene for kollektiv solidaritet, det vere seg eit par,ei gruppe eller kirkesamfunn ”(Alberoni 1984:64)

10 Hva er en venn? Hvem var din aller første venn? Hvem er din aller nyeste venn? Likheter og forskjeller mellom disse venn skapene?

11 Hvorfor kjønnsperspektiv? Det finnes for få egne tiltak for jenter i forbyggingsarbeid. Forståelsen av kjønn som variabel for å forstå ungdommenes atferd er lite benyttet både praktisk og teoretisk. Jentene har ofte større problemer enn guttene. De er like mange Egne tiltak for jenter virker!.

12 Ulike forståelser av kjønn Noe vi er tildelt (biologisk/ naturlig) og derved får sosiale konsekvenser.( hjerne og hormoner) Noe vi gjør (praktiserer), og at vi gjør kjønn ulikt i ulike sammenhenger og kontekster. (myk sosialkonstuksjonisme) Noe vi konstruerer (skaper og fornyer) og former nye betydninger av.( kjønn som habitus og kjønn som performativitet). Kjønnet identitet. Refleksivitet og vekt på språket. Forholder seg til et samlet subjekt som formes gjennom diskursene.

13 Variasjoner over to tema;

14 Koret som metafor for kjønn:

15 Hva en kvinne eller mann er bestemmes av; Historisk tid Geografi Religion

16 Hvordan kjønner vi verden? Vi opplever en handling ulikt etter om det er en mann eller kvinne som utfører handlingen; -Vold -seksualitet

17 ”En er ikke født til kvinne, en blir det” Simone Beavouir (1908-86) Sosialt kjønn - sosialisering Oppdragelse til underordning? Kvinner er kvinner verst? Biching Kjønnede hiriarkier.

18 Den maskuline dominans. P: Bourdieu.(2000) Symbolsk vold – dominans oppattes som naturlig En sosialisering av det biologiske og en biologisering av det sosiale - smaken er kroppslig fundert men sosialt konstruert Dominasstrukturene er et produkt et ustoppelig, historisk, arbeid av familien, kirken, skolen og staten..

19 Alder som kjønnet kontekst; Det er i ungdomstiden dominanskulturens oppfattning rundt kjønn hva kjønn skal være kommer tilsyne. Seksualiteten aktualiserer kjønnssosialiseringen nok en gang[1] og gir nye muligheter, men også nye tabuområder for hvordan gjøre kjønn.[1].

20 Jenter i år 2010 Jenter drikker mer enn før. De har mer sex- og liker det bedre. De er flinke på skolen og tar høyere utdanning. De bruker mest mobiltelefon og er i ferd med å innta data feltet. Men; velger fremdeles tradisjonelle kvinne yrker.

21 De fleste jenter trives på skolen. 14% vil ta høyere utdanning. Jenter har nært forhold til foreldrene og hjelper mest til hjemme. Jenter har flere venner og bedre nettverk. 31% av jenter blir presset til seksualitet. Og 14% oppgir vold eller sterkt press eller voldtekt. Mange av disse hendelsene skjer mellom 15 og 19år.

22 Egne jentetiltak: Egne tiltak bare for jenter. ”Utbryterdronninger”. Resosialisering og identitetsarbeid. Empowerment – myndiggjøring.

23 Hva er selvtillit? Selvtillit – å stole på meg selv Selvfølelse – kjenne meg selv (selvinnsikt) Egenverd – tro at jeg er viktig Kanskje alle disse tingene er det vi kaller for å ha god selvtillit?

24 Hva er konsekvenser av liten selvtillit? Hører på andre - avhengighet Er usikker på egne evner - passivitet Tror ikke at noe jeg gjør er er riktig – redsel for kritikk og aktivt forsvar. Liten grad av egenomsorg – helse med mer.

25 Hva trenger jenter: Utfordringene i framtida for jenter vil være: - å kunne gi jenter en tileggs kompetanse. -skape arenaer for utprøving av utradisjonelle valg og aktiviteter. Åpne og få aksept for flere måter å være kvinne på. -Seksualitet og selvtillit – Sårbare ungdommer trekker med seg smerte ensomhet inn i den seksuelle utprøvingen (W.Pedersen 2005)

26 Endringsarbeid Endring vil alltid møte motstand. Endringsprosesser er å utsette seg for økt sårbarhet. Endringsprosesser innebærer å dytte og støtte.

27 Litteraturliste: Dencik,Lars(1999):Fremtidens Børn. I: Børn og foreldre i det postmoderne samfunn Reizler forlag. Bourdieu,Pierre(2000): Den maskuline dominans. Pax Forlag Bredesen,Ole(2004): Nye gutter og jenter. En ny pedagogikk? Cappelen akademiske Helseth.H(2005):Ingen jentene her på skolen er” horer”. Masteroppgave i Sosiologi. UIO. Isdal,Per(2000); Meningen med volden. Fagbokforlaget Kolnar.Knut(2004):Kreativ vold. I: Kultur og kjønn. Høgskoleforlaget. Lorentzen,Jørgen(2004):Maskulinitet.*spartacus. Marklund,L og Snicare.L(2005): Det finnes et eget sted i helvete for kvinner som ikke hjelper hverandre.Pirat Pedersen.W(2005): Nye seksualiteter.Universitetsforlaget Prieur.A(2004):Balangsekunstnere.Pax forlag Skeggs.B(1999): Att bli respektabel.Didalos.