Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Læringsprosessar – djupneforståing og kompetansar NOLES-samling Gardermoen 1. februar 2016 Wenke M. Rogne Siv M. Gamlem.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Læringsprosessar – djupneforståing og kompetansar NOLES-samling Gardermoen 1. februar 2016 Wenke M. Rogne Siv M. Gamlem."— Utskrift av presentasjonen:

1 Læringsprosessar – djupneforståing og kompetansar NOLES-samling Gardermoen 1. februar 2016 Wenke M. Rogne Siv M. Gamlem Høgskulen i Volda Wenke M. Rogne & Siv M. Gamlem

2 Gamlem og Rogne (2015), PedlexGamlem og Rogne (i trykk), Gyldendal Akademisk Wenke M. Rogne & Siv M. Gamlem

3 - «Meir og betre læring for alle» - Literacy reform Kunnskapsløftet – eit paradigmeskifte Wenke M. Rogne & Siv M. Gamlem

4 Forstå kva ein skal lære, og kva det blir venta av ein Elevar treng å vite kva som er mål for aktivitet. Dei må forstå innhaldet i målet for å kunne arbeide mot det vurdere kvaliteten ved det dei har gjort vurdere kva dei treng å gjere for best mulig måloppnåing Dilemma med ulik forståing av måloppnåing. Wenke M. Rogne & Siv M. Gamlem

5 DybdelæringOverflatelæring -relaterer nye ideer og begreper til tidligere kunnskap og erfaringer. -jobber med nytt lærestoff uten å relatere det til hva de kan fra før. -organiserer egen kunnskap i begrepssystemer som henger sammen. -behandler lærestoff som atskilte kunnskapselementer. - ser etter mønstre og underliggende prinsipper. -memorerer fakta og utfører prosedyrer uten å forstå hvordan eller hvorfor. -vurderer ny informasjon og knytter det til konklusjoner. -eleven har vanskelig for å forstå ny informasjon som er forskjellige fra det de har møtt i læreboka. -forståelse om hvordan kunnskap blir til gjennom dialog og vurderer logikken i et argument kritisk. -behandler fakta og prosedyrer som statisk kunnskap, overført fra en allvitende autoritet. -eleven reflekterer over sin egen forståelse og sin egen læringsprosess. -memorering uten å reflektere over formålet eller over egne læringsstrategier. (Sawyer, 2006) Wenke M. Rogne & Siv M. Gamlem

6 Elevar løyser oppgåver, diskuterer og responderer ut i frå «si forståing» - Korleis bygge kunnskap og kompetanse ut frå eleven si (for)forståing? (Gamlem, 2015) Wenke M. Rogne & Siv M. Gamlem

7 Oppgåve: Teikn eit portrett av deg sjølv Lærar rettleiar elev(ar) - og fem økter seinare… Mål - forståing - tilbakemelding - rettleiing - øving «Learnable components» (skygge, lys, avstand/djupne, relasjon mellom element, heilheit) eleven må få vite kva aukar kvalitet (kjenneteikn på måloppnåing) og korleis (kva gjere) Døme henta frå Dweck, 2008:69 Wenke M. Rogne & Siv M. Gamlem

8 «Spørsmål og svar» Kva spørsmål vert stilt til elevar? Korleis vert svar/respons nytta for djupare læring – auka forståing? Wenke M. Rogne & Siv M. Gamlem (Gamlem 2015, s. 70) Kontrollspørsmål, lite læring: I(initiativ) - R(respons) - E(evaluering) Autentiske spørsmål, for læring: Reflektere, undre, diskutere, bygg vidare…

9 Tilbakemeldingsnivå (Hattie & Timperley, 2007; Gamlem 2014 ) Informasjon for læring ut frå ulike perspektiv: Oppgåvenivå: Vektlegg spesifikk oppgåve, produkt (rett, feil, manglar, utsjånad…) Prosessnivå: Vektlegg strategiar for å forbetre oppgåva, produkt og læringsprosess. (t.d. lesestrategi, skrivestrategi, samarbeidslæring, sjanger, hjelp- og feilsøking). Sjølvreguleringsnivå: Utvikle eleven sin kompetanse til å bruke vurderingsspråk ut frå oppgåve og prosess («kvar er eg – kvar skal eg – korleis kome vidare?») (Personnivå: Informasjon vert retta mot person – tek fokus vekk i frå arbeidet/oppgåva) Fokuser på oppgåva, prosessar og strategiar! Wenke M. Rogne & Siv M. Gamlem

10 Ei tilbakemelding er meir enn berre ei opplysning – den assisterer læringsprosessar fordi elevane tek omsyn til innhaldet: påverkar kognisjon og oppfatning av eiga læring (Butler & Winne, 1995; Hattie & Gan, 2011, Perrenoud, 1998). Wenke M. Rogne & Siv M. Gamlem Siv sa eg måtte «lese grundigare» – men korleis? Skrive meir? «Lage ei oppsummering» – men korleis skal eg starte? Denne oppgåva er vanskelig… vil eg mestre den? Innsats eller unnvike? Motivasjon Attribusjon Domene kunnskap Sjølvregulering

11 Kva for kompetansar treng vi i framtida? Wenke M. Rogne & Siv M. Gamlem

12 Schribner og Coles definisjon av literacy «Literacy is not simply knowing how to read and write a particular script but applying this knowledge for specific purposes in specific contexts of use» (Schribner & Cole, 1981, s. 237) Wenke M. Rogne & Siv M. Gamlem

13

14 På sporet av meining. Korleis sjuandeklassingar les multiple, delvis motstridande tekstar. Doktorgradsavhandling av Wenke Mork Rogne, Høgskulen i Volda Wenke M. Rogne & Siv M. Gamlem

15 Kva er multiple tekstar? Fleire, delvis motstridande tekstar som handlar om det same temaet eller situasjon (Rogne, 2014). Døme: To eller fleire (digitale og/eller papirbaserte tekstar) som handlar om temaet «For eller imot vern av ulv i Noreg». Ulike perspektiv og ulike interesser representert i tekstane Miljøvernar vs. sauebonde FOR VERN MOT VERN Wenke M. Rogne & Siv M. Gamlem ULV

16 Ekspertlesarar nyttar: Kjeldemedvit («Sourcing») Samanstilling («Corroboration») Kontekstualisering («Contextualisation») (Wineburg, 1991)

17 Dersom lesaren ikkje nyttar desse ferdigheitene kan det føre til….. Opphoping av informasjon («Overload») Fragmenterte mentale representasjonar Dårleg integrasjon og feiltolkingar

18 Kvifor lese multiple tekstar? Forsking viser at lesing av multiple, delvis motstridande tekstar kan gi ei meir heilskapleg forståing av eit problem eller ei hending (Johnson & Seifert, 1998; Kobayashi, 2012; Stadtler et al., 2013) Wenke M. Rogne & Siv M. Gamlem

19 Å lese tekstar om ein konflikt Tidlegare studier viser at lesarar truleg oppdagar ein konflikt. Observasjonar viser at lesetida aukar når lesarar møter motstridande informasjon (Johnson & Seifert, 1998). Wenke M. Rogne & Siv M. Gamlem

20 Mål med studien Målet var å undersøke lesestrategiane til sjuandeklassingar når dei les les multiple, delvis motstridande tekstar Vidare var målet å undersøke samanhengar mellom elevane sin strategibruk og a) oppdaging av motstridande informasjon b) oppdaging av sentral (viktig) informasjon. Wenke M. Rogne & Siv M. Gamlem

21 Metode Deltakarar 30 norske sjuandeklassingar (15 jenter og 15 gutar (M =12.4 år) frå fire skular på Nordvestlandet. Alle elevane hadde normale leseferdigheiter. Wenke M. Rogne & Siv M. Gamlem

22 Tema: Bilulykke Texts NummerTeksttypeForfattarPerspektivn ord Readability (Lix) 1 «Sunnmørs- posten» “Journalist”Vitne klagar på dårlege vegtilhøve og mangel på lys Blogg”Jens S”Syklisten si historie; Bilisten køyrde på han «Møre»“Journalist”«Nøytral» beskriving av hendinga «Amcar.no» “Journalist”Bilisten sin versjon; Syklisten køyrde inn i bilen Wenke M. Rogne & Siv M. Gamlem

23 Instruksjon for høgttenking “No skal du få lese fire ulike tekstar om kva som hende på skulevegen med ein gut som heitte Jens. Etter å ha lese alle fire tekstane skal du fortelje ein ven kva som har skjedd” Eleven vart instruert i å verbalisere alle tankar gjennom lesinga (Ericsson and Simon, 1980/1993). Wenke M. Rogne & Siv M. Gamlem

24 Resultat Strategiar % Tal på strategiar Elaborering (djupe strategiar) Irrelevant forkunnskap (12%) Relevant forkunnskap (59%) Intertekstuell (19%) Intratekstuell (10%) Evaluering (djupe) Grunna (66%) Ugrunna (34%) Parafrasering (overflatiske/repetisjon) Problemløysing (djupe) 253 Andre 481 Total Table 1: Ulike strategiar elevar nyttar gjennom lesing av tekstinga Wenke M. Rogne & Siv M. Gamlem

25 Gode lesarar er kritiske…. Høg forståing Låg forståing Tekst : Amcar HeleneHegeLars Laurits 3A Bilist påkøyrd, får all skuld Begynner å lure på om det kanskje var han, han bilisten, begynner å lure på om det kanskje var han som hadde køyrd ned han guten. [UgrunnaEv] Påkøyrd? Kan ikkje heilt seie at det var slik, då [UgrunnaEv ] Bilisten påkøyrd og så får… er det han si skuld [P] At nokon kjem deisande inn i ein bil [P] Wenke M. Rogne & Siv M. Gamlem Høg forståing: Høg score på nasjonale prøver og ordkjedetest Låg forståing: Låg score på nasjonale prøver og ordkjedetest

26 Gode lesarar evaluerer teksten… Høg forståing Låg forståing Tekst 16A Helene Hege LarsLaurits Ifølgje Aurskog har fleire vitner sagt til politiet at Hansens bil ikkje sto helt stille da syklisten traff bilen, noe Hansen, tilbakeviser Ja, ein skal ikkje halde tilbake bevis, men vitne som snakkar kvar for seg har ofte rett då i forhold til å høyre kva den sjølve mistenkte, tenker eg [GrunnaEv] Det er ikkje veldig sannsynlig at han sto heilt stille [UgrunnaEv] Nokre augevitne seier at Hansens bil ikke sto helt stille da syklisten traff bilen, og så noko Hansen seier at han gjorde [P] Han seier bilen står heilt stille[P] Wenke M. Rogne & Siv M. Gamlem

27 Kvifor lese multiple tekstar? Gir ny informasjon om kva gode lesarar gjer i leseprosessen, og korleis ein kan hjelpe dei som strevar Arbeid med multiple tekstar kan fremje djupneforståing Utvikling av nye undervisningsopplegg: Ressurser/Lesing-i-naturfag1/Praksiseksempel---Korleis- kan-en-arbeide-med-informasjon-fra-fleire-kjelder/ Ressurser/Lesing-i-naturfag1/Praksiseksempel---Korleis- kan-en-arbeide-med-informasjon-fra-fleire-kjelder/ Film om lesing av multiple tekstar :HerHer Wenke M. Rogne & Siv M. Gamlem

28 Implikasjonar for lærarutdanninga Studentar bør lese tekstar med ulike, delvis motstridande perspektiv (Tema: Lekser/ikkje lekser, karakterer/ikkje karakterer på barneskulen). Debattkafé der studentane må ta ulike roller og perspektiv på ei sak/tema. Skriving av fagtekstar med utgangspunkt i ulike perspektiv. Wenke M. Rogne & Siv M. Gamlem

29 Kjelder Bransford, J.D., Brown, A.L. & Cocking, R.R. (2000). How People Learn: Brain, Mind, Experience and School. Washington, DC: National Academy Press. Black, P. & Wiliam, D. (2009). Developing the Theory of formative assessment. Educational assessment, evaluation and accountability, 21(1), Butler, D.L. & Winne, P.H. (1995). Feedback and self-regulated learning: A theoretical synthesis. Review of Educational Research, 65, 245–281. Dweck, C.S. (2008). Mindset. The new psychology of sucess. New York: Ballantine Books. Ericsson, K. A., & Simon, H. A. (1980, 1993). Protocol analysis: Verbal reports as data. Cambridge, MA: MIT Press. Gamlem, S.M. (2014). Tilbakemelding som støtte for læring på ungdomssteget. (Doktorgradsavhandling), Stavanger: Universitetet i Stavanger, humanistisk fakultet. Gamlem, S.M. (2015). Tilbakemeldinger for læring og utvikling. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag Gamlem, S.M. & Rogne, W.M. (2015). Dybdelæring i skolen. Oslo: Pedlex Gamlem, S.M. & Rogne, W.M. (I trykk). Læringsprosesser – dybdeforståelse, danning og kompetanse. Oslo: Gyldendal Akademisk Forlag Hattie, J. & Gan, M. (2011). Instruction based on feedback. I R.E. Mayer & P.A. Alexander (Red.), Handbook of Research on Learning and Instruction (249–271). New York: Routledge. Hattie, J., & Timperley, H. (2007). The Power of Feedback. Review of Educational Research, 77(1), Wenke M. Rogne & Siv M. Gamlem

30 Kjelder (framhald) Johnson, H. M., & Seifert, C. M. (1998). Updating accounts following a correction of misinformation. Journal of Experimental Psychology: Learning, Memory, and Cognition, 24, Kobayashi, K. (2012). Undergraduate Students' Participation in a Written Controversy: Role of Understanding Intertextual Relations. Japanese Journal of Educational Psychology, 60(2), Perrenoud, P. (1998). From formative evaluation to a controlled regulation of learning processes: towards a wider conceptual field. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 5 (Mars 1998) (1), 85–102. Rogne, W.M. (2014). På sporet av meining. Korleis unge lesarar arbeider med multiple, delvis motstrdande tekstar. Ein empirisk mixed methods studie av sjuandeklassingar sine strategiske aktivitetar. Oslo: Doktorgradsavhandling forsvart for graden PhD. Sadler, D.R., (2010). Beyond feedback: developing student capability in complex appraisal. Assessment & Evaluation in Higher Education, 35(5), Sawyer, K.R. (2006). «Introduction: The New Science of Learning». I: Sawyer, K. R. The Cambridge Handbook of The Learning Sciences. Cambridge University Press, New York. Scribner, S. & Cole, M. (1981). The Psychology of Literacy. Cambridge: Harvard University Press. Stadtler, M., Scharrer, L., Brummernhenrich, B., & Bromme, R. (2013). Dealing with uncertainty: Readers' memory for and use of conflicting information from science texts as function of presentation format and source expertise. Cognition and Instruction, 31(2), Vygotsky, L.S. (1962). Thought and Language. Cambridge, Massachusetts (USA): The Massachusetts Institute of Technology Press. Vygotsky, L.S. (1978). Mind in society. The development of higher psychological processes. Cambridge: Harvard University Press. Wineburg (1991) “Historical problem solving: A study of cognitive processes used in the evaluation of documentary and pictoral evidence” I: Journal of Educational Psychology, 91(2), Wenke M. Rogne & Siv M. Gamlem


Laste ned ppt "Læringsprosessar – djupneforståing og kompetansar NOLES-samling Gardermoen 1. februar 2016 Wenke M. Rogne Siv M. Gamlem."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google