Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hva skaper attraktive landsbyer? Nasjonalt landsbynettverk, Ringebu, 21. juni 2013.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hva skaper attraktive landsbyer? Nasjonalt landsbynettverk, Ringebu, 21. juni 2013."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva skaper attraktive landsbyer? Nasjonalt landsbynettverk, Ringebu, 21. juni 2013

2 Kompetansesenter for distriktsutvikling - Distriktssenteret Kartgrunnlag: Kartverket

3 Attraktiv stad - disse var med i finalerunden: Ringebu Kirkenes Herøy (Nordland) Norheimsund Fagernes Og vinneren ble Norheimsund Norheimsund: Tettsted som ligger i Kvam herad (kommune med rundt 8600 innbyggere) i Hordaland fylke.

4

5 Hva juryen sa om vinneren: -Tettstadanalyse med breie involverende prosesser tidlig på 90- tallet -> utnyttet ikke sine fortrinn (her: sjøen) -I dag: Fjordpromenade, gjestebrygge, tett og trivelig sentrum, stått i mot kjøpesenterpresset -> tatt vare på butikkene i sentrum, bevisst satsing på uterom og møteplasser (høye krav ved utforming) -Jobba systematisk med planlegging og investeringer omkring tettstedsutvikling -Utviklingen er ønsket, langsiktig og skal fortsette -Bygd tett når stedet har ekspandert -God samordning mellom lokale utviklingsaktører som kommune, næringsliv og frivillige -Kreativitet, dugnadsarbeid, tiltakslyst og handlekraft i lokalsamfunnet

6 Men også mye skryt til Ringebu: Langsiktig og godt utviklingsarbeid for å gjøre Ringebu til et attraktivt sted Godt samarbeid kommune, næringsliv og frivillige Kompakt og oversiktlig sentrum med godt vedlikeholdt eldre trehusbebyggelse Gågate, torgsalg, attraktive spesialbutikker Kulturhus og bibliotek midt i sentrum med stor torgplass, utescene og lekeplass i tilknytning til dette Asylmottak i sentrum gir positiv velkomst Juryens sluttord: Ringebu er virkelig en sjarmerende, liten landsby å besøke.

7 Suksessrike distriktskommuner

8 Jobb helhetlig, mangfoldig og langsiktig! Lokalt utviklings- arbeid Omdømme bygging Tilflytting / Inkludering Bredbånd Samfunns- planlegging Kompe- tanse Steds- utvikling og steds- identitet Utanlandsk arbeids- kraft Språk- opplæring Nærings- utvikling / Nærings- hager Reisemåls- utvikling Mobilisere ungdom Samarbeid forsknings- miljø Bosetting av flyktninger Tilrette- legging bosteder

9 Attraktivitetspyramiden Folk skaper steder og regioner 3 måter å vokse som region/ sted Bosettingsattraktiv Næringslivsattraktiv ­ Basisnæring ­ Besøksnæring

10 Alle steder er attraktive Attraktivitetspyramiden Bosted Besøk Bedrifter Noen steder er attraktive fordi det er gunstig å produsere noe som kan eksporteres til andre steder/markeder. Andre steder er attraktive fordi de trekker til seg besøkende som skaper arbeidsplasser i besøksnæringer Etter at moderne kommunikasjon har gjort det mulig å pendle over større avstander, kan noen steder auke sin attraktivitet fordi det oppleves som spesielt positivt å bo der. På en eller annen måte

11 De 15 suksessrike distriktskommunene Kartgrunnlag: Kartverket

12 4 sentrale funn fra «suksessrike» 1.Roller og stedet sin utviklingskultur 2.Ildsjeler med forandringskraft er gull verdt 3.Innvandrere bidrar til suksess 4.Smådriftsfordeler blir utnyttet

13 1. Roller og stedet sin utviklingskultur En miks av flere kulturelle kjennetegn skaper utvikling Kulturelle kjennetegn i Frøya kommune «En miks av kulturelle kjennetegn, en robusthet i forhold til å møte ulike former for forventninger og påtrykk fra både eksterne og interne krefter»

14 2. Ildsjeler med forandringskraft er gull verdt Gi dem tillit og handlingsrom! ”Entusiastene er bærebjelker, men de er avhengige av å ha samarbeidspartnere rundt seg for å styrke utviklinga, og som kan ta vare på dem når de kommer med ideene sine.” Kommunal representant i en av case-kommunene

15 Kommunene som lykkes med kombinasjonen bosetting og bedriftssysselsetting, har evna å utnytta disse vekstimpulsene særlig positivt 3. Innvandrere bidrar til suksess «Flere av casekommunene våre har ei aktiv holdning til å være en attraktiv bo- og arbeidskommune for utenlandsk arbeidskraft»

16 Behov for kunnskap om hva som skal til for at folk blir Tilflyttingsarbeid i norske distriktskommuner – Ideas2evidense/Norut (2013)

17 Innvandring er redninga for Distrikts-Norge Kilde: Statistisk sentralbyrå Kartgrunnlag: Kartverket

18 Tilflyttingshierarkiet 1.Tilbakeflytteren 2.Norske, nordiske og mellomeuropeiske barnefamilier som vil ha landlig livsstil er velkomne 3.Barnefamilier (norske og utenlandske) som kommer primært på grunn av jobb – har som regel ingenting med tilflyttingsapparatet å gjøre 4.Unge og single fra inn- og utland. Single antas i utgangspunktet å flytte videre, og er derfor ikke verdt å bruke ressurser på 5.Resten, de som kommunen ikke ser som sin jobb å hjelpe Arbeidsinnvandrere, familiegjenforente og flyktninger De over 45 år Såkalte lykkejegere med mål om kortsiktig opphold Andre som ikke passer inn i formatet hvit, funksjonsdyktig, middelklasse…

19 4. Smådriftsfordelene blir utnyttet… ”Du skjønner, vi vet å utnytte smådriftsfordelene her på øya” Rådmannen i en av de minste av de 15 suksessrike distriktskommunene ”Du skjønner, vi vet å utnytte smådriftsfordelene her på øya” Rådmannen i en av de minste av de 15 suksessrike distriktskommunene …sjølv om: ”de små kommunene sine smådriftsfordeler er vanskelige å utnytte, så lenge alle kommuner uansett størrelse og beliggenhet er underlagt de samme kontrollkrav og stordriftsbestemmelser” Foto: Frøya kommune

20 Planlegg for mangfold og mobilitet

21 Takk for oppmerksomheten! Tlf:


Laste ned ppt "Hva skaper attraktive landsbyer? Nasjonalt landsbynettverk, Ringebu, 21. juni 2013."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google