Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Fokus på overgang og oppstart og 1 kl. Foreldrekurs Frode Jøsang, Lenden Tjensvoll skole 30/3-2016.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Fokus på overgang og oppstart og 1 kl. Foreldrekurs Frode Jøsang, Lenden Tjensvoll skole 30/3-2016."— Utskrift av presentasjonen:

1 Fokus på overgang og oppstart og 1 kl. Foreldrekurs Frode Jøsang, Lenden Tjensvoll skole 30/3-2016

2 Høy generell kvalitet på skolen Høy kvalitet på samarbeidet mellom hjem og skole Å skape en prestasjonskultur og et godt læringsmiljø der alle og gjør sitt beste krever et tett hjem/skolesamarbeid med vekt på felles verdier, holdninger og samhandling. Informativt samarbeid ( åpenhet begge veier) Dialog Å kunne diskutere, løse problemer i fellesskap, ha felles mål. Innflytelse : At foreldre sikres medvirkning og at synspunkter ivaretas.

3 Paragraf 9a Alle barn har rett på et godt læringsmiljø i klassen Og Alle har plikt til å bidra til at det blir et godt læringsmiljø i klassen der barn : Trives Lærer og utvikler seg positivt Respekteres og behandles på en ok måte av sin lærer og sine medelever

4 1 klasse 1 klasse representerer en økologisk overgang med nye muligheter, men også med nye utfordringer. Noen barn takler slike overganger bedre enn andre, noen barn trenger lenger tid enn andre for å takle overganger og noen barn trenger ekstra stimulering for å mestre overgangen. Gutter sliter mye mer med tidlige overganger enn jenter og sliter mer enn jentene gjennom hele barneskolen. ( hvorfor?)

5 Viktige elementer i overganger At læreren fremtrer som en tydelig leder med høy grad av tilstedeværelse og klare strategier for relasjonsbygging til elevene. At det jobbes systematisk med regler og rutiner i klassen. At det jobbes med å bygge en positiv klasseromskultur som er inkluderende. At lærer jobber systematisk med sosial kapitalbygging til hver enkelt elev.

6 Temperamentsstiler i lys av emosjonsregulering 4 temperamentstiler Tilpasningsdyktige og fleksible, selvregulering. 1.Lett stil : godt humør, regelmessighet, lave-milde reaksjoner på nye stimuli, velfungerende, tilpasninsdyktige 2. Vanskelig stil : Uregelmessighet, vanskelig for å tilpasse seg nye situasjoner,unnvikelse, frustrasjon, sinne, dårlig humør. Mer aggressive. Regulering av emosjoner 3. Reservert stil : Lett negative responser på nye stimuli, rutinepreget, usikre, engstelige klamrende. 40% 10% 15% 4. Blandingsstil : Variabel 35% Ref. Utredning av atferdsvansker, Omsorgssvikt og mishandling, Øyvind Kvello, Universitetsforlaget 2007 Vanskeligere for å innordne seg nye systemer og nye autoriteter og takle nye ting. Sliter mer med overganger. Mer sårbare for kvalitet i oppdragelse Vanskelig for å takle det usikre og nye som ligger i en skolestart. (mer usikre og utrygge) Skårer høyere på sosial sjenanse. Sliter mer i overganger. Mer sårbare for kvalitet i oppdragelse.

7 God skolestart Viktig at elevene får en god start. En god start gir positive forventninger og positiv energi. Viktig at elevene kommer inn i gode rutiner ( nok søvn-frokost- lekser etc.) At foreldrene bygger opp om læreren som autoritet. At vi viser interesse og etterspør på en positiv måte om elevenes opplevelser på skolen både faglige og sosiale erfaringer. At vi har lav terskel for å utveksle informasjon med skolen og at vi tar opp problemer i det voksne miljø og ikke via barnet. At vi er i dialog med lærer dersom noen barn viser tendenser til vegringsatferd. Disse barna trenger mye mer oversikt, forberedelse, forespeiling og struktur enn andre barn. ( seperasjon fra foreldre, diffuse vondter som mage/hodepine etc)

8 Dette bør ungene kunne i 1 klasse Knytte skolisser Ta på glidelås Vente på tur Snakke med innestemme Finne frem utstyr og ting du trenger for å gjøre noe på egenhånd. Ta matboks opp av sekken og legge på plass og ned igjen. Ta initiativ til lek og vennskap Gå på do selv Ta vare på tingene dine.

9 Nå begynner virkelig frigjøringen! 6-åringen legger småbarnsårene bak seg, får ryggsekk og penal og kan endelig bli elev ! Det betyr ett steg til i frigjøringen og byggingen av et eget liv og en virkelighet utenfor familiens. Selv om lek og fantasi fremdeles er viktig, ser vi at barnet "vil bli stor" og vil lære. Vitebegjæret er formidabelt, evnen til å forstå er større enn før og spørsmålet "hvorfor " går igjen. 7-åringen har venner og vennene spiller en stadig større rolle i livet. Barnets evne til å skjønne hva andre tenker og føler er i rivende utvikling. Samtidig er evnen til å forstå ikke bare konkrete sammenhenger, men også abstrakte begreper mer på plass. Jenter vil leke med jenter, gutter være sammen med gutter. 7-åringene er opptatt av "regler" for hvordan ting skal være. Seg imellom kan de utvikle ritualer og regler.

10 Ref. Kari Einarsen med fl Etiske strukturer Gjensi dig påvirk ning Formelle Uformelle Forventninger, regler og rutiner som setter standard for vår væremåte mot andre og vårt samspill med andre. Klima og atmosfære Sosiale normer og vår sosiale praksis Menneskelig fokus Opptatt av hvordan hvert enkelt barn har det. Vår sosiale praksis i et organisasjonsperspektiv (klasse-gruppe) Har stor betydning for sosialt miljø i klassen

11 Barneskolen  1-3 klasse er årene for utvikling av vennskap og relasjoner til jevnaldrende. Et barns sosiale selvbilde dannes fra 1-3 kl.  Årene for utvikling av sosial kompetanse (lekekompetanse) og sosial tenkning. (lese og forstå sosiale settinger og se egen rolle i sosialt samspill, hva som er lurt å gjøre for å oppnå mine sosiale mål)

12 5 ulike landskap som barn i barnehage og skole må forholde seg til Strukturlandet Kunne forholde seg til rutiner og regler, vente på tur, stille opp, felles oppmerksomhet, etc. Vennskapslandet Være grei mot andre, bygge vennskap. Spenningslandet Våge og tørre nye ting, takle forandring, eksponering, strekke egne grenser. Voksenlandet Forholde seg til den voksne som autoritet, ta imot beskjeder, høre etter m.m Følelseslandet Filtreringsevne ( sette ord på) Frustrasjonstoleranse Problemløsningskapasitet Affektinntoning Selvkontroll

13 De viktigste forutsetningene for å lykkes på skolen Språklig kompetanse : Ord og uttrykk, kunne sette ord på tanker, opplevelser og følelser, kunne forstå og motta informasjon og beskjeder fra andre. Guttene ligger generelt etter jentene i forhold til emosjonell kompetanse ( følelser og følelsesregulering) Sosial kompetanse : der særlig evnen til felles oppmerksomhet er svært sentralt sammen med lekekompetanse ( barn-barn kompetanse) og vennskapskompetanse. Guttene ligger i snitt 1-2 år etter jentene i generell sosial kompetanse ved skolestart.

14 Tren ditt barn på viktige ferdigheter Hvordan lærer du barnet å vente på tur, øve opp konsentrasjonsevnen og evnen til å lytte – viktige ferdigheter som gjør skolehverdagen enklere for barnet? Bruk tid utover høsten til å øve opp barnets konsentrasjonsevne – det er dette som er den største utfordringen den første tiden på skolen Les høyt for barnet: Å lese høyt for barnet er både koselig og lærerikt. Barnet øver på å lytte og får god språktrening. Still spørsmål om innholdet i boken etterpå, eller be barnet gjenfortelle hovedessensen i historien. Dette er godt å kunne ved skolestart hvor det meste handler om å lytte til hva læreren sier Spill spill: Spiller dere Ludo, memo eller et annet spill, lærer barnet mye det vil ha glede av i skolesammenheng. Her lærer barnet å vente på tur, og du øver opp konsentrasjonsevnen. Velg et spill barnet liker og som er tilpasset barnets alder. Spill er en god måte å øve seg på å følge regler på. Å tape er vanskelig for de fleste, men alle må lære å takle dette. Hvis ingen taper, er det heller ikke noen som vinner

15 De første årene på barneskolen Årene for sosial kompetanse :  Vennskap (relasjonelt selvbilde formes mest i denne perioden)  Perspektivtaking.  Fleksibilitet.  Følelsesregulering.  Emosjonelt språk. Selvkontroll Tilpasning Skoleprestasjoner Vennskap

16 Hva bør foreldre ha spesiell fokus på i oppdragelsen av barn de første årene på skolen 1.Lekekompetanse med vekt på fleksibilitet og perspektivtaking. 2.Selvkontroll ( har stor betydning for målorientering, utholdenhet, vennskap, tilpasning)NB!!!!!!!!!!!!! Svært viktig. 3.Vennskap med fokus på absolutte verdier og relative verdier. 4.Språk ( emosjonelt språk og begrepsutvidelse- sette ord på tanker, situasjoner og opplevelser)

17 Sosial kompetanse  Selvkontroll (NB!!!!!!)  Samarbeid  Empati  Ansvarlighet  Selvhevdelse  Sosiale ferdigheter

18 Utviklingsprofiler Eksternaliserte vansker Sosial kompetanse Internaliserte vansker 4 år 10 år 14 år Ref. Bornstein, Hahn og Haynes, Utviklingskaskade viser at barns fungering på ett område påvirker hvordan de fungerer på et annet område. I dette eksemplet var eksternaliserende og internaliserende atferd positivt korrelerte, og begge var negativt korrelerte med sosial kompetanse. Aggresjon og opposisjon Angst Depresjon NB!! Kun utdrag av modell. NB!!!! Vi må jobbe med sosial kompetanse hos barn og det har størst effekt før barnet er 10 år.

19 Sosial kompetanse som basis for en positiv utvikling Empati og rolletaking - innlevelse i andres følelser og forståelse for andres perspektiver og tanker Prososial atferd - positive sosiale holdninger og handlinger som å hjelpe, oppmuntre og dele med andre Selvkontroll - å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelser, og å takle konflikter Selvhevdelse - hvordan en kan hevde seg selv og egne meninger på en god måte, og tørre å stå imot gruppepress og bli med på lek og samtaler som allerede er i gang Lek, glede og humor - å kunne skille lek fra annen aktivitet, tolke lekesignaler, og å la seg rive med og føle glede, slappe av, spøke og ha det moro

20 Selvregulering : Vårt viktigste prosjekt for å forebygge vansker for våre barn. Selvkontroll danner grunnlag for selvregulering.  Viljestyrt atferd ( gjøre ting vi ikke har lyst til)  Vi tenker før vi handler ( reflektere)  Egenledelse (planlegge)  Hjelper oss til å nå fremtidige mål ( utholdenhet)  Hjelper oss til å tilpasse vår atferd til den sosiale konteksten. vi kan styre våre følelser, atferden og tankene på en hensiktsmessig måte for oss selv og omgivelsene (sosial tilpasning) Kan læres og utvikles. Har stor betydning for : 1.Tilpasning 2.Vennskap 3.Skoleprestasjoner

21 Det er mødrene som står for størst sosial støtte og faglig støtte i forhold til skole. Mødre 80% Fedre 5% Leksehjelp Fremmøte på konferanser-foreldremøter etc. Kontakt med lærere/skole. Deltakelse ( turer, oppvisninger etc) Oppfølging av skolerelaterte ting. Bidrag til læringsmiljøtiltak Ref.Thomas Nordahl 15%

22 Dersom vi klarer å få alle foreldrene til å stimulere sine barn like godt, så vil dette redusere forskjellen mellom elevene i en klasse med 30%. Størst betydning har foreldrenes stimulering mellom 3-7 års alderen.Desforges 05) 6 dobling av effect hvis begge foreldre deltar fra 1-4 klasse Barn trenger positiv påvirkning og stimulans fra begge foreldrene i forhold til skoleprestasjoner. Når mor deltar får det en annen effekt enn når far deltar,og når begge deltar så får det en annen effekt enn bare den ene er aktiv. ( Winquist 1999 Ref. Professor Charles Desforges, Exeter University, VG 3/7-05 side 53

23 Foreldrestøtte Skolefaglig støtte Ref. SEPU 2015, Thomas Nordahl Interesse, engasjement for skole og skape fremtidsbilder for ditt barn. Praktisk hjelp og støtte i skolearbeid og lekser Størst betydning (nesten dobbelt)

24 Grunnlaget legges i 1.klasse  Foreldre som rollemodeller : Foreldre kan gjere mykje for å hjelpe barna til å lære. Studiar OECD har gjennomført i samband med PISA undersøkingane i 2006 og 2009, har til dømes vist interessante resultat. Femten år gamle elevar som hadde foreldre som ofte las ei bok med dei gjennom det første året på barneskulen, viste markert betre resultat. Bakgrunnen til familien hadde ingen innverknad på resultata.  Foreldre og interesse/engasjement Det å spørje barnet om korleis dei har hatt det på skulen og dagleg vise genuine interesse for kva dei lærer, kan ha same innverknad som mange timar med privatundervisning, hevdar forskarane bak studien. Dette kan alle foreldre gjere uavhengig av utdanning og sosial bakgrunn. Ein treng ikkje forstå matematikk i detalj for å vise interesse. Om dette er, eller medfører, lekser vil variere, men bodskapen er klar:  Skal barnet ditt lære best mogleg, må du vise interesse for skulen og arbeidet der, vise at skulen er viktig.  Ikkje minst: les ei bok for eller med barnet ditt. Førsteamanuensis Sigrun K. Ertesvåg er fast spaltist i Aftenbladet Pluss.

25 Hva spør vi om? 1.Elevrolle : Oppførsel og tilpasning 2.Læring : Interesse for hva de har lært på skolen i dag. 3.Sosial rolle : Lek og samspill med medelever Vi etterspør positivt og skaper positive forventninger. Den sosiale rollen er ekstra viktig i 1.klasse

26 Når yngre barn ikke er greie med hverandre

27 Foreldre til yngre barn Er svært redde og engstelige for at deres barn blir utestengt fra lek og venner. Det er aldri mer utestegning enn når barn er små? Hvorfor er det mer utestegning blant små barn ?

28  Er små barn bevisste når de slår andre, stenger noen ute fra leken, erter andre?  Forstår de at dette er «galt»?  Skjønner de konsekvensene av det de gjør?  Mobber små barn?????? Hvor gammelt må barnet være?

29 Aggressivitet  Aggressivitet er det aller mest av i førskolealder og også de første årene på barneskolen.  ca 5% har vedvarende aggressivitet gjennom hele grunnskolen, men de aller fleste «vokser det av seg» i løpet av de første årene på barneskolen.  Noen former for aggressivitet påvirker sosial status og vennskapsutvikling, andre i mindre grad.  Aggressivitet er både medfødt ( ca 50%) og lært ( ca 50%)  Når barn lærer at aggressive handlinger lønner seg, ikke stoppes og gir dem positive følelser og sosiale og materielle gevinster, så kan det utvikles et mer stabilt handlingsmønster.

30 Yngre barn  Mest utestegning på lave trinn.  Mest erting på lave trinn.  Mobbere har høyest status på lave trinn.

31 Mobbing blant små barn Hvordan ser mobbing mellom små barn ut? Et av ti barn har erfaring med plaging allerede i barnehagen, kjennetegn på slik plaging er: 1. slåing, dytting og lugging 2. erting, bli ledd av, kalt dumme ting 3. ødelegger og gjemmer ting for hverandre 4. utestenging

32 Vennskap Alle barn trenger av og til hjelp, støtte og veiledning i vennskapene sine. Dette gjelder ikke bare barn som sliter med vennskap.

33 Vennskap og perspektiver 1.Hvor mange venner har du? 2.Har du noen du kan kalle din bestevenn? 3.Hvor gode venner har du? 4.Klarer du å få nye venner? 5.Klarer du å holde på venner?

34 Oppsummert kriterier for vennskap ref. Kvello 2006 Rangert : 1.Stole på 2.Snill og grei 3.Støttende Å kunne dele med andre Ref. Borge,2009 Vennskap Å kunne hjelpe andre Å kunne trøste andre Prososiale ferdigheter som fremmer vennskap mellom barn

35 Hva sier barn at deres venn ikke skal være?  Sint  Slem  Mobbete Aggresjon hos barn er en risikofaktor i vennskapsutvikling. Særlig vil reaktiv aggresjon ( hissighet) har en klar sammenheng med lav sosial status og sosial isolasjon.

36 Yngre barns vurderer andre barns popularitet i forhold til 3 kriterier : ( Borge, 2009) som samsvarer noe mer med kriterier for vennskap. Prososiale kriterier som er viktige for barn. Å dele Å trøsteÅ hjelpe Barn som hadde problemer med å utføre disse 3 prososiale ferdighetene og/eller vansker med å motta disse sliter med sosial status. Disse sliter også med vennskap.

37 Voksenrolle og vennskap 1.Hjelp til å trene på turtaking ( gjennom lek spill etc.) 2.Øve på ferdigheter som vi vet styrker barns vennskapsbånd. 3.Snakke med barn om vennskap-hva er en god venn. 4.Hjelpe barn i konfliktsituasjoner til å se hvordan mellommenneskelige konflikter kan løses. ( ref. Guro Øyestad I: voksne skaper vennskap, Kommuneforlaget 2012

38 5. Åpne hjemmet for andre barn-stimulere til å ta venner med hjem. 6. Bli kjent med andre foreldre, det øker muligheten for relasjonsbygging mellom barna. 7. Sikre støtte/tilrettelegge for gryende vennskap når vi ser at noen søker, trekker mot hverandre, kunne passe sammen. 8. Kanskje etablere vennegrupper ( på omgang) 9.Stimulere til å leke og bruke varierte arenaer inne og ute. 10. Jobbe systematisk og bevisst og samarbeide mot utestengelse i hjem og skole.

39 Betydningen av foreldrestøtte

40 Betydning av foreldrestøtte Sammenheng med barnets relasjoner/ vennskap til jevnaldrende Sammenheng med elevens relasjoner til læreren Sammenheng om eleven trives på skolen

41 Bekrefte det du vil ha mer av.(positivt fokus) Markere tydelig hva du ikke vil ha. Tilrettelegge for, trene, praktisere øve. Selv gjøre/etterleve Modellere Regulere Fokusere

42 Positiv fokus innebærer : Konkret og fortjent ros og positive tilbakemeldinger Anerkjennelse Se kvaliteter, la barn bidra, ta deres perspektiv. Oppmuntring Signalisere støtte og tro på.Bygge mulige selv.

43 Hva modelleres sterkest ( fra foreldre til barn) ? 1.Våre vennskap og sosiale nettverk. 2.Vår livsanskuelse ( positiv tenkning, positivt selvbilde og selvverd) 3.Vår måte å løse problemer, vansker og takle utfordringer. ( emosjonsfokuserte eller problemfokuserte) 4.Vårt selvbilde 5.Vår kommunikasjonsform

44 Reguleringsperspektivet Regulering dreier seg som oftest om :  Leggerutiner/søvn : Mer og mer utfordrende med stigende alder. Mors utdanningsnivå er den faktor som har størst effekt på søvnmønster hos barn. Stor sammenheng mellom søvnmønster og skole-prestasjoner.  Lekser ( når, hvor )  Innetider  Mediabruk  Kosthold

45 Basert på :.Ingrid Bø (2002) -Begrepet :Indre vilkår for foreldreskap Å skjønne, forstå hvorfor vi må hjelpe til, at vi er betydningsfulle og hva vi kan gjøre for å hjelpe. Å se at hjelpen vår bidrar, har effekt,virkning. Å oppleve at en har felles interesse og samhandler med andre om skoleprestasjoner og læringsmiljø.

46

47 Ekstra

48 Støtte i skolearbeid  Det er viktig å vise interesse for skolearbeidet og ikke avvise faglige spørsmål barna måtte ha som du ikke kan svare på. Som foreldre kan du prøve å svare eller finne ut av det på en annen måte. Det gjør ikke noe om det blir feil. Det er langt bedre å prøve å hjelpe til enn å avvise fordi du ikke vet om det er helt riktig. Mange foreldre ser ut til å være redd for å gjøre noe som ikke er riktig.  Fokuser mer på barnas arbeidsinnsats enn på resultater, og bruk ros og oppmuntring.  Etabler og oppretthold rutiner for skolearbeid og lekser hjemme. Dette gjelder både når det skal foregå, hvor i huset og ikke minst i hvilken grad det skal være tilgang til TV, sosiale medier, spill o.l. mens skolearbeid utføres.

49  Foreldre bør så langt som mulig være fysisk og mentalt til stede når skolearbeid utføres hjemme.  Er leksene for vanskelig for eleven og du ikke klarer å hjelpe, er det viktig med en god dialog med læreren. Leksene kan ikke være for vanskelige. Det er viktig at eleven opplever mestring.  Et godt sosialt fellesskap mellom foreldre er også viktig, og det kan utvikle trygge og gode oppvekstmiljøer. Det har betydning både for sosial og faglig utvikling. Et nettverk mellom foreldre vil også kunne myndiggjøre foreldre i møte med skolen. Ref. Thomas Nordahl SEPU 2014

50 Hva kan så foreldre bidra med helt konkret som påvirker kulturen og læringsmiljøet i klassen. 1.Jobbe med oppdragelse og stimulering av eget barn med fokus på trivsel, vennskap, inkludering og tilpasning. 2.Tren ditt barn på de forutsetninger som skal til for at ditt barn viser evne til tilpasning, læring og personlig utvikling. ( selvkontroll-empati-positiv selvhevdelse- ansvarlighet etc) 3.Bidra med skolefaglig støtte til ditt eget barn. 4.Vise interesse og engasjement i forhold til det som skjer i klassen og på skolen knyttet til eget barn og situasjonen i klassen.

51 5. Bidra der du kan bidra.( turer, arrangementer, følgepatruljer etc.) 6. Etterspørre sosial rolle hos eget barn med fokus på innlevelse og empati. Etterspør det positive. 7. Bli kjent med flest mulig foreldre og barn i klassen. 8. Støtte lærer i utvikling av autoritet, la uenighet gå i voksne kanaler. 9.Ha foreldremøter der vi satser på høy deltakelse, engasjement om viktige spørsmål, ting vi er opptatt av og stimulere til åpenhet. 10.Stikk innom klassen av og til og bli med i undervisningen. ( ikke kultur på dette i Norge)


Laste ned ppt "Fokus på overgang og oppstart og 1 kl. Foreldrekurs Frode Jøsang, Lenden Tjensvoll skole 30/3-2016."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google