Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Rus i et livsløpsperspektiv. Helga Melkeråen Tor Sæther KoRus.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Rus i et livsløpsperspektiv. Helga Melkeråen Tor Sæther KoRus."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Rus i et livsløpsperspektiv. Helga Melkeråen Tor Sæther KoRus

3 Risikofaktor/beskyttelsesfaktor En risikofaktor kan defineres som «en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med økt sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden». En beskyttelsesfaktor er «en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med redusert sannsynlighet for fremtidig negativ psykososial utvikling» (Nordahl, Gravrok, Knudsmoen, Larsen og Rørnes, 2005).

4 Rus i et livsløpsperspektiv Barn 0 – 13 år Ungdom år Unge voksne 18 – 23 år Voksne Gravide Eldre (65+)

5 Barn 0 – 13 år. Her er det foreldres rus(mis)bruk som vi bør ha fokus på Kartlegging av foreldres rusvaner for å se om rus går utover deres omsorgsevne Noen barn/unge kan også begynne å ruse seg i tidlig alder. Noe som gir økt fare for en «misbrukskarriere»

6 Signaler hos barn Tristhet, mangel på mimikk, konsentrasjonsproblemer, problemer med venner og sosial tilhørighet Manglende matpakker og gymtøy, dårlig eller skittent tøy, manglende tilbakemeldinger fra foreldre, høyt fravær Observasjoner av samspill mellom barn og foreldre kan indikere om barn lever med foreldre/omsorgspersoner som har et rusmisbruk. Barn kan også kompensere for foreldrenes manglende omsorg ved å være overdrevent ansvarlige og tilpasningsdyktige. (fra Bekymring til handling)

7 Rus og omsorg for barn Tabu Kriminelt nettverk Traumer / kritiske livshendelser Ambivalens Ukritiske beslutninger Paranoide tanker Utenfor «vanlige» foreldrenettverk

8 Barn av rusmisbrukende Foreldre Barn av rusmisbrukende foreldre har økt risiko for å bli utsatt for ulykker. Barn av rusmisbrukende foreldre har økt fare for mindre sosial kontakt med andre barn

9 Hva kjennetegner ungdom Debuterer med alkohol (ca 15 år) Dagens ungdom drikker mindre alkohol enn tidligere generasjoner Noen få debuterer tidlig med alkohol/ andre rusmidler En del av disse utvikler alvorlige rusproblemer når de blir eldre.

10 Hva kjennetegner unge voksne 18 – 23 år. Russetid / fadderuke / studier Mindre forpliktelser og rammer Har lov til å kjøpe alkohol Utprøving av illegale rusmidler hos noen

11 Hva kjennetegner voksne SIGNALER HOS VOKSNE I ARBEIDSLIVET (men som også kan skyldes andre ting en rus): Mye småfravær fra jobben i forbindelse med ferier eller helger Manglende oppmøte og avlyste avtaler Økende sykefravær og korttidsfravær Upresis – kommer seint / går tidlig Hyppige avbrekk – forsvinner fra arbeidsplassen – lange lunsjpauser «Glemmer» avtaler og har fravær uten gyldig grunn, og fraværet viser et mønster «Utnytter» fleksitidsordningen Nedsatt arbeidskapasitet – opphoping, klarer ikke å holde tidsfrister, nedsatt kvalitet (feil, uhell, skader) Ukonsentrert, vansker med å lære nytt, glemmer Interesseløs og likegyldig «Overaktiv» eller utgjør en sikkerhetsrisiko

12 Hva kjennetegner eldre Totalforbruket av alkohol har økt generelt i befolkningen, og om de voksne som blir eldre, tar med seg drikke- vanene sine inn i pensjonsalderen, vil det bidra til at mange eldre vil kunne utvikle rusrelaterte helseproblemer. Gradvis forverring av helsetilstanden hos mange eldre kan føre til økt medikamentbruk og eventuelt avhengighet.

13 Hva kjennetegner eldre (65+) Har ofte god tid – pensjonisttilværelse Har ofte god råd «kontinentale drikke-vaner» Medisiner og alkohol Rolle som besteforeldre Det norske drikkekonsumet er etter 1969 nesten doblet. I dag er færre eldre avholdende enn på 80-tallet, mens flere eldre over 65 år oftere drikker ukentlig enn på slutten av 90-tallet. Forbruket reduseres med alderen, men det drikkes også alkohol blant de eldste i alderen 80–84 år. Flere kvinner slutter å drikke enn menn, særlig etter fylte 80 år.

14 Hvordan møter vi de eldre Gode relasjoner, økt og mer bevisst bruk av kartleggingsverktøy og korte intervensjoner basert på Motiverende samtaleteknikk ser ut til å ha en egnet effekt i arbeidet med eldre i alle tjenestetilbud. Fastlegene bør bli mer aktive i bruken av kartlegging av sine eldre pasienter og kjenne til konsekvensene av samtidig bruk av alkohol og legemidler.

15 Tidlig intervensjon

16 På samfunnsnivå Unngå problemutvikling (Folkehelse og forebygging) Gripe tidlig inn i en problemutvikling Best mulig behandling ved etablerte problemer

17 Ved mistanke om rusmisbruk Skriv ned observasjoner som gjør at du er bekymret Lytt til magefølelsen Diskutere dine observasjoner med en kollega (Innenfor rammene av taushetsplikt) Konkludere med om dere bør gjøre noe. (Fra veilederen «Bekymring til handling»

18 Hvordan går vi videre med en bekymring Vi klarer dette selv Vi trenger å drøfte saken med noen med mer kompetanse Melde til barnevern, eller andre (f.eks politi) Fra veilederen «Bekymring til handling»Bekymring til handling

19 Hva skal vi se etter hvis vi får en bekymring ? Hva står det i bekymringsmeldingen. Holde oss til fakta, ikke hva vi tror er fakta Det kan være vanskelig å se om folk er påvirket av rusmidler eller ikke. Det er lett å «tråkke folk på Tærne» – Det å snakke om rus er sensitivt for de fleste

20 Kartlegging Hvorfor skal vi kartlegge? Og hvorfor rus?

21 Kartlegging Skjema kan skape nærhet/ avstand Noen føler at de blir tatt på alvor ved bruk av skjema Hva gjør kartlegging med den som blir kartlagt sitt selvbilde.(Mye fokus på det negative)

22 Forstyrrende «elementer» i kartlegging Rolle – Hvilken oppgave og rolle vil dere få ovenfor «brukere» i deres yrkeshverdag? «Sanksjoner» Helsekrav til førerkort og meldeplikt til barnevern Forvaltning av penger og andre goder. Hva gjør dette med «å tørre å snakke om rus» for den enkelte «bruker»? Brukerens forventninger til Dere som yrkesutøvere

23 Spørreteknikk Gjøre det å spørre om rusbruk «naturlig» Ikke døm mennesker som ruser seg Kroppsspråk Hvordan er mitt forhold til rus og til ungdom som ruser seg – Egne erfaringer Sokratisk spørreteknikk (Kognitiv terapi) Bruk av MI-teknikker

24 Typer kartleggingsverktøy. Egendefinerte spørsmål om rus. Cage Audit /Dudit / Tweak. Mini plus Det fins mange kartleggingsverktøy, men det er viktig å bruke valide verktøy.

25 Egendefinerte spørsmål- Forslag Spørsmål om oppvekst – Hvor mange ganger har du flyttet i oppveksten – Hvordan er/var det for deg å ha med venner hjem etter skolen – Hvordan triv(d)es du på skolen

26 Egendefinerte spørsmål - forslag Spørsmål om nåtid: – Karakterer – Kriminalitet – Fysisk sykdom (f. eks hyppige lungebetennelser/bronkitt og hasjrøyking) – Rus og erfaringer med rusmidler (Når prøvde første gang, hyppighet, opplevelser)

27 CAGE 4 spørsmål for identifisering av alkoholproblemer Har du tenkt på å redusere alkoholforbruket ditt? (cut) Hender det at andre kritiserer ditt drikkemønster? (Annoyed) Har du noen gang skyldfølelse på grunn av alkoholbruken din? (Guilt) Tar du noen gang en drink for å komme i gang om morgenen etter at du har drukket? (Eye-opner) Tolking Ja på ett av spørsmålene: Faregruppe for misbruk Ja på to eller flere spørsmål: Høy sannsynlighet for at personen er misbruker

28 Screeningsverktøyene AUDIT Alcohol Use Disorder Identification Test: Validert verktøy Tar 5 – 10 min å fylle ut Treffsikkerhet 97 – 94% AUDIT C; En «kort versjon» av AUDIT – 3 spørsmål. (score på > 5 indikerer på et høyrisikobruk)

29 ICD 10 Kapittel F ( F 10.. – F 19) Skille mellom skadelig bruk og avhengighet ( F.x.1 og F. x.2) Mini plus tar utgangspunkt i ICD 10

30 ICD 10 – F F x.1 Skadelig Bruk Bruk av psykoaktive stoffer i et mønster som gir helseskade. Skaden kan være somatisk (som i tilfeller av hepatitt som følge av egenadministrerte injeksjoner av psykoaktive stoffer), eller psykisk (f eks episoder med depressiv lidelse etter betydelig alkoholkonsum). F x.2 Avhengighetssyndrom En rekke atferdsmessige, kognitive og fysiologiske fenomener som utvikler seg etter gjentatt stoffbruk. Vanligvis har brukeret sterkt ønske om å ta stoffet, vansker med å kontrollere bruken av den, fortsatt bruk til tross for skadelige konsekvenser, stoffbruken får høyere prioritet enn andre aktiviteter og forpliktelser, økt toleranse og noen ganger en fysisk abstinenstilstand. Avhengighetssyndromet kan dreie seg om et spesifikt psykoaktivt stoff (f eks tobakk, alkohol eller diazepam), om en gruppe stoffer (f eks opiater) eller et bredere spekter av farmakologisk forskjellige psykoaktive stoffer.

31 Oppgave Hvor går grensen mellom bruk, skadelig bruk og avhengighet av alkohol? (Reflekter 2 og 2)

32

33


Laste ned ppt "Rus i et livsløpsperspektiv. Helga Melkeråen Tor Sæther KoRus."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google