Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Erfaringer med bruk av fri programvare ● Brukbarhet ● Driftsøkonomi IT i skolen – Narvik kommune 22. april 2006 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Erfaringer med bruk av fri programvare ● Brukbarhet ● Driftsøkonomi IT i skolen – Narvik kommune 22. april 2006 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering."— Utskrift av presentasjonen:

1 Erfaringer med bruk av fri programvare ● Brukbarhet ● Driftsøkonomi IT i skolen – Narvik kommune 22. april 2006 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering

2 Erfaringer fra:

3 La oss rydde en ting unna ● Høsten 2005 forteller ordføreren i Arendal at Skolelinux ikke passer i skolen. Han forteller dette til toppfolk i Nittedal kommune. ● Siden starten i 2002 har alle 10 skolene i Nittedal tatt i bruk Skolelinux med 3200 brukere. Systemene driftes sentralt fra kommunehuset. ● IT-veileder for skolene i Nittedal har søkt kommunestyret om en dobling av antall klientmaskiner fra 500 i dag, til 1000 i ● På spørsmål om IT-tjenesten i Arendal har evaluert andre alternativer når de skal bruke 16 millioner på Windows i skolen, så er svaret nei.

4 De som har prøvd sier «Skolelinux har tatt handlingsplanen for IKT i skolen på alvor og laget et helhetlig produkt som er tilpasset skolehverdagen og de ressursene skolen har» Statskonsult 2003:24 s28 «Det er ikke grunnlag for å si at en overgang fra Windows til Linux ikke vil gi et fullverdig pedagogisk tilbud» Utredningen av Linux-alternativet Utdanningsetaten i Oslo «Etter vår vurdering er Skolelinux velegnet i skolen» Vurderingstjenesten Trondheim kommune Fri programvare virker, sier de som har prøvd

5 Eksempler på installasjoner ● Skolelinux på 700 klientmaskiner på 15 skoler i Narvik. Driftes sentralt. ● 20 av 31 videregående skolene i Akershus har tatt i bruk Skolelinux. ● I løpet av 2007 vil det være over Debian-maskiner i spanske skoler. Over av disse er på 180 skoler i Extremadura som ble installert mellom 2002 og Systemene driftes sentralt

6 Støtter flere plattformer «Vi utvikler it's learning - en webbasert applikasjon. For oss er det viktig at denne fungerer på ulike plattformer (OS) og nettlesere. I den forbindelse tester vi også med ulike linux- distribusjoner.» IT-solutions august 2005

7 De fleste bruker Windows Ifølge rapporten ITU Monitor 2005 bruker i overkant av 70 prosent av elever på 7. og 9. trinn datamaskin mindre enn en time i uken. Tid brukt foran dataskjermen har dermed ikke økt i løpet av de siste to årene. Det er med andre ord en stagnasjon og på enkelte områder en tilbakegang i grunnskolen som begrenser og hindrer elevenes kompetanseutvikling i bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi Morten Søby. Forsknings- og kompetansenettverk for IT i utdanning (NTB ) Stagnasjon og tilbakegang

8 Dette handler ikke om operativsystem ● Fordi PC-tettheten i skolen har økt, og mesteparten har installert Windows. Det er ikke operativsystemet som øker bruken. ● Spørsmålet er om IKT-verktøyene brukes i skolefagene? ● Spørsmålene er også om vi bruker de riktige verktøyene i skolefagene, og om IT-verktøyene brukes til læring?

9 Et spørsmål om skoleledelse ● IKT-veiledere i kommunene forteller om betydelige organisatoriske utfordringer ved innføring av IT-verktøy i skolen ● Skoleledelsen må etablere et vedlikeholdsregime, og lærerne må lære bruk av IT-verkøyene i skolefagene ● Ifølge undersøkelsen ITU Monitor blir elevene stimulert til å bruke datamaskinene av god tilgang på utstyr og nettverk ● Engasjerte rektorer og skoleledere med vilje til målrettet satsing på IKT, egen IKT-visjon, IKT-prosjekter og arbeidsgruppe for IKT ● Bruk av digitale mapper stimulerer elevenes bruk av datamaskiner i skolen

10 Faglig-pedagogiske forhold

11 Faglig-pedagogiske verdier Tar man førerkort lærer man å ferdes i et trafikkbilde i stadig endring. Det har ingen hensikt å kjøre BMW-en til sjåførlæreren fortest mulig.

12 Trafikkbilde i stadig endring Elevene må kunne lese veiskiltene når de ferdes på den elektroniske landevei Veiskilt på et språk elevene forstår

13 Vårt eget morsmål Stortingsvedtak våren Alle dataprogram skal være på nynorsk og bokmål

14 masteroppgaven til Åse Bratthammer ● Skal du lære matte, må du jobbe med den. Den må drilles. Da hjelper det ikke å kunne lage hundre PowerPoint presentasjoner av teorien. ● Men ikke all IKT er dårlig IKT. Man må bare være selektiv. ● Skolen må ta i bruk fordelene. Alle kjenner fordelene ved tekstbehandling. Det er en selvfølge. Det finnes simulasjoner og animasjoner som kan være veldig verdifulle for enkelte elever, men det må bare ikke ta overhånd. Kilde:

15 Et grunnlag for framtiden Læring med IKT handler om at elevene sender tegninger til skoleklasser i utlandet, eller lager musikk på PC-en i faget musikkforming. Det handler om kreativitet, skaperevne og læring, ikke produktopplæring i program beregnet på kontoradministrasjon. Læring med IKT fremfor læring om IKT

16 Flest spørsmål om OpenOffice.org ● Hva gjør man med lagring av dokumenter – Mellom hjem og skole – Lærere som kjører MS Office og elever som kjører OpenOffice.org – OpenOffice.org 2 støtter tabeller inne i tabeller – Flere stiller inn OpenOffice.org 2 til å lagre MS Office-format – Andre forklarer foreldrene om hva de kan gjøre – Flere bruker OpenDocument som standard

17 Erfaringer med driftsløsninger i fem norske kommuner.

18 De økonomiske realiteter

19 Mange rektorer er i ferd med å måtte velge mellom maskiner og mennesker. For de fleste skolene er det snakk om utgifter som tilsvarer én eller to lærestillinger,...

20 Store forskjeller ● 4 ansatte og 2 lærlinger som drifter 500 PC-er i Nittedal kommune. Over kroner i årlig drift pr PC ● Sykehuset i Akershus betalte kr årlig for drift av standard kontor-PC (2001) ● 500 PC-er på 10 skoler i Nittedal. ½ stilling til drift og ½ stilling til IT-veilder. IKT-kontaken på hver skole har 2 timer i uka til «brukerstøtte». Totalt 1,6 stilling til drift ● Under 2000 kroner i årlig driftskostnad pr. PC på skolene i Nittedal. Pluss rundt 1000 kroner til datanett og maskinvare (over 5 år). Administrasjonen bruker 5-10 ganger mer til IKT

21 Investert frem til 2005 I tillegg kr pr nettverkspunkt og strømkontakter (rund kr årlig i 5 år)

22 Driftsroller ● IKT-veileder kommune – pedagogisk veileder ● IKT-operatør sentralt – sentralisert drift ● IKT-kontakt skole – teknisk bistand hver skole ● IKT-ansvarlig – rektor

23 Tidsbruk drift og brukerstøtte

24 Årlige drifskostnader 2005

25

26

27 Foreskjellige klienttyper ● Tykke klienter – Windows og Linux ● Halvtykke klienter – Skolelinux ● Tynnklienter – Skolelinux ● Grafiske terminaler – FreeNX / Citrix

28 Hvor kjører programmene - egentlig? Sentralt Lokalt Datanett

29 Vanlig PC (Tykk klient) ● Nyere PC (> 700 MHz) med passende harddisk ● Klienten kjører video, Java og Flash-spill ● Betydelig administrasjon lokalt og sentralt (oppgraderinger, virus- fjerning osv.) Program kjøres lokalt

30 En FreeNX eller Citrix-PC? ● Gjenbrukte maskiner PC (> 300 MHz) med liten harddisk ● Fungerer som grafisk terminal på en lokal tykk klient ● Brukerprogram kjøres sentralt på program-tjener ● Betydelig administrasjon lokalt og sentralt ● FreeNX krever kun halve båndbredden av Citrix Program kjøres lokalt og sentralt

31 Sentralisert drift FreeNX eller Citrix ● Ingen støtte for multimedia- program med grafiske terminaler når skolen har lav båndbredde (2 Mbps) ● Man må ha tykke klienter på hver skole for å støtte multimedia- programmer ● For å sikre oppgradering av programmer, fil-lagring og Internett er det satt opp 2 tjenermaskiner lokalt på hver skole. Sentrale tjenere kommer i tillegg «Dobbel» struktur for kjøring av brukerprogram ~ kroner i driftskostnad pr arbeidsplass (IKT-ansvarlig på skolen, nettverk og maskinvare ikke regnet inn) Gjerne > 100 arbeidsplasser GT Fil/innlogging lokalt AS Citrix TK-tjenerpark sentralt e-post, Fronter 2-8 Mbit/s til og fra GT = Grafisk terminal AS = Arbeidsstasjon (Tykk klient)

32 Ekte tynnklient ● En eldre PC ( MHz) uten harddisk ● Programmene kjøres på en tjenermaskin (Flash, Java osv.) ● Tynnklienten håndterer kun tastetrykk og fremvising på skjermen. ● Ingen lokal administrasjon Programmene kjører sentralt

33 Halvtykk klient ● Nyere gjenbrukte maskiner PC (> 700 MHz) med liten harddisk ● Klienten kjører video, Java og Flash-spill ● Ingen lokal administrasjon (like lite som med tynnklient) Programmene kjører lokalt, filene hentes og lagres sentralt

34 Sentralisert drift med Skolelinux ● Full støtte for multimedia- program som nettbasert eksamen på tynnklienter ● Kjører tynnklienter (u/harddisk), halvtykke klienter (m/harddisk), bærbare PC-er, og arbeidsstasjoner ● Reduserte krav til båndbredde til skolen. Full utnyttelse av gjenbrukte maskiner Enkel struktur for kjøring av brukerprogram ~ kr i årlig driftskostnad pr arbeidsplass (IKT-ansvarlig på skolen også regnet inn. Maskinvare og datanett ikke med) TK 1 x Fil-/ TK-tjener ASHK AS Sentrale tjenester e-post, Fronter osv. 1-8 Mbit/s til og fra Gjerne > 100 arbeidsplasser TK = Tynnklient HK = Halvtykk klient AS = Arbeidsstasjon (Tykk klient)

35 Tjenere, båndbredde og klienter 5 skoler, 90 klientmaskiner på hver skole. 450 bruker. *Fordel at maks 60% av elevene bruker tynnklienter samtidig

36 Antallet tjenermaskiner 5 skoler. 90 klientmaskiner og 450 elever og lærere på hver skole. * FreeNX eller Citrix sentralt mangler støtte til medierike program

37 Markedspriser 2005

38 Båndbredde, utstyr og plassering ● Leverandører har sterke egeninteresser når de anbefaler en IKT-løsning til skolene ● Funksjonaliteten til brukerprogram avhenger sterkt av hvor utstyret plasseres, når man tar hensyn til båndbredden ● Det viktigste er å satse på videreutdanning av lærere i IKT

39 Hva forteller dette oss? ● Andre leverandører må kutte antallet maskiner og/eller kostnader for å komme på nivå med Skolelinux. Hvorfor skal kommunene betaler mer å få mindre? ● I anbud kan det ikke benyttes tekniske spesifikasjoner som omtaler varer av et bestemt fabrikat eller opprinnelse, eller angir en særlig produksjonsmetode, dersom dette favoriserer enkelte foretak. Kilde: §5-2 forskriftene om offentlige anskaffelser ● Det er laget flere utregninger fra hva en IKT-løsninger koster å anskaffe og drifte. Dette er gjort av kommunene selv. ● Pengene i kommunen sitter langt inne. Jo mindre penger man ber om som alternativt til dyrere løsninger, jo større er sjansen for å få bevilget pengene. Dette fordi en rimeligere IKT-satsingen gjør mindre skade på budsjettet. Flere kommuner lar skolene bruke sparte penger på f.eks opplæring av lærere i IKT.

40 Samvirke (integrasjon) Skolelinux-nett FreeNX på Windows eller Linux Internett Skolelinux-nett LDAP Windows klient Samba Windows-nett MS Active Direcory Skolelinux tynnklienter Samba Mange måter å integrere på i bruk i dag

41 Skolelinux innføring (OPIOD) Opplæring ● Lær av kommuner som bruker åpne kildekodeløsninger ● Arbeidsmiljøloven §12.3 = brukermedvirkning ● Bli kjent med Skolelinux-systemet ● Brukerkurs Prosjektering ● Sett opp realistisk budsjett ● Bygg datanett av god kvalitet ● Kjøp bruktmaskiner og nye tjenermaskiner (husk forskriftene for offentlige anskaffelser) ● Skaff rimeligste bredbåndsleverandør Installasjon ● Oppsett og installasjon ● Plasser ut tynnklienter og tjenermaskiner Drift ● Sørg for proaktiv drift ● Veiledning og hjelp (4t i uka) ● Sentralisert drift (kr 900 pr. Klientmaskin) ● Rundt kr 1000 i årat i vedlikehold av maskinvare Opplæring ● Skoleledelsen må følge opp innføringen av IT-verktøy i skolen ● Brukerkurs for alle lærere (6 t) ● LærerIKT m/OpenOffice (40 t)...

42 Spørsmål?..

43 Driftskostnader i engelske skoler Bruk av åpen kildekode på 15 skoler og produsenteid på 33 skoler Becta mai 2005:


Laste ned ppt "Erfaringer med bruk av fri programvare ● Brukbarhet ● Driftsøkonomi IT i skolen – Narvik kommune 22. april 2006 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google