Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Skeie skole om mobbing som tema med fokus på digital mobbing 4-5 klasse Lenden skole og Ressurssenter :Systemteamet Frode Jøsang sept. 2015.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Skeie skole om mobbing som tema med fokus på digital mobbing 4-5 klasse Lenden skole og Ressurssenter :Systemteamet Frode Jøsang sept. 2015."— Utskrift av presentasjonen:

1 Skeie skole om mobbing som tema med fokus på digital mobbing 4-5 klasse Lenden skole og Ressurssenter :Systemteamet Frode Jøsang sept. 2015

2 Utviklingsperspektivet  1-3 klasse er årene for vennskapsutvikling og våre barn utvikler det relasjonelle selvbildet sitt i løpet av denne perioden.  4-5 klasse har svært høy sosial sammenligning og er særlig viktig for et barns skolefaglige selvbilde. Svært kritiske år i forhold til skolemotivasjon og mestringsforventninger.  5-7 kl er fortrolighetens år der det er ekstremt viktig å vedlikeholde den nærhet foreldre har bygd opp gjennom tidligere barneår.

3 De to viktigste bufferne mot risikosøkende atferd 1.Nære og gode relasjoner med viktige voksne, særlig har foreldrene stor betydning. 2.Et godt og positivt selvbilde.

4 Selvbilde og selvfølelse Ros og positive bekreftelser Anerkjennelser Oppmuntring Bygger selvbildet Bygger selvfølelse

5 Ref. Inge Bø Barn som opplever aksept og anerkjennelse fra sine foreldre har større sjanse for å oppleve aksept og anerkjennelse fra sine jevnaldrende.

6 Definisjon av mobbing Mobbing er definert som bevisst og langvarig vold, fysisk eller psykologisk, utført av et individ eller en gruppe og rettet mot en person som ikke er i stand til å forsvare seg i den aktuelle situasjonen.

7 For at vi skal kunne kalle det mobbing så må dette være til stede : 1.Ubalanse i maktforhold 2.Foregå over tid ( flere ganger) 3.Det må være en krenkende handling. ( offeret må bli trist/lei seg/såret) 4.Det må være en aggressiv handling. ( sint-intensjonell/bevisst hensikt)

8 Vi vet et vi at : ref. Ertesvåg 2015, Læringsmiljøsenteret Det er en klar sammenheng mellom Tydelige voksne Forekomst av mobbing Skoleledelse Klasseledelse Forekomst Hvordan mobbing blir håndtert Ut fra denne forskningen kan vi kanskje da også utlede at tydelige foreldre er viktige for forekomst av mobbing.

9 To sentrale foreldreperspektiver 1.Tydelige foreldre som viser klare og positive verdier og holdninger overfor sine egne barn og er klare i sin kommunikasjon. 2.Autentiske foreldre som er viktige personer i deres barns liv og som preger barns utvikling.

10 Hva gjør tydelige voksne Høyt oppmerksomhetsnivå. ( følger med) Høy grad av tilstedeværelse. ( fysisk nærhet) Er mentalt til stede. ( fokus) Griper tidlig inn. ( før ting utvikler seg) Identifiserer risiko og redusere risiko. ( ser etter tegn) Aktive deltakere i barnas lek. ( treningsperspektivet) Regulerer og sikrer at lek går bra. (reguleringsperspektivet) Har tydelige forventninger og en klar prososial kommunikasjon. ( klarhet)

11 Andel elever som er uenige i påstandene – hele utvalget

12 Gjennom å med redusere mobbing får vi mange positive bi-effekter i tillegg til mindre mobbing 1.Bedre trivsel 2.Bedre sosialt miljø 3.Mindre stress 4.Mer inkluderende holdninger 5.Mindre konflikter 6.Mer faglig fokus og konsentrasjon i timen

13 Å bli mobbet (NOU,2015) Trivsel og sosial tilhørighet på skolen I elevundersøkelsene ser vi at elevene som blir møtt med krenkelser og mobbing på skolen:  Har lavere trivsel.  Økende tendens til sosial isolasjon  Færre venner.  Opplever lavere tilhørighet til klassen.  Mindre tillit til og dårligere relasjon til læreren sin, stoler mindre på læreren og tror i mindre grad av læreren bryr seg.  Opplever mer utrygghet og lavere forutsigbarhet.  Opplever skolen og undervisningen mindre meningsfull

14 Hva er de viktigste kriteriene for gode læringsmiljøer?  Høy foreldrestøtte og et godt samarbeid mellom lærer og foreldre.  God ledelse fra læreren.  Gode relasjoner mellom lærer og elev.  Høy forekomst av vennskap og sosial gjensidighet i klassen og sosial stabilitet.

15 2 hovedperspektiver på mobbing  Det individualpsykologiske som forstår mobbing i lys av individuelle faktorer både når det gjelder overgripere og ofre. Da benytter en seg ofte av kjennetegn og/eller karakteristika og evnt. egenskapsbeskrivelser.  Det sosialpsykologiske handler mer om sosialt klima, gruppeprosesser, gruppenormer, roller og sosialt miljø.

16 Oppsummert kriterier for vennskap ref. Kvello 2006 Rangert : 1.Stole på 2.Snill og grei 3.Støttende Å kunne dele med andre Ref. Borge,2009 Vennskap Å kunne hjelpe andre Å kunne trøste andre Prososiale ferdigheter som fremmer vennskap mellom barn

17 Respekt Pent utseende. Brudd på regler kan føre til at de selv får respekt. Ha det rette utstyret. Noen tror de får respekt ved å være fryktet. Men den egentlige respekten får de hvis de står opp for vennene sine og er greie mot andre Ref. Førsteamanuensis Trine Anker ved Menighetsfakultet, 2015

18 Hva sier barn at deres venn ikke skal være?  Sint  Slem  Mobbete Aggresjon hos barn er en risikofaktor i vennskapsutvikling. Særlig vil reaktiv aggresjon ( hissighet) har en klar sammenheng med lav sosial status og sosial isolasjon.

19 Aggressivitet og mobbing  Aggressivitet er det aller mest av i førskolealder og også de første årene på barneskolen.  ca 5% har vedvarende aggressivitet gjennom hele grunnskolen, men de aller fleste «vokser det av seg» i løpet av de første årene på barneskolen.  Noen former for aggressivitet påvirker sosial status og vennskapsutvikling, andre i mindre grad.  Aggressivitet er både medfødt ( ca 50%) og lært ( ca 50%)  Når barn lærer at aggressive handlinger lønner seg, ikke stoppes og gir dem positive følelser og sosiale og materielle gevinster, så kan det utvikles et mer stabilt handlingsmønster.

20 Klasser som skårer høyt på vennskap Har mindre mobbing Skårer bedre på sosial støtte Har mindre grad av psykiske helseproblemer Skårer høyere på trivsel Har bedre læringsutbytte

21 Barn og relasjoner : Sammenligning mellom 38 land Vennskap med de som de går i klasse sammen med. 0% 100% 81% 11 år Jente 80% 11 år Gutt 13 år Jente 82% 76% 13 år Gutt 15 år Jente 77% 75% 15 år gutt Snitt ranking 6/38 Snitt ranking 5/38 Snitt ranking 8/38 Ref. Social Determinant of Helath and Well Being among Young People, Currie et al 2012

22 Hva er forskjellen på en konflikt og mobbing? Konflikt handler om uenighet, der det ikke på forhånd er klart hvem som vinner fordi vi er omtrent like sterke, like mange, like flinke og like kompetente. Mobbing handler om at jeg/vi nettopp har valgt ut deg fordi vi vet at du er sårbar og at vi er sterkere, flere og kan kontrollere og dominere deg. Jeg/Vi vet at jeg vil ”vinne” over deg.

23 Et lag som er flinke til å arbeide mot mobbing 1.De voksne er flinke til å oppdage når noen blir mobbet. 2.De er flinke til å gjøre noe når de oppdager at noen blir mobbet. 3.De er flinke til å skape et trivelig miljø slik at barna har det bra på trening og kamper.De er flinke til å forebygge. 4.De har gode planer slik at de hele tiden jobber bra mot mobbing, ikke bare hver gang de oppdager mobbing.

24 Viktig kriterium ved mobbing Vil de voksne reagere hvis de opplever at noen behandler med dårlig, sier eller gjør ubehagelige ting mot meg? AlleDe flesteNoen fåBare 1IngenSnittStd. avvik 40,4%41,95%14,22% ,51% ,28% , Totalt %

25 Å søke voksne for hjelp/si fra til voksne hvis du sliter f.eks med ensomhet, mobbing eller psykisk helse Elevundersøkelsen 2013 Hjalp det å si fra til voksne ? Nasjonalt 5. trinn og 6. trinn og 7. trinn Nasjonalt 8. trinn og 9. trinn og 10. trinn I svært stor grad I stor gradI noen gradI litenIkke (35,75%) (37,53%) 8609 (18,98%) 2367 (5,22%) 1143 (2,52%) I svært stor grad I stor gradI noen gradI lite gradIkke 5665 (19,67%) 8611 (29,90%) 8629 (29,96%) 3263 (11,33%) 2634 (9,15%) 92,26% 79,53%

26 Litt fakta om mobbing. Det er mest mobbing fra 1-3 klasse, noe mindre i 4-5 klasse og så øker det litt igjen i 6-7 klasse. Antall mobbere synker i ungdomsskolen, men ikke antall som mobbes. Det er guttene som mobber mest. De mobber både andre gutter og jenter, de mobber både i egen klasse og kan også mobbe elever i andre klasser ( særlig yngre elever) Guttene mobber mest ute. Jentene mobber annerledes enn gutter. De mobber stort sett bare andre jenter og som regel jenter som går i samme klasse. Jentene mobber både inne i klasserommet i timene og ute.

27 Det meste av mobbingen (70-80%) foregår på steder eller i situasjoner der det ikke er voksne til stede eller der mobberne ikke tror de blir sett/oppdaget. Det er stor sannsynlighet at en som mobber andre elever mye mens han/hun går på barneskolen også vil mobbe andre på ungdomsskolen eller seinere i livet hvis de ikke stoppes tidligere. Det viser seg at mobbere får store problemer seinere i livet sitt knyttet til vold, rus og psykiske vansker og rus.

28 Å bli utsatt for mobbing over lang tid ( være offer) er svært skadelig og ødelegger et barns selvbilde og fører til personlige vansker på lang sikt. Ofrene for mobbing må hjelpes fordi vi vet at det er en forferdelig opplevelse å bli mobbet. Over 30% av dem får posttraumatiske stressreaksjoner.( ref. Laura Bogart,2014) For å kunne bekjempe mobbing så må vi vite litt om : 1.Hvorfor er det noen som mobber andre? 2.Hvorfor er det noen som blir mobbet? 3.Hvorfor er det mer mobbing i noen miljøer enn i andre? 4.Hva kan vi gjøre for å få mindre mobbing?

29 Det er ofte 5 årsaker til at noen mobber : 1. De liker å ha makt over andre og dominere andre. De er svært opptatt av å bestemme. De liker å se at de får offeret til å bli lei seg, gråte, trist etc. 2. Tilhørighet : De gjør det ofte sammen med andre og skaper det vi kaller ”falske vennskap” gjennom å mobbe noen. 3. De kjeder seg om skaper spenning i hverdagen ved å mobbe. ( Blir jeg/vi oppdaget? Hva skjer? Hvor lenge kan vi holde på før……..) 5. Nyere forskning viser også at det er en viss sammenheng mellom foreldres oppdragelsesmønstre og om barn trekkes mot mobbefeltet. 4. De opplever at det lønner seg, de opplever et felt de mestrer, de opplever både en sosial og personlig gevinst som stimulerer dem. De opplever kontroll ved at ingen klarer å stoppe dem.

30 De som mobber noen vil veldig ofte : 1. Overføre skylden til offeret. ( det er din egen feil fordi………..) D e som blir mobbet vil ofte føle både skyld ( min feil) og skam ( forteller ikke til andre) fordi de blir mobbet ved at de tror at : 1.De fortjener det. 2.Det er deres egen feil. 3.At ingen liker dem. ¨ 2. Ansvarspulverisere : Det er ikke bare jeg…… Alle andre……. Det er ikke jeg som gjør mest……….. Det var ikke jeg som begynte…………. 3. Bagatellisere : Det var så vidt vi var borti…….. Vi gjorde nesten ingen ting…….. Det var bare en liten dytt………

31 Hvorfor blir noen mobbet? 1.Kan ofte være helt tilfeldig, uten noen spesiell grunn. 2.Kan være truende for mobberne ved at de er ekstra flinke i noe som mobberne selv skulle ønske de var flinke til. ( misunnelse) 3.At de er mer sårbare enn andre ( blir fort triste og lei seg, passiv og lite selvhevdende) 4. Noen er både ofre ( blir mobbet selv) og overgripere. (overlappere) Skjer noe oftere på nettet og hos reaktivt aggressive elever (hissige) 5.Vi har også ei gruppe som vi kaller provoserende ofre som ofte har en væremåte, atferd som kan virke irriterende, provoserende, uklok og utaktisk. (lært hjelpeløshet) De trenger ofte veiledning og bevisstgjøring på hva som er lurt og dumt, men mobberne har også her et klart ansvar for å stoppe mobbingen.

32 Mobbeofre trenger :  Tett oppfølging fra voksne med forsikring om at de voksne skal ta ansvar for å stoppe mobbingen.  Mye personlig støtte.  Hjelp og støtte til å bygge opp igjen selvverd, selvaktelse og eget selvbilde og hjelp til å øke positiv selvhevdelse.  Hjelp til å forstå og bearbeide. ( over 30% av mobbeofre utvikler posttraumatisk stress)  Det er viktig at ofre for mobbing får klare tilbakemeldinger på at ansvaret ligger hos overgriper og at det uansett ikke er deres skyld.

33 Tegn på at barnet kan bli mobbet Selv om barn benekter at de ikke har det bra, så bør forholdet sjekkes ut når barnet har psykiske eller fysiske symptomer på at noe er galt. Dette kan foreldre være oppmerksomme på: 1. Fysiske skader, kutt, blåmerker, ødelagte klær som barnet ikke kan forklare. 2. Tap av leker, klær, penger, utstyr, skolebøker etc. 3. Vil ikke gå på skolen eller være med på aktiviteter sammen med klassevennene. 4. Har ikke lyst til å ta skolebussen. 5. Er redd for å være alene, vil at du skal være i nærheten. Kan bli klengete. 6. Endrer atferd, blir tilbaketrukken eller sint. 7. Er trist og lei, engstelig eller deprimert over tid.

34 8. Klager over fysiske plager som hodepine, magesmerter, svimmelhet. 9. Har vanskeligheter med å sove. 10. Gråter seg ofte i søvn. 11. Endring i spisevaner. Spiser lite eller trøstespiser. 12. Begynner å plage søsken eller barn som er mindre eller svakere. 13. Mister venner ganske plutselig og vil ikke være med de gamle vennene. 14. Går tilbake faglig på skolen. 15. Gir uttrykk for at hun eller han ikke er god nok og ikke betyr noe. 16. Mister livsgnist og snakker om selvmord. Kilde: Tove Flack, universitetslektor ved Senter for atferdsforskning, Universitetet i Stavanger.

35 Hva bør vi som foreldre være litt obs på med egne barn?  Hvis vi har et barn som er svært styrende og dirigerende i lek og samvær med andre.  Hvis vi har et barn som tiltrekkes til det aggressive feltet.( fort sint-langsint-sterkt opptatt av å hevne seg)  Hvis søskenkonflikter blir fysiske og krenkende.  Hvis vi ser at vårt barn ikke er snill mot dyr.  Hvis vårt barn ofte søker mot yngre barn å være med for lettere å kunne dominere.

36 Barn med proaktiv aggressive tendenser trekker langt mer til mobbefeltet enn andre.  Svært opptatt av makt og dominans.  Tiltrekkes til det aggressive feltet.  Flinke til å finne elever som er sårbare og som «passer som ofre» eller har erfaring med offerrolle.  Opptatt av å finne sårbarheter og svakheter hos andre.  Ofte sterkt selvhevdende.  Kan være flinke til å få andre med seg.( sosial manipulasjon)  Også en tendens til å utfordre lærerautoritet.( særlige svake ledere)  Kan være populære men mer ut fra frykt enn å være elsket.  Flinke til å begrunne, forklare og forsvare sin mobbeatferd.

37 Varselsignalene du skal se etter: Barnet er selvhevdende og dominerende, og manipulerer andre barn i lek. Barnet tenker veldig svart-hvitt: Enkelte personer er fantastiske, mens andre er umulige – og de fortjener å gjennomgå. Barnet er utvelgende og ekskluderende angående hvem det vil være sammen med. Barnet er rask til å starte eller henge seg på negative stemningsbølger mot noe eller noen. Barnet snakker ofte negativt om og til andre barn – også på tull. Barnet har ustabile venneforhold. Særlig jenter opptrer i par, ofte i skiftende kombinasjoner, og får problemer når de er tre. Det virker som om barnet liker å håne, krenke, herse med, latterliggjøre eller skade andre barn. Barnet er aggressivt, frekt, trassig og i generell opposisjon. Barnet er tiltrukket av aggressive handlinger i lek eller på film, eller liker å pine dyr. Ref.Tove Flack Læringsmiljøsenteret

38 Mobbere som preges av proaktiv aggresjon Trenger autoritative voksne som både kan bygge relasjoner og signalisere støtte, men samtidig stopper den negative mobbeatferden. De trenger tett oppfølging, voksen tilstedeværelse, tett samarbeid med foresatte, oversikt og klare rammer. De trenger klare atferdsavtaler med klarerte konsekvenser ved fortsatt mobbeatferd.( trapper sanksjons/konsekvenshierarkier) De trenger moralske konfrontasjoner på sine handlinger og sin tenkning.

39 Det kan være mange måter å mobbe på : 1. Tradisjonell eller klassisk mobbing er den vanligste formen for mobbing og særlig hos gutter. Mange vet om hva som skjer og det er ofte tilskuere tilstede.

40

41 Den ” Klassiske mobbekonteksten”. Vakter Elever som vet…... Tilskuere Medløpere Offer Overgriper Foreldre som vet….. Lærere som kanskje vet…….. MOT- STANDERE

42 2. Relasjonell mobbing : Relasjonell vold (hvis den er svært alvorlig), usynlig mobbing eller sosial aggresjon. NB!!!!!!!!! Økende gutteandel i denne mobbeformen. En form for mobbing som ofte er skjult og mye vanskeligere å oppdage. Kjennetegnes ofte av : a.Rykter/baktaling. b.Å utestenge noen. c.Å ignorere ( overse) noen. d.At der er små signaler ( trekk) som gis, men summen av alle signalene er stor når de rettes mot en person.

43 Hva skjer i relasjonell aggresjon ?  Utestegning, utfrysing, ekskludering.  Få andre til å føle seg mindreverdig. ( kommentarer om klær, utseende etc.)  Non - verbale gester.  Omdømme-ødelegging.

44 Denne form for mobbing er ofte trekkbasert : Små dagligdagse ting som utføres gjentatte ganger og som hver for seg virker harmløse og uangripelige :  Snu seg bort når vedkommende kommer.  Kneise med skulder, himle med øyne.  Sukk og stønn.  Små misforståelser ( trodde ikke at hun/han skulle være med på vår gruppe, når stol snus/tas bort)  Felles blikk fra flere som rettes mot.  Trekke og la falle etc. Summen av alle trekkene blir etter hvert formidable for den/de som møter disse i hverdagen og sårbarheten øker slik at tolkningen og persepsjonen gjør at de også misforstår og mistolker situasjoner.

45 Hvorfor forekommer relasjonell aggresjon ?  For å ta noen  For å ta fra deg noen.  Fordi du irriterer meg.  For å vise deg at du ikke hører til, ikke passer inn her.  Fordi jeg er misunnelig på deg, ikke tro du er noe.  Fordi du har fornærmet meg.  For å heve min egen status, vise at jeg står høyere på den sosiale rangstigen enn deg.  Alle gjør det, er redd for selv å havne utenfor.  Fordi jeg kjeder meg.  Det er bare slik det er.

46 Ulike aktører innen usynlig mobbing : Mobberne Medhjelperne Forsterkerne Ofrene Forsvarerne Ikke involverte 7-8 % 10% 20% 10% % ( tallet synker sterk på u-trinnet) 30% Viktige

47 3. Banal mobbing ( er ikke definert som egen kategori ) Finner vi i miljøer med en drittslengingskultur. Man sier stygge ting til og om hverandre (trenger ikke alltid være vondt ment, bare en uvane) Negative kallenavn, mye banning, negativ språkbruk. Ofte kommentarer til de som svarer/er på tavla. Mye ironi/spydigheter. Ting sies høyt uten filter. Dersom ”drittslengingen” bevisst går mest utover de barna som er sårbare og det blir noe de fleste i klassen gjør eller som er usikre og så kaller vi det BANAL MOBBING eller BANAL ONDSKAP.

48 4. Digital mobbing ( internett, mobiltelefon) 1.I chatterom på internett ( baksnakking) 2.Legge ut negative ting på nettsider ( rykter, bilder) 3.Overta/endre profiler. 4. Sende negative og ”stygge” mailer eller meldinger til andre etc. 5.Videresende fortrolige ting.

49 Digital mobbing og psykisk helse. Mens annen form for mobbing oftest fører til depresjon, så er det en klar sammenheng mellom digital mobbing og angst.

50 Digital mobbing og noen fakta Det er flere som både er ofre selv og som er overgripere mot andre. ( gjør det samme tilbake/mot andre) Dobbeltrolle. Over 80% av alle elever i grunnskolen kjenner noen som har vært utsatt for digital mobbing. Det er den mobbeformen som har økt mest, men det kan se ut til at økningen har stagnert. De som utsettes mest for digital mobbing vil ha stor sjanse for også å bli mobbet på andre måter. (90% overlapping) Digital mobbing skiller seg fra vanlig mobbing ved at du ikke ser offerets reaksjon, du må kun tenke deg hvordan den andre reagerer når de oppdager, får meldingen etc.

51 Det er litt flere gutter enn jenter som blir utsatt for vanlig mobbing, og betydelig flere gutter enn jenter som utfører mobbing generelt. Når det gjelder digital mobbing, ser bildet litt annerledes ut: Det er like mange jenter som gutter som blir utsatt for digital mobbing, og nesten like mange jenter som gutter som utfører den digitale mobbingen. 15,5 % av jentene sier at de mobbes gjennom mobil av og til eller oftere.(G=13,2%)

52 – Flere undersøkelser viser at foreldres innsikt i deres barns mediaverden er begrenset og at foreldrene har liten forståelse av digital mobbing. –Foreldrene bør i større grad forstå hvilke problemstillinger barna strir med i den virtuelle verden. -Forskning viser at sosiale medier både kan være en ressurs for barn som sliter med vennskap og tilhørighet, men at sosiale medier samtidig også forsterker og bekrefter sosial posisjon og sosial status ved at de populære også får flere bekreftelser og de upopulære færre tilbakemeldinger og «likes».

53  7% i aldersgruppen år ( barn) har pr 2013 sendt nakenbilder av seg selv på mobil eller internett. Økning på 1 år fra 5 %)  Stort kroppspress som skjer via snapchat-instagram m.m.  1 av 4 sender videre til andre uten bilder de har mottatt uten godkjenning. Hvorfor gjør de dette? Til hvem sender de videre?  Dette er nesten dobbelt så mange som i 2012 da 13 % sendte videre.  1/3 av 5-8 åringer har i dag tilgang til eget nettbrett, snittalder for første mobil er i dag 8 år.  13% av unge mellom 9-16 år har opplevd at noen har vært «slemme mot dem» på mobil og på internett- 4% har opplevd dette månedlig. Det er nedgang siden 2012 da tallene var 15% og 5%) Medietilsynet 2013

54 Råd til foreldre Anbefalinger for å forebygge og stoppe digital mobbing 1. Snakke med barna om digital mobbing. Ikke vent til mobbingen er et faktum. Være tydelige på at digital mobbing ikke godtas. 2. Oppdater deg på trygg bruk av mobiltelefon og Internett for å redusere et mulig digitalt skille mellom foreldre og barn. Søk informasjon om tegn på digital mobbing, spesielt tegn som sosial tilbaketrekking, depresjon, humørsvingninger eller at barna tydelig er opprørt eller sint etter å ha lest en tekstmelding. 3. Ta grep hvis du mistenker at ditt barn er offer eller utsetter andre for digital mobbing. Vær tydelig på at det ikke er noen skam knyttet til det å bli utsatt for mobbing. Barn trenger å bli oppmuntret til å ikke vente med å søke hjelp hos foreldre, lærere, ungdomsledere og andre som bryr seg om dem, når de føler at de ikke klarer å løse situasjonen på egen hånd. 4. Foreldre bør oppmuntre barna sine til å gripe inn når de er vitne til digital mobbing. Det kan innebære å støtte offeret og å rapportere mobbeatferden til en autoritetsperson. Anbefalingene er hentet fra Retningslinjer for å forebygge digital mobbing i skolemiljøetRetningslinjer for å forebygge digital mobbing i skolemiljøet

55 Nettmobbing og familierutiner Men i tilfeller hvor barnet deltok i fire eller flere fellesmiddager, var tilfellene av nettmobbing og de mentale problemene som ofte kobles til mobbingen, betydelig lavere. Tidligere forskning har vist at ungdommers mentale helse bedres av å tilbringe tid sammen med familien rundt middagsbordet. Stort sett på grunn av kontakten og kommunikasjonen de har, og foreldrenes aktive deltakelse ungdommens liv. Likevel trekker forskerne bak studien fram at man hverken skal se nettmobbing som ene og alene ansvarlig for de ulike mentale problemene, og at kun familiemiddager kan hjelpe mot disse problemene. Referanse: Frank J. Elgar, PhD1, Anthony Napoletano, BA1,; Grace Saul, BA1; Melanie A. Dirks, PhD1; Wendy Craig, PhD; V. Paul Poteat, PhD; Melissa Holt, PhD5; Brian W. Koenig, MS: Cyberbullying Victimization and Mental Health in Adolescents and the Moderating Role of Family Dinners. JAMA Pediatrics (2014)Cyberbullying Victimization and Mental Health in Adolescents and the Moderating Role of Family Dinners

56 Når barnet ditt blir mobbet, gjør det vondt for deg som foresatt. Barnet ditt trenger deg da, og det er viktig at du holder hjertet varmt og hodet kaldt. Barnet ditt eller ungdommen din skal være sikker på at du forstår og gir støtte Ta kontakt med skolen La skolen ta seg av undersøkelsene og tiltakene Du kan klage til fylkesmannen om skolen ikke gjør nok Når du får vite at ditt barn plager et annet, gjør det vondt. Ikke avvis den som forteller deg dette Snakk rolig og alvorlig med ditt barn Samarbeid med skolen Samarbeid med de foresatte til den som blir mobbet «Det kreves en landsby for å oppdra ett barn» Snakk omsorgsfullt til ditt barn om de andre i klassen og i gata Be ditt barn følge med og bidra til at de andre i klassen og i grenda har det bra Be ditt barn fortelle hjemme og på skolen dersom noen blir mobbet Samarbeid med de andre foresatte Samarbeid med skolen Læringsmiljøsenteret : Erling Roland 2015


Laste ned ppt "Skeie skole om mobbing som tema med fokus på digital mobbing 4-5 klasse Lenden skole og Ressurssenter :Systemteamet Frode Jøsang sept. 2015."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google