Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Psykisk helse 2013-1-NOl-LEOOS-06154. Klikk her for å legge til tittel Det er anslått at omtrent 450 millioner mennesker i verden har psykiske helseproblemer.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Psykisk helse 2013-1-NOl-LEOOS-06154. Klikk her for å legge til tittel Det er anslått at omtrent 450 millioner mennesker i verden har psykiske helseproblemer."— Utskrift av presentasjonen:

1 Psykisk helse NOl-LEOOS-06154

2 Klikk her for å legge til tittel Det er anslått at omtrent 450 millioner mennesker i verden har psykiske helseproblemer. 1 av 4 familier i verden har sannsynligvis minst ett familiemedlem med adferdvansker eller psykiske problemer. The World Health Report 2001 Mental Health: New Understanding, New Hope Geneva: World Health Organisation, (2001) NOl-LEOOS-06154

3 Ifølge en systematisk gjennomgang av data og statistikk fra samfunnsstudier i EU-land; Island, Norge og Sveits: hadde 27 % av den voksne befolkningen (her definert som voksne i alderen 18-65) opplevd minst én av en rekke psykiske lidelser i det siste året (dette inkluderte problemer som følge av rusmiddelbruk, psykoser, depresjon, angst og spiseforstyrrelser). diseases/mental-health/data-and-statistics NOl-LEOOS-06154

4 Klikk her for å legge til tittel diseases/mental-health/data-and-statistics NOl-LEOOS-06154

5 Disse tallene representerer et enormt menneskelig offer med dårlig helse, hvor anslagsvis 83 millioner mennesker er berørt. Men selv med disse tallene er det sannsynligvis å undervurdere omfanget av problemet. Dette fordi bare et begrenset antall lidelser er inkludert, og data om de i alderen over 65 år er ikke blitt tatt i betraktning. En aldersgruppe som er spesielt utsatt. diseases/mental-health/data-and-statistics NOl-LEOOS-06154

6 Depresjon Omtrent halvparten av personer med vanlige psykiske helseproblemer er ikke lenger syke etter 18 måneder, mens mennesker med lav inntekt, langvarige syke og arbeidsledige blir i større grad sykere enn den generelle befolkningen. Singleton N, Lewis G. Better Or Worse: A Longitudinal Study Of The Mental Health Of Adults Living In Private Households In Great Britain London: The Stationery Office pxviii, (2003) NOl-LEOOS-06154

7 Depresjon En depressiv periode kan bli klassifisert som mild, moderat eller alvorlig, avhengig av tid og intensitet av tilknyttede symptomer som søvnforstyrrelser, appetitt og vektendring, angst, dårlig konsentrasjon, irritabilitet og selvmordstanker NOl-LEOOS-06154

8 Depresjon HOVEDSYMPTOMERTILLEGGSSYMPTOMER Varig tristhet, irritabel eller dårlig humør: OG/ELLER - Manglende interesse og / eller glede - Utmattelse eller lav energi - Dårlig eller for mye søvn - Dårlig konsentrasjonsevne eller ubesluttsomhet - Lav selvtillit - Dårlig eller økt appetitt - Selvmordstanker eller selvmordsforsøk - Raske eller langsomme bevegelser - Skyld eller skyldsfølelse Mild : Opp til 4 symtomer Moderat 5-6 symptomer Alvorlig 7-10 symptomer NOl-LEOOS Symptomer forårsaker betydelig klinisk ubehag eller svekkelse av sosial eller faglig fungering

9 Klikk her for å legge til tittel Mellom 8 % og 12 % av befolkningen opplever depresjon i ett eller annet år. Bare 2 % av befolkningen opplever en depressiv episode uten 'komorbid' angst, som betyr «uten en diagnose i tillegg». Singleton N, Lewis G. Better Or Worse: A Longitudinal Study Of The Mental Health Of Adults Living In Private Households In Great Britain London: The Stationery Office pxviii, (2003) NOl-LEOOS-06154

10 Klikk her for å legge til tittel Depresjon har en tendens til å gjenta seg for de fleste. Mer enn halvparten av personer som har en periode med depresjon vil ha en påfølgende, mens de som har en påfølgende periode har en ytterligere tilbakefallsrisk på 70 %. Etter en tredje periode, er tilbakefallsrisikoen 90%. For ca 1 av 5 personer, er tilstanden kronisk. National Institute for Health and Clinical Excellence Depression, NICE Guideline, Second Consultation. London: NHS, pp19-20, (2003) The World Health Report 2001 Mental Health: New Understanding, New Hope Geneva: World Health Organisation, (2001) NOl-LEOOS-06154

11 Klikk her for å legge til tittel På verdensbasis vil 5,8 % menn og 9,5 % kvinner, totalt ca 121 millioner mennesker, oppleve en depressiv periode på 12 måneder. Verdens helseorganisasjon anslår at innen 2020, vil depresjon vil være den nest største bidragsyteren til den globale sykdomsbyrden. The World Health Report 2001 Mental Health: New Understanding, New Hope Geneva: World Health Organisation, (2001) NOl-LEOOS-06154

12 Klikk her for å legge til tittel NOl-LEOOS-06154

13 Klikk her for å legge til tittel Selvmord og selvskading er ikke i seg selv psykiske lidelser, men er vanligvis forårsaket av psykiske plager. En EU stattestikk viser 17,5 selvmord pr mennesker og på verdensbasis 15,1 pr The World Health Report 2001 Mental Health: New Understanding, New Hope Geneva: World Health Organisation, (2001) NOl-LEOOS-06154

14 Selvskading Selvskading varierer fra destruktiv atferd uten suicidal hensikt, til selvmordsforsøk. Selvmordforsøk er ofte en handling for å dempe spenninger eller så kan det være et signal på hjelp. Storbritannia har en av de høyeste antall av selvskading i Europa; 400 pr innbyggere. Det er en forbindelse mellom selvskadende atferd og psykiske helseproblemer. De fleste av de som befinner seg på en akuttavdeling etter selvskading, vil oppfylle kriteriene for en eller flere psykiatriske diagnoser. Mer enn to tredjedeler ville oppfylle kriteriene for depresjon. Horrocks, J, Self-poisoning and self-injury in adults, Clinical Medicine, 2 (6), , (2002) The short-term psychological management and secondary prevention of self-harm in primary and secondary care, National Collaborating Centre for Mental Health, London: The British Psychological Society, (2004) NOl-LEOOS-06154

15 Klikk her for å legge til tittel Personer som har skadet seg selv har en betydelig risk for å begå selvmord. En undersøkelse viste at risikoen for en person å dø av selvmord innen et år etter å ha blitt behandlet for selvpåførte skader, var 66 ganger den årlige risikoen for selvmord i England og Wales, og at det fremdeles er en betydelig risiko selv mange år senere. Owens D, Horrocks J, House A, Fatal and non-fatal repetition of self-harm: Systematic review, British Journal of Psychiatry, 181, 193-9, (2002) Hawton K. et al (2003) Suicide following deliberate self-harm: long-term follow-up of patients who presented to a general hospital, The British Journal of Psychiatry 182: , (2003) NOl-LEOOS-06154

16 Klikk her for å legge til tittel Selvskading og selvmord kan være påvirket av skildringen av lignende handlinger i media eller som finner sted i vennegrupper. For eksempel viste en studie en 17 % økning i innleggelser på sykehus på grunn av selvforgiftning. Dette skjedde i uken etter at en overdose ble skildret i et TV-drama. Hawton K et al (1999) Effects Of A Drug Overdose In A Television Drama On Presentations To Hospital For Self- Poisoning: Time Series And Questionnaire Study British Medical Journal 318 pp , (1999) NOl-LEOOS-06154

17 Klikk her for å legge til tittel Tilsvarende viste en studie av tenåringer som skadet seg selv at den største årsak var kjennskap til venner som hadde også skadet seg selv NOl-LEOOS Hawton K et al Deliberate Selfharm In Adolescents: Self-report Survey In Schools In England British Medical Journal 325 pp , (2002)

18 Angst Angst er en normal reaksjon på trussel eller fare, og en del fremkommet av vanlige menneskelige erfaringer, men det kan bli et psykisk helseproblem dersom responsen er overdrevet, varer mer enn tre uker og forstyrrer dagliglivet. Angst er preget av bekymring og uro, ofte ledsaget av fysiske symptomer som rask åndedrett og en rask hjerterytme eller varme og kalde svettetokter. "Stress" er ikke betraktet som en psykisk lidelse i seg selv, men langvarig stress kan være forbundet med angst eller depresjon NOl-LEOOS-06154

19 Klikk her for å legge til tittel Personer som opplever angst har vanligvis symptomer som passer inn i mer enn en kategori av angstlidelser, og blir vanligvis diagnostisert med minst en annen psykisk forstyrrelse, vanligvis depresjon NOl-LEOOS Michael T. and Margraf J.(2004) Epidemiology of Anxiety Disorders, (2004) The Medicine Publishing Company Ltd available at

20 Alkohol og stoffmisbruk Definisjoner av alkohol- og stoffmisbruk varierer. Imidlertid er avhengighet vanligvis definert som opptatthet med hensyn til bruk av stoffet, manglende evne til å kontrollere bruken, og unnlatelse av å kutte ned, til tross for skadelige konsekvenser. - På verdensbasis er 1.7 % av voksne vurdert til å ha alkoholproblemer. The World Health Report 2001 Mental Health: New Understanding, New Hope Geneva: World Health Organisation, (2001) NOl-LEOOS-06154

21 Spiseforstyrrelser Spiseforstyrrelser er på vei oppover (BEAT anslår at 1,6 millioner mennesker i Storbritannia har en spiseforstyrrelse) og dette har fremste årsak til dødelighet av alle psykiske lidelser NOl-LEOOS-06154

22 Anoreksi Anoreksi er en lidelse (eller sykdom) som er forårsaket av lav selvfølelse og en manglende evne til trygt å takle bekymringer og problemer. Anoreksi innebærer å redusere matinntaket ved å hoppe over måltider og kutte ned på hva slags - og hvor mye man spiser. Noen mennesker overdriver fysisk trening også. De tror at hvis de går ned i vekt, vil de leve et mer lykkelig liv, bli mer populær og vellykket, og at folk vil slutte å stirre på dem NOl-LEOOS

23 Symptomer på Anoreksi Fysiske tegnAdferdstegnPsykologiske tegn Alvorlig vekttapØnske om å være aleneIntens frykt for å øke i vekt Menstruelle avbrekk (Amenorrhoea) Kle seg i store, romslige plagg Depresjon Hormonendringer hos menn og gutter Overdreven treningEmosjonell Søvnvansker Lyving om spisevanerBesettelse mht. slanking MagesmerterBenekte at det er et problem Humørsvingninger ForstoppelseVanskeligheter med konsentrasjon Forvrengt oppfattelse av kroppsvekt og størrelse Fryser og dårlig blodsirkulasjon Vil ha kontrollTenker stadig på mat Skyldsfølelse etter et måltid NOl-LEOOS

24 Bulimia Nervosa Bulimi er også en lidelse knyttet til selvfølelse, følelsesmessige problemer og stress. Man er konstant opptatt av kalorier, slanking og måter å bli kvitt maten man har spist. Bulimi er faktisk mer vanlig enn anoreksi, men er mer av en skjult type sykdom. Dette fordi folk med bulimi vanligvis har en gjennomsnittlig, eller litt over gjennomsnittlig, kroppsvekt. Bulimi kan vise seg ubemerket i lang tid, selv om man kanskje føler seg syk og svært ulykkelig NOl-LEOOS-06154

25 Bulimia Nervosa Hvis du har bulimi, betyr dette at du er involvert i en syklus av å spise store mengder med mat, noe som gjør deg kvalm slik at du kutter ned på mengden eller sulter i et par dager eller prøver å finne andre måter å erstatte maten du burde ha spist. Å sulte forårsaker at du blir så sulten at du spiser store mengder mat fordi kroppen din krever næring. Noen mennesker vil ikke kaste opp, men vil ta avføringsmidler. Begge disse metodene beskrives som "renselse" av medisinske fagfolk, men å ta store mengder avføringsmidler er spesielt farlig NOl-LEOOS

26 Symptomer på Bulimi Fysiske tegnAdferdstegnPsykologiske tegn Vont i halsen, hovne kjertler Inntak av store mengder mat Føle seg skamfull, deprimert og skyldig MagesmerterKvalm etter måltidFøle seg uten kontroll MunnsårHemmelighetsfull Humørsyk Uregelmessig menstruasjon Overdreven bruk av avføringsmidler Skyldfølelse etter spising Tørr eller dårlig hud Søvnproblemer Sensitive eller dårlige tenner NOl-LEOOS

27 Overdrevne spiseforstyrrelser Hvis du har overdrevne spiseforstyrrelser, spiser du store mengder mat i løpet av kort tid (kanskje ikke på et tidspunkt for et normalt måltid) og føler mangel på kontroll under slike overdrevne matinntak, men i motsetning til noen med bulimia nervosa, trenger du ikke prøve å bli kvitt maten. Du kan føle at ditt matinntak er ute av kontroll, at du spiser hva du ser på som en uvanlig stor mengde mat, at du spiser for fort, at du spiser til du er ubehagelig mett, at du spiser store mengder mat når du ikke er sulten eller så spiser du alene. Du gjør dette av svært lignende årsaker som personer med bulimi gjør NOl-LEOOS

28 Symptomer på overdreven spiseforstyrrelser Fysiske tegnAdferdstegnPsykologiske tegn VektøkningInntak av store mengder med mat Følelse av å ikke ha kontroll og være deprimert Inntak av upassende matHumørsvingning HemmelighetsfullEmosjonell Skyldfølelse etter spising NOl-LEOOS

29 Kjønnsforskjeller Kvinner har mer sannsynlighet for å ha blitt behandlet for et psykisk helseproblem enn menn (29 % mot 17 %). Depresjon er mer vanlig hos kvinner enn hos menn. 1 av 4 kvinner har hatt behandling for depresjon eller annen gang, sammenlignet med 1 av 10 menn. Årsakene til dette er uklare, men antas å skyldes både sosiale og biologiske faktorer. Better Or Worse: A Follow-Up Study Of The Mental Health Of Adults In Great Britain London: National Statistics, (2003) National Institute for Health and Clinical Excellence, Depression, NICE Guideline, Second Consultation. London: NHS p19, (2003) NOl-LEOOS-06154

30 Klikk her for å legge til tittel Leger har mer sannsynlighet for å behandle depresjon hos kvinner enn hos menn, selv om både menn og kvinner har identiske symptomer. Menn har mer sannsynlighet enn kvinner til å ha et rusproblem. 67 % av briter som bruker alkohol på et 'farlig' nivå, og 80 % av de som er avhengig av alkohol, er menn. Nesten tre fjerdedeler av mennesker som er avhengig av cannabis og 69 % av de som er avhengig av andre illegale rusmidler, er menn. World Health Organisation, Fact sheet N°248, Women and Mental Health, (2000) Singleton N, Bumpstead R, O’Brien M, Lee A, Meltzer H. Psychiatric Morbidity Among Adults Living In Private Households, 2000 London: The Stationery Office, (2001) NOl-LEOOS-06154

31 Klikk her for å legge til tittel Om lag 75 % av de som begår selvmord er menn. Denne andelen har vært omtrent det samme i mer enn et tiår. Office for National Statistics (2006) Suicides: Rate in UK men continues to fall, Health Statistics Quarterly NOl-LEOOS-06154

32 Etnisitet Depresjon i etniske minoritetsgrupper er opp til 60 % høyere enn i den «nasjonale» befolkningen. Unge asiatiske kvinner har tre ganger så høy sannsynlighet for å begå selvmord som unge europeiske kvinner. National Health Service Mental Health: National Service Frameworks London: NHS p77, (1999) Mind Suicide Factsheet, at (2004) NOl-LEOOS-06154

33 Klikk her for å legge til tittel Ansatte innen psykisk helsevern, inkludert psykiatere, har mer sannsynlighet til å oppfatte en mørkhudet pasient som potensielt farlig, selv om det finnes overhode ingen bevis for at disse er mer aggressive enn andre pasientgrupper. Nazroo J, King M, Psychosis – symptoms and estimated rates in Sproston K, Nazroo J (ed) Ethnic Minority Psychiatric Illness Rates In The Community (EMPIRIC), Quantitive Report, London: Stationery Office, (2002) NOl-LEOOS-06154

34 Klikk her for å legge til tittel Mørkhudete mennesker har mer sannsynlighet enn hvite mennesker til å bli gitt fysisk behandling, for eksempel elektrosjokk, og blir foreskrevet høyere doser av medisiner. De er også mindre sannsynlig å bli tilbudt psykoterapi, rådgivning og andre ikke- medisinske behandlingsmetoder. Keating et al, Breaking The Circles Of Fear, London: Sainsbury Centre for Mental Health, (2002) NOl-LEOOS-06154

35 Barn og ungdom Anslagene varierer, men forskning tyder på at 20 % av barn har hatt en psykisk lidelse i et gitt år, og ca 10 % en eller annen gang. Lifetime Impacts: Childhood and Adolescent Mental Health, Understanding The Lifetime Impacts London: Mental Health Foundation p4, (2005) NOl-LEOOS-06154

36 Klikk her for å legge til tittel National Statistics Online, Mental Health: Mental Disorder More Common In Boys, at (2004) NOl-LEOOS-06154

37 Klikk her for å legge til tittel Blant tenåringer, har depresjon og angst økt med 70 % over de siste 25 årene. Barn av enslige foreldre er dobbelt så sannsynlig til å ha hatt en psykisk lidelse som barn med to forsørgere (16 %, sammenlignet med 8 %). Også i høyere risikokategori er barn i store familier, barn av foreldre med lav inntekt, dårlig utdanning og som bor under dårlige boligforhold. Lifetime Impacts: Childhood and Adolescent Mental Health, Understanding The Lifetime Impacts London: Mental Health Foundation (2005) NOl-LEOOS-06154

38 Klikk her for å legge til tittel 41 % av britiske åringer som røyker jevnlig har en psykisk lidelse, og 24 % av de som drikker alkohol, minst en gang i uken, og 49 % av de som bruker cannabis, minst en gang i måneden. National Statistics Online, Mental Health: Mental Disorder More Common In Boys, at (2004) NOl-LEOOS-06154

39 Klikk her for å legge til tittel To tredjedeler av alle flyktninger har opplevd angst og depresjon, som ofte har vært knyttet til krig, fengsling, tortur eller undertrykkelse i hjemlandet, og / eller sosial isolasjon, språkvansker og diskriminering i sitt nye land. Burnett A, Peel M, Health Needs Of Asylum Seekers And Refugees, British Medical Journal, 322 pp , (2001) NOl-LEOOS-06154

40 Klikk her for å legge til tittel % av personer med lærevansker er anslått å ha en psykisk lidelse. Health Needs of People With Learning Disabilities, Foundation for People with Learning Difficulties, (accessed August 2006) NOl-LEOOS-06154

41 Psykisk helse og materielle mangler Å ha en lav inntekt, å være arbeidsledig, bo i dårlige boliger, ha lav utdanning og et lavt sosioøkonomisk nivå, er alle assosiert med en større risiko for å bli utsatt for et psykisk helseproblem. Based on Meltzer H, Singleton N, Lee A, Bebbington P, Brugha T, Jenkins R, The social and economic circumstances of adults with mental disorders Her Majesty’s Stationery Office (HMSO): London, (2002) NOl-LEOOS-06154

42 Den fattigere femtedelen av voksne har dobbel så stor risk for å oppleve et psykisk helseproblem enn de som har en gjennomsnittlig inntekt. Based on Meltzer H, Singleton N, Lee A, Bebbington P, Brugha T, Jenkins R, The social and economic circumstances of adults with mental disorders Her Majesty’s Stationery Office (HMSO): London, (2002) NOl-LEOOS-06154

43 Klikk her for å legge til tittel I en studie av britiske voksne som har fylt ut GHQ-skjemaet (spørreskjema som registrerer psykisk velvære), økte utbredelsen av høye resultater (som indikerer et psykiatrisk problem) i forhold til redusert inntekt. Department of Health, Health Survey for England 2003: Summary of Key Findings London: Department Of Health p10, (2004) NOl-LEOOS-06154

44 Klikk her for å legge til tittel Økonomiske problemer kan være både en årsak til og en konsekvens av psykiske helseproblemer. Mennesker med psykiske helseproblemer har tre ganger så høy sannsynlighet for å komme i en gjeldssituasjon enn den generelle befolkningen, og mer enn dobbelt så høy sannsynlighet for å ha problemer med å styre sin økonomi. Mental Health and Social Exclusion, Social Exclusion Unit, London: Office of the Deputy Prime Minister, p88, quoting Meltzer 2002, (2004) NOl-LEOOS-06154

45 Klikk her for å legge til tittel Barn i fattige familier har tre ganger så høy sannsynlighet for å ha psykiske problemer enn barn i velstående familier. National Health Service: National Service Frameworks London: NHS, (1999) NOl-LEOOS-06154

46 Klikk her for å legge til tittel Folk uten utdanning har nesten dobbelt så stor risiko for å oppleve depresjon enn de med utdanning. Singleton N, Bumpstead R, O’Brien M, Lee A, Meltzer H, Psychiatric Morbidity Among Adults Living In Private Households, 2000 London: The Stationery Office p79, (2001) NOl-LEOOS-06154

47 Klikk her for å legge til tittel En person med et alvorlig psykisk helseproblem er fire ganger mer sannsynlig enn gjennomsnittet til ikke å ha noen nære venner. 1 av 4 personer som benytter seg av psykisk helsevern har ingen kontakt med sin familie, og 1 av 3 har ingen kontakt med venner. Huxley P, Thornicroft G, Social Inclusion, Social Quality And Mental Illness, British Journal Of Psychiatry 182 pp289-90, (2003) National Health Service: National Service Frameworks London: NHS p46, (1999) NOl-LEOOS-06154

48 Klikk her for å legge til tittel Mennesker med vanlige psykiske helseproblemer er dobbelt så sannsynlig for å bli separert eller skilt enn sine psykisk friske partnere eller ektefeller (14 %, sammenlignet med 7 %), og er mer enn dobbelt så sannsynlig for å være enslige forsørgere enn de uten et psykisk helseproblem (9 %, sammenlignet med 4 %). Singleton N, Bumpstead R, O’Brien M, Lee A, Meltzer H, Psychiatric Morbidity Among Adults Living In Private Households, 2000 London: The Stationery Office p78, 79, (2001) NOl-LEOOS-06154

49 Klikk her for å legge til tittel Mellom en tredjedel og to tredjedeler av barn som har foreldre med psykiske problemer vil utvikle problemer, enten i barndommen eller i voksen alder. Barn av deprimerte foreldre har en 50 % større risiko for å utvikle depresjon før de fyller 20 år. Mental Health and Social Exclusion, Social Exclusion Unit, London: Office of the Deputy Prime Minister, p75, quoting Falkov A, Crossing Bridge: Training Resources for Working With Mentally Ill Parents And Their Children London:Department of Health/Pavilion, (2004) Prevention Of Mental Disorders Geneva: World Health Organisation p29, (2004) NOl-LEOOS-06154

50 Klikk her for å legge til tittel Dette prosjektet (prosjekt nr NO1- LEO ) er blitt finansiert med støtte fra Europakommisjonen. Utgivelsen gjenspeiler bare synet til forfatteren, og kommisjonen kan ikke holdes ansvarlig for bruk av informasjonen som finnes i prosjektet. LEONARDO DA VINCI TRANSFER OF INNOVATION PROJECT November Oktober NOl-LEOOS-06154


Laste ned ppt "Psykisk helse 2013-1-NOl-LEOOS-06154. Klikk her for å legge til tittel Det er anslått at omtrent 450 millioner mennesker i verden har psykiske helseproblemer."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google