Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Veier til Elva Hip-hop gutta 15-23 år, fra fattige familier, oppvokst i Norge, spenningssøkende, kule, flere drev med musikk, noen gikk fremdeles.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Veier til Elva Hip-hop gutta 15-23 år, fra fattige familier, oppvokst i Norge, spenningssøkende, kule, flere drev med musikk, noen gikk fremdeles."— Utskrift av presentasjonen:

1

2

3

4 Veier til Elva Hip-hop gutta år, fra fattige familier, oppvokst i Norge, spenningssøkende, kule, flere drev med musikk, noen gikk fremdeles litt på skole Falne gangstere år, tidligere involvert i tung gjengkriminalitet, nå som regel problemer med rus og pengegjeld Flyktninger år, lite integrert i samfunnet, ingen formell kompetanse, lite språk, nyankomne, mange ureturnerbare Alle hadde en eller annen bakgrunn fra Afrika. Men det var svært forskjellige økonomiske og sosiale grunner til at guttene var i miljøet

5

6 Teori Gatekultur: Motstand mot eksklusjon. Mulighet for autonom, personlig verdighet. Spontant sett av opprørske praksiser som over en periode har vokst fram som opposisjonell stil. Gatekapital: Kunnskap, kompetanse, ferdigheter, egenskaper og objekter som tilkjennes verdi i gatekulturen. Basert på marginalisering og fravær av kulturell kapital Gatekapital finner vi i egne ruserfaringer, salg av stoff, vold og i forholdet til hjelpeapparatet

7

8 Mellom gata og velferdsstaten Ali: Men noen ganger er det veldig vanskelig, ikke sant. Det er ikke mange som forstår akkurat når det gjelder å gå på Elva. Du er arbeidsledig, og du har ikke noe sted å få inntekt fra. Fordi du har ikke penger, og for hver ting du gjør i Norge, trenger du penger, ikke sant. Du skal ha mat, må ha penger. Husleie, du må ha penger. Det er ikke alle som står der som egentlig vil stå der, ikke sant. Men det er siste utvei, fordi de gutta som står der de mener at det er bedre å stå der enn å gjøre ran, ikke sant.

9 Mellom gata og velferdsstaten Undertrykkelsesdiskurs - Må ha penger, jobb - Må forsvare seg - Hasj ikke farlig - ”Systemet har skylden” Legger vekt på likheten mellom den som snakker og dem som blir snakket til Legger vekt på likheten mellom marginaliserte grupper og resten av samfunnet. Skaper forståelse og sympati

10 Mellom gata og velferdsstaten I: Har du vært på treningssenter for å lære å slåss? Chris: Nei nei, jeg hadde på noe jævla treningsstudio i hele livet mitt jeg assa.. Jeg har bare vært ute på gata jeg. I: The hard way, asså (ler) Chris: Jeg har lært av filmer hvordan du kan slå i hjel et menneske, man. Sånn som det glasset her (holder opp glasset). Du knuser det i trynet på motherfuckeren. ”hva i helvete a’” (lang pause) I: Men du har banka noen? Chris: Ja, jeg tok et balltre og slo i hjel en kar en gang. Men han var en djevel ass. Petter, han var en satans unge. Jeg kødder ikke

11 Mellom gata og velferdsstaten Jeg pleide å hente hasj fra Sverige, fra Svinesundbrua. Vi pleide å kjøre to-biler-opplegg. Den ene bilen må være jævlig styla, høy musikk, jævla mistenkelig. Og den andre bilen må være en sånn soper kjerringbil. (…) Så kjører man først inn to BMW-er da. Sånn toppstyla i rød lakkering, og er ytterst mistenkelig. Masse utlendinger der heh … og så gir du tollvesenet noe å gjøre og så kjører du en liten Opel Corsa, med 100 kilo rett bak. Reaksjonen dems det er jo «hei, nå kommer det to sportsbiler med unge folk», «de finner alltid på faenskap». Så stopper dem selvfølgelig dem, dem stopper dem alltid. Så kommer det en liten Opel Corsa som har 100 kilo med tjall baki rævva. Så kjører dem bare rett inn i Norge. Dette gjør de hver eneste dag.

12 Mellom gata og velferdsstaten Gangsterdiskurs - Tøffe i et hardt miljø - Store opplegg, tjener mye penger - Annerledes rusopplevelser - Seksuelt attraktive Legger vekt på avstanden mellom den som snakker og den som blir snakket til. Legger vekt på avstanden mellom marginaliserte grupper og resten av samfunnet Skaper fascinasjon og frykt - gir selvtillit

13 Offer eller gangster? Personer på gata i en Skandinavisk velferdsstat må beherske både undertrykkelsesdiskurs og gangsterdiskurs. - Må kunne fremstille seg selv både som offer i møte med hjelpeapparatet og det offentlige og som gangster på gata - I stedet for å tenke på om den ene eller den andre posisjonen er ”sann”, kan vi tenke at begge posisjonene fanger den komplekse virkeligheten guttene befinner seg i. - Men vanskelig å forstå seg selv utelukkende i en offerposisjon. Det gir ikke selvrespekt og ikke respekt fra andre

14

15 Life time ever cannabis use. Longitudinal population-based data, age span 15-28

16 Normalisering (Parker mfl. 1998)

17 Er cannabis normalisert? Det dukket ofte opp fortellinger om annerledeshet i hasjrøykernes livshistorier. Cannabis var som regel en del av dette: Jeg har alltid har følt meg som en naturlig opposisjonell. Alt det der med å føle seg utafor og forskjellig i en liten trangsynt by – som gjorde at jeg sympatiserte med en del sånne ting som jeg oppfatta som litt opposisjonelle (Peter). Vi var nysgjerrige, det var spennende, vi var ute etter å prøve litt grenser.. gjøre litt opprør (Jan). Hvis vi ikke får lov skal vi i hvert fall gjøre det. (Anders).

18 Symbol – Cannabis sativa

19 Ritualer Det forventes at alle som har cannabis legger i potten og deler. Jointen eller pipa sendes rundt til alle som er til stede. Å røyke cannabis sammen innebærer en forpliktelse til videre sosial interaksjon.

20 Cannabiskulturens fortellinger Et avslappet syn på livet Stenger ute det trivielle Ikke-vold Sammenligninger med alkohol ”Organisk”, naturlig Åpner sinnet Overlegen kunnskap Avslører storsamfunnet

21 Slang Slang kan vise til hvor stoffet kommer fra, slik som «afghan», «marokk» og «nepal». Andre ord viser til kvalitet eller utseende, slik som «sorting», som er seig, oljete og svart, «tørrokk» som er dårlig hasj, eller bare «brunt». Slanguttrykk kan også vise til tidspunkt på dagen cannabis blir brukt, som «nattings» eller «mornings» eller til effekter bruken hadde: «Matis» var når hasjrøykere fikk «matkick», og «pratis» når de ikke klarte å slutte å snakke. Reflekterte også subkulturell tilknytning: som «weed» og «spliff» og «puffe» for de som var opptatt av hip-hop. Begreper som «shit», «rev», «tjall», «bønne», «fjern», «skev», «stein» og «høy» dominerte likeve fremdeles. Illustrerende for en mer generell tendens.

22 tallets kulturelle strømninger

23 Spørsmål Hvorfor bruker mange cannabis? Hva er bra med hasjrøyking?

24 Todelt produksjon: smuglet hasj og hjemmedyrket marihuana

25 Vertikal og horisontal organisering av hasjøkonomien Produsenter Eksportører Smuglere Importører Stordealere Dealere Hjelpere De to nederste nivåene er tungt preget av cannabiskulturen. Men det er også innslag høyere oppe Ideologiske aktører Vennenettverk Ved siden av legale forretninger Tilfeldighetspregete frilansere (Dorn 1992) Profesjonelle organisasjoner Familiebaserte organisasjoner (Natarajan og Belanger 1998) Organisasjoner basert på etnisitet (Zaitch 2002).

26 Kriminalitet eller business? Kriminalitet: respekt, ære, spenningssøken, kriminelle delkulturer, preget av illegalitet. Business: entreprenørskap, rasjonalitet, paralleller mellom legale og illegale marked og legale og illegale varer Men cannabisøkonomien må også forstås som vevd inn i spesielle kulturelle praksiser og meninger, og som preget av varens symbolske mening. Hasj har f. eks. kostet 100 kr. grammet fra midten av 70-tallet. Det er ikke mulig å forstå cannabisøkonomien uten å forstå cannabiskulturen. Spesielt på de nederste leddene i økonomien, blant ”hjelperne” og dealerne.

27 Spørsmål Hvorfor selger mange cannabis? Hva er bra med salget?

28 Sosial avhengighet av cannabis Nære venner er hasjrøykere Utvidete nettverk (‘weak ties’) består av hasjrøykere Cannabis er en sterk markør av gruppetilhørighet Dette risikerer hasjrøykere å miste når de slutter

29 Kulturell avhengighet av cannabis Investert mye av identiteten i ideologien Henger tett sammen med andre deler av verdenssynet (homologi) Subkulturell kapital (Thornton) Fellskap, samhold, fascinerende annerledeshet Alt dette forsvinner når de slutter å røyke Problematisk kultur: Delvis passifiserende, dyrker det ‘avslappede’, kritisk til ‘a-4-livet’ inkludert jobb, utdanning etc. Sammen med effektene av stoffet en dårlig kombinasjon

30 Økonomisk avhengighet av cannabis Trenger penger Kan ‘røyke gratis’ Dette spillet/jobben de kan Status og posisjon som kommer med salg Alt dette forsvinner når de slutter å selge Den største faren ved bruk av cannabis er å veves inn i den illegale økonomien. Høyt sammenfall mellom røyking og straff, øker igjen sannsynlighet for annen marginalisering. Ond sirkel. Blir involvert i en svart økonomi drevet av tunge kriminelle nettverk.

31 Konklusjon Viktig å forstå hvorfor folk bruker cannabis Viktig å ta deres eget perspektiv på alvor, samt utfordre sitt eget En delvis passifiserende kultur og en stor svart økonomi er et av de største problemene med cannabis Dette er kulturelle og politiske skapte problem og ikke knyttet til en egenskap ved stoffet


Laste ned ppt "Veier til Elva Hip-hop gutta 15-23 år, fra fattige familier, oppvokst i Norge, spenningssøkende, kule, flere drev med musikk, noen gikk fremdeles."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google